Grovfôrmøter Nord april Olav Aspli Fagsjef plantekultur. Felleskjøpet Agri

Transkript

1 Grovfôrmøter Nord april 2016 Olav Aspli Fagsjef plantekultur Felleskjøpet Agri

2 Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og spar kraftfôr Potensial for grovfôropptak - kyr på beite FEm/dag - surfôr, FEm/dag Godt konsentrert grovfôr kan spare inntil 2, 5 kg kraftfôr pr dag

3 Kjennetegn for bruk med høyt DB pr årsku Stor totalproduksjon god kvotefylling Høg avdrått høg inntekt pr ku Lave kostnader Høgt grovfôropptak Høgt avlingsnivå Lave grovfôrkostnader Lave veterinærkostader

4 Produksjon av ei god grovfôravling med god kvalitet krever: 1. Jord i god drenering- og kalktilstand 2. Regelmessig fornying av enga 3. Valg av riktig frøblanding 4. Et godt gjenlegg 5. Korrekt gjødsling 6. God utnytting av husdyrgjødsla (spredemetoder dosering) 7. Høsteopplegget tidspunkt ant. høstinger siste høsting 8. Unngå jordpakking og kjøreskader skikkelig hjulutrustning, lavt lufttrykk, minst mulig kjøring 9. Ensileringsmiddel riktig doseringykket ensilering (gjæringsprosess) fortørking riktig

5

6 Ulike former for dreneringstiltak Sjekk av grøfteutløp rensking av kummer Grøftspyling Reparasjon av grøftefeil få bort blauthull Avskjæringsgrøfting Mindre terrengforming for kontroll med overflatevatn Grøfting med rør (systematisk eller usystematisk) Nye grøfter legges mellom gamle og koble inn gammelgrøftene, dersom det oppstår kryssningspunkter Profilering omgraving (myrjordstiltak)

7 Behov for avskjæringrøfting

8

9

10 Fornying av eng Enga forandrer seg over tid Etter 3 4 år med eng er det ofte tid for å fornye eng p.g.a.: - mye kulturgras har gått ut - ugras og villgras har kommet inn med for stor andel - dårlig avling med dårlig kvalitet Overvintrings- og kjøreskader kan påvirke prosessen Dekningsgraden på sådde grasarter bør være min 60 %

11 Fornyingskostnader kr pr daa

12 Et godt fornyingsopplegg: Før ompløying brakking med glyfosat event. iblanding med Ally. Det gir også ei enklere pløying (porøst jordlag) Jordkulturtiltak: Drenering og kalking Vekstskifte med grønnfôr eller korn m.fl. Gjenleggsåing med eller uten dekkvekst Ugrassprøyting i gjenlegget

13

14 Arter - sorter Timotei: Noreng, Lidar, Grindstad Engsvingel: Norild, Fure, Minto Engrapp: Knut, Oxford, Limagie Hundegras:Frisk, Laban Bladfaks: Leif Strandrør: Lara Flerårig raigras: Fia, Figgjo, Calibra Raisvingel: Hykor Rødkløver: Betty, Yngve, Lea Hvitkløver: Litago, Hebe, Snowy

15 Flerårig raigras Stor avling ( kg ts/daa) Smakelig (mye sukker) høyt proteininnhold God fordøyelighet Tåler hyppig høsting Overvintring avh. klima, høstgjødsling og siste høsting Mest aktuell for beite og 10 % innbl. i frøblandinger Etablerer seg lett ved overflatesåing-reparasjon Sorter: Fia, Figgjo, Calibra

16 Kløver i frøblandingen? Fordeler: - Større avling og mindre nedgang i energinivå ved sein slått - Kan redusere N - gjødslinga (inntil 10 kg/n avh. av kløver-innhold, jord, klima) - Større proteininnhold i fôret + bedre proteinkvalitet - Mere mineraler - Større fôropptak: Mindre trevler og raskere vompassasje Bedre smakelighet og høyere fordøyelighet - God forgrøde effekt - Mere tørkesterk - Strukturoppbygger og kan bygge opp betydelig N-reserve i jorda

17 Frøblandinger Inndeling etter bruksområde Surfôr Surfôr/beite Beite Høy Høy/surfôr

18 SPIRE Surfôr Nord (7) EkstraV.sterk (6) Vintersterk (5) Normal (4) Timotei Noreng 80 % Lidar 80 % 35% (40 %) Grindstad 35 % (40 %) 70% (80 %) Engsvingel Norild 20 % 20 % (20%) Fure 20% 20 % (20 %) Rødkløver Yngve 10 % (0 %) Lea 10 % ( 0 %)

19 SPIRE Surfôr Timotei Grindstad 60 % Engsvingel Minto 20 % Pluss 10 Pluss 90 Raigrashundegras* Raigras fl. Fia 10 % 50 % Div. Sorter 80% Strandsvingel Swaj 10 % Hundegras Frisk 50 % Rødkløver Lea 10 % Hvitkløver Hebe 10 % * «Optimistblandingen» Tidlig 1. slått (hundegras). Totalt min 3 slåtter

20 SURFÔR/BEITE* Nord (18) Ekstra V(17) Vintersterk(10) Normal(20) Plus 10(14) Timotei Noreng 50 % Lidar 50% 25 % Grindstad 25 % 50% 45 % Engsvingel Norild 20 % 20 % Fure 20% 20 % Minto 20 % Engrapp* Knut 15 % 15 % 10 % Oxford 20 % 15 % Limagie 10 % Raigras fl.* Fia 10 % Rødkløver Yngve 10 % 10 % Hvitkløver Hebe 5 % 10 % 10 % 10 % Snowy 5 % * Aktuelle arter spesielt ved mye gås og hjortebeiting om våren. Gir også en tettere bestand.

21 Natura økologisk frø Frøblandinger - grønnfôrbalndinger Natura Surfôr Nord Natura Surfôr Vintersterk Natura Surfôr Pluss 10 Natura Surfôr/beite Vintersterk Natura Surfôr/beite Normal Natura Surfôr/beite Pluss 10 Natura Grønnfôr Bygg Natura Grønnfôr Havre

22 Grønnfôrvekster vekstskifte i grovfôrdyrkingen Konsentrert og næringsrikt tilskuddsfôr på ettersommeren Stor avling og billig fôr Godt fôr når melkeprisen er høy Muligheter for disponering av husdyrgjødsel God forgrødeeffekt Rask etablering (vinterskade på eng)

23 Spire Grønfôr* Spire Grønfôr Pluss 15 6-rads bygg Heder 60 % 40 % Grønfôrert Javlo 20% 15 % Grønfôrert Bohatyr 20 % 15 % Vikker Nitra 15 % Spire** Raigrasperserkløver It.raigras Mondora 15 % 85 % En høsting. Aktuell som dekkvekst med reduserte såmengder

24 Natura Grønfôrblandinger Natura Grønfôr Bygg Natura* Grønfôr Havre Bygg Brage 60 Havre Vinger 70 Erter Ingrid Erter Bohatyr 10 Vikker Nitra Italiensk raigras Mondora 10 * Aktuell som dekkvekst

25 Raigrassorter 2016 Westerwoldsk raigras (stråtyper)* Caremo, Svale, Pollanum Italiensk raigras (bladtyper)** Lite strå: Macho Med % strå: Meroa, Mondora *Wr gir størst tørrstoffavling ITr størst FEm-avling **Ypperlig beitegras og vokser langt utover høsten Innblanding med bygg/havre gir større 1.slått!

26 Grønnfôr til beite Vårsåing: Høstrug 10 kg/daa + 2,5 3 kg/daa it. raigras Klar til beiting etter 1 mnd ( cm høy) Beites ned til 3 cm - beites med 5-7 dager intervall Viktig med beitepussing It.raigras tar mer og mer over utover i sesongen. Må kombineres med anna strukturikt fôr!

27 Hva er helgrøde? Helgrøde er korn høste på deigmodningstadiet Hvete eller bygg? Fordeler med hvete: - lavere skallpst - ingen snerpproblemer - mere fleksibelt mht høstetidspkt - mere stivelse ( som ikke brukes opp under ensilering) - bedre halmkvalitet Høy avling med en høsting

28 Helsæd av hvete Kombinert med godt surfôr gir det grovfôr med: Bedre struktur Høyere grovfôropptak; 1 1,5 kg tørrstoff/dag Bedre proteinutnyttelse Ensileringen fører til en spalting av stivelsen, som blir tilgjengelig for mikrobene mere mikrobeprotein (NH3 + stivelse) Den ideelle kombinasjon er 30 % hvetehelsæd og 70 % grovfôr med høyt proteininnhold

29 Vanlig gjenleggsmetoder 1. Såing uten dekkvekst 2. Såing med dekkvekst Korn til modning Grønnfôr (grønnfôrblanding, korn til grønnfôr)

30 Jevn overflate på enga viktig! For å unngå at høsteredskaper subber med seg jord Skikkelig pløying med påflg. Slodding/ harving gir grunnlag for et godt såbed Viktig planere ut kjøreskader og hjulspor etter endt sesong

31 Riktig sådybde viktig for god etablering De minste frøene (engrapp timotei) bør ikke såes dypere enn 1 cm Engsvingel - kløverartene kan såes ned til 2 cm Raigras, raisvingel og bladfaks max 4 cm

32 Vedlikehold av eng Avlingsnivået går ned utover i engperioden Fôrkvaliteten går ned p.g.a. ugrasinnvandring Fornying kan treneres noe ved vedlikeholdsåing Kulturgrasbestanden kan opprettsholdes Reparasjon av kjøreskader,overvintringsskader Innsåingsalternativer: Kløver, fl.raigras, øvrige arter Siste engår: Ett årig raigras

33 Teknikken Så tidlig om våren eller umiddelbart etter slått Viktig med god jordkontakt og nok fuktighet Utstyr: 1. Einbøck ugrasharv m/såutstyr Harva fjerner dødt gras Sikrer at frøet kommer ned til jorda. Tromling etterpå 2. Grasfrø sammen med husdyrgj.

34 Direktesåing Aktuelt på jord som er vanskelig å pløye og varig eng Direkte såmaskin-ugrasharv med såutstyr Maskin med skållabber fungerer best Fare for dårligere tilslag enn ved bruk av plog Brakking på forhånd en forutsetning for å lykkes Fukttilgangen ofte en problem ( såtidspunktet viktig) Forskjell på grasartene: - Fl. raigras og hundegras fungerer best - Engrapp, bladfaks fungerer dårlig

35

36 Gjødslingsstrategi til gras Gjødsle ut frå avlingspotensiale N-gjødsling etter norm, men unngå legde Reduser gjødslinga i dårleg eng og i gammalenga Meir pløying, meir grønfôr Reduser gjødslinga i kløverrik eng Ta vare på kløveren Doser handelsgjødsla korrekt Bruk husdyrgjødsla rett

37

38 Importgjødsel: NPK NPK 24 3,5-6 Kjemisk framstilt 2 % svovel, men ikke Ca, Mg, B Mest aktuell på god jord Rimeligere enn Yara-gjødsel

39 Husdyrgjødsel kan redusere handelsgjødselkostnadene betydelig

40 Verknad av husdyrgjødsel Best utnytting i åker i moderate mengder Rask nedmolding i åker Gode spreieforhold viktig (temp.,sol, vind) Best utnytting ved spreiing tidleg i vekstsesongen Vassblanda gjødsel ein fordel, særleg ved høg temperatur og vind I eng om våren bør veksten ha starta, men graset mindre enn 10 cm Etter 1. slått så raskt som mulig

41 Husdyrgjødselprøver uttatt Storfegjødselprøver fra Nord-Trøndelag. Gjennomsnitt av 43 prøver Gjennomsnitt Minst Størst Norm Tørrstoff % 5,5 2,1 7,8 7 Total-N 2,9 1,0 5,3 3,1 Ammonium-N 1,6 0,8 2,3 1,5 (1,1) Fosfor 0,4 0,1 0,6 0,7 Kalium 3,2 1,6 4,7 3,3 Kilde: Trøndelag Forsøksring, Namdal Forsøksring Ta prøve av egen gjødselkjeller!

42 Hovedalternativ - gjødsling av eng Type N P K S Pris/da VÅR Alt.1 3 t blautgj.+ 3 2,1 9 0,3 41 kg ,6 2,4 1,6 Alt.2 3 t blautgj ,1 9 0,3 37 kg OPTI NS 10 1,4 Overgj. 2 blautgj ,4 6 0,2 26 kg OPTI-KAS 7 SUM 22 Vår 74 kg ,2 10,8 2,8 Overgj. 41 kg ,6 2,4 1,6

43 Husdyrgjødsel - transportkostnad Stor del av tot. transportkostnad Ved vanlig gjødsel er det lønnsomt å kjøre 8 m3 vogn lønnsomt opp til 8 kms kjøring. - 1 km en veg pr m3 tankvolum om våren ,6 km pr m3 tankvolum senere på året Transport over 5 km blir dyrt! - ligger jordene ligger unna bruk handelsgjødsel

44

45 Plantevern i gjenlegg - eng

46 Frøugrasbekjempelse i gjenlegg Uten kløver Ariane Express Express + Starane XL Med kløver MCPA Basagran SG + MCPA Express + MCPA (rødkløver) Gratil + MCPA (rødkløver) Rødkløver minst 1 trekobla blad Grasplantene minst 2 blad

47 Side 230

48

49 Ally i eng Ally høst g Høymole sprøytet med Ally Sprøyteglippe FotoFKA Ole Sigvart Dahlen

50 GRASHØSTING

51 Målet med høste-ensileringsprosessen Bevare grovfôrets kvalitet fra slått til fôring Grovfôropptaket avh.av: F.e. konsentrasjon Smakelighet, syreinnhold Tørrstoff ( fortørking) Fôrrasjonens allsidighet

52 Høstetid avgjørende for energikonsentrasjoen, men må tilpasses forholdene på gården: Grovfôrsituasjonen på bruket - Tidlig høsting mindre avling - dyrere grovfôr - Lite areal grovfôrmangel! Avdråttsmål - Høg avdrått krever konsentert grovfôr Næringskravet til ulike dyregrupper - Konsentrert fôr kan gi feite sinkyr Areal med vanskelig fornying bør ikke høstes tidlig

53

54 Totrinns-høsting Graset slås og legges ned på bakken igjen Etter en kortere eller lengre tørkeperiode (når ønsket TS % er oppnådd) blir graset plukket opp og ensilert Ved fare for nedbør høst, selv om ønsket TS% ikke er oppnådd stor fare for utvasking av næringsstoffer

55 Stubbehøyde Ca. 10 cm Det gir raskere fortørking Bedre fôrkvalitet Mindre fare for sporer Raskere gjenvekst

56 Fortørking Fordeler: Øket høstekapasitet Mindre pressaft Gjæringen begrenses bakt. får mangel på vann Bedre forhold for melkesyrebakt. dårligere for smørsyrebakt Mindre behov for ensileringsmidler Økt fôropptak Ulemper: Væravhengig Fare for dårlig pakking varmgang muggproblemer Større krav til pakking tett silo

57 Fortørkings betydning i rundballer Fortørking fra 15 % til 30 % tørrstoff gir: 100 % mer gras i ballene - halvering av antall baller Sterk reduserte kostnader (kjøring, plastforbruk, håndtering) Kapasiteten øker Bedre fôrkvalitet

58 Vekt og energiinnhold i rundballer med ulikt TS (Diameter1,2 m x bredde 1,2 m og 0,85 FEm pr kg TS) TS % Vekt,kg pr ball FEm pr ball Kilde: Buskap 2/2012 Konklusjon: En rundball med 40 % TS inneholder 70 % mer energi (FEm) enn en med 20 % Kilde: Buskap 2013

59 Tap av tørrstoff fra eng til fôrbrett Tørrstofftap, % På jordet 10 I siloen 5 Saft Tørrstoff % i graset Ånding, dryss og utvasking ved fortørking Ånding og gjæring i siloen Pressaft

60 Breispredning

61 Breispredning Graset legges flatt utover med slåmaskina Når graset er tørt nok, rakes det sammen i store strenger Effekten: Raskere og jevnere fortørking og: - Mindre ånding meir sukker - Større tørrstoffopptak - Ekstra arbeidsoperasjon Jevn tørr overflate viktig ellers fare for jord i graset (sporer!) Bløt bakke utslaget av breispredning kraftig redusert

62 Tørrstoff % Breispredd eller streng? tørkehastighet ,5t kveld1 kveld 2 dag 3 kl 12 smal brei ønsket

63 Slåmaskiner med eller uten stengelbehandling

64 Rotor river Spesialriver for samling av graset. Mange rakearmer og mange vertikalt monterte tinder 1, 2 eller 4 rotorer. God reinraking, jevn og lett grasstreng Riktig innstilt, liten fare for forurensinger i fôret Bruk av sprede-/vende- og samleriver krever at det er plane forhold på jordet uten hjulspor og lignende!

65 Ensileringsprosessen Målet: Få grasmassen fort sur (lav ph), så all mikrobiell aktivitet opphører og fôret blir lagringsdyktig Det kan skje på to måter: a. Uten ensileringsmidler: Det krever ei kraftig gjæring som forbruker mye sukker og gir mye gjæringsprodukter - Gjæringsproduktene (melkesyre, eddiksyre, smørsyre etc.) vil redusere grovfôropptaket b. Med ensileringsmidler: - Rask ph-senking og dermed ei begrensa og kontrollert gjæring med lite forbruk av sukker og lavt innhold av gjæringsprodukt - Det sikrer en høy næringsverdi og et godt grovfôropptak

66 Effekt av forskjellige ensileringsmidler på innholdet av vannløselige karbohydrater b a bc c d d Care Chemicals Division Nutrition Ingredients p < 0,001 RANDBY

67

68 Surfôropptak ved økende innhold av organiske syrer (redusert innhold av sucker)

69 Økt tilvekst med GrasAAT - midler (middeltall fra 9 forsøk (15-40% TS) g/dag Uten tilsetning GrasAAT 3-5 l/t 147 gram økt daglig tilvekst tilvarer ca 74 gram slaktevekt Med slaktepris 30 kr/kg har det verdi: 0,074x30 = 2,20 kr Kostnad til ensileringsmiddel (GrasAAT Lacto) er: 8 kgts/20%ts=40 kg gras pr dag, d.v.s 0,040 t x 3 l/t x 9,18 kr/l = 1,10 kr Fôropptaket er litt større med tilsetning, men konserveringstapene mindre En krone i GrasAAT gir to tilbake i kjøtt!!!

70 En krone i GrasAAT gir to tilbake i mjølk (gjennomsnitt av 13 forsøk) Kg eller g/kg Uten tilsetning Med GrasAAT Mjølk Fett Protein Verdi av økt ytelse: Mjølk: 0,4 kg x 3,10 kr/kg = 1,24 Fett: 1,4 tidels% x 1,5 øre/tidels% x 24 kg mjølk = 0,50 kr Protein: 0,6 tidels% x 7,5 øre/tidels% x 24 kg mjølk = 1,08 Sum: 2,82 kr. I tillegg større sannsynlighet for Elitetillegg (redusert risiko for smaksfeil og sporer i mjølk) Kostnad for ensileringsmiddel = ca 1,3-1,5 kr/dag pr ku

71 Øke fett % i melka TINE trenger mer melkefett En øking av sukkerinnholdet fra 50 til 100 gram pr kg TS vil øke fett % i melk med 0,15 enheter (H.Volden Buskap 06/12) Total sugar g / kg DM Total sugar Control Sil All 4X4 (4l/t) Ensil 1 (4l/t) Ensil Pluss (4l/t) Ensil Pluss (6l/t) Kofasil Ultra (4l/t)

72 Resultat fra forsøk Buskap 03/14. Anne Kjersti Bakken, Bioforsk m.fl NMBU/SLU

73 Tørrstofftap Lagringstap, 5-20 % Graset ånder til oksygenet er forbrent

74 Åndingstap i rundballer Ensileringsmidler redusere TS tapet med 40 %. 8 kg mer TS pr balle Pr 1000 rundballe «sparer» vi 40 rundballer

75 Ensileringsmidler 2015/2016 For direkte høsta gras (TS < 30 %) Ensil 1 (75 % maursyre) Xtrasil LP/Kofasil LP* For godt fortørka gras Ensil Pluss (54 % maursyre + 18 % propionsyre*) For fortørka gras til 45 % TS Xtrasil Ultra/Kofasil Ultra (TS 35 60%)* Ensil Ekstra (34 % maursyre + 38 % propionsyre) - helsæd, høyensilasje og gras med % TS Biologiske ensileringsmidler: Xtrasil Bio LP *Hemmer gjær-muggsopp og bedrer stabilteten av fôret e.åpning

76 Xtrasil/Kofasilmidlene for rundballer og åpne plansiloer Xtrasil/Kofasil LP Natriumnitritt % 15 23* 8-13 Hexametylentramin % 10-18** 5-9 Natriumbenzoat % *** Natriumpropionat % 2-8 3,5-5,5*** Dosering litert/tonn % 2,0-3,5 3,5-4,5 Xtrasil/Kofasil Ultra * Dreper smørsyre- og listeriabakterier i den tidlige fasen ** Stanser utviklingen av gjenværende sporer *** Stanser utviklingen av gjær-og muggsopp

77 Rundballenett Et godt nett er viktig for resultatet - Skal holde graset nede og hindre indre punktering (beskytter pakkeplasten) Holder ballen komprimert (opprettholder presset) Min 2,25 runder pr ball

78 Breiplast Breiplast Erstatning for nett ( 3 runder pr ball) Sparer sortering av avfall Vanskelig å kunne erstatte wrappeplast Trio BaleCompressor 1400 * 1650 * 20 my AgriBale Bredder. 1280, 1380, 1400 mm Lengder: 1500, 1800, 2000 mm Tykkelse: 15, 18, 20 my

79 Rosa plast og nett til støtte for Brystkreftforeningen Aksjon i samarbeid med Trioplast og Tama. For hver solgte rull går 30 kr til Brystkreftforeningen Rosa rull blir 10 kr dyrere i utsalgs pris. Felleskjøpet og Trioplast legger 10 kr hver i potten til Brystkreftforeningen 10 1

80 Rundballeplast Ant. lag plast sentralt 6-12 lag 3 «typer» plast (25 my tykkelse) Standard blåst plast (Triowrap Polybale - Sigma) Forstrekt plast ( my) Støpt plast (Agrifilm) Hvit eller grønn Farge film Temperatur i ballene Temperatur ute Forskjell Hvit 18,6 C 16,6 C 2,0 C Grønn 20,0 C 16,6 C 3,4 C Svart 21,1 C 16,6 C 4,5 C

81 Plansiloplast RKW ProAgri Combifilm Svart overplast sammen med vakuumfilm Fuktigheten fra graset suger til seg vakumfilmen 6-8 ganger bedre luftbarriere en standard løsning Sølvmedalje under Eurotier utstillingen i Hannover 2013

82 Framtidig engdyrking Timotei, engsvingel og kløver fremdeles i blanding Fl. raigras aktuelt Kløver viktig Kort engomløp mere vekstskifte (mindre ugras bedre plantebestand) God fortørking (større kapasitet,mindre pressaft, større fôropptak, begrensa gjæring) Spreiing eventuelt vending av grasstrengen Viktig med god ensilering Bedre grovfôrkvalitet og dermed bedre produksjon med mindre kraftfôrforbruk

83 Takk for oppmerksomheten