INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.
|
|
- Mina Ingvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PRESSEMELDING : INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET. Skattbar næringsinntekt var i praksis uendra frå 2011 til Resultat etter renter og avskriving viste ein nedgang på 340 kr - dvs. uendra i høve Dette syner gjennomsnittstal frå Tveit Regnskap AS som er henta frå gardsrekneskapa på i alt 224 bruk frå Nord-Rogaland og Sunnhordland. Tveit Regnskap AS fører rekneskapen for i alt gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30-årsperiode har ein fylgt utviklinga på omlag av desse bruka. Dette er familiebruk som har hatt, og framleis har hovudinntekta si frå jordbruket, og omfanget ligg mellom 1,5 og 2 årsverk. Det spesielle med dette talmaterialet er at det er brukt faktiske tal frå rekneskapet og at det er dei same bruka som er nytta som grunnlag i heile perioden. Resultat før avskrivingar auka med omlag kr, men auke i avskriving og høgare rentekostnader nullar ut dette. Dei ulike produksjonane opplevde nok året 2012 noko ulikt. Mjølkeprodusentane hadde nok eit av sine betre år, mykje grunna stor etterbetaling frå meieria. Medan den andre store volumproduksjonen, gris, opplevde ein stagnasjon eller svak nedgang i resultat. Som nemnt i dette fôra tidlegare har Haugalandsbonden rasjonalisert mykje dei seinare åra, og 2012 var ikkje noko unntak frå dette, utan denne veksten i produksjon hadde ein gjerne sett ei nedgang i inntekt. Det har vore marknadsbalanse eller underdekning på dei fleste produkt innan mjølk- og storfèkjøtproduksjon, likeeins for sauebøndene. For svinebøndene har marknaden vore noko vanskelegare, med noko større utbud enn etterspurnad. Marknadsbalansen gir ofte eit godt bilete av korleis lønsemda har vore i dei ulike produksjonane.
2 Mjølkebøndene opplevde eit fint løft i inntekt i Dette skuldast nok i stor grad ein god mjølkepris (auke på over 30 øre pr. liter), og dels aukande produksjon på mjølkebruka. Veksten i mjølkepris kan ein nok tilskriva høg etterbetaling på mjølk frå Haugalandsbonden produserer no i snitt 160 tonn pr. bruk, og fjorårets auke i mjølkepris utgjer isolert sett ei inntektsvekst på kr Men diverre blir ikkje alt verande att hjå bonden, kostnadsvekst gjer at kring halvparten ( kr) forsvinn etter vegen. Kostnadsveksten knyt seg til innsatsfaktorar som kraftfôr, grovfôr/gjødsel og andre driftskostnader. I snitt tener ein Haugalandbonde kr pr. årsku eller 3,50 kr pr. liter (dekningsbidrag). Grisebøndene hadde nok toppnotering inntektsmessig i 2010 og Denne trenden ser ut til å ha flata ut og snudd noko i Tidlegare var ofte overproduksjon årsaka til svakare lønsemd i svinenæringa, men bilete er noko endra denne gongen. Produksjonen har vore nokolunde stabil, men det er etterspurnaden som har endra seg - ein har sett eit tiltakande overskot av svinekjøt grunna fallande marknad og dreiing av etterspurnaden mot andre kjøtslag (lysare kjøtslag som kylling). Dette kombinert med kostnadsvekst på kraftfôr pressar lønsemda. Men ein skal ikkje gjere situasjonen dystrare enn den er, mange hadde nok venta at fallet skulle vera større enn det i realiteten vart. Dekningsbidraget pr. slaktegris gjekk i snitt ned med 20 kr, eller kr for ei konsesjonsbesetning (2.100 slaktegris). Internt i svinenæringa er det nok smågrisprodusentane som har merka utflatinga mest med ein nedgang på om lag kr pr. purke, noko som tilsvarer godt kr for ei konsesjonsbesetning. Bør nok òg nemnast at ein ikkje ser ei umiddelbar løysing på situasjonen over, overskotet av svinekjøt har vart ved i 2013 og vil nok gjera det utover i 2014 òg med tilhøyrande påverknad på lønsemda for svinebonden. Gjennom media og fagblad får ein stadig informasjon om vedvarande underdekning av storfè- og sauekjøt. Slik ein har beskrive marknadsmekanismane over, skulle dette isolert føre til at lønsemda vart styrka i desse produksjonane. Men talmaterialet viser framleis for svak økonomi både for storfè og sau. Den prisvekst ein ser på produkta blir eten opp av kostnadsvekst i andre ledd (kraftfôr og grovfôrkostnad). Storfèkjøtet hadde i 2012 ein vekst i utbetalingspris på 2,5-3 kr pr. kg og sauekjøtet steig med omlag 2,5 kr pr. kg. Men grunna kostnadsvekst har dette blitt ete opp, og ein ser eit noko redusert dekningsbidrag for båe produksjonar. Rein oksekjøtproduksjon viser eit fall på om lag 750 kr pr. okse, medan ein for sauebonden ser eit fall pr. sau på meir beskjedne 20 kr. Men produksjonsvoluma er ikkje så store som på mjølk og svinekjøt, så for ein snitt storfèkjøtprodusent med 45 fôringsoksar - utgjer fallet kr. Vidare auka overføringane frå staten med om lag kr pr. bruk i snitt. Noko som dels skuldast auke i tilskotssatsar, men òg auka produksjon/tilskotsgrunnlag. Investeringsnivået i næringa var stabilt, men det var ei dreiing mot meir investering i bygningsmasse på bekostning av maskinar. I snitt investerte Haugalandsbonden kr i nybygg og kr i maskinar. Det er spesielt i dei grovfôrbaserte produksjonane ein ser det blir investert, og i mindre grad kraftfôrkrevjande. Årsaka til dette ligg nok i teikna til overproduksjon på svin, med tilhøyrande vegring frå finansinstitusjonane til å finansiere nye prosjekt. I tillegg er inngangsbilletten til å investere innan svin blitt høg, gjerne 5-6 millionar for eit slaktegrishus og over 10 mill. kr for smågrisproduksjon. Side 2/3
3 Vidare fører auka investering til auka avskrivingsgrunnlag, samkjørt med at avskrivingsreglane vart noko endra i 2012 dreg dette dei samla avskrivingane opp. Seinare års stagnasjon i internasjonal økonomi har ført til at Norge òg har vendt seg til eit relativt behageleg rentenivå. Men grunna bankane sine krav til soliditet m.m. har renta stige noko i Rentekostnadane viser ein oppgang i høve til 2011, i snitt hadde kvar Haugalandsbonde om lag kr i renteutgifter. Men dette vil naturleg nok variere veldig i høve til nivå på nyinvestering m.m. Dei som nett har starta opp eller har utvida produksjonen har monaleg større gjeld og rentebelasting. På større utbyggingsprosjekt er det i dag ikkje uvanleg at ein endar opp med ei totalgjeld på 8-12 mill. kr etter utbygging. Inntekt utanom bruket aukar jamt og trutt og er no kome opp på kr i snitt, noko som er ei auke på kr i høve til fjoråret. Tveit Regnskap AS Andreas Lundegård (kontaktperson) Side 3/3
4 Middeltal for gardsrekneskapa på Haugalandet & Sunnhordaland Diff Næringsinntekt før avskriving Avskriving Næringsinntekt etter avskriving Renter Resultat etter renter Gjeld Investert i bygningar Investert i maskinar Investert i kvote Aktiva Eigenkapital Gjeldsprosent 53,7 % 55,1 % 59,1 % 58,0 % 59,1 % 1 % Inntekt utanom garden Tal bruk
5 INNTEKTSUTVIKLING Jordbruksinntekt Inntekt utanom bruket
6 RENTEUTVIKLING Renter
7 GJELD PR. BRUK Gjeld
8 JORDBUK VS INDUSTRI Jordbruksinntekt - løn industri Løn industriarbeider Snitt inntekt pr. gardsbruk Kr År Side 1
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Etter ein god jordbruksavtale i 2013 hadde nok mange venta
DetaljerINNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.
PRESSEMELDING : INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET. Skattbar næringsinntekt etter avskriving viste ein oppgang på heile 72.000 kr frå 2014 til 2015, noko som tilsvara ein oppgang på 21 %. Dette syner
DetaljerINNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.
PRESSEMELDING : INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET. Skattbar næringsinntekt etter avskriving viste ein nedgang på 17.300 kr frå 2015 til 2016. Dette syner dei endelege gjennomsnittstala frå som er
DetaljerØkonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2014
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Den produksjonen som kom aller best ut var nok sauebøndene. Her ser ein ei styrking av dekningsbidraget på heile 31%
DetaljerØkonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS...grisbonden er den som kan flagge høgast etter 2011... Skattbar
DetaljerINNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.
PRESSEMELDING : INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET. Skattbar næringsinntekt før avskriving viste ein oppgang på 5.200 kr frå 2016 til 2017. Dette syner dei endelege gjennomsnittstala frå som er henta
DetaljerGodt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!
Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på
Detaljer«All-time-high» for Haugalandsbonden!!!!
Pressemelding: «All-time-high» for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.5 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 3- årsperiode har ein fylgt utviklinga på eit knippe av desse bruka. Det
DetaljerDB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184
Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane
DetaljerArbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:
DetaljerSTORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012
STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku 38 5 36 33 5 31 28 5 26 23 5 21 18 5 16 13 5 11 8 5 6 3 5 1 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag
DetaljerDriftsgranskingar 2013
Driftsgranskingar 2013 Presentasjon 10. desember 2014 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2013 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk
DetaljerKven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?
Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive? Hans Haga Kristian Lindblad Øivind A. Nilsen Bjørn Gunnar Hansen Bygd på ei masteroppgåve ved Norges Handelshøgskole
DetaljerØkonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland
NOTAT 2011 7 Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland Trendar og økonomisk utvikling 2000 2009 Tabellsamling 2005 2009 LARS RAGNAR HEIDI ANASTASIA SOLBERG KNUTSEN OLSEN NILF gjev ut ei rekkje publikasjonar
DetaljerDRIFTSGRANSKINGAR 2014
DRIFTSGRANSKINGAR 2014 PRESENTASJON 9. DESEMBER 2015 EVA ØVREN OG TORBJØRN HAUKÅS, NIBIO 10.12.2014 AGENDA SEMINAR Kort om undersøkinga Resultat og trendar i jordbruket Totaløkonomi Oppsummering DRIFTSGRANSKINGAR
DetaljerSamling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014
Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge Nils T. Bjørke 3. April 2014 Ei framtidsretta og nyskapande næring Matproduksjon basis for landbruket Matkultur, mangfald, matglede, lokalmat Spreidd
DetaljerInntekt i jordbruket 2013
Inntekt i jordbruket 213 Samla næringsinntekt i jordbruket 24 213 Tabell 1. Næringsinntekt frå jordbruk i alt, mill. kr. SSB, tabell 4984. Fylke 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Østfold 32 339 3 333 374
DetaljerØkonomien i jordbruket på Vestlandet
NOTAT 2011 3 Økonomien i jordbruket på Vestlandet Trendar og økonomisk utvikling 2000 2009 TORBJØRN HAUKÅS ANASTASIA OLSEN NILF gjev ut ei rekkje publikasjonar Kjem ut årleg: «Driftsgranskingar i jord-
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerHusdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet
Husdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet Grovfôrbasert dyrehald Tal husdyr og tal jordbruksbedrifter med husdyrslaget i Aust-Agder. Tal frå produksjonstilskotsøknader
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
DetaljerØkonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerØkonomien i jordbruket på Vestlandet
Notat 2008 6 Økonomien i jordbruket på Vestlandet Trendar og økonomisk utvikling siste tiåret, 1997 2006 Økonomi og arbeidsforbruk på sortsnivå i fruktdyrkinga Økologisk mjølkeproduksjon Torbjørn Haukås
DetaljerHSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03
Svak resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal NOK 2,5 mill. mot NOK 41,2 mill.i tredje kvartal 2003. I dei første ni månadar av 2004 var HSD
DetaljerØkonomien i jordbruket på Vestlandet
NOTAT 2009 4 Økonomien i jordbruket på Vestlandet Trendar og økonomisk utvikling siste tiåret, 1998 2007 Torbjørn Haukås Anastasia Olsen Heidi Knutsen Serie Redaktør Tittel Notat Agnar Hegrenes Økonomien
DetaljerStatus og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland
Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Statens hus Bergen 5. mars 2014 Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Status og utviklingstrekk I økonomien Basert på resultat på Vestlandet
DetaljerDriftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember Eva Øvren Torbjørn Haukås
Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember 2008 Eva Øvren Torbjørn Haukås Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2007 - generelt Hovudresultat jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag Resultat
DetaljerProblemstilling. Landbruksbygg og kulturlandskap. Solveig Svardal
Landbruksbygg og kulturlandskap Innlegg på seminar 19. september 2006 Solveig Svardal senter for natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ Problemstilling > Må dei nye store landbruksbygga
DetaljerRentemøte. 21.Mars Side 1
Rentemøte 21.Mars 2018 Side 1 Rentemøte 21. mars Sentralbanksjef Øystein Olsen signaliserte på rentemøtet i desember og i sin årstale at Norges Bank skal auke styringsrenta frå 0,75 til 1 prosent 21. mars.
DetaljerVedlegg til rapport frå verksemda per desember. Økonomisk resultat.
Vedlegg til rapport frå verksemda per desember. Økonomisk resultat. Innhald 1. Økonomisk resultat... 1 1.1 Oversikt... 1 1.2 Økonomisk resultat desember... 1 1.3 Førebels økonomisk resultat... 2 1.4 Førebels
DetaljerØkonomien i jordbruket på Vestlandet
NOTAT 2010 7 Trendar og økonomisk utvikling 1999 2008 Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane Torbjørn Haukås Anastasia Olsen Heidi Knutsen Serie Redaktør
DetaljerØkonomien i jordbruket i Rogaland og Agder-fylka
Notat 2008 7 Økonomien i jordbruket i Rogaland og Agder-fylka Trendar og økonomisk utvikling siste tiåret, 1997 2006 Tabellsamling 2002 2006 Samdrifter, økologisk mjølkeproduksjon og skatt Irene Grønningsæter
DetaljerSetesdal regionråd. Kartlegging Offentleg innkjøp. Eli Beate Tveiten
01.01.2017 Setesdal regionråd Kartlegging Offentleg innkjøp Eli Beate Tveiten Forord Innholdfortegnelse Innhold Innleiing... 2 Avgrensingar... 3 Setesdal:... 4 2016:... 4 Historikk - 2015:... 6 Historikk
DetaljerKontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune
Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 02.05.2013 08/2013 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET
DetaljerDriftsgranskingar 2011
Driftsgranskingar 2011 Presentasjon 10. desember 2012 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2011 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart
DetaljerStyresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte
DetaljerRentemøte. Mars Side 1
Rentemøte Mars 2018 Side 1 Sidan sist Valuta: Sidan sist rentemøte har den norske krona styrka seg ein god del, målt mot dei fleste valutaer. Uroa som vart i kjølevatnet av oppgangen i dei lange rentene
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2015 var 516 (snittvekt 5,1 kg). I 2015 vart det fanga 967 laks (snittvekt 5,6 kg; figur 1, stolpar). Sidan 2009 har
DetaljerRekneskapsrapport per mars 2016
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: b Saksnummer: /2944 Orienteringssak: b Møte: 28. april Rekneskapsrapport per Bakgrunn Det er endå tidleg på året og vanskeleg
DetaljerOrienteringssak: III d Saksnr.: 2012/ RIGE Møte: 13. september 2012
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: III d Saksnr.: /3260 - RIGE Møte: 13. september Rekneskapsrapport pr. juli 1 Hovudtal MN-fakultetet har eit
DetaljerUendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016
Utfyllende informasjon til pressemelding 07.12.2017 Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en
DetaljerDriftsgranskingar 2010
Driftsgranskingar 2010 Presentasjon 13. desember 2011 Eva Øvren, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2010 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analysar Jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag
DetaljerRapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010
DetaljerOrienteringssak: III i Saksnr.: 09/4975 Møte: 24. juni 2009
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: III i Saksnr.: 09/4975 Møte: 24. juni Rekneskap pr. 1 Hovudtal MN-fakultetet har eit kostnadsbudsjett 1 på
Detaljer2017 Kvartalsrapport 1.kvartal
2017 Kvartalsrapport 1.kvartal www.sb1ls.no REGNSKAP PR. 31.03.17 Tall i hele tusen I % av gj.snitt. forvaltningskapital RESULTATREGNSKAP 31.03.2017 31.03.2016 2016 31.03.2017 31.03.2016 2016 Renteinntekter
DetaljerDam Sarvsfossen, Bykle kommune. Dammen stod ferdig i 2014 og er ein av dei nyaste i KIKS
Dam Sarvsfossen, Bykle kommune. Dammen stod ferdig i 2014 og er ein av dei nyaste i KIKS Te r t i a l r a p p o r t 2. t e r t i a l 2 0 1 8 Tertialrapport for KIKS Konsesjonskraft IKS 31. august 2018
DetaljerSogn og Fjordane Bondelag
Utarbeidet av Merete Støfring Til Anja Fyksen Lillehaug, Næringspolitisk Fråsegn Kopi til Lausdriftskravet 2024 svar på intern høyring Styret i Sogn og Fjordane Bondelag ser på denne saka som den viktigaste
DetaljerØKONOMIEN I JORDBRUKET I AGDER FYLKA OG ROGALAND 2015
ØKONOMIEN I JORDBRUKET I AGDER FYLKA OG ROGALAND 2015 Trendar og utvikling 2006 2015 Tabellsamling 2011 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 29 2017 INGRID ROMSAAS, TORBJØRN HAUKÅS, HEIDI KNUTSEN Kart og statistikk,
DetaljerINVESTERINGER I LANDBRUKET
INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer
DetaljerØKONOMIEN I JORDBRUKET I AGDER FYLKA OG ROGALAND 2016
ØKONOMIEN I JORDBRUKET I AGDER FYLKA OG ROGALAND 2016 Trender og utvikling 2007 2016 Tabellsamling 2012 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 17 2018 MARIUS BERGER, TORBJØRN HAUKÅS, HEIDI KNUTSEN Divisjon for
DetaljerSparing Forsikring. Du er velkommen innom
Delårsrapport 1. kvartal 2016 Bank Sparing Forsikring Du er velkommen innom Delårsrapport 1. kvartal 2016. Rekneskapsprinsipp. Det er nytta same rekneskapsprinsipp som i rekneskapen for 2015. Delårsrekneskap
DetaljerEndringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane
Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev
DetaljerTveit Næringsbarometer
1 Tveit Næringsbarometer Tveit Næringsbarometer 1.tertial 2016 2 Tveit Næringsbarometer Fakta om Næringsbarometeret Tveit Næringsbarometer tar temperaturen på næringslivet i Nord-Rogaland og Sunnhordland.
DetaljerSakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 136/2017 Formannskapet PS Kommunestyret
Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Anny Bastesen FA - M50 17/2800 Saksnr Utvalg Type Dato 136/2017 Formannskapet PS 29.11.2017 Kommunestyret PS Renovasjonsgebyr 2018 Vedlegg: NGIR - vedtak i representantskapsmøte
DetaljerVerksemdsrapport psykisk helsevern
Verksemdsrapport psykisk helsevern Månad: Februar 2017 AKTIVITET Psykisk helsevern for vaksne (VOP/RUS) God aktivitet innanfor psykisk helsevern i perioden. Aktiviteten er om lag på nivå med førre året,
DetaljerRekneskapsrapport per september 2015
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: b Saksnummer: /3180 Orienteringssak: b Møte: 5. november Rekneskapsrapport per Bakgrunn Per har kostnadane vore ca. 10 millionar
DetaljerTalet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.
Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken
DetaljerRekneskap for 1. kvartal 2010 for Kvinnherad Sparebank
Rekneskap for 1. kvartal 2010 for Kvinnherad Sparebank Kommentarar til rekneskapen RESULTAT (morbanken) Banken sitt resultat før kalkulert skatt i første kvartal 2010 vart kr 3,6 mill, mot kr 3,9 mill
DetaljerØkonomien i jordbruket i Agder fylka og Rogaland
NOTAT 2015 3 Økonomien i jordbruket i Agder fylka og Rogaland Trendar og økonomisk utvikling 2004 2013 Tabellsamling 2009 2013 ANASTASIA HEIDI TORBJØRN OLSEN KNUTSEN HAUKÅS NILF gjev ut ei rekkje publikasjonar
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2017?
Kva kompetanse treng bonden i 2017? Spesialrettleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Bygd på kukontrolldata, rekneskap og samtalar med 186 mjølkebønder dei siste 8 åra, frå Østfold til Nordland Intervju
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerØkonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS
Økonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS Andreas Lundegård 1 Tveit Rekneskap AS 3600 kundar 1600 landbruk (20% av totalen) 2000 bedrift (1 200 AS) 175 tilsette 17
DetaljerVedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015
Side 1 av 7 Saksframlegg Saksbehandlar: Arne Monrad Johnsen, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/6475-2 Jordbruksforhandlingane 2015 Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding:
DetaljerOrienteringssak: III b Saksnr.: 2010/3173 Møte: 5. mai 2010
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: III b Saksnr.: 2010/3173 Møte: 5. mai 2010 Rekneskapsrapport pr 1 Hovudtal MN-fakultetet har eit kostnadsbudsjett
DetaljerSt.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Tilråding frå Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 7. november 2003, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II) 1 Innleiing
DetaljerRekneskapsrapport per mai 2016
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: b Saksnummer: /2944 Orienteringssak: b Møte: 16. juni Rekneskapsrapport per Bakgrunn På grunntildelinga (GB) er driftsresultatet
DetaljerRekneskapsrapport per juli 2015
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: b Saksnummer: /3180 Orienteringssak: b Møte: 10. september Rekneskapsrapport per Bakgrunn Per har kostnadane vore ca. 14 millionar
DetaljerKvartalsrapport. pr
Kvartalsrapport pr. 30.09.2010 LUSTER SPAREBANK RESULTATREKNESKAP 30.09.10 % av 30.09.09 % av 3. kv.10 % av 3. kv.09 % av 2009 % av bankar ( 1.000 KR ) GFK GFK GFK GFK GFK 2009 Rente og kred.prov. utlån
DetaljerNIBIO POP. Økonomien i robotmelking
VOL 2 - NR. 22 - JUNI 2016 Foto: Lely Økonomien i robotmelking Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har
DetaljerREKNESKAP Generalforsamling 14.april 2010
REKNESKAP 2009 Generalforsamling 14.april 2010 RESULTATREKNESKAP 2009 2008 Netto renteinntekt i % av gj.sn. rådveldekapital (Rentemargin) 2,24 2,41 Resultat før tap i % av gj.sn. rådveldekapital 1,44 1,04
DetaljerMiljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten
Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer
DetaljerMange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring
// Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga
DetaljerRetningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13
Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes
DetaljerStyresak. Framlegg til vedtak. Føretak: Helse Førde HF Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld:
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 17.09.2018 Sakhandsamar: Saka gjeld: Joar Halbrend Rapportering frå verksemda per august 2018 Arkivsak 2018/552 Styresak 071/2018 Styremøte
DetaljerRekneskapsrapport per juli 2016
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: b Saksnummer: /2944 Orienteringssak: b Møte: 8. september Rekneskapsrapport per juli Bakgrunn På grunntildelinga (GB) er driftsresultatet
DetaljerVedlegg 1 fakultetsbudsjetta. Det humanistiske fakultet
Vedlegg 1 fakultetsbudsjetta Fakulteta har nytta verktøy til estimering av inntekter, årsverk og tilhøyrande lønnskostnader og andre kostnader. Bruken av desse verktøya gir estimat som fører til at periodisering
DetaljerKorleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?
Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs? Torfinn Nærland rådgjevar bygningsplanlegging og økonomi torfinn.narland@tine.no Tlf: 9962 8327 Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?
DetaljerØkonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2008
NOTAT 2010 11 Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2008 Trendar og økonomisk utvikling 1999 2008 Tabellsamling 2004 2008 Heidi Knutsen Irene Grønningsæter Anastasia Olsen Serie Redaktør Tittel
DetaljerKontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune
Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET
DetaljerDelårsrekneskap. 1.kvartal 2016. VOSS SPAREBANK vossabanken.no
Delårsrekneskap 1.kvartal 2016 VOSS SPAREBANK vossabanken.no VOSS SPAREBANK MORBANK RESULTATREKNESKAP Budsjett 2016 2015 2015 (Heile tusen kroner og prosent av 31.03.16 1. kvartal 1. kvartal Heile året
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 Prognose august 2018 INNHALD Meierileveranse
DetaljerNOTAT 2011 12. Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009
NOTAT 2011 12 Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009 LARS RAGNAR SOLBERG TORBJØRN HAUKÅS NILF gjev ut ei rekkje publikasjonar Kjem ut årleg:
DetaljerEksamen. 23. november LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23. november 2016 LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg
DetaljerRekneskapsrapport per september 2016
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: b Saksnummer: /2944 Orienteringssak: b Møte: 3. november Rekneskapsrapport per september Bakgrunn Kostnadane på grunntildelinga
DetaljerRekneskapsrapport per mars 2017
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: b Saksnummer: /3682 Orienteringssak: b Møte: 04. mai Rekneskapsrapport per Bakgrunn Aktiviteten på grunntildelinga (GB) har
Detaljer1.kvartal 2014. VOSS SPAREBANK vossabanken.no. Delårsrekneskap. Vinterlandskap mot Raude Kross-hytta og Hangurstoppen,. Januar 2014 foto:svein Ulvund
Delårsrekneskap 1.kvartal 2014 Vinterlandskap mot Raude Kross-hytta og Hangurstoppen,. Januar 2014 foto:svein Ulvund VOSS SPAREBANK vossabanken.no Stemningsbilete frå toppen på Horgaletten, 12. Januar
DetaljerSaksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.
Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2011/382-16 Asbjørn Skår Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Formannskapet Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.
DetaljerØKONOMIEN I JORBRUKET PÅ VESTLANDET 2016
ØKONOMIEN I JORBRUKET PÅ VESTLANDET 2016 Trendar og utvikling 2007 2016 Tabellsamling 2012 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 16 2018 MARIUS BERGER, TORBJØRN HAUKÅS, HEIDI KNUTSEN Divisjon for kart og statistikk
DetaljerSOGN OG FJORDANE ENERGI
SOGN OG FJORDANE ENERGI Johannes Rauboti, konsernsjef Fylkestinget, Loen, 13. juni 2017 Denne presentasjonen Om SFE og resultatet 2016 Investeringsplanar og emisjon i SFE Utgreiingar med andre selskap
DetaljerNy Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det
DetaljerKopi til: Arkivnr.: 5
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Fylkesutvalet/Opplæringsutvalet Dato: 12. november 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 20120934-1/KKJA Kopi til:
DetaljerKontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 11/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Sogndal kommune
Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 11/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 17.04.2012 11/2012 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET
DetaljerTveit Næringsbarometer
1 Tveit Næringsbarometer Tveit Næringsbarometer Med fokus på bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel 3.tertial 2017 2 Tveit Næringsbarometer Næringsbarometeret Tveit Næringsbarometer tar temperaturen
DetaljerFINANSFORVALTNINGA I 2011
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA
Detaljer