2 Oppdrett av alle kje til avvenjing.xlsx
|
|
|
- Christine Johansen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dyretal Geiter som skal kjea 100 Gjennomsnittleg tal fødde kje pr geit 1,6 Påsett til eigen buskap (%) 30 % Tal fødde kje 160 Dødfødde og avliva kje 10 t.d. pga sjukdom, storleik, utanfor sesong Kje som kan fôrast opp 150 Påsett livdyr 30 Påsett slaktekje 120 Haustslakt 0 Levert slakteri om hausten Retur haustslakt 0 Returslakt haust, pakka og selt privat Retur mjølkekje 0 Returslakt mjølkekje, pakka og selt privat 120 Levert slakteri ved avvenjing Plass og beite er faktorar som påverkar kor mange kje ein kan slakte om hausten. 1
2 Oppdrett av slaktekje Alder i veker Tildelt fôr Alder ved avvenjing mjølk 7 Alder ved stopp i fri tilgang kraftfôr 7 Alder ved slakting 7 Forbruk av fôr pr kje Mjølk liter 82,6 Sum Formel Lam pr kje kg 4,2 Sum Surfôr pr kje kg 2,1 Sum høy pr kje kg 2,94 Forbruk av fôr totalt Mjølk liter 9912 Sum Formel Lam totalt kg 504 Sum surfôr totalt kg 252 Sum høy totalt kg 352,8 2
3 Kostnad oppfôring mjølk Tal geiter 100 geit Råmjølk pr geit pr dag 3 liter/dag/geit Dagar med råmjølk 4 dagar (kjeet får råmjølk frå mora dag 1) Råmjølke pr geit 12 liter/geit Totalt behov mjølk Råmjølk til disposisjon kr 0 Restbehov Inndekning med geitemjølk 200 liter kr Inndekning med Sprayfo liter kr Total kostnad mjølk og mjølkeerstatning kr Gjennomsnittleg literpris kr 3,98 3
4 Fôrkostnad Fôrkostnad totalt Mjølk/mjølkeerstatning kr Formel Lam kr Høy kr Surfôr kr 126 Sum fôrkostnad kr Fôrkostnad pr kje Mjølk/mjølkeerstatning kr 329 Formel Lam kr 17 Høy kr 12 Surfôr kr 1 Sum fôrkostnad pr kje kr 359 4
5 Inntekter Kilopris slakt Slaktepris kje kr 21,28 Tillegg ved slaktevekt >= 9 kg kr 6,00 kr - Avtaletillegg Nortura: kje over 5 kg kr 15,00 Pris pr kg kjekjøt utan tilskot kr 36,28 Distriktstilskot kjeslakt Sone 2 kr 4,55 Grunntilskot kjeslakt kr 5,15 Slaktetilskot etter vekt kr 9,70 Levande vekt i kg 13 Prosent slaktevekt, sjå brev frå Nortura % Slaktevekt i kg 6,24 Distriktstilskot slakt pr kg Sone Kr ,55 3 7, ,3 5 13,8 5
6 Inntekt slakt Slakteoppgjer kjekjøt utan tilskot kr 226 Slaktetilskot vekt kr 61 Puljetillegg kr 40 Slaktetilskot kje kr 300 Slakteoppgjer pr kje kr 627 Salspris pr kg eigensal, utan MVA Salsoppgjer eigensal pr kje Tilskot utbetalt året etter Beitetilskot 12 veker 59 Beitetilskot utmark 5 veker 141 RMP Innmarksbeite med kje i 8 veker 160 Sum beitetilskot kr - Total inntekt pr kje kr 627 Puljetillegg: Det er føresett 1 levering av mjølkekje og ei levering om hausten Kjeingstidspunkt avgjer om ein klarar å levera alle kjea samla, eller om ein må dela leveransen fleire puljar. Puljetillegg Frå dyr nr Kr
7 Dekningsbidrag pr kje Slakteoppgjer pr kje kr 627 Salsoppgjer eigensal kr - Beitetilskot pr kje kr - Total inntekt pr kje kr 627 Mjølk/mjølkeerstatning kr 329 Formel Lam kr 17 Høy kr 12 Surfôr kr 1 Sum fôrkostnad pr kje kr 359 Rekvisita oppdrett kr 5 Annan direkte kostnad oppdrett Oppdrettskostnad pr kje kr 364 Dekningbidrag pr kje, før arbeidsgodtgjersle kr 263 Arbeidstid pr kje (timar) 0,5 Timepris kr 100 Arbeidsgodtgjersle kr 50 Dekningbidrag etter arbeidsgodtgjersle kr 213 Total tidsbruk i timar Dekningsbidrag pr time kr 526 7
8 Totalt dekningsbidrag Slakteoppgjer kr Salsoppgjer eigensal kr - Beitetilskot pr kje kr - Sum inntekt kr Mjølk/mjølkeerstatning kr Formel Lam kr Høy kr Surfôr kr 126 Sum fôrkostnad kr Rekvisita oppdrett kr 600 Annan direkte kostnad oppdrett kr - Sum oppdrettskostnad kr Dekningbidrag før arbeidsgodtgjersle kr Arbeidsgodtgjersle kr Dekningbidrag etter arbeidsgodtgjersle * kr * Maksimal leigekostnad for fjøs + transport til frå. 8
9 Noverdi av framtidige dekningsbidrag 2 Oppdrett av alle kje til avvenjing.xlsx Avskrivingssats Investering kjefjøs kr % Avkastningskrav investert kapital 10,00% Investering i tekniske installasjonar kr % Tidshorisont for investeringa 25 år Investering i drikkeautomat/maskiner 2) kr % Lånerente 8,00% Annuitetslån kr Nedbetalingstid lån 25 år Trygdeavgift personinntekt 11,00% Skattepliktig tilskot bygging kjefjøs kr Skattesats alm.inntekt 27,00% Skattefritt tilskot kr Noverdi av kontantstraum frå drift: kr før skatt => vederlag for eige arbeid utan investeringar Noverdi av kontantstraum eigenkapital: -kr etter skatt => vederlag for arbeid => -kr 12,47 pr kje for 120 kje i 25 år. 1) Det er føresett at bygning og maskiner vert avskrive til saldo er kr 0. Skattepliktig tilskot reduserer saldoavskrivingane. 2) Det er usikkert om kjedrikkeautomatane har ei levetid som varer like lenge som kjefjøsen. 3) Ved eiga foredling og sal må ein også rekna med å binda opp noko kapital i varelager og kundekrav. Minimum avkastningskrav: forventa innskotsrente i bank for perioden. Bør ha eit tillegg for risiko. 9
5 Oppdrett av alle kje til haust, med retur for eige sal.xlsx
Dyretal Geiter som skal kjea 100 Gjennomsnittleg tal fødde kje pr geit 1,6 Påsett til eigen buskap (%) 30 % Tal fødde kje 160 Dødfødde og avliva kje 20 t.d. pga sjukdom, storleik, utanfor sesong Kje som
Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit
Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit ved Jo Risløv Geitebonde og rekneskapsførar Geitedagane 2015 Kvifor fôra fram kje til slakt? For å sleppa å slå kjea i hel rett etter fødsel For at næringa skal ha eit
Økonomi i oppdrett av overskotslam
NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at
Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017
Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta
Sogn og Fjordane Sau og Geit
Høyringsutkast jordbrukstingingane 2019 Generelt Generelt bør tilskota minimum aukast i takt med kostnadsauken for å oppretthalda og eventuelt auka inntekta i næringa. All auke i tilskot må koma som friske
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk
GEITDAGENE AUG 2015
GEITDAGENE 21. 23. AUG 2015 ÅNDERVÅG GÅRD Naafs / Mørstad Landbruk DA 280 melkgeit 10-12 Ammekyr Ponnier 4 personer i drifta Naafs Kjøttforedling AS ( under oppstart) ARKTISK KJE Organisering av prosjektene
Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt.
Mastemyr, 21. august 2015 Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt. Mjølkekvote Mogleg å skaffe meir kvote? Avdrått og mjølkekvalitet (pris) Fjøsplass Kan sau overta ledig geitplass Smitte? «Andre»
Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras
Fokus på beite, viktig både for økonomien og omdømmet til sauebonden Grovfôrkonferansen 2018 Av Finn Avdem, fagsjef småfe Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras Ei søye kan godt produsere 750-800
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten men det er
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012
STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku 38 5 36 33 5 31 28 5 26 23 5 21 18 5 16 13 5 11 8 5 6 3 5 1 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag
Temahefte. Økonomisk sauehald
Temahefte Økonomisk sauehald Økonomi er læra om forvaltning av knappe ressursar. Det treng såleis ikkje berre vera i samband med pengar vi kan bruke omgrepet økonomi. Det å økonomisere med noko er difor
Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?
Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs? Torfinn Nærland rådgjevar bygningsplanlegging og økonomi [email protected] Tlf: 9962 8327 Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?
Bruksutbygging Økonomi
Bruksutbygging Økonomi 1. De store linjene Hva har du mest lyst til? Hva tidsperspektiv har du på drifta? Hva tenker eventuell neste generasjon? Aktuelt å selge garden eller jorda? Veivalg først, så planlegging
Ny Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
PRISER PÅ STORFE HØSTEN
PRISER PÅ STORFE HØSTEN 2018 Vi arbeider hver dag for å være en god varemottaker og kjøttleverandør! Det er mer krevende når leveringsmønsteret endrer seg! Fatland har god kapasitet på slakting og skjæring!
Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS
Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
HVA ER EN GOD ØKONOMI?
HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -
Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir
Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer
Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer Fagmøte Solhaug grendehus 3. mars. Gunnar Aunsmo Tine Rådgivning og medlem
Fôring av økologisk geit. Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE
Fôring av økologisk geit Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE Sjølvberande system Basere drifta på eigne lokale og fornybare ressursar Sjølvberande system med resirkulering
Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
Avkorting i produksjonstilskot erfaringar frå Finnøy kommune
Avkorting i produksjonstilskot erfaringar frå Finnøy kommune v/ Silke Ullrich Tilskotssamling Fylkesmannen i Rogaland 28.08.2013 Avkorting Feil oppdaga under stadleg kontroll har ikkje sau runding i antall
Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!
Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på
AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND
AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND SAU OG GEIT FATLAND ÅRSMØTE 2016 Fra 1892 Posisjon i markedet 2016 Omsetning på ca NOK 4 mrd. 600 ansatte Sterkere posisjon i: Dagligvare (står for over 70 % av salget) Industri
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan
Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten
Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer
Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013
Rundskriv 14/1-3 Kommunen Fylkesmannen Kontaktperson: Vår dato: 04.02.2014 Vår referanse: 14/1-3 Rundskriv erstatter: Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013 Hovudutbetaling
TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk
Landsprognose for leveranse av kumjølk Prognose november 2016 INNHALD Meierileveranse av kumjølk 2 Kvoter og kvotefylling 2 Utvikling i kutal og kalvingar 3 Slakting 4 Utvikling i tal mjølkekyr 5 Avdrått
Eksamen. 23. november LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23. november 2016 LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg
Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT
Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen
Forklaring på slakteoppgjør for storfe
Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser
Friskere geiter 2002
Friskere geiter 2002 Av Nils Leine, 2975 Vang i Valdres 1 Oversikt over prosjektet Friskere geiter pr februar 2003... 3 Innleiing... 3 Organisering... 4 Andre kontaktar... 4 Informasjon... 4 Vilkår for
BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt?
BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt? Bernt Arne Bertheussen og resten av lærerteamet i BED-2020 ved Handelshøgskolen UiT 2
Fagsamling tilskotsforvaltning
Fagsamling tilskotsforvaltning 12. August 2015 Endringar etter jordbruksavtalen 2015-2016 Avtale mellom Staten og Norges Bondelag 22. juni 2015 Nesten ingen endringar i satsar- verken i tilskot eller målprisar
Tine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: [email protected] Kristoffer
Klikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
NYTT OM PRODUKSJONSTILKSOT
NYTT OM PRODUKSJONSTILKSOT Linn Borsheim, Tilskotssamling 17.08.2016 1 Jordbruksoppgjeret 2016 Distriktstilskot for frukt, bær og veksthusgrønsaker Landbruksdirektoratet skal fram mot jordbruksoppgjeret
TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012
Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012 Det vert med dette kalla inn til årsmøte i Osterøy Sau og Geit onsdag 8. februar kl.19.30 i Ungdomshuset på Grønskaret. Ingvill Jørgensen frå medlemssentert
Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)
Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)
Drift av ein avlsbesetning. Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen
Drift av ein avlsbesetning Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen Sørre Skjel, Heggenes, Øystre Slidre kommune Vi er: Gro og Gunnar, Tarald (7), Ingvild (6) og Amund (3). Kårfolk: Ingrid og
Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura
Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON
UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON HVORDAN VI HAR PRAKTISERT KRAVENE OM VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON VED SØKNAD OM PT. DEN 1.1.15 Stein Inge Wien Generelle betraktninger Om lag 115 mill i pt. tilskudd i Ringsaker
KJEKJØTT. Utfordringer for kjøttbransjen og for geitbonden GEITDAGENE 2007. Odd Arild Finnes Utviklingspilot Bioforsk Nord Holt www.bioforsk.
KJEKJØTT Utfordringer for kjøttbransjen og for geitbonden GEITDAGENE 2007 Odd Arild Finnes Utviklingspilot Bioforsk Nord Holt www.bioforsk.no Foto: Stig Ulvang Bioforsk Nord - FoU-innsats for arktisk landbruk
Beitesesongen 2011 og resultat frå spørjeundersøking
Beitesesongen 2011 og resultat frå spørjeundersøking Spørjeundersøkinga er ein del av Beiteprosjektet i Hordaland. Spørjeskjema vart sendt ut til alle beitelaga som var aktive i organisert beitebruk i
Fôring av kje og unggeiter. Småfesamling 16.01.09 Skei.
Fôring av kje og unggeiter Småfesamling 16.01.09 Skei. Mål l for fôring første f året: Godt utvikla og robust dyr v. 1 kjeing Dyra skal bli gode og uthaldande mjølkegeiter God og jamn tilvekst Ynskjeleg
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)
Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Etter ein god jordbruksavtale i 2013 hadde nok mange venta
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland
Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Statens hus Bergen 5. mars 2014 Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Status og utviklingstrekk I økonomien Basert på resultat på Vestlandet
Nytt system for søknad om produksjonstilskot frå 2017
Nytt system for søknad om produksjonstilskot frå 2017 Bakgrunn Sikrare og rettare utbetaling av tilskot i tråd med regelverket Søknadsåret følgjer kalenderåret Kortare tid fra søknad til utbetaling Opplysningar
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:
Forklaring til Årsrapport buskap
Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året
Fôring av sau med lite heimeavla grovfôr
NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av sau med lite heimeavla grovfôr Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Tørke mange stader i sør-noreg gjev ein svært utfordrande situasjon for mange når det gjeld å skaffe
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt
Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla
Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege
Tilskottssamling 29/1-13. Tema: Risikobasert kontroll
Tilskottssamling 29/1-13 Tema: Risikobasert kontroll 1 Oppdrag til fylkesmannen Veilede og følge opp kommunene i forvaltningen av økonomiske og juridiske virkemidler og regelverk knyttet til gårdbrukerens
Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll
Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi
Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst
Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Våren 2013
Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Våren 01 Oppgåve 1 ( poeng) Hilde skal kjøpe L mjølk,5 kg poteter 0,5 kg ost 00 g kokt skinke Gjer eit overslag og finn ut omtrent kor mykje ho må betale L mjølk:14,95 kr
Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".
Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau". Av Audun Meland, leiar i Fagutval småfe i Nortura Nortura har eit prosjekt gåande som heiter 100 000 fleire lam. Underskotet av lam har vore betydeleg
Informasjonsmøte for beitelaga
Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag
TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk
Landsprognose for leveranse av kumjølk Prognose september 2016 INNHALD Meierileveranse av kumjølk 2 Kvoter og kvotefylling 2 Prognoseendringar 2016 3 Utvikling i kalvingar og slakting 4 Utvikling i tal
Småkraftverk. Finansiering og verdsetting av kraftverk. Småkraftseminar Stranda, 21.01.2015. Petter Sætre, Sparebanken Møre
Finansiering og verdsetting av kraftverk Småkraftseminar Stranda, 21.01.2015 Petter Sætre, Sparebanken Møre [email protected] mob: 900 83 446 Finansiering av kraftverk Modellering av kontantstraum er
Utbetaling av produksjonstilskudd etter søknad med frist 20. Januar 2015
Rundskriv 2015-21 Kommune Fylkesmann Kontaktperson: Vår dato: 01.06.2015 Vår referanse: 15/1 dskriv erstatter: Utbetaling av produksjonstilskudd etter søknad med frist 20. Januar 2015 Hovudutbetaling av
TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose desember 2016 INNHALD Meierileveranse
Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll
Nøkkeltal 2012 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål
Nystad, 40 mål, ikke hverken eller..
Nystad, 40 mål, ikke hverken eller.. Norsk Hjorteavlsforening. 1988 1 Vedtekter 1. Årsmøtet er høyeste organ 2. Typisk årsmøte 1. Ivareta medlemmers interesser 2. Opprettholde kontakt og dialog overfor
Søknad om erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (med husdyr)
Stortingsgaten 28 Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Telefon 24 13 10 00 Telefaks 24 13 10 05 [email protected] Søknad o erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (ed husdyr) Søknadsfrist 31.10. Skal
Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Våren 2013
Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Våren 2013 Oppgåve 1 (2 poeng) Hilde skal kjøpe 2 L mjølk 2,5 kg poteter 0,5 kg ost 200 g kokt skinke Gjer eit overslag og finn ut omtrent kor mykje ho må betale. Eksamen
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd