Prosjekt norsk korn i kraftfôr

Transkript

1 Prosjekt norsk korn i kraftfôr Sluttrapport mars 2012

2 Norsk korn i kraftfôr Utviklingen i bruk av norsk korn i kraftfôr og de viktigste årsakene til endringene Innhold Utviklingen i bruk av norsk korn i kraftfôr og de viktigste årsakene til endringene Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Utviklinga i bruken av norsk korn... 4 Makronivå... 4 Karbohydratråvarer... 5 Proteinråvarer... 7 Feittråvarer... 8 Andel norske råvarer... 9 Kraftfôr til ulike dyregrupper Drøvtyggarar Svin Fjørfe Utviklingstrekk i norsk husdyrproduksjon Dyretall Besetningsstruktur Produksjonsmengde Produksjonseffektivitet Endringer i regelverk for kraftfôr Krav til fett i drøvtyggerfôr Urea i drøvtyggerfôr Endringer i krav til hygienisk kvalitet Redusert målpris proteinråvarer Bortfall av fiskemel Oppsummering regelverk Andre forhold som har innvirkning på bruken av norsk korn i kraftfôr Grovfôr Side 1

3 Prisutvikling for råvarer Kvalitet Konkurranseforhold i markedet for kraftfôr De viktigste årsaker til endringer i bruk av norsk korn Beskrivelse av alternative scenarioer for mulig utvikling i norsk korn- og husdyrproduksjon Kornscenarioer Arealutvikling Fordeling mellom kornslag Avlingsnivå Kornscenario A: det optimistiske kornalternativet Kronscenario B: det mest realistiske kornscenarioet Kornscenario C: det pessimistiske kornalternativet Totaltilgang på norsk korn Økologisk korn Levert til leiemaling, -rensing, såkorn og innkjøpt av såkornforretninger Matkorn Tilgangen på fôrkorn Husdyrscenarioer Mjølkeproduksjon og plass til norsk korn i fôret Norsk korn til andre husdyr Andre forhold Beskrivelse av husdyrscenarioene Balansen mellom tilbud og etterspørsel etter norsk fôrkorn Balansen med det mest sannsynlige husdyrscenarioet Balansen med det optimistiske husdyrscenarioet Balansen med det pessimistiske husdyrscenarioet Balansen med +1%-scenarioet for husdyr Konklusjoner VEDLEGG Side 2

4 Innledning Prosjektet Norsk korn i kraftfôr er oppnevnt av Norske Felleskjøp, og rapporten er utarbeidet i samarbeid med Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Fôrutvikling, Nortura og Tine. Det vises for øvrig til prosjektdirektiv av Prosjektet er gjennomført i to klart adskilte faser. 1. I fase 1 har vi analysert utviklingen i bruken av norsk korn som råvare i kraftfôr over de siste 20 år og beskrevet hva som har vært de viktigste forklaringsfaktorer og drivere i denne perioden. 2. I fase 2 har vi sett på de langsiktige virkningene av et utvalg av alternative scenarioer. Bakgrunn Selv om det på kort sikt neppe er grunn til bekymring for hvorvidt norsk korn skal få en plass i kraftfôr som innebærer at den norske kornproduksjonen ikke brukes opp i normalår, er det likevel viktige utviklingstrekk som går i retning av mindre rom for norsk korn i kraftfôr. Det er behov for å se på hva som har vært årsakene til denne utviklingen og om dette vil kunne gi utfordringer for fremtidig avsetning av norsk korn. Utviklingen drar i retning av at volumet av norsk husdyrproduksjon øker og at mye av denne økningen er basert på kraftfôr. Vi har sett på om den fremtidige utviklingen vil gå i retning av at husdyrholdet i økende grad kan komme til å basere seg på importerte råvarer i en grad som fortrenger norsk korn. Vi ser at økonomien styrer utviklingen. Dersom en forutsetter at norsk matproduksjon skal være basert i hovedsak på norske ressurser må rammebetingelser og økonomiske forutsetninger både i kornproduksjonen og husdyrholdet formes slik at de medfører rådgivning og beslutninger som er i samsvar med de overordnede politiske målsetningene. Drøvtygger- og særlig melkeproduksjon er den største forbrukeren av kraftfôr. Ca 50 % av kraftfôret går til drøvtyggere. Utviklingen går i retning av større besetninger, større kvoter og større investeringer, med økende krav til ytelse pr ku. Ytelsesbehovet presser opp kraftfôrandelen og endrer kravene til sammensetningen av fôret. Krav til høyt proteininnhold, høyt energiinnhold og øvre tak for andel lettløselige karbohydrat er alle faktorer som har bidratt til en reduksjon i norskkornandelen til drøvtyggere til rundt 40 %. Dagens verdensmarkedspriser på fett er, og har i lang tid vært høyere enn målprisen på fett. Fjørfekjøtt er utelukkende basert på kraftfôr. For kyllingfôr har det store fokuset på fôrutnyttelse, målt som energiforbruk pr kg tilvekst, medført fôr med høyt energiinnhold. Dette er forsterket av at fett med dagens tollregime er en relativ rimelig råvare. Kravet til energikonsentrasjon medfører også høyt innhold av protein og følgelig et noe mindre rom for karbohydrat og dermed norsk korn. Dette forsterkes også av at importert protein er en relativ rimelig råvare, i alle fall sammenlignet med prisforhold mellom norske karbohydrat- og proteinråvarer. Bortfall av kjøttbeinmel, og lavere bruk av fiskemel har ført til bruk av mindre konsentrerte proteinråvarer. Disse råvarene har gitt noe redusert rom for norsk korn. Side 3

5 For svinefôr er situasjonen enklere da grisen er god til å utnytte norsk korn. Her er hovedutfordringen for bruk av norsk korn for tiden den hygieniske kvaliteten på havre. Prosjektet er ment å skulle gi underlag for arbeidet i NFK med å forvalte markedsordningen for korn og for arbeidet med landbrukspolitikk i NFK og derigjennom gi underlag for eventuelle innspill til partene i Jordbruksoppgjøret. Vi håper prosjektet vil bidra til en omforent forståelse av utfordringene i og ansvaret for å bidra til at norsk korn fortsatt får en riktig plass i norsk kraftfôr. Utviklinga i bruken av norsk korn Makronivå Kraftfôr er energirikt husdyrfôr som dels utgjer heile fôrrasjonen for svin og fjørfe, dels er tilleggsfôr til lokalt produsert gras for drøvtyggarar. Basis i kraftfôret i Norge er tradisjonelt korn. I tillegg vert kraftfôret styrka med mineralar, vitaminar, feitt og protein. Kraftfôr gir oftast auka tilvekst og yting i produksjon av husdyrprodukt. Tabellen under syner utviklinga i sal av kraftfôr til dei store husdyrgruppene: Drøv Svin Fjørfe Annet Total Statens landbruksforvaltning samlar inn statistikk over forbruk av råvarer i kraftfôrindustrien. Frå 1997 ser statistikken relativt konsistent ut og gir dette biletet av bruken av hovudgruppene karbohydratråvarer, protein, feitt og vitaminar/mineralar: Side 4

6 Bruken av råvaregrupper i kraftfôr tonn Vitamin/mineral Feitt Protein, import Protein, norsk Karbo, import Karbo, norsk Samansettinga av kraftfôret endrar seg og har over tid ført til at vi i dag har eit anna kraftfôr enn for nokre år sidan. Norske karbohydratråvarer er korn, hovudsakleg bygg, havre og kveite. Karbohydratråvarer Det mest tydelege trekket er at medan volumet av kraftfôr har auka, har volumet av karbohydratråvarer gått ned. Bruken av karbohydrat totalt er redusert med tonn frå 1997 til Karbohydratråvarer er energirike planteprodukt, anten korn av ulike slag eller biprodukt etter foredling av planteprodukt. Figuren under illustrerer endringar i bruken av ulike typar karbohydratråvarer: Side 5

7 Endringar i forbruk av ulike karbohydratråvarer frå 1997 tonn Mais/maisgrits Durra Hvete Bygg Havre Kli Melasse Annet karbo Først og fremst er det auke i bruken av kveite, medan det blir brukt mindre bygg og havre. Desse tre er råvarer vi produserer i Norge. Importerte råvarer og kli har hatt eit ganske stabilt forbruksnivå. Forbruket av fôrkveite var ekstra høg i Dette har samanheng med svært stor tilgang av norsk fôrkveite etter hausten Tilgangen av fôrkveite til industrien dei siste åra er synt i figuren under: Tilgang av hvete til kraftfôr tonn / / / / / / / / 2011 Import fôrhvete Omdisponert mathvete Norsk fôrhvete Side 6

8 Norsk karbohydrat er hovudsakleg korn, men også kli frå norske møller, ein del avrens frå såfrøforretningane o.l., sjå tabell nedanfor: Norsk karbohydrat Hvete Rug/ rughvete Bygg Havre Norsk korn Kli av norsk matkorn Annet karbo. Norsk karbo i alt Råvarer til kraftfôr i alt % Andel norsk karbo i råvarer til kraftfôr 66 % 64 % 62 % 60 % 58 % 56 % 54 % 52 % 50 % Proteinråvarer Eit anna tydeleg trekk i utviklinga av samansettinga av kraftfôret er at bruken av protein har auka. Auken frå 1997 til 2009 er tonn. Proteinråvarer er energi- og proteinrike planteprodukt, anten frø av ulike slag eller biprodukt av foredling av planteprodukt. Råvarene vert rekna som proteinråvarer dersom innhaldet av råprotein er over 25 %. Side 7

9 tonn Endring i forbruket av ulike proteinråvarer frå Fiskemjøl Maisgluten Soyamel Rapspellets Oljefrø Fiskeensilasje Urea Kjøttbeinmjøl Annet protein Først og fremst har bruken av soya auka med tonn. Også bruken av rapspellets har auka kraftig, medan kjøttbeinmjøl gjekk heilt ut i Feittråvarer Endring i bruken av feittråvarer sidan tonn D-fett Vegetabilsk fett Side 8

10 Det er vegetabilsk feitt som har stått for veksten i bruk av feitt i kraftfôret. Dette er importerte råvarer. Bruken av destruksjonsfeitt, som er produsert i Norge, har vore stabilt. Andel norske råvarer Norske råvarer utgjer ein fallande andel av innhaldet i norsk kraftfôr. Det er først og fremst auken i bruk av importerte proteinråvarer som pregar denne utviklinga, jamfør figuren side Feil! Bokmerke er ikke definert.. Nedanfor er utviklinga i norskandel illustrert for hovudgruppene av råvarer og gjennomsnittleg andel norsk for alle varer: 100 % Andel norsk vare av hovudgrupper råvare 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Alle varer Karbohydrat Protein Feitt 20 % 10 % 0 % Andelen norsk karbohydrat er høgare enn norskkornandelen, då karbohydrat også omfattar kli frå foredling av norsk matmjøl, mellom anna. Andelen norsk karbohydrat, dvs. korn, avheng i første rekke av tilgangen i det enkelte avlingsåret. Fallet i andel norsk protein heng saman med den sterke auken i bruk av proteinråvarer som har skjedd i form av import. Side 9

11 Kraftfôr til ulike dyregrupper Drøvtyggarar Forbruket av fôr til drøvtyggarar har dreia mot fôr til høgtytande dyr: Utvikling i sal av ulike typar drøvtyggarfôr 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Lavenergi 64 % 56 % 56 % 41 % 37 % 32 % Middels energi 20 % 14 % 22 % 30 % 32 % 32 % Høgenergi 1 % 1 % 3 % 5 % 7 % 11 % Anna drøvtyggarfôr 15 % 14 % 19 % 23 % 24 % 25 % I figurane på neste side er synt andelen norsk korn og andelen protein i dei største blandingane til mjølkekyr. Andelen norsk korn i drøvtyggarfôr har falle, mest i fôr til høgtytande kyr. Sidan 2000 har andelen råprotein i kraftfôr til dei høgstytande kyrne auka frå 15 til 17 %. For andre reseptar til drøvtyggarar har proteinandelen vore relativt stabil. Side 10

12 Drøvtyggarfôr - andel norsk korn Drøvtyggarfôr - andel protein 90 % 25 % 80 % 70 % 20 % 60 % 50 % 15 % 40 % 10 % 30 % 20 % 10 % Lavenergi NK% Middels energi NK% Høgenergi NK% 5 % Lavenergi, % råprotein Middels energi, % råprotein Høgenergi, % råprotein 0 % % Svin Andelen norsk korn i svinefôr har vore relativt stabil, det same gjeld andelen råprotein: Svinefôr - andel norsk korn Svinefôr - andel protein 90 % 25 % 80 % 70 % 20 % 60 % 50 % 15 % 40 % 30 % 10 % 20 % 5 % 10 % 0 % % Smågris NK% Slaktegris NK% Smågris Råprotein Slaktegris Råprotein Side 11

13 Fjørfe I fjørfefôr har andelen norsk korn i reseptar for fjørfefôr auka noko i perioden. Andelen råprotein i reseptane til kyllingfôr har også hatt ein auke. Fjørfefôr - andel norsk korn Fjørfefôr - andel protein 90 % 25 % 80 % 70 % 20 % 60 % 50 % 15 % 40 % 30 % 10 % 20 % 5 % 10 % 0 % % Verpefôr NK% Kylling 2 NK% Verpefôr Råprotein Kylling 2 Råprotein Utviklingstrekk i norsk husdyrproduksjon Det er gjort et utvalg av år i oppstillingene som innebærer at de første periodene har fem års intervall, mens de siste 10 år har ettårs intervall. Utviklingen vil derfor se mer dramatisk ut for de første årene. Dyretall Kutallet har vært jamt synkende de siste 20 år, fra ca kyr i 1990 til ca kyr i Antall mjølkekyr er redusert fra ca i 1990 til ca i 2010, mens antall ammekyr i samme periode har økt fra ca til knapt Antall dyr Utvikling antall kyr Mjølkeku Ammeku Andre storfe Side 12

14 Sauetallet har falt noe fra 2000 til Det var ca sauer over 1 år i 2000, mens det i 2010 var ca sauer over 1 år. Antall dyr Utvikling antall sau/lam Sau under 1 år Sau over 1 år Antall dyr Utvikling antall geiter Geit Mjølkegeit Antall mjølkegeiter har i perioden 1990 til 2010 vist en betydelig nedgang, fra ca i 1990 til ca i Reduksjonen i totalt antall geiter har vært noe mindre enn reduksjonen i antall mjølkegeiter. Side 13

15 Svinetallet økte på begynnelsen av 2000-tallet og har stabilisert seg de siste årene. Antall dyr Utvikling antall avlssvin Antall dyr Utvikling antall slaktegris Side 14

16 Antall verpehøner har økt gjennom hele 2000-tallet, med unntak av siste år. Antall dyr Utvikling antall høner inkl. livkylling Antall slaktekylling økte gjennom første del av 2000-tallet, men har etter hvert stabilisert seg og endog gått noe ned siste år. Antall dyr Utvikling antall slaktekylling Side 15

17 Besetningsstruktur For mjølkeku og sau er besetningsantallet betydelig redusert gjennom hele perioden. For ammeku var det i begynnelsen av perioden en økning som flatet ut fra rundt årtusenskiftet. For svin har antallet besetninger blitt redusert gjennom hele perioden. For verpehøns er antallet besetninger redusert gjennom hele perioden, mens antallet kyllingprodusenter er stabilt eller svakt økende Utvikling antall jordbruksbedrifter med melkekyr Mjølkeku Ammeku Side 16

18 Utvikling antall jordbruksbedrifter med andre husdyr Vinterfora sau Svin Høner Slaktekylling Bruksstruktur i melkeproduksjonen er i betydelig endring. De små gir seg, mens mer og mer av produksjonen skjer på større bruk Antall bruk med melkekyr Side 17

19 Produksjonsmengde Melkeproduksjonen falt frem til 2005, og har stabilisert seg senere. Kjøtt- og eggproduksjonen har økt gjennom hele perioden. I løpet av 1990-åra var det en betydelig reduksjon i produksjonen av både kumjølk og geitmjølk. Begge disse produksjonene er kvoteregulert. Utviklingen er derfor et resultat av en bevist reduksjon av kvotene for å begrense overproduksjonen av mjølk. De senere år har både ku- og geitmjølkproduksjonen vært relativt stabil med en kumjølkproduksjon på litt i overkant av 1500 mill liter og en geitmjølkproduksjon på ca 20 mill liter. I løpet av den siste 10-års periode har det vært en økning i omlegging til økologisk mjølkeproduksjon, mottatt mengde økologisk kumjølk har økt fra 13,1 mill liter i 2000 l til 46,6 mill liter i Mill.l Utvikling melkeproduksjon Tonn Utvikling kjøttproduksjon Storfe/kalv Gris Sau/lam Fjørfe Side 18

20 Tonn Utvikling eggproduksjon Produksjonseffektivitet Data fra Kukontrollen viser at det fra 1990 fram til 2001 var en nesten jevn årlig nedgang i mjølkeavdråtten pr årsku, fra 6363 kg i 1990 til 6078 kg i Fra 2002 har det vært en jevn årlig økning i mjølkeavdråtten til 7125 kg i I løpet av de siste 10 år har avdråtten økt med i overkant av 1000 kg mjølk pr årsku. I samme periode har andelen kraftfôr i rasjonen økt fra 36,4 % til 41,0 %. Andelen surfôr i fôrrasjonen har også økt, mens det har vært reduksjon i andelene av beite, høy og rotvekster. Kraftfôrforbruket pr årsku har økt fra 1660 FEm i 1990 til 2118 FEm i Kraftfôrforbruket angitt som FEm kraftfôr pr 100 kg EKM (energikorrigert mjølk) har økt fra 27,0 til 28,9 fra 1990 til Tas det omsyn til leveringsprosenten viser det seg at kraftfôrforbruket har økt fra 0,28 FEm til 0,32 FEm pr kg levert mjølk fra 1990 til Dersom det antas at kraftfôrforbruket i Kukontrollen også er representativt for de som ikke er medlemmer, kan vi estimere kraftfôrforbruket til mjølkekyr ut i fra levert mjølkemengde. En slik betraktning viser at samlet kraftfôrforbruk til mjølkekyr er redusert fra ca 515 mill FEm i 1990 til ca 482 mill FEm i Dette har sammenheng med redusert volum av produsert melk. Data fra Geitkontrollen viser at mjølkeavdrått pr årsgeit har økt fra 577 kg 1990 til 693 kg i 2010, i samme periode har kraftfôrforbruket pr kg produsert mjølk økt fra 0,36 FEm til 0,46 FEm. En lignende betraktning av geimjølkproduksjonen som for kumjølkproduksjonen, gir estimert samlet forbruk av kraftfôr til mjølkegeiter på ca 10 mill FEm i 1990 mot ca 9,2 mill FEm Data fra Sauekontrollen tyder på at det har vært en viss økning i effektiviteten i saueholdet i perioden 1990 til 2010 ved at både antall fødde lam og samlet avdrått om høsten har økt pr para søye. Korrigert høstvekt har økt fra 43,8 kg til 44,9 kg, mens samlet avdrått om høsten har økt fra 67,8 kg til 73,5 kg i perioden fra 1990 til Side 19

21 kg kumelk, kraftfôr Utvikling i produksjonseffektivitet, kumelk Kg kumelk pr årsku Fe totalt Kraftfor % Beite % Surfor % Høy % Rotvekster % Annet % % Kg kumelk pr årsku Fe totalt Kraftfor % 39,1 36,8 36,4 37,7 38,5 39,4 39,8 40,1 41,0 - Beite % 15,1 15,4 17,2 15,5 15,3 13,4 13,5 13,0 11,6 - Surfor % 37,2 39,6 41,6 43,6 43,2 43,9 44,4 44,8 45,6 - Høy % 1,9 1,9 1,2 0,6 0,6 0,5 0,3 0,3 0,3 - Rotvekster % 0,7 0,3 0,1 0,1 0,1 0, Annet % 5,9 6,0 3,5 2,4 2,3 2,2 2,0 1,8 1,5 Side 20

22 Fôrforbruk per kg slakt 2,9 Utvikling i fôrforbruk og slaktevekt for slaktekylling Gj.sn. slaktevekt, gram ,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 1, Fôrforbruk per kg slakt Gjennomsnittlig slaktevekt, gram Side 21

23 Fôrforbruk per kg egg 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 Utvikling i fôrforbruk og kg egg per høne Kg egg per høne 20,3 20,2 20, ,9 19,8 19,7 19,6 1, ,5 Fôrforbruk per kg egg Kg egg per innsatt høne til 71 uker Endringer i regelverk for kraftfôr Fram til at Norge ble medlem i EØS ( EØS-loven av ) hadde Norge nasjonalt regelverk knytta til fôr, fôrråvarer og herunder kraftfôr. I praksis ble endringen innført ved ny fôrforskrift i Rådet for fôrvarer var før EØS-avtalen trådde i kraft en viktig premiss. Dette rådet fastsatte mellom anna krav til standardiserte kraftfôrblandinger. I forhold til råvarer var det var ei positivliste, hvor godkjente råvarer var lista opp. En viss fleksibilitet var likevel innebygd; det kunne søkes til Rådet for fôrvarer dersom en kraftfôrprodusent hadde behov eller ønske om å produsere fôr som ikke inngikk i standard sortiment eller om å få nye råvarer inn på positivlista. Da EØS-avtalen trådte i kraft ble i prinsippet regelverksutforminga og -praktiseringa i Norge og i EØSområdet lik. Dette er avgjort den viktigste endringa de siste 20 årene. For en kraftfôrprodusent har denne endringa betydd at en står mye friere til sjøl å fastsette krav til innhold i ei fôrblanding. Eksempler på konsekvenser av denne oppmykingen er kravet til fett i drøvtyggerfôr og bruk av urea i drøvtyggerfôr. Side 22

24 Krav til fett i drøvtyggerfôr Fram til EØS-medlemskapet var det satt (av Rådet for fôrvarer) ei nedre grense på fett i drøvtyggerfôr. Grensa var minimum 4 %, og ble etter noe tid redusert en del. Dette har som konsekvens gitt mer rom for bygg og noe mindre rom for havre, som er relativt rik på fett. Markedet for herda marint fett ( HMF ) ble også mindre. Denofa var en stor produsent av HMF, men produktet produseres ikke lengre her til lands. Som fôrråvare brukes i dag andre fettkilder enn HMF. Urea i drøvtyggerfôr Urea kan til en viss grad brukes som råvare i fôr til drøvtyggere og da som proteinfôrmiddel, med ekstremt høgt innhold av PBV. Urea var ikke på positivlista til Rådet for fôrvarer, men var tillatt i det nye reglementet. På slutten av 90-tallet ble avgifta på urea administrert ned, og bruken av urea tiltok tidlig på 2000 tallet. Etter som urea inneholder hele 47 % nitrogen, og i denne sammenhengen kan forenkles til ekvivalent med reint protein, fikk denne endringa som konsekvens at mange drøvtyggerresepter fikk større plass for norsk korn og tilsvarende mindre for proteinråvarer som soya- og rapsmjøl. Endringer i krav til hygienisk kvalitet Høsten 2006 kom EUs anbefalinger for innhold av mykotoksin i fôrvarer (Commission Recommendation 2006/576/EC). På oppdrag fra Mattilsynet utarbeidet Veterinærinstituttet i 2007, i samarbeid med Mattilsynet, anbefalte grenseverdier for innhold av muggsopp og mykotoksin i fôrvarer. Disse innebar en skjerping av kravene til mykotoksin, spesielt i svinefôr. De norske retningslinjene for svin er strengere enn EUs regler. Konsekvensen har vært at det i år med mye mykotoksin i norsk korn har vært vanskelig å finne plass for de produserte kvantum av havre. Redusert målpris proteinråvarer I jordbruksforhandlingene har målprisen for proteinråvarer ved to tilfeller blitt redusert. (se også s. 25) Dette har vært viktige bidrag til redusert kraftfôrpris og dermed økt lønnsomhet i husdyrproduksjonene. Dette har imidlertid hatt den konsekvens at bruken av mer proteinrike kraftfôrblandinger har tiltatt. Etter som proteinråvarer også inneholder en viss del karbohydrat (~30 %), vil lavere pris på protein kunne føre til noe mindre bruk av norsk korn. Bortfall av fiskemel Fiskemel er en av de råvarene som er i bruk med høyest proteininnhold (70 %) og fordøyelighet (80 %). Fiskemjøl har vært tema ved flere anledninger i perioden. Mange har stilt spørsmålstegn ved bærekraft, sporbarhet og mattrygghet, og etter stort påtrykk fra enkelte EU land er fiskemel nesten ute av alle resepter. Dette er en endring som har medvirket til redusert rom for norsk korn. Oppsummering regelverk Dette er på ingen måte en fyllestgjørende framstilling av status eller historie. Den viktigste endringen av regelverket knytta til fôr og fôrråvarer er endringen som følge av Norges tilslutning til EØS. I øyeblikket er en ny forordning (767) aktuell. Denne får konsekvens for merking av fôr, og den har antagelig i liten grad innvirking på innhold av enkeltråvarer, og da spesielt innhold og bruk av norsk korn. Side 23

25 Andre forhold som har innvirkning på bruken av norsk korn i kraftfôr Grovfôr Statistikk over utvikling av arealet av eng til slått og beite viser at dette økte fra ca 5,5 mill daa i 1989 til ca 6,4 mill daa i 1999, de senere år har arealet ligget på ca 6,6 mill daa. Arealet brukt til rotvekster og grønfôrvekster lå på 1990-tallet på ca daa, mens det de senere år bare har ligget på noe i overkant av daa. Total engavling ser ut for å ha vært relativt stabil i en lengre periode. Omregnet til høy var samlet engavling i ,86 mill tonn, mens avlingen i 2009 var beregnet til 2,70 mill tonn. Uttrykt som kg høy pr daa viser engavlingen en svak tendens til reduksjon de senere år, i 1989 er avlingen oppgitt til 665 kg høy pr daa, mens den de senere år har ligget på ca 620 kg høy pr daa. Beregnet grovfôravling pr daa i Effektivitetskontrollen viser også en svak tendens til reduksjon, fra ca 420 FEm pr daa rundt år 2000 til ca 400 FEm pr daa de senere år. Dette tyder på at de enkelte mjølkeprodusentene har dekket sitt økte grovfôrbehov ved å øke grovfôrarelat og ikke gjennom avlingsøkning pr daa. Data fra analyser av fôrprøver viser at det har vært relativt små variasjoner i kvaliteten på grovfôret de siste 20 år. I prøver av surfôr fra 1. slått har gjennomsnittlig innhold av FEm pr kg tørrstoff variert mellom 0,82 og 0,86, mens innholdet av råprotein i de samme prøven har variert mellom 136 og 151 g pr kg tørrstoff. Det er ingen klar tendens til endring i kvalitet i løpet av de siste 20 år, variasjonen i middel mellom år ser i hovedsak ut til å skyldes noe ulikt utvalg av prøver og sikkert også varierende vekst- og høsteforhold mellom år. Data fra Effektivitetskontrollen over kostnaden i grovfôrproduksjonen på mjølkeproduksjonsbruk viser at totale kostnader pr FEm har økt fra litt over 2,00 kr i 2000 til ca 3,00 kr i Variable grovfôrkostnader har økt fra i underkant av 50 øre pr FEm i 2000 til 71 øre Netto grovfôrkostnader (bruttokostnader tilskudd til areal og kulturlandskap) har økt fra 1,00 kr pr FEm i 2000 til 1,73 kr pr FEm i Side 24

26 Utvikling grovfôrpris pr. FEm 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Kalkulert rentekrav Avskriv-inger Andre faste kostnader Energi Vedlike-hold Var.kostn. pr FEm Prisutvikling for råvarer Under er vist prisutviklinga for sentrale representative varer innan gruppene karbohydrat norsk målpris for bygg til fôr, soyamjøl (referansepris i jordbruksavtalen) og gjennomsnittsprisar for soyaolje Prisutvikling for ulike råvarer Øre pr kg Karbohydrat/bygg Protein/soyamjøl Feitt/Soyaolje Side 25

27 Kiloprisen på feitt er høg i forhold til protein og karbohydrat. På den andre sida er feitt svært konsentrert energi. I forhold til andre land, som brukar relativt mindre feitt i kraftfôr (Finland, Nordang pers med), er feittprisen gunstig, sidan kornprisane i dei fleste andre land er på nivået det halve av norske prisar. Aukande bruk av feitt bidreg difor til noko mindre plass til norsk korn. Isolert sett er denne effekten nokså marginal, men bør nemnast. Effekten heng også saman med auka bruk av proteinrike råvarer (soya- og rapsmjøl). Kvalitet Endra prisar på protein Før starten av den nye marknadsordninga, i 1999 vart prisen på importerte proteinråvarer redusert med frå øre pr. kg. Pris på soyamjøl vart redusert med 50 øre. I 2005 vart regelverket endra, slik at prisen på ulike råvarer vart endra innbyrdes. Statens landbruksforvaltning oppgir følgjande referanseprisar på soyamjøl brukt ved utrekning av tollsats i det enkelte året etter 2002: Soyamel Endring Kvoteår kr/tonn kr/tonn Konkurranseforhold i markedet for kraftfôr Prosjektet har ingen data som kan verifisere hvilken effekt konkurranse har for salg av forskjellig type kraftfôr. Når enkelte likevel hevder at konkurransen påvirker salget av kraftfôr i retning av de mest avanserte blandingene, er dette krefter som virker i retning av mindre rom for norsk korn. Generelt betraktet vil markedet normalt la seg påvirke av de beste produsentene, dvs., de med høyest ytelse. Det vil også være noen som ønsker å ha det beste fôret uansett om de har behov for det eller ikke, selv om det har en høyere pris. Det vil også være noen som kjøper det rimeligste fôret rett og slett fordi det koster minst, uten at de ser på forholdet mellom kostnad og utbytte. Konkurranse mellom kraftfôraktørene kan også medføre at selgeren ønsker å selge det beste fôret i sin portefølje. Side 26

28 De viktigste årsaker til endringer i bruk av norsk korn Fra 1999 til 2010 har kraftfôrforbruket i Norge økt med ca tonn pr år, likevel har karbohydratforbruket blitt redusert med ca tonn (1997 til 2010). Selv om det ikke er absolutt sammenheng mellom karbohydratandelen i kraftfôr og bruken av norsk korn er sammenhengen stor. I denne perioden er rommet for norsk korn i kraftfôr redusert. I samme periode har totalforbruket av proteinråvarer økt med ca tonn og fett med ca tonn. Drøvtyggere og særlig melkeproduksjon er den største forbrukeren av kraftfôr. Ca 50 % av kraftfôret går til drøvtyggere. Utviklingen går i retning av større besetninger, større kvote og store investeringer, med økende krav til ytelse pr ku. Ytelsesbehovet påvirker kraftfôrandelen og kravet til sammensetningen av fôret. Krav til høyt proteininnhold, høyt energiinnhold og lav andel lettløselige karbohydrat er alle faktorer som reduserer andelen norsk korn. For kyllingfôr har den store fokus på fôrutnyttelse, målt som energiforbruk pr kg tilvekst, medført fôr med høyt energiinnhold. Dette er forsterket av at fett med dagens tollregime er en relativ rimelig råvare. Kravet til energikonsentrasjon medfører også høyt innhold av protein og mindre rom for karbohydrat (norsk korn). Dette forsterkes også av at protein er en relativ rimelig råvare. For svinefôr er situasjonen enklere da grisen er god til å utnytte norsk korn. Her er for tiden hovedutfordringen hygienisk kvalitet på havre. Bortfall av kjøttbeinmel, og lavere bruk av fiskemel har ført til bruk av mindre konsentrerte proteinråvarer. Disse råvarene har gitt noe redusert rom for norsk korn. Som nevnt i innledningen er det ikke noe generelt problem med avsetning av norsk korn til kraftfôr. Prosjektet viser at det er mange utviklingstrekk som trekker i retning av mindre rom for norsk korn og som kan ha avsetningsproblem som konsekvens i framtiden. Uten at trusselen skal overdrives vil det være interessant å gjøre en vurdering av konsekvensene av ulike modeller for fremtidig utvikling av norsk husdyrhold og kornproduksjon. Dette er beskrevet i de neste kapitlene i denne rapporten. Side 27

29 Beskrivelse av alternative scenarioer for mulig utvikling i norsk kornog husdyrproduksjon Prosjektet har valgt å legge til grunn tre alternative scenarioer for kornproduksjonen og tre for husdyrproduksjonen for perioden I tillegg er det beregnet for et fjerde scenario hvor husdyrdelen tar utgangspunkt i landbruksmeldingen hvor det sies at man skal ha en økning av husdyrproduksjonen med 1 % pr år. Kornscenarioer: Et optimistisk alternativ med uendret areal og vekst i avlingsnivå pr daa som tilsvarer den genetiske framgangen Et mest realistisk alternativ er en trendframskriving for arealutvikling og moderat avlingsøkning pr daa Et pessimistisk alternativ med betydelig reduksjon i areal og ingen avlingsøkning pr daa Husdyrscenarioer: Et alternativ er en kombinasjon av framskriving av historisk utvikling sammenholdt med en vurdering av hva som kan vurderes som en sannsynlig trend. o Dette kan man godt si er det mest sannsynlige scenarioet, uten at organisasjonene som har deltatt i denne utredningen ønsker å ta stilling til dette. Hva som kommer til å skje i framtiden er svært uvisst og avhengig av mange forutsetninger. Et alternativ er laget med pessimistiske forventinger til volum og effektivitet Et alternativ er laget med optimistiske forventninger til volum og effektivitet Et fjerde scenario hvor alle husdyrproduksjoner øker med 1 % pr år Kornscenarioer Her er beskrives tilgangen av fôrkorn under forskjellige forutsetninger. Først er det beregnet total kornavling og deretter er matkorn, såkorn etc. trukket fra for å finne tilgangen av fôrkorn. Arealutvikling Modellen har lagt inn gjennomsnitt for siste ti år, avrundet til nærmeste dekar. Areal med erter og oljevekster er ikke med i vurderinga av arealutviklinga. Vi mener det er mest korrekt å sammenligne utviklingen for korn og oljevekster totalt. I denne perioden har det vært gjennomført oppdateringer til elektronisk kartverk, noe som kan gjøre at enkelte år har synliggjort latente, akkumulerte endringer. Over tid blir dette trolig ikke så galt. Årlig arealendring for korn og proteinvekster i perioden kan framstilles slik: Side 28

30 Endring i areal korn og oljevekster (10 000) dekar (20 000) (30 000) (40 000) (50 000) (60 000) (70 000) * Gjennomsnittlig arealavgang siste ti år ( ) er dekar. Nedgangen de siste tre åra er i gjennomsnitt dekar. SSB sine tall omfatter arealer det ikke er søkt produksjonstillegg for og viser sterkere nedgang, men i modellen er det tjenelig å ta vare på sammenhengen mellom registrert tilgang av korn, areal og avlingsnivå. Vi velger derfor en avgang på dekar som trendalternativet. Fordeling mellom kornslag Her har vi valgt å bruke gjennomsnittet for perioden for alle kornslagene. Vi vet at 2012 blir et svært spesielt år, siden det har vært svært dårlig tilgang til såkorn av høsthvete og rug, slik at det neppe vil være høstkornareal neste sesong i det hele tatt. Dette bør rette seg opp videre framover og vi velger derfor å se bort frå dette i modellen. Avlingsnivå Avlingsnivået er basert på et notat frå Hans Stabbetorp ved Bioforsk Øst. Vi mener at et optimistisk scenario kan basere seg på at den sortsmessige framgangen som er beregnet de siste 20 år, kan bli realisert de neste 20 åra. Dette kan dels basere seg på uutnyttet potensiale og dels på utvikling av nytt potensiale. Basert på Stabbetorp legger vi til grunn følgende optimistiske avlingsutvikling: Hvete; 3,5 kg pr dekar pr år Rug; som hvete Bygg; 1,5 kg pr dekar pr år Havre; 2,5 kg pr dekar pr år Kornscenarioene har fått navn A, B og C Side 29

31 Kornscenario A: det optimistiske kornalternativet. Her er kornarealet forventet opprettholdt på samme nivå som i 2010, og avlingene forventet å øke med pr år med henholdsvis 3,2 kg pr daa for hvete og rug, 2,5 kg pr daa for havre og 1,5 kg/da for øvrige kornslag. Kronscenario B: det mest realistiske kornscenarioet Her er kornarealet forventet å gå ned med daa pr år og avlingene øke med 1,0 kg pr daa og år for hvete og 1,5 kr pr daa og år for øvrige kornslag Kornscenario C: det pessimistiske kornalternativet Her er kornarealet forventet å gå ned med daa pr år, og avlingene forventes å ikke øke. Totaltilgang på norsk korn Tilgangen på korn blir da slik i de forskjellige scenarioene: Tusen tonn Tilgang på norsk korn Kornscenario A (Optimistisk) Kornscenario B (Trend) Kornscenario C (Pessimistisk) Areal og tilgang Kornscenario A (Optimistisk): daa tonn Kornscenario B (Trend): daa tonn Kornscenario C (Pessimistisk): daa tonn Side 30

32 Økologisk korn Økologisk kornproduksjon er forutsatt å øke i alle scenarioene fra dagens nivå til 7,5 % i 2020, for deretter å holdes på dette nivået. Avlingsnivået i økologisk kornproduksjon er satt til 50 % av vanlig kornproduksjon. Utvikling økologisk kornproduksjon ,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % økologisk daa økologisk tonn Levert til leiemaling, -rensing, såkorn og innkjøpt av såkornforretninger Totalt er dette tonn. Tallet er trendutviklingen for Matkorn Matkornandelen er lagt inn som median for perioden , med 72 % for hvete og 66 % for rug. For mathavre og matbygg er det brukt trendframskriving. Forbruk matkorn totalt: Tilgangen på fôrkorn Netto tilgang på fôrkorn i de tre valgte scenarioene blir da: Tilgang fôrkorn Kornscenario A (Optimistisk): tonn Kornscenario B (Trend): tonn Kornscenario C (Pessimistisk): tonn Side 31

33 Tusen tonn Tilgang på norsk fôrkorn Kornscenario A Kornscenario B Kornscenario C Husdyrscenarioer Her det forsøkt beskrevet utviklingen i husdyrproduksjonen og hvordan dette påvirker bruken av kraftfôr og norskkornets plass. De viktigste elementene er volumet på produksjonen og kravet til fôrets sammensetning som en funksjon av ytelsesnivå for ku og effektivitetsnivå (fôrutnyttelse) på andre dyreslag. Historisk volumutvikling i husdyrproduksjonen har vært slik: Kumelk Storfe Sau Gris Fjørfe Egg % 8 % 1 % 13 % 133 % 20 % Vi har vært nødt til å begrense antall faktorer i modellen. Utvalget er basert på en vurdering av hvilke faktorer som har størst betydning for norskkornforbruket. Følgende variable faktorer er hensyntatt: Volum produsert husdyrproduksjon o Melk o Storfekjøtt o Svinekjøtt o Fjørfekjøtt o Egg Ytelse o Mjølkeproduksjon pr ku og år Norskkornandelen i kraftfôr til drøvtyggere som en funksjon av ytelse Fôrforbruk pr kg/liter produsert Side 32

34 Følgende faste faktorer er hensyntatt: Norskkornandelen i kraftfôr til svin og fjørfe Kg kraftfôr som går til sau og geit Mjølkeproduksjon og plass til norsk korn i fôret Husdyrscenarioene i dette prosjektet har fått navnene 0, 1, 2 og +1%-scenarioet. I husdyrscenarioene 0, 1 og 2 er melkeproduksjonen pr årsku forventet å øke fra 7000 liter melk pr ku og år i 2011 til 9500 liter i I +1%-scenarioet er økningen satt til 8500 liter i Dette er lagt til grunn ved beregning av hvor mye kraftfôr som kan inngå i fôrrasjonene og hvor mye lettfordøyelig karbohydrat det er plass til, og dermed hvor mye norsk korn det er plass til. Regnestykket er satt opp under forutsetningen at mengden nedbrytbar stivelse avgrenser bruken av norsk korn. Den maksimale mengden nedbrytbar stivelse er satt til 18 % av tørrstoffet i rasjonen. Det er regnet med samme grovfôropptak ved alle ytelsesnivå og bare et kraftfôrslag i buskapen. Fôringa må legges opp slik at det også dekker behovet for de høyest ytende kyr i buskapen ( kg) og kyrne bør være i energibalanse 60 dager etter kalving. Plass til norsk korn i kraftfôr til mjølkeku ved varierende yting 70 % 65 % 60 % 55 % 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % Andel norsk korn 64 % 60 % 56 % 54 % Norsk korn til andre husdyr Norskkornandelen i kraftfôr til andre husdyr enn mjølkeku er holdt på samme nivå som nå og konstant gjennom perioden. For svin er den 66 % og for fjørfe 47,3 %. Side 33

35 Andre forhold Tap av kjøttproduksjon fra melkekubesetninger som følge av færre kyr (en konsekvens av redusert volum og/eller økt produksjon pr dyr) er forutsatt erstattet av kjøttproduksjon på ammeku. Kraftfôrforbruket til sau og geit er holdt på konstant volum ( tonn pr år) i alle scenarioene. Beskrivelse av husdyrscenarioene Forventet volum i alle scenarioene tar utgangspunkt i 2011-tall, og har forskjellig forventing til volum i Årene i mellom er interpolert. Alternative produksjonsscenarioer - husdyr Produksjonsutvikling Scenario 0 Trend 1 Optimistisk 2 Pessimistisk 1 % vekst Melk Mill.l Storfe Tonn Svin Tonn Kylling Tonn Egg Tonn Balansen mellom tilbud og etterspørsel etter norsk fôrkorn Med tre alternative scenarioer på kornproduksjonen og fire på husdyrproduksjonen får vi 12 mulig kombinasjoner. Balansen med det mest sannsynlige husdyrscenarioet Her blir det betydelig underdekning av norskkorn uansett hvilket kornscenario vi legger til grunn. Side 34

36 Balanse norsk korn, husdyrscenario 0 Kornscenario A Kornscenario B Kornscenario C Balansen med det optimistiske husdyrscenarioet Som følge av økende husdyrproduksjon og dermed etterspørsel etter kraftfôr blir det her en betydelig og økende underdekning av norskkorn uansett hvilket kornscenario vi legger til grunn. - Balanse norsk karbo, scenario 1 (optimistisk) Kornscenario A Kornscenario B Kornscenario C Side 35

37 Balansen med det pessimistiske husdyrscenarioet Med redusert en husdyrproduksjon og dermed redusert etterspørsel etter korn får vi her forskjellig utvikling avhengig kornscenarioer Balanse norsk karbo, scenario 2 (pessimistisk) Kornscenario A Kornscenario B Kornscenario C Balansen med +1%-scenarioet for husdyr I scenarioet som for husdyrproduksjonens vedkommende baserer seg på ambisjonene i landbruksmeldingen blir det økende og til dels betydelig underdekning av norskkorn uansett hvilket kornscenario vi legger til grunn. 0 Balanse norsk karbo, scenario 1 % vekst Kornscenario A Kornscenario B Kornscenario C Side 36

38 Konklusjoner Husdyrproduksjonen i Norge er basert på foredling av norske råvarer som gras, norsk korn og oljevekster, kombinert med import av råvarer vi ikke har naturgitte forutsetninger for å dyrke selv og suppleringsimport av korn. Hvor mye norsk korn det er plass til i norsk matproduksjon er forsøkt beregnet i dette prosjektet. Beregningene baserer seg på et utvalg scenarioer for utviklingen i produksjonsvolumet på norsk korn og et utvalg scenarioer for utviklingen av volumet og strukturen på husdyrproduksjonen i Norge fram til I husdyrscenarioene er beregnet behovet for kraftfôr og hvor mye korn det er i dette kraftfôret. I kombinasjoner mellom disse scenarioene for husdyr- og kornproduksjonen i Norge har vi så beregnet balanseforholdet mellom produksjon av norsk korn og behovet for korn til kraftfôr. Modellen som er brukt er en simuleringsmodell basert på regneark. Vi har foretatt et utvalg av faktorer som er lagt inn i modellen og satt størrelser på disse. I modellen kan man lage andre scenarioer ved å legge inn andre forutsetninger enn de vi har valgt og andre variabler. Utvalget av scenarioer er gjort for å synliggjøre forholdet mellom utviklingstrekk i norsk korn- og husdyrproduksjon og det norske kornet plass. Det er ikke tilfeldig at utvalget av scenarioer er basert på et trend/mest sannsynlig scenario, et pessimistisk og et optimistisk scenario og et scenario med utgangspunkt i ambisjonene i landbruksmeldingen. Da vi startet prosjektet var vi bekymret for at utviklingen spesielt i mjølkeproduksjonen skulle medføre at rommet for norsk fôrkorn skulle bli så lite at vi kunne få et overskudd. Dette prosjektet viser at dette er svært lite sannsynlig. I alle scenarioene som er beregnet har vi underskudd av norsk korn til fôr. Utredningen viser dermed at det er et stort uutnyttet potensiale for norsk kornproduksjon. Dette innebærer at stadig mer av norsk husdyrproduksjon vil måtte baseres på importerte råvarer dersom man ikke setter inn tiltak som bidrar til økt kornproduksjon i Norge. Side 37

39 VEDLEGG Bruken av råvaregrupper i kraftfôr (tonn) Karbo, norsk Karbo, import Protein, norsk Protein, import Feitt Vitamin/ mineral I alt (Kjelde: Statens landbruksforvaltning) Bruk av karbohydratråvarer totalt Mais/ Rug/ Annet maisgrits Durra Hvete rughvete Bygg Havre Kli Melasse karbo. I alt (Kjelde: Statens landbruksforvaltning) Side 38

40 Bruk av proteinråvarer totalt (tonn) Fiskemegluten Mais- Raps- Fiske- Kjøttben- Annet Soyamel pellets Oljefrø ensilasje Urea mel protein I alt (Kjelde: Statens landbruksforvaltning) Bruk av fettråvarer i alt (tonn) D-fett Annet fett Sum fett (Kjelde: Statens landbruksforvaltning) Dyretall Antall dyr Mjølkeku Ammeku Andre storfe Sau under 1 år Sau over 1 år Geit Mjølkegeit Avlssvin Slaktegris Høner, livkylling Slaktekylling (Kjelde: Statens landbruksforvaltning) Side 39

41 Besetningsstruktur Antall bruk med melkedyr (Kilde: SSB) Antall jordbruksbedrifter med husdyr Mjølkeku Ammeku Vinterfora sau Svin Høner Slaktekylling (Kilde: SSB) Produksjonsmengde Melk, mill.l Kumelk Kjøtt, tonn Storfe/kalv Gris Sau/lam Fjørfe Egg, tonn Egg (Kilde: Tine, Nortura) Side 40

42 PROSJEKTDIREKTIV - kortversjon Prosjektnavn N orsk korn i kraftfôr A. Organisering Prosjektgruppe - Prosjektleder Kai Roger H ennum, N FK - Prosjektdeltakere fase 1 Sindre Flø, N FK Kai Funderud, FKA Knut Røflo, FKF Lars Bævre, Tine Rådgivning Øystein H avrevoll, Nortura - Prosjektdeltakere fase 2 Sindre Flø, N FK Kai Funderud, FKA Kristian Thunes, FKA Knut Røflo, FKF H arald Volden/ Lars Bævre, Tine Rådgivning Jacob Simonhjell, Nortura Styringsgruppe Lars Fredrik Stuve, N orske Felleskjøp Referansegruppe/ - Prosjektgruppen trekker veksler på ulike ressurspersoner etter behov personer Side 41

43 B. Prosjektbeskrivelse Bakgrunn for prosjektet - Problembeskrivelse: Selv om det på kort sikt neppe er grunn til bekymring for at norsk korn skal få en plass i kraftfôr som innebærer at den norske kornproduksjonen ikke brukes opp i normalår, er det likevel viktige utviklingstrekk som går i retning av mindre rom for norsk korn i kraftfôr. Det er behov for å se på hva som har vært årsakene til denne utviklingen og om dette vil kunne gi utfordringer for fremtidig avsetning av norsk korn. Dersom en forutsetter at norsk matproduksjon skal være basert i hovedsak på norske ressurser må rammebetingelser og økonomiske forutsetninger formes slik at de medfører rådgivning og beslutninger som er i samsvar med de overordnede politiske målsetningene. Drøvtygger og særlig melkeproduksjon er den største forbrukeren av kraftfôr. Ca 50 % av kraftfôret går til drøvtyggere. Utviklingen går i retning av større besetninger, større kvote og store investeringer, med økende krav til ytelse pr ku. Ytelsesbehovet presser opp kraftfôrandelen og kravet til sammensetningen av fôret. Krav til høyt proteininnhold, høyt energiinnhold og lav andel lettfordøyelig karbohydrat er alle faktorer som presser ned andelen norsk korn til rundt 40 %. Dagens verdensmarkedspriser på fett er og har i lang tid vært høyere enn målprisen på fett.. For kyllingfôr har den store fokus på fôrutnyttelse, målt som energiforbruk pr kg tilvekst, medført fôr med høyt energiinnhold. Dette er forsterket av at fett med dagens tollregime er en relativ rimelig råvare. Kravet til energikonsentrasjon medfører også høyt innhold av protein og at karbohydrat (norsk korn) presses ut. Dette forsterkes også av at protein er en relativ rimelig råvare, i alle fall sammenlignet med prisforhold mellom karbohydrat- og proteinråvarer. Bortfall av kjøttbeinmel, og lavere bruk av fiskemel har ført til bruk av mindre konsentrerte proteinråvarer. Disse råvarene har gitt noe redusert rom for norsk korn. For svinefôr er situasjonen enklere da grisen er god til å utnytte norsk korn. Her er hovedutfordringen hygienisk kvalitet på havre. Prosjektet skal gjennomføres i to klart avskilte faser. I fase 1 skal man analysere utviklingen i bruken av norsk korn som råvare i kraftfôr over de siste 20 år og beskrive hva som har vært de viktigste forklaringsfaktorer og drivere i denne perioden. I fase 2 skal man se på de langsiktige virkningene ved en fortsettelse av dagens politikk og virkemiddelbruk, og ved et utvalg av alternative scenarioer. Side 42

44 Hensikt med prosjektet: Prosjektet skal gi underlag for arbeidet i NFK med å forvalte markedsordningen for korn og for arbeidet med landbrukspolitikk i NFK og derigjennom gi underlag for eventuelle innspill til partene i Jordbruksoppgjøret Prosjektet skal bidra til en omforent forståelse av utfordringene i og ansvaret for å bidra til at norsk korn fortsatt får en riktig plass i norsk kraftfôr Konkrete mål som skal realiseres: Fase 1 Beskrive utviklingen i bruken av norsk korn og andre råvarer i kraftfôr i et kortere historisk perspektiv frem til i dag Beskrive hva som har vært hoveddriverne i denne utviklingen Fase 2 Beskrive utviklingen i bruken av norsk korn i kraftfôr framover gitt et utvalg av scenarioer Utarbeide forslag til aktuelle tiltak for å sikre at målet om at norsk husdyrproduksjon skal være basert på tilgjengelige norske fôrråvarer. Hovedtiltak Fase 1 Fase 2 Kartlegge hvilke endringer det har vært i sammensetningen av kraftfôr i det norske markedet de siste 20 år, fordelt på dyreslag og produksjoner Kartlegge og beskrive hvordan forskjellige drivere påvirker utviklingen i sammensetningen av kraftfôr fordelt på markeder (fôrprodusenter/rådgivere) og dyreslag/produksjoner o Mulige drivere kan være: fôrtabell fôrmiddelvurderingssystem endring i råvarebruk pga lovmessige endringer og eller pris. (fiskemel) utvikling i fôrutnyttelse strukturutvikling i husdyrproduksjonen generelt kostnad/kvalitet/tilgang på norsk grovfôr norsk korn tilbudet-volum/ pris/kvalitet importmulighetene-volum/pris/kvalitet markedet; bestående av pris og tilbud, rådgivning Beskrive et sett av scenarioer etter forslag fra arbeidsgruppen og bekreftelse fra styringsgruppen. De skal inneholde et scenario med en fortsette med dagens situasjon og et utvalg alternativer hvor det norske kornet skal brukes opp. Hvilke utviklingstrekk vil bidra til å vanskeliggjøre måloppnåelse Beskrive hvordan forskjellige drivere påvirker norskkornbruken i kraftfôr i de valgte scenarioene Foreslå tiltak for å oppnå målet om at norskkorn skal være en attraktiv råvare i kraftfôr Side 43