Markedskommentar P.1 Dato

Transkript

1 Markedskommentar P. 1 Dato

2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for en total europeisk kollaps avtatt betraktelig, selv om Eurokrisen på ingen måte er over. Tiltak fra ECB og andre sentralbanker har roet markedene. ECB annonserte i begynnelsen av september at de vil kjøpe statsobligasjoner med inntil 3 års gjenværende løpetid, men satte som forutsetning at landet søker om krisehjelp fra EFSF. Dette medfører at landet må gå med på betydelige innstramminger på offentlige budsjett og strukturelle tiltak. ECB sa også at de ikke vil benytte seg av krav om senioritet på obligasjonene. Dette var et nødvendig trekk da et krav om senioritet kunne ført til høyere renter ved at andre investorer selger obligasjonene de sitte på. Markedet venter på at Spania skal søke hjelp fra EU samt Hellas kommende besøk av troikaen. I USA har the FED annonsert tredje runde med kvantitative lettelser. Avkastningen på Oslo børs i tredje kvartal vært på 9,6 prosent, mens den på verdensbasis, målt ved MSCI World, har vært på 7,1 prosent. Hittil i år har avkastningen vært henholdsvis 15,9 og 13, prosent. P. Dato , % Kvartalsvis avkastning på Oslo Børs og internasjonale aksjemarkeder, målt i NOK MSCI US MSCI Japan FTSE 1 UK 2, % MSCI World MSCI Europe MSCI Emerging Markets 15, % OSEBX 1, % 5, %, % -5, % -1, % 4. kvartal 2 1. kvartal 2 2. kvartal 2 3. kvartal 2 Avkastning i internasjonale aksjemarkeder sammenlignet med OSEBX siste 5 år (25 = indeks) 23 MSCI, Europe MSCI, USA 21 FTSE, UK MSCI, World 19 MSCI, Japan MSCI, Emerging Markets OSEBX, Norway sep. 7 mar. 8 sep. 8 mar. 9 sep. 9 mar. 1 sep. 1 mar. sep. mar.

3 Rentemarkedet Den øverste grafen viser utviklingen i spreaden mellom 3 måneders NIBOR og 3 måneders statskasseveksel. Man ser at rentepåslaget for korte renter i Norge har kommet kraftig ned det siste kvartalet og ligger per utgangen av september på rett over 3 basispunkter mot rundt 6 ved utgangen av forrige kvartal. Ved utgangen av 2 var rentepåslaget over 13 basispunkter. Renten på 3 måneders NIBOR har gått ned i samme periode Utvikling i rentepåslag (spread) 3 måneders NIBOR over 3 måneders statskasseveksel 4 Den nederste figuren viser utviklingen i styringsrente i utvalgte land. Norges Bank valgte, ikke overraskende, å holde styringsrenten uendret på sitt siste rentemøte. Sentralbanken begrunner den uendrede renten med at veksten i konsumprisene er svakere enn ventet og at kronen er noe sterkere enn anslått i forrige pengepolitiske rapport. I tillegg er renteoppgangen ute skjøvet ytterligere ut i tid. 2 nov ,5 2 des. 1 jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Styringsrenter i utvalgte land jan. feb. mar. Norge UK Sverige EU USA apr. mai. jun. jul. aug. sep. Den svenske sentralbanken senket noe overraskende styringsrenten i begynnelsen av september. Begrunnelsen som ble gitt var frykt for lav inflasjon. Dermed fortsetter de rekordlave styringsrenten i Europa og USA. 1,5 1,5 okt. 1 nov. 1 des. 1 jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. P. 3 Dato

4 Kredittmarkedet Grafen til høyre viser utviklingen i statsrentene for Spania og Italia sammenlignet med Frankrike og Tyskland. Differansen mellom landene med høyest og lavest kredittverdighet i eurosonen økte betraktelig fra februar til i sommer. Dette skyldes at markedet reagerte med en flight-to-quality grunnet frykten for en grexit og en spansk bankkollaps og de konsekvenser begge disse scenarioene ville føre med seg. De «sikre» økonomiene har dermed opplevd historisk lave nivå på sine statsrenter. Spreadene på de italienske og spanske 1-årige statsobligasjonene trakk inn i slutten av juli, mye grunnet Draghis uttalelser om at ECB ville gjøre hva som helst for å redde euroen. Dette innebærer at ECB kan kjøpe statsobligasjoner for å få ned rentene i pressede land. Rentene på spanske og italienske statsobligasjoner steg igjen i begynnelsen av august da Draghi presiserte at landet må søke om krisehjelp, og dermed gå med på kravene som følger av dette, før ECB kan kjøpe statsobligasjoner Frankrike Italia Tyskland Spania Utvikling i europeiske statsrenter sep. 1 des. 1 mar. jun. sep. des. mar. jun. sep. 8, % 6, % 4, % 2, % Kvartalsvis avkastning for sentrale obligasjonsindekser, valutasikret til NOK 4,5 % 3,6 % 6,5 % 6,4 % 1,2 % 1,3 % 1,5 %,9 % 2, % 2,3 % 1,9 % 1,8 % 1,8 % 5, % CSFBs indeks for globale høyrenteobligasjoner har hatt en avkastning på 5, % i 3.kvartal, mens Barclays indeks for globale obligasjoner har hatt en avkastning på 2,3 prosent i samme periode., % -2, % -4, % -6, % Globale statsobligasjoner Globale obligasjoner, aggregert Globale høyrenteobligasjoner -4,8 % 3. kvartal 2 4. kvartal 2 1. kvartal 2 2. kvartal 2 3. kvartal 2 P. 4 Dato

5 Makrobildet Tall for kvartalsvis bruttonasjonalprodukt viser at veksten i Norge fortsetter, mens den for store deler av resten av verden er svak eller negativ. For Fastlands-Norge var veksten i BNP på 1, prosent, mot 1,2 prosent i forrige kvartal. Norge kan fremdeles betegnes som annerledeslandet i så henseende. For Euro-området ble det rapportert om en negativ vekst på,2 prosent for andre kvartal, mot en nullvekst i forrige kvartal. Gjeldskrisen fortsetter, og alt tilsier at regionen vil være inne i resesjon en stund fremover. Tall for USA viser dette kvartalet en vekst på,3 prosent,,2 prosentpoeng svakere enn forrige kvartal. Selv om veksten er positiv, er den ikke stor nok til å blant annet få bukt med veksten i antall arbeidsledige. Man frykter også at et «fiscal clift», dersom skattelettelsene ikke blir videreført, kan sende landet ut i en ny resesjon. Videre er makrotall fra Kina også svake, blant annet var PMI-tallene for august de svakeste siden 29, og bekrefter tidligere vurderinger om en nedkjøling i den kinesiske økonomien. Det er imidlertid ventet at kinesiske myndigheter vil iverksette tiltak for å stimulere til vekst , % 1,5 % 1, %, % - -1, % -1,5 % sep. 7 Kvartalsvis BNP-vekst nasjonalt og internasjonalt 1,7 % 1,5 % 1,5 % 1,3 % 1,2 % 1, %,3 %,1 % -,3 % -1,1 % -,4 % 1, %,1 %, %,7 %,7 % -,2 % 3. kvartal 2 4. kvartal 2 1. kvartal 2 2. kvartal 2 Utvikling i oljepris Oljepris des. 7 mar. 8 jun. 8 sep. 8 des. 8 mar. 9 jun. 9 sep. 9 des. 9 mar. 1 jun. 1 sep. 1 des. 1 mar. jun. sep. des. mar. jun. -,3 % Euroområdet Norge Sverige UK Japan USA,3 %,2 % -,4 % P. 5 Dato

6 Valuta Eurokrisen har også vært en av de viktigste driverne i valutamarkedet i lengre tid. Handelsvektet euro er nå de svakeste nivåene siden tidlig i 23, og i land som blir sett på som trygge havner har valutaen styrket seg. Herunder kommer yenen, dollaren og også den norske kronen Daglig utvikling i valuta 2-2 USD EUR JPY GBP Den norske kronen svekket seg bredt i fra april da uroen i finansmarkedene tiltok i styrke. Historisk sett har den norske kronen svekket seg i tider med lavere risikovilje, da det er en liten og perifer valuta med begrenset likviditet. Det siste kvartalet har kronen derimot igjen styrket seg markant og usikrede investorer har dermed fått svakere avkastning enn om de hadde vært sikret. Målt ved importveid kronekurs har kronen styrket seg med 1,7 %. Norges Bank sier i sin siste pressemelding at kronen er på et noe høyere nivå enn anslått siste pengepolitiske rapport. Det siste kvartalet har kronen styrket seg med 3,9 % mot dollaren, 2,5 % mot euroen, 1,1 % mot britiske pund og 1,6 % mot yen. Hittil i år har den norske kronen styrket seg med 4,3 % mot dollaren og 4,9 % mot euroen mar jun sep des mar jun. 2 Importveid kronekurs P. 6 Dato

7 Oppsummering Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for en total euro-kollaps avtatt betraktelig, men krisen i Europa er på ingen måte over. Tiltak fra ECB og andre sentralbanker, samt fravær av svært negative nyheter har roet markedene, og Oslo Børs og andre sentrale markeder har gitt positiv avkastning i 3. kvartal. Avkastningen på Oslo Børs har vært 9,6 prosent i 3. kvartal og 7,1 prosent på verdensbasis, målt ved MSCI World. Som nevnt fortsetter Euro-krisen å prege markedene. ECB kunngjorde begynnelsen av september at at de vil kjøpe statsobligasjoner med inntil 3 års gjenværende løpetid, men satte som forutsetning at landet søker om krisehjelp fra EFSF. Dette vil kunne bedre rentene på landets statsobligasjoner, og dermed bedre den finansielle situasjonen til landet. Nå venter markedene på at Spania skal sende inn søknaden. Ellers fortsetter det å komme inn varierende makrotall. Svakere sysselsettingstall enn ventet fra USA, men sterkere PMI-tall for USA enn ventet er eksempler på dette. BNP-veksten er svak eller negativ i de fleste utviklede økonomier og Euro-sonen er inne i resesjon. Samtidig fortsetter den økonomiske veksten i Norge. P. 7 Dato