Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

Transkript

1 Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date

2 Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten blant investorer og de har det siste kvartalet begynt å skifte til mer risikable investeringer, deriblant aksjer. 25, % 2, % 15, %, % 5, % Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK MSCI US MSCI Japan FTSE UK MSCI World MSCI Europe MSCI Emerging Markets OSEBX ECB sitt LTRO-program har redusert turbulensen i eurosonen, slik at frykten for en ny finanskrise er blitt redusert. Dette tiltaket gir ubegrenset likviditet til europeiske banker, og resultatet har vært et forbedret lånemarked for gjeldstyngede land. Den kraftige nedgangen i italienske og spanske statsrenter har bidratt til optimisme i markedene. Makrotall fra amerikansk økonomi har vært gode, med vekst i sysselsetting, reduksjon i arbeidsledighet samt oppløftende tall, om enn fra et lavt nivå, fra boligmarkedet. Frem til utgangen av mars har avkastningen på Oslo Børs (OSEBX) vært på hele,8 %. Til sammenligning har avkastningen på verdensbasis, representert ved MSCI World, vært på 6,2%., % -5, % -, % -15, % -2, % -25, % 15, %, % 5, %, % -5, % -, % -15, % 2. kvartal 2 3. kvartal 2 4. kvartal 2 1. kvartal 212 Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK MSCI World OSEBX,3 % 8,2 % 4,5 % 3,5 % 1,4 % 1,1 % 3,1 % 3,2 % 3,2 % -,1 % -,9 % -,1 % -,8 % -7,2 % -9,4 % -8, % sep. nov. jan mar. 12 P. 2 Dato

3 mai. jul. sep. nov. jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan mar. 12 Rentemarkedet På rentemøtet 14. mars besluttet Norges Bank overraskende å sette styringsrenten ned,25 prosentenheter til 1,5 prosent. Utsikter til fremtidig lav vekst og lave renter i utlandet, og samt at den sterke kronen bidrar til å holde inflasjonen lav og dempe den økonomiske veksten i Norge var argumentene for beslutningen. Renten blir av Norges Bank antatt å være lav lenge. 3 2,5 2 1,5 1 Utvikling i styringsrente i sentrale land de siste to år Norge UK Sverige EU USA De andre landene, bortsett fra Sverige, har holdt styringsrentene sine uendret.,5 De 5-årige markedsrentene, vist i figuren under, har hatt en relativ flat utvikling i første kvartal 212. Dette betyr at avkastningen i rentebærende investeringer har vært tilnærmet lik den løpende renten. 4,5 4 3,5 3 5-årig swaprente for USA, Eurosonen og Norge 2,5 2 1,5 1,5 USA 5-årig swap Eurosonen 5-årig swap Norge 5-årig swap mai. jul. sep. nov. jan mar. 12 P. 3 Dato

4 Kredittmarkedet Utviklingen i Frankrike og Tysklands statsrenter har vært stabil det siste kvartalet. Italia og Spanias statsrenter sank i begynnelsen av året, og er nå på et betydelig lavere nivå hav man så før jul Frankrike Tyskland Italia Spania Utvikling i europeiske statsrenter Fallet i statsrentene skyldes LTRO. Europeiske banker har brukt den tilførte likviditeten til å kjøpe sine lands statsobligasjoner noe som presser yielden på disse lånene ned. Man har også sett en økende tro på reformviljen og evnen til Italia og Spania, noe som også har bidratt til nedgangen i disse landenes rentenivå mar. sep. mar. sep. mar. 12 Utvikling i kredittspread for internasjonal high yield Fra figuren til høyre ser vi at kredittspreadene har gått noe ned i 212. Spreadinngangen har vært størst for obligasjoner med svakere rating, noe som har resultert i svært god avkastning i første kvartal CCC og over BB og over B og over Credit Suisse High Yield Index er opp 6,4 % hittil i år, mens Barclays bred global obligasjonsindeks er opp 1,52 % hittil i år P. 4 Dato

5 Makrobildet Årsveksten for Fastlands-Norge i 2 var på 1,8%. Den norske økonomien har vært relativt skjermet fra urolighetene som har vært i det globale makrobildet. Nordmenn flest er positive til fremtiden, noe som bekreftes av stadig økende boligpriser og positiv gjeldsvekst. Internasjonalt så ser man tydelig at uroen har påvirket aktivitetsnivået i verdensøkonomien. IMF spår resesjon i Eurosonen i 212, med et samlet fall i BNP på,5%. Verdensøkonomien forventes å vokse med 3,3%. Som vist i figuren til høyre har USA opplevd en bedring i arbeidsmarkedet vist ved lavere arbeidsledighetstall. Dette, samt en begynnende boligbygging, gir grunn til optimisme. Tall fra Euroområdet viser ikke overraskende en økning i arbeidsledighet. 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % -,5 % -1, % -1,5 % -2, % 12,, 8, 6, Kvartalsvis BNP-vekst nasjonalt og internasjonalt 1,7 % 1,1 % 1,1 %,9 %,7 %,7 %,6 %,5 %,5 %,4 %,4 %,3 %,2 %,1 %,1 %,1 % -,1 % -,2 % -,3 % -,3 % -,3 % -,3 % Euroområdet Norge Sverige UK -1,1 % Japan USA -1,8 % 1. kvartal 2 2. kvartal 2 3. kvartal 2 4. kvartal 2 Arbeidsledighetstall for utvalgte land 4, 2, Norge Euroområdet USA UK Sverige Japan, 12 P. 5 Dato

6 mai. jul. sep. nov. jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan mar. 12 Valuta Som man ser av figuren til høyre så har den norske kronen de siste månedene styrket seg mot utenlandsk valuta. Økonomien har, som tidligere nevnt, vært mindre påvirket av den internasjonale uroen enn andre land. Dette kan delvis tilskrives den høye oljeprisen, som taler for en sterkere norsk krone. Særdeles sterke norske statsfinanser kan også ha bidratt til dette Daglig utvikling i valuta USD EUR JPY GBP Som tidligere nevnt, satte Norges Bank ned styringsrenten 14. mars, delvis grunnet den sterke kronekursens innflytelse på norsk økonomi I figuren til nederst kan man se verdiutviklingen de siste 2 år av valutainvesteringer kontra norske kroner Dollar Euro Pund Verdiutvikling av valutainvesteringer (mars 2 = ) P. 6 Dato