Krig og produksjonsfall

Transkript

1 Norsk industri siden 1829 Industrien Tor Skoglund Krig og produksjonsfall Norsk industri ble, i likhet med samfunnet for øvrig, sterkt påvirket av annen verdenskrig. Samlet industriproduksjon falt med nesten 50 prosent fra 1939 til 1945, målt med produksjonsindeksen. 1 Produksjon, utenrikshandel og arbeidsmarked ble sterkt regulert, og i stor grad innrettet etter okkupasjonsmaktens behov. 2 Produksjonen i eksportindustrien ble redusert med hele 60 prosent i løpet av krigen. Produksjonstallene var synkende hvert eneste krigsår, men antall sysselsatte personer i industrien var likevel totalt sett bare litt lavere i 1945 enn i Sterkt fall i arbeidsproduktiviteten Industrisysselsettingen økte fra 1940 til 1941, deretter var det svak nedgang, se figur 2. Antall utførte timeverk ble redusert noe mer enn antall sysselsatte personer i løpet av krigen. I 1945 ble det utført om lag 9 prosent færre timeverk i industrien enn i 1939, mens antall sysselsatte personer var 1,5 prosent lavere. Noe av nedgangen i utførte timeverk kan skyldes at en del industriarbeidere var beskjeftiget i bygge- og anleggsvirksomhet eller andre næringer i kortere eller lengre perioder under krigen. Den tyske okkupasjonsmakten innførte tidlig tvungen arbeidsformidling, og bygge- og anleggsvirksomheten 1 Produksjonsindeksen bygger på industristatistikkens oppgaver over produserte mengder av de viktigste varene. Indeksen er usikker for krigsårene på grunn av store endringer i varesammensetningen og svakheter i rapporteringsrutinene. 2 Den økonomiske politikken under okkupasjonen er blant annet beskrevet i Aukrust og Bjerve (1945). (tyske militæranlegg, flyplasser, kraftverk og veier) var spesielt prioritert. Siden produksjonen falt vesentlig sterkere enn antall utførte timeverk, betyr det at arbeidsproduktiviteten ble betydelig redusert under krigen. Ved å sammenlikne endringen i produksjonen, målt med produksjonsindeksen, med endringen i utførte timeverk, får vi et anslag på nedgangen i arbeidsproduktiviteten i industrien på om lag 40 prosent fra 1939 til Produktivitetsnedgangen var særlig stor i siste del av krigen. Deler av industrien ble rammet av råstoffmangel og uregelmessigheter i råstoffleveransene. Endringer i råstoffsammensetningen, blant annet i tekstilindustrien, førte til at mange produksjonsprosesser ble mer arbeidsintensive enn før krigen. Fabrikkbygninger og maskiner ble dårlig vedlikeholdt, og arbeidseffektiviteten ble ytterligere redusert på grunn av dårlige ernæringsforhold og sabotasje. «Folk var klar over at tyskerne utnyttet industrien til å fremme sine egne interesser og søkte derfor å sinke arbeidet» (Statistisk sentralbyrå 1945, s. 178). Varer som det tidligere var mest lønnsomt å importere, blant annet reservedeler av ulike slag, ble man nå tvunget til å produsere 67

2 68 Statens verksted ødelagt under kampen om Narvik våren Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

3 Norsk industri siden 1829 Industrien

4 Industrien Norsk industri siden 1829 Trelast-, trevare- og møbelindustrien kunne i hovedsak bygge på innenlandske råvarer, og opplevde sterk etterspørsel fra tysk bygge- og anleggsvirksomhet, blant annet til bygging av militærbrakker samt møbler og annet utstyr til disse. Figur 1. Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og gassforsyning = Hjemmeindustri Industri i alt Eksportindustri Kilde: Statistisk sentralbyrå (1978), tabell Figur 2. Sysselsatte personer og utførte timeverk i industri = Sysselsatte personer Utførte timeverk Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå i Norge. Det ble derfor større spredning i vareproduksjonen og en konsentrasjon om hjemmemarkedet. Kvaliteten på mange industriprodukter ble også dårligere enn før krigen. Viktig utviklingsarbeid i deler av industrien Selv om det gjennomgående var en nedgang i produktiviteten under krigen, foregikk det også et viktig utviklingsarbeid i deler av industrien for å stå bedre rustet til å erobre markeder etter krigen. Det var en økning både i antall patenter og antall industribedrifter. Mange industri bedrifter hadde gode priser og høy fortjeneste. Engrosprisindeksen for industrivarer økte med hele 86 prosent fra 1939 til Dette var nesten det dobbelte av tilsvarende prisvekst for jordbruksvarer. 3 Det foregikk teknologiske omstillinger fra kull og olje, som var mangelvare under krigen, til mer bruk av elektrisk drivkraft og elektriske prosesser (Wicken 1983). Dessuten planla og påbegynte de tyske myndighetene flere industriprosjekter, først og fremst innenfor aluminium- og magnesiumproduksjon (Hodne og Grytten 2002, s ). Dette, sammen med et oppdemt behov for forbruksvarer, la grunnlaget for en rask gjenreising av industrien like etter krigen. Fra 1945 til 1946 økte industrisysselsettingen med nær personer, og produksjonen (produksjonsindeksen) økte med hele 70 prosent. 3 Se Statistisk sentralbyrå (1949), tabell

5 Norsk industri siden 1829 Industrien Tabell 1. Antall sysselsatte i industri personer Endringer Industri, i alt 246,8 240,9-5,9 Næringsmiddelindustri 36,4 32,1-4,3 Drikkevare- og tobakkindustri 5,8 5,7-0,1 Tekstil- og bekledningsindustri 56,8 46,3-10,5 Trelast- og trevareindustri 21,3 26,9 5,6 Treforedling 15,6 11,5-4,1 Forlag og grafisk industri 15,6 14,1-1,5 Oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri 19,8 18,6-1,2 Kjemiske råvarer 5,9 5,8-0,1 Metallindustri 8,8 9,9 1,1 Verkstedindustri 35,8 42,1 6,3 Bygging av skip og oljeplattformer 12,6 14,4 1,8 Møbelindustri og annen industri 12,3 13,5 1,2 Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå. Flere sysselsatte i verkstedindustrien Det var relativt store endringer i sammensetningen av industriproduksjonen under krigen. Sysselsettingen økte i næringer som delvis arbeidet for tysk regning, først og fremst verkstedindustri, trelast- og trevareindustri og skipsbygging. Også metallproduksjonen var viktig for krigsindustrien. I disse fire næringene var det samlet sett flere sysselsatte i 1944, det siste hele krigsåret, enn i De tyske myndighetene sørget for å skaffe jern og metaller til de mekaniske verkstedene og skipsbyggeriene. Det var en sterk styring av produksjonen fra okkupasjonsmaktens side, og noen produkter ble endog forbudt, i første rekke «luksusbetonte eller unnværlige artikler og gjenstander som kunne framtilles av tre eller andre lettere tilgjengelige materialer» (Statistisk sentralbyrå 1945, s. 195). Dette betydde at produksjonen til sivilt norsk forbruk ble sterkt innskrenket. Kilder og metoder for beregningene Statistisk sentralbyrå har ikke publisert noe fullstendig nasjonalregnskap for krigsårene Under krigen fortsatte imidlertid arbeidet med den løpende statistikken i hovedsak som før. På enkelte områder kan kvaliteten på statistikken ha blitt dårligere, blant annet på grunn av bevisst feilrapportering til den tyske okkupasjonsmakten. Det er også grunn til å anta at ikke-rapportert virksomhet i form av svartebørshandel med videre fikk et betydelig omfang under krigen. I 1943 bestemte okkupasjonsmakten at statistikken ikke lenger skulle offentliggjøres, men bare brukes innenfor sentraladministrasjonen. 1 Like etter krigen ble det imidlertid utgitt en svært detaljert samlet oversikt over krigsårene. 2 For alle krigsårene ble det publisert årlig produksjonsstatistikk for industri i publikasjonen Norges Industri. Statistikken omfatter alle bedrifter med mer enn fem sysselsatte. Tallene for krigsårene som ligger til grunn for figur 2 og tabell 1, er beregnet med utgangspunkt i reviderte nasjonalregnskapstall for året 1946, se avsnittet Kilder og metoder for beregningene i artikkelen «Industrisysselsettingen på topp i 1974» i denne publikasjonen. Årlig endring i antall arbeidere pluss antall funksjonærer fra produksjonsstatistikken for industri er brukt som indikator på sysselsettingsutviklingen for lønnstakere i hver industrinæring. I mangel av annen informasjon har vi forutsatt at antall selvstendige yrkesutøvere er uendret gjennom krigen (om lag personer, eller vel 10 prosent av de sysselsatte). Timeverkstallene fra produksjonsstatistikken, som egentlig gjelder bare for arbeidere, er brukt som indikator for beregning av årlige endringer i antall utførte timeverk. 1 Statistisk sentralbyrå (1976), s Statistisk sentralbyrå (1945). Trelast-, trevare- og møbelindustrien kunne i hovedsak bygge på innenlandske råvarer, og opplevde sterk etterspørsel fra tysk bygge- og anleggsvirksomhet, blant annet til bygging av militærbrakker samt møbler og annet utstyr til disse. Det ble innført forordninger som bidro til å 71

6 Industrien Norsk industri siden 1829 begrense ordinært privat byggearbeid. Boligbyggingen var derfor minimal i okkupasjonsårene. I trelast- og trevareindustrien økte sysselsettingen med over 30 prosent fra 1939 til 1941, mens sysselsettingen gikk litt ned igjen mot slutten av krigen. I løpet av krigen ble sysselsettingen redusert på områder som ble særlig hardt rammet av råstoffmangel, og som var av mindre interesse for okkupasjonsmakten. I næringsmiddelindustri, tekstil- og bekledningsindustri og treforedlingsindustri gikk sysselsettingen ned med totalt personer fra 1939 til Innenfor næringsmiddelindustrien opplevde både hermetikkindustri, slakterier og meierier en betydelig nedgang i produksjon og sysselsetting. Husdyrproduksjonen ble påvirket av en nedgang i import av kraftfôr. Det var sterke begrensninger i importen av ull og bomull til tekstilindustrien, og skotøyfabrikkene manglet lær. Treforedlingsindustrien, som var vår viktigste eksportindustri før krigen, ble rammet av at næringen ble utestengt fra det britiske markedet. Allerede i 1946 var imidlertid sysselsettingen høyere enn i 1939 både i næringsmiddelindustri og treforedling, og på samme nivå som i 1939 i tekstil- og bekledningsindustri. Referanser Aukrust, Odd og Petter Jakob Bjerve (1945): Hva krigen kostet Norge, Dreier forlag, Oslo. Hodne, Fritz og Ola Honningdal Grytten (2002): Norsk økonomi i det 20. århundre, Fagbokforlaget, Bergen. Statistisk sentralbyrå (1945): Statistiskøkonomisk utsyn over krigsårene. Statistisk sentralbyrå (1949): Statistiske oversikter 1948, Norges offisielle statistikk X Statistisk sentralbyrå (1976): Statistisk sentralbyrå 100 år; , Samfunnsøkonomiske studier nr. 28. Statistisk sentralbyrå (1978): Historisk statistikk 1978, Norges offisielle statistikk XII 291. Wicken, Olav (1983): Industrial Change in Norway during the Second World War, Scandinavian Journal of History. Vol 8, No 2. 72