TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/12 TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter 1. Samlet industriutvikling bedre enn resten av Europa 2. Tredelingen 3. Økonomien i de ulike deler av industrien 4. Utsikter Juni

2 * * * Europeisk industri rammes kraftig av eurokrise og svake internasjonale konjunkturer. Norsk industri klarer seg langt bedre. Det skjer imidlertid en klar tredeling av industrien. Man kan ikke si at det bare er norsk sokkel som redder industrien. Man har utviklet en leverandørindustri til også å bli en viktig eksportnæring. Produksjonen i offshoreindustrien øker sterkt på grunn av store leveranser til oljeinvesteringer hjemme og ute. Industri som leverer til hjemmemarkedet øker produksjonen pga høy aktivitet og etterspørsel i norsk økonomi. Deler av eksportindustrien sliter tungt. Det skyldes en kombinasjon av svake konjunkturer og strukturendringer. Også den kostnadsmessige konkurranseevnen er svekket. Omstillingene vekk fra deler av tradisjonell eksportindustri bidrar til å skape en industri med høyere lønnsevne. De langsiktige effektene av økte lønnskostnader kan være vanskelig å overskue. De gode tidene i offshoreindustrien er avhengig av at oljeprisene ikke faller for lavt. 2

3 1. SAMLET INDUSTRIUTVIKLING ER BEDRE ENN ELLERS I EUROPA Norsk industriproduksjon vokste kraftig fram til finanskrisen. Dette var drevet av internasjonal høykonjunktur og etterspørsel fra norsk økonomi. Finanskrisen ga et betydelig fall. Produksjonen har siden vokst, men er fortsatt lavere enn før krisen. Figur 1 Utvikling i industriproduksjonen. 2005= Kilde: Statistisk sentralbyrå Utviklingen i Norge er bedre enn i de fleste vestlige land. Den ble mindre rammet av finanskrisen, og holder seg oppe under eurokrisen, jf. tabell 1. Produksjonen i euroområdet lå i mars på samme nivå som i 2005, og er på vei nedover. Tall fra Eurostat for april viser at produksjonen faller i Tyskland, Sverige, Spania og Italia. Produksjonen har økt det siste året i USA. Tabell 1. Industriproduksjon i utvalgte land. 2005= kvartal 1.kvartal Norge 108,0 113,2 114,2 Tyskland 93,8 114,4 114,0 1) Sverige 85,1 99,3 94,6 UK 90,2 95,6 94,8 Spania 81,2 83,5 77,6 Italia 82,3 90,0 85,3 USA 86,3 94,3 99,1 Kilde: OECD februar 3

4 TREDELINGEN AV INDUSTRIEN Utviklingen gjør at man kan snakke om en tredeling av industrien: - En sterk utvikling i offshorerelatert industri, - En svak utvikling i øvrig eksportrettet industri - En moderat positiv utvikling i leveranser for hjemmemarkedet Tredeling illustreres av figurene 2, 3 og 4. Figur 2. viser at produksjonen av næringsmidler i hovedsak rettet mot hjemmemarkedet har vært relativt stabil over tid. Figur 2 Produksjonen i næringsmiddelindustri. 2005=100. Sesongjusterte tall Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 3 viser at produksjonen av kraftintensive produkter som papir, metaller, og kjemiske råvarer, i hovedsak rettet mot eksport, preges av internasjonale konjunkturer. Produksjonen ble sterkt rammet av finanskrisen. Utviklingen det siste året preges av eurokrisen. Figur 3 Produksjonen i kraftkrevende industri og papirindustri (2005=100). Sesongjusterte tall Papir- og papirvareindustri Kjemiske råvarer Metallindustri (i alt) Kilde: Statistisk sentralbyrå 4

5 Figur 4. viser delingen av verkstedsindustrien. Produksjonen av maskiner, skip og oljeplattformer har en helt annen og positv utvikling enn resten. Forskjellene i utvikling ble tydelige i forbindelse med finanskrisen. Nå øker forskjellene på nytt. Figur 4 Produksjon i ulike deler av verkstedsindustrien (2005=100) Sesongjusterte tall Maskinindustri Bygging av skip og oljeplattformer Annen verkstedsindustri Kilde: Statistisk sentralbyrå 5

6 Prisutviklingen Prisutviklingen på det som produseres er avgjørende for bedriftenes økonomi på to måter: Høy pris øker inntjeningen per enhet som produseres Høy pris oppmuntrer til å produsere mye Man kan si at prisen har både en volum- og en verdieffekt. Prisene for industrien samlet er 58 pst. over nivået i Prisene for næringsmiddelindustrien er 44 pst. over nivået i Figur 5 viser at prisutviklingen for maskinindustrien er langt bedre enn for annen verkstedsindustri. Figur 5 Prisutviklingen for verkstedsprodukter (2000=100) Maskinindustri 80 Annen verkstedsindustri 70 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 6 viser at papirindustrien lenge har hatt svak prisutvikling. Metallprisene preges mye av konjunkturene. Figur 6 Prisutviklingen for papirindustri og metallindustri (2000=100) 210 Papir- og papirvareindustri 190 Metallindustri (i alt) Kilde: Statistisk sentralbyrå 6

7 3. ØKONOMIEN I DE ULIKE DELER AV INDUSTRIEN Det har gått svært bra igjen i det siste i norsk økonomi. Dette vises ved samlet produksjon (BNP-fastlands-Norge økte med 4 ½ pst. fra 1. kvartal til 1. kvartal ). Sysselsettingen økte med personer i samme periode, hvorav 16 tusen i offentlig sektor 10 tusen i bygg og anlegg 6 tusen i varehandel 5 tusen i industrien. Tabell 2. gir oversikt over utvikling i bruttoprodukt, sysselsetting og driftsresultat i ulike deler av industrien. Industrien økte verdiskapingen med drøyt 2 pst. fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Driftsresultatet økte betydelig fra 2010 til, fra 24, 1 mrd. til 31,5 mrd. Dette nivået er lavere enn før finanskrisen da det lå rundt 40 mrd., men betydelig høyere enn i 2009 (knapt 20 mrd.). Tabell 2. Utvikling, industrien i alt og utvalgte bransjer Bruttoprodukt, mrd. kroner og pst. endring Første kvartal Endring til første Kvartal Sysselsetting i tusen Første kvartal Første kvartal Driftsresultat Mrd. kroner 2010 Industri i alt 46,5 2,2 % 243,0 247,9 24,1 31,5 Næring, drikkevare, 7,4 5,5 % 50,2 52,0 2,0 2,5 tobakk Papir, papirvarer 0,6-25,1 % 5,4 4,9-3,3-3,3 Kjemiske råvarer 2,5-17,3 % 6,4 5,8 1,5 4,0 Metaller 1,9-6,4 % 11,6 11,9 1,0 3,4 Metallvarer, elektrisk 14,6 8,1 % 63,8 66,4 12,6 13,8 utstyr, maskiner Verft, annen transport 4,9 11,3 % 29,1 31,0-0,3-0,1 Kilde: SSB a) Leveranse til hjemmemarkedet Næringsmiddelindustrien, som leverer til hjemmemarkedet har økt produksjon og sysselsetting betydelig det siste året. Dette reflekterer den gode utviklingen i norsk økonomi med økende etterspørsel. Det var mindre endringer i tekstilindustrien, trevareindustri, gummi, plast, mineralprodukter og reparasjon og installasjon av maskiner. 7

8 b) Prossindustrien For papir og papirvarer falt verdiskapingen 25 prosent fra 1. kvartal til 1. kvartal. Dette reflekterer bl.a. nedleggelsen av Follum. I april i år gikk Petterson Paper konkurs. Som vist i figur 3 har det vært en langsiktig nedadgående trend i produksjonen. Den har falt med 42 pst. siden Papirindustrien har slitt med lave priser og stor overkapasitet i markedet over flere år. Dette skyldes blant annet den økte konkurransen for papir fra elektroniske medier. Driftsunderskuddene var store allerede før finanskrisen med 0,5 mrd. i 2007 og 1,4 mrd. i Bare i perioden var det samlete driftsunderskuddet på over 10 mrd. kroner. Underskuddene på over 3 mrd. både i 2010 og tilsvarte kroner årlig per ansatt. Kjemiske råvarer har hatt en god prisutvikling. Driftsresultatet økte fra 1,5 mrd. kroner i 2010 til 4 mrd. kroner i. Nedgangen i produksjonen i første kvartal synes å reflektere nedgang i leveranser til produksjon av solenergi. Metallproduksjonen har gått noe ned. Det synes å skyldes redusert aluminiumsproduksjon. Metallindustrien står overfor fallende internasjonale priser. I var prisene relativt høye og driftsresultatet ble på 3,4 mrd. kroner. I 2009 var driftsresultatet -3,3 mrd. Før finanskrisen var driftsresultatet i størrelsesorden 6 mrd. kroner. c) Verkstedindustrien Figur 3 viser at selv før finanskrisen var det en økende deling i verkstedsindustrien mellom skip og boreplattformer og annen verkstedsindustri. I forbindelse med finanskrisen økte produksjonen av skip, boreplattformer, knyttet til høye oljeinvesteringer, og maskiner, mens annen verkstedsindustri fikk et kraftig tilbakeslag. Etter dette har vi hatt en klar todeling som er i ferd med å bli enda mer markant. Utviklingen drives både av høye oljeinvesteringer innenlands, men også av økende eksport av offshoreprodukter. Verftsindustri og annen transportindustri økte bruttoproduktet med 11,3 pst. og sysselsetting fra 29,1 tusen til 31 tusen fra 1. kvartal til 1. kvartal. Metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner økte bruttoproduktet med 8,1 pst. og sysselsettingen fra 63,8 tusen til 66,4 tusen i samme periode. Innen denne delen av verftsindustrien er lønnsomheten klart dårligere enn for verftsindustrien. Vi ser også fra figur 5 at prisutviklingen for annen verkstedindustri har vært svak. Her møter norske bedrifter hard konkurranse fra andre land. Samtidig har lønnsnivået i Norge økt betydelig over tid. 8

9 Det skjer store investeringer på norsk sokkel og i internasjonale oljeprovinser. Mer enn halvparten av verdens olje- og gassreserver er funnet til havs og funnene skjer på økende dyp. Norske bedrifter er ledende på avanserte undervannsløsninger og flytende produksjonsutstyr. Mulighetene for norsk oljeog gassindustri er derfor større enn noen gang. Nesten halvparten av leverandørenes omsetning går til det internasjonale markedet. I 2009 var denne omsetningen 118 milliarder kroner. Av dette utgjorde eksport fra Norge om lag 80 pst., mens det resterende var gjennom datterselskaper i utlandet. Det er en klar tredeling som både skyldes strukturelle forhold og konjunkturer. - Produksjonen i norsk offshoreindustri ventes å øke sterkt pga høye investeringer på norsk sokkel, men nesten like mye på grunn av eksport til økende oljeinvesteringer på dypt vann internasjonalt. Norsk industri er teknologisk verdensledende. Uten et kraftig oljeprisfall vil etterspørselen være vedvarende sterk, med stor etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. Arbeidskrafttilgangen begrenser ekspansjonen. - Bedrifter som leverer til hjemmemarkedet øker produksjon og sysselsetting pga høy aktivitet i norsk økonomi. Optimismen er økende. - Mye av eksportindustrien utenom offshore sliter tungt. Det skyldes faktorer som svake konjunkturer med fallende priser, en sterk krone og høye lønnskostnader. Papirindustrien er rammet av overgang til nye medier. Solenergi rammes av utviklingen i EU og av at Kina bidrar til overproduksjon. Kraftintensiv industri med fall i sysselsetting utgjør en begrenset del av industrisysselsettingen. 9

10 4. UTSIKTER Den sterke etterspørselen fra offshore hjemme og ute, og sterk utvikling i norsk økonomi med lave renter og vekst i konsum og byggeaktivitet gjør at samlet industrisysselsetting vokser til tross for internasjonal lavkonjunktur. Tredelingen vil ventelig forsterke seg det neste året. I løpet av et par år kan stabilisering i oljeinvesteringene, svakere vekst i fastlands-norge og oppgang i internasjonale konjunkturer delvis kunne reversere tredelingen. Med fortsatt høye oljepriser vil eksport til offshore i utlandet være en viktig del av industrien. I vedlegget presenteres rapporter fra ulike institusjoner som kaster lys over noen av enkelthetene utviklingen. SSBs konjunkturrapport fra juni presenterer framskrivinger på flere års sikt, de øvrige rapportene har et mer kortsiktig perspektiv. 10

11 Vedlegg SSBs konjunkturrapport fra juni Den peker på at norsk økonomi har vært i en moderat konjunkturoppgang i fire kvartaler og at veksten i BNP Fastlands-Norge har vært relativt høy. Oppgangen ventes å bli sterkere i løpet av neste år. SSB venter at oppgangen ender i moderat lavkonjunktur i Arbeidsledigheten vil trolig holde seg stabil de nærmeste årene. Internasjonale konjunkturer forverret seg i andre halvår, og den negative utviklingen fortsatte inn i. Konjunkturnedgangen internasjonalt ventes å vare i enda to år til. Dette sammen med svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne gjør at norsk eksport ventes å øke lite i år og neste år. Deretter bidrar økt internasjonal vekst til at eksportveksten tar seg noe opp. Høy vekst i reallønn og sysselsetting bidrar til at husholdningenes realinntekter øker klart i. SSB regner med at konsumet framover vil vokse mer i takt med inntektene og at det vokser klart sterkere enn i fjor. Investeringene i petroleumsvirksomheten økte med over 13 prosent i fjor, og antas å vokse i samme takt i år. Petroleumsinvesteringene vil trolig holde seg høye også de neste årene. Det har ikke vært noen klar tendens i investeringene i fastlandsnæringene gjennom det siste året. SSB regner med at disse investeringene vil øke de neste årene, men med vekstrater langt lavere enn i forrige konjunkturoppgang. Utviklingen i senere tid, hvor lav internasjonal vekst motvirkes av økt innenlandsk etterspørsel, ventes å fortsette. Petroleumsvirksomheten vil være en viktig vekstdriver i år, mens etterspørselen fra fastlandet gjør seg gradvis mer gjeldende framover. I 2014 og 2015 vil også den internasjonale veksten ta seg opp. Norsk industris konjunkturrapport Spørreundersøkelsen blant medlemsbedriftene i januar i år, viste at de venter at omsetningen i samlet vil vokse med 7 prosent, 12 prosent i hjemmemarkedet og 4 prosent på eksportmarkedet. Sysselsetting ventes å øke 4 pst, en firedel av dette som innleie. Etterspørselen er sterk etter ingeniører og sivilingeniører, men også etter operatører. De oljerelaterte industribedriftene venter 15 pst. omsetningsvekst både nasjonalt og internasjonalt. Ambisjonen er 10 pst. sysselsettingsvekst i år. Dette kan ikke realiseres med bare nordmenn. Øvrig industri er ventet å øke samlet omsetning 11

12 med drøyt 1 prosent samtidig som det skjer en nedgang i omsetning på eksportmarkedet på 1 pst. Bedriftene antas å sysselsette 3,5 pst. færre om et år. Ulike aktører venter vekst i petroleumsinvesteringene på mrd. kroner fra til. Et investeringsnivå opp mot 200 mrd. vil være en ny topp. Oljedirektoratet spår et nivå på mrd. kroner fram til Med nye funn kan dette nivået holde seg. Markedet for Engineering&Procurement (E&P) utgjorde i følge Aker Solutions 181 mrd. USD i, hvorav norsk sokkel 20 mrd. (11 pst.). De venter at markedet på norsk og britisk sokkel vil øke med 26 mrd. USD fram til SSBs konjunkturbarometer for 1. kvartal Norske industriledere rapporterer om fallende ordretilgang og markedspriser i eksportmarkedet, men at høy innenlandsk etterspørsel veier opp for dette. Generelt er bedømmingen av situasjonen i 2. kvartal positiv og flere industriledere vurderer å øke investeringene. Produsenter av innsatsvarer har moderat vekst i produksjon og stabil sysselsetting. Innenlandsk ordretilgang stiger, mens eksportmarkedet er preget av ordresvikt og prisfall. Situasjonen er krevende for eksportrettede næringer som papir- og papirvareindustri, metallindustri og kjemiske råvarer. Kapasitetsutnytting i 1. kvartal er under det historiske gjennomsnittet. Produsenter av investeringsvarer (maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer, maskinreparasjon og -installasjon med flere) øker produksjon og sysselsetting. Høyere innenlandsk ordretilgang, delvis som en følge av en sterk oppgang i olje- og gassinvesteringene forklarer utviklingen. Mangel på kvalifisert arbeidskraft bremser veksten i leverandørindustrien. Gjennomsnittlig kapasitetsutnytting steg i 1. kvartal, men er noe under det historiske gjennomsnittet. Produsenter av konsumvarer (næringsmiddel- og drikkevareindustri, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri, møbelindustri med flere) har høyere produksjon, stigende etterspørsel og bedre priser. Positiv utvikling hos produsenter av næringsmidler og drikkevarer trekker opp tallene, mens svake resultater for blant annet møbelindustri dro i motsatt retning. 12

13 Norges Banks regionale nettverk Intervjuer ble gjennomført i perioden 23. april-15. mai. I industrien var produksjonsveksten moderat, men litt høyere enn i januar. Oljeleverandørnæringen hadde fortsatt den høyeste veksten, selv om den hadde avtatt litt. Kontaktene ventet sterkere vekst fremover. Hjemmemarkedsindustrien meldte om moderat vekst i produksjonen de siste 3 månedene. Veksten hadde tiltatt fra januar, delvis som følge av høyere vekst i byggevareindustrien. Kontaktene i hjemmemarkedsindustrien ventet litt økende produksjonsvekst. Eksportindustrien meldte om relativt lav produksjonsvekst, men noe høyere enn i januar. Moderat vekst i ordreinngangen, bidro til noe oppjusterte markedsutsikter. Kontaktene planla moderat vekst i investeringene de kommende 12 månedene. Investeringsplanene ble oppjustert i alle næringene, særlig innenfor industri og tjenesteyting. 13