Grensevern under press I -EU/EØS
|
|
- Ferdinand Nygård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grensevern under press I -EU/EØS ECN260 LANDBRUKSPOLITIKK, Ivar Pettersen, NMBU og NIBIO
2 Grensevern under press EU og EØS Hvorfor er grensevernet under press fra EU? Hvor omfattende er dette presset? Hva taper vi på å gi etter?
3 Hvorfor er grensevernet under press fra EU? Indre press: Er grensevernet et samfunnsøkonomisk effektivt virkemiddel? Gir grensevernet positive fordelingseffekter? Eksempler: Grensevern og selvforsyningsgrad Grensevern og konkurranseevne for norsk bio-sektor Ostetoll kontra budsjettstøtte Ytre press: Verdien av gjensidig markedsadgang for EU redusert toll kontra importkvoter Konsekvensene av TTIP Betydningen av Non-tariff barriers (NTB) og EØS Utviklingen i grensevern kontra budsjettstøtte OECDs PSEberegninger
4 Indre press: Samfunnsøkonomisk effektivt Pris Norsk etterspørsel Norsk tilbud Mengde
5 Indre press: Samfunnsøkonomisk effektivt Pris Etterspørsel Norsk tilbud Tollsats 2, prohibitiv Tollsats 1, ikke prohibitiv Luft Norsk pris ved tollsats 1 Importpris cif Norsk pris ved tollsats 2 (lukket marked) Mengde
6 Indre press: Samfunnsøkonomisk effektivt: subsidien Pris Norsk tilbud Etterspørsel Tollsats 2, prohibitiv Tollsats 1, ikke prohibitiv Luft Norsk pris ved tollsats 1 Importpris cif Norsk pris ved tollsats 2 Mengde
7 Indre press: Samfunnsøkonomisk effektivt: Avgiften Pris Norsk tilbud Etterspørsel Tollsats 2, prohibitiv Tollsats 1, ikke prohibitiv Luft Norsk pris ved tollsats 1 Importpris cif Norsk pris ved tollsats 2 Mengde
8 Indre press: Samfunnsøkonomisk effektivt: Avgiften på konsum = subsidie på produksjon Pris Etterspørsel Norsk tilbud Tollsats 2, prohibitiv Tollsats 1, ikke prohibitiv Luft Norsk pris ved tollsats 1 Importpris cif Økt produksjon Norsk pris ved tollsats 2 Redusert forbruk Mengde
9 Indre press: Subsidie = avgift; litt enkel reguleringsteori Reguleringsfaglig tilnærming: Hva er problemet markedssvikten? Hvilke alternative tiltak kan løse problemet? Hvilket alternativ gir størst, positiv, nytte / kostnad? Tollvern og samfunnsøkonomisk effektivitet Treffer upresist på «alle tenkelige» problemer Dermed sannsynligvis store, utilsiktede effekter
10 Indre press: Effektivitets- og fordelingseffekter Ideal: Holde ting fra hverandre: Produksjon og forbruk Effektivitet og fordeling Toll kombinerer produksjonsstøtte med identisk konsumavgift Effektivitet og fordelingshensyn Eksempel: Toll på konsummelk Hvem får gevinsten? Hvem betaler? Finnes det andre måter å fordele byrden på? Hva er problemet? Hva er det mest presise virkemidlet?
11 Indre press: Er det mer i denne fortellingen? Mye av importen dreier seg om råvarer og halvfabrikata Øker prisnivå for innsatsfaktorer Høyner kostnadsnivået i industrien og handelen Ulempen motsvares neppe av tollinntektene Påvirker etableringsmuligheter Industrileddet Handelsleddet Unntakene U-land (GSP WTO-tema) RÅK-industrien Markedsbalanseringen og administrative tollnedsettelser
12 Eksempel: Grensevern og selvforsyningsgrad Anta Selvforsyningsgrad = kalorier produsert og konsumert i Norge / kalorier konsumert i humant forbruk Kalorier produsert = kaloriinnhold i konsumferdige matvarer produsert Holder samlet budsjettstøtte og importvernet konstant Kalorier produsert = f(areal*utbytte), hvor Areal er dyrket mark i produksjon Utbytte er gj.sn. Kaloritall produsert pr daa Da får vi følgende sammenhenger
13 Grensevern og selvforsyningsgrad: Sammenheng areal - kaloriutbytte Kalorier Politikk 1 Intensiv Utmarksbeiter I produksjon Uten produksjon Areal i produksjon rangert etter dyrkingsklasser
14 Grensevern og selvforsyningsgrad: Sammenheng areal - kaloriutbytte Kalorier Politikk 1 Intensiv Politikk 2 Ekstensiv Utmarksbeiter I produksjon Uten produksjon Areal i produksjon rangert etter dyrkingsklasser
15 Grensevern og selvforsyningsgrad: Sammenheng areal - kaloriutbytte Kalorier Politikk 1: Intensiv Mål: Løpende, høy selvforsyning Sum budsjettstøtte omgjøres til Politikk produksjonsstøtte 1 etter næringsverdi Intensiv Støtten utmåles proporsjonalt med kalorier produsert I produksjon Politikk 2: Ekstensiv Politikk Mål: 2Potensielt høy selvforsyning Ekstensiv Sum budsjettstøtte omgjøres til arealstøtte etter daa i produksjon Utmarksbeiter Støtten utmåles proporsjonalt med antall daa i produksjon Beredskap, eksempel: Støtten omlegges til støtte etter kaloriinnhold Uten produksjon Areal i produksjon rangert etter dyrkingsklasser
16 Grensevern og selvforsyningsgrad: Simulert sammenheng areal - kaloriutbytte Kalorier Gitt budsjettstøtte I produksjon Uten produksjon Areal i produksjon rangert etter dyrkingsklasser
17 Grensevern og selvforsyningsgrad: Sammenheng areal kaloriutbytte Dagens importvern kontra frihandel Kalorier Frihandel Skjermingsstøtte erstattes med budsjettstøtte etter politikk 1 Frihandel Skjermingsstøtte erstattes med budsjettstøtte etter politikk 2 I produksjon Uten produksjon Areal i produksjon rangert etter dyrkingsklasser
18 Grensevern og selvforsyningsgrad: Sammenheng areal kaloriutbytte Dagens importvern kontra frihandel Kalorier Frihandel Skjermingsstøtte erstattes med budsjettstøtte - Skjerming med prohibitivt tollvern - Betyr: - Norsk produksjon = norsk etterspørsel - Relative priser ulik relativ næringsverdi - Ved direkte støtte for maks selvforsyning; - incentiver for produsent I produksjon Uten produksjon Utmarksbeiter Frihandel kan tilpasses produktenes næringsverdi - Skjermingsstøtte Markedet balanseres erstattes ved eksport og import med budsjettstøtte - Alternativt mulig å gjennomføre politikk for mest mulig areal i bruk Areal i produksjon rangert etter dyrkingsklasser
19 Grensevern og selvforsyningsgrad Bør vi øke støtten for sauehold for å øke selvforsyningen målt i kalorier? Kalorier 1. Unngå å bruke skjermingsstøtte?? Utmarksbeiter I produksjon Uten produksjon Areal i produksjon rangert etter dyrkingsklasser
20 Grensevern og selvforsyningsgrad Bør vi øke støtten for sauehold for å øke selvforsyningen målt i kalorier? Kalorier 1. Unngå å bruke skjermingsstøtte 2. Bruk av utmarksbeiter har vanskelig? for å bedre selvforsyningen Sau krever nesten like mye kraftfôr som fjørfe? I tillegg må det høstes gras for vinter-foring Utmarksbeiter mer effektivt for 3. Bruk arealer kaloriproduksjon I produksjon Uten produksjon Areal i produksjon rangert etter dyrkingsklasser
21 Appendix: Selvforsyningsgraden Mange ulike definisjoner Ulike implikasjoner F.eks. Definer selvforsyningsgrad netto for fôrimport => selvforsyningsgraden øker ved import av svin Definer selvdekningsgrad med fisk: Nær, men ikke på 100 prosent Definer graden etter omlegging av vekstskifter... osv.
22 Grensevern og konkurransen i biosektoren Primærprod uksjon Bioteknologi Råvareutnyttelse / optimering Foredling Distribusjon/ handel
23 Grensevern og konkurransen i biosektoren Primærprod uksjon Bioteknologi Råvareutnyttelse / optimering Foredling Distribusjon/ handel Avl Fôr Fiske Jordbruk Havbruk Skogbruk Raffinering Prosessering Pakking Innkjøp Logistikk Engros Detalj Mikrobiologi Fraksjonering Reseptoptimering Merkevarebygging Merkevarebygging
24 Grensevern og konkurransen i biosektoren: noen hypoteser Skjerming har effekter langs hele verdijeden Primærprod uksjon Bioteknologi Råvareutnyttelse / optimering Foredling Distribusjon/ handel Avhengig av internasjonal eksponering Avhengig av tilgang til naturressurser og marked Fullt ut konkurranseutsatt, avhengig av eksponering Skjermet, unntatt marin og RÅK Avhengig av markedsandel hos norsk industri Eksempel Norsvin, Geno Ewos Skjermet, null til negativ grunnrente Pizza, Smakssatt yoghurt, «Revet» Tine, proteinkonsentrat Norgesgruppen og Rema kontra ICA og LIDL
25 Case: Ostetollen Formelt kun relatert til WTO-regelverket Men kun problematisk ut fra EØS-relasjonen
26 Ostetollen Prosenttoll (ad valorem) kontra krone- (spesifikk) tollsats Konsekvensen av skifte til prosenttoll Alternativene
27 Ostetoll: Ad valorem eller spesifkk tollsats Spesifikk: Fast i kroner pr enhet Mest naturlig ved homogen produkter Ad valorem: Prosent av importpris cif Uforutsigbar / mindre kontrollerbar: Importpris varierer risiko ved dumping Kan manipuleres ved interne transaksjoner Håndterer differensiering, men Subsidierer og avgiftsbelegger særlig kvalitet (og merkevarer?) Velger ad valorem i 2012 Både Ad valorem og spesifikk i WTO avtalen av 1994 Norge har rett til å velge Skifter fra spesifikk til ad valorem fordi Økt verdensmarkedspris økt importvern ved prosent norske prisøkninger har likevel spist opp luften i tollsatsen for ost og enkelt andre produkter Til tross for at verdensmarkedsprisen er økt
28 Ostetoll: Konsekvens av å skifte Grove illustrasjoner, ikke eksakte prisdata Konsekvens av skifte til kronetoll Kronetoll Pst.toll Norsk pris Vm-pris Prisreduksjon Inntekstap Indrefilet storfe, fersk eller kjølt ,25 33,76 0,00 0,00 Ytrefilet storfe, fersk eller kjølt ,25 33,76 0,00 0,00 Indrefilet lam, fryst ,57 58,89 0,00 0,00 Ytrefilet lam, fryst ,57 58,89 0,00 0,00 Lam, fersk eller kjølt ,93 36,39 3,05 21,68 Lam, fryst ,93 36,39 3,05 21,68 Norvegia til dagligvare ,40 45,50 12,75 357,20 Jarlsberg til dagligvare ,40 45,50 12,75 357,20 Jarlsberg til industri ,72 28,50 4,07 20,34 Norvegia til industri ,72 28,50 4,07 20,34 Kilde: Ikke endelige beregninger, skal ikke siteres utad.
29 Ostetoll: Alternativene Ekvivalens mellom Toll og subsidie og avgift Toll og Kvote Eksempel: Erstatte ved prisutjevningsordningen (PU) for melk
30 Ostetoll, alternativer Eksempel PU
31 Ostetoll, alternativer Eksempel PU
32 Ostetoll, alternativer Eksempel PU PU: - Et effektivt virkemiddel for prisdifferensiering - Null sum: - Subsidierer marginale anvendelser dvs. Øker volum - Finansierer fraktutjevning og støtte til uavhengige meierier i tillegg til utjevningssubsidier - Innenfor ordningen: Erstatte prosenttoll med - Økt subsidie til industriost - Økt avgift på f.eks. konsummelk - Kan erstatte effekten av prosenttoll ved å - tilføre budsjettmidler eller - fjerne støtte til uavhengige meierier fra PU-ordningen
33 Hvorfor er grensevernet under press fra EU? Indre press: Er grensevernet et samfunnsøkonomisk effektivt virkemiddel? Gir grensevernet positive fordelingseffekter? Eksempler: Grensevern og selvforsyningsgrad Grensevern og konkurranseevne for norsk bio-sektor Ostetoll kontra budsjettstøtte Ytre press: Handelspolitisk relasjon til EU Verdien av markedsadgang for EU redusert toll kontra importkvoter Konsekvensene av TTIP Betydningen av Non-tariff barriers (NTB) og EØS Generell, politisk relasjon til EU Utviklingen i grensevern kontra budsjettstøtte OECDs PSEberegninger
34 Ytre press: Relasjonen til EU Jordbruk utenfor EØS avtalen, men med unntak: Tollfrie kvoter; EØS avtalen art 19 Visse foredlede matvarer: RÅK ordning gjennom EØS-protokoll 3 Intensjoner: Utvidet handel over tid Regelmessige artikkel 19 forhandlinger Ingen tredjeland skal ha bedre markedsadgang til Norge enn EU «mer politisk enn juridisk betydning»
35 Ytre press: Artikkel 19 Art 19: Importkvoter; tonn Vare Før Merknader Ost, tonn 4500 (prop 4 000) (10% av osteforbruket, 5 % av melkeproduksjonen) Gjensidig EU / Norge, tollfri, auksjonerte kvoter Kjøtt, storfe 900 Gjensidig, skal inn i WTO-kvote Kjøtt kylling 800 Gjensidig, skal inn i WTO-kvote Kjøtt, svin 600 Gjensidig, skal inn i WTO-kvote Kjøttprodukte r, totalt? (ca 1,3 % av norsk produksjon)
36 Relasjonen til EU: RÅK produkter Kilde: Orkla
37 mill.kr. Relasjonen til EU: RÅK produkter eksport og import Import Eksport Kilde: NILF for Orkla
38 mill.kr. Relasjonen til EU: RÅK produkter eksport og import Import Eksport % % Kilde: NILF for Orkla
39 Relasjon til EU: RÅK; hensikten Avtale om skjerming av jordbruk og fiskeri Samtidig; intensjon om å sikre konkurranse i industriell bearbeiding Må finne en ordning som fjerner effekt av prisforskjeller på råvarer Dvs. trengte en RÅVAREPRISKOMPENSASJONSORDNING - RÅK
40 Relasjon til EU: RÅK-prinsippet Råvarepriser Kr. pr enhet Produksjon i Norge Produksjon i EU import til Norge Norsk råvarepris Prisnedskrivning Norsk råvare pris Netto råvarepris RÅK Toll Råvarepris i EU Reelt prisnivå RÅK Altså: Ingen kompensasjon for ulemper i fordeling!
41 Relasjonen til EU: - RÅK Er RÅK en gunstig reguleringsform? Hjemme- eller masteroppgave: Hva er problemet (markedssvikten)? Hvilke alternative virkemidler eller tiltak kunne løst problemet? Hva er nytte og kostnader ved de ulike alternativene? Eller statsvitenskapelig Hvilke aktører har ulike interesser knyttet til RÅKordningen? Hvordan har interessentene påvirket ordningen over tid? Hva er sannsynlig utvikling i RÅK vurdert ut fra EU og nasjonale, norske interesser?
42 Ytre press: Verdien for EU: Norge et meget attraktivt og relativt stort matland Løpende Faste Danmark % -30 % Sverige % 15 % Norge % 18 % Finland % 23 % Stort og attraktivt matland på grunn av skjerming Ta i tillegg hensyn til gravitasjon; mest handel med nære markeder
43 Verdien for EU, Vil EU ha tollreduksjon eller kvote Pris Etterspørsel Norsk tilbud Tollsats 2, prohibitiv Tollsats 1, ikke prohibitiv Luft Norsk pris ved tollsats 1 Importpris cif Tollreduksjon Tollinntekt eller kvoteprofitt Norsk pris ved tollsats 2 Mengde
44 Non-Tariff Barriers (NTB) NTB-er meget viktig på matområdet Matområdet er et av områdene hvor Norge har akseptert flest EU-forordninger Gjensidig godkjennelse Mattrygghet, dyrehelse, dyrevelferd, grensekontroller Det meste med EØS 1994, Grensekontroller kom i 1999,
45 Verdien for EU, betydningen av TTIP TTIP Transatlantisk partnerskap for handel og investeringer TTIP forhandles i løpet av 2015, Forhandles mellom EU og USA Mulig frihandel på matområdet og betydelig regelverksharmonisering Norge utenfor: ugunstig for fisk, skipsfart osv. Hvis Norge søker TTIP vilkår med USA, vil EØS avtalen medføre frihandel på matområdet med EU
46 Hvorfor er grensevernet under press fra EU? Indre press: Er grensevernet et samfunnsøkonomisk effektivt virkemiddel? Gir grensevernet positive fordelingseffekter? Eksempler: Grensevern og selvforsyningsgrad Grensevern og konkurranseevne for norsk bio-sektor Ostetoll kontra budsjettstøtte Ytre press: Verdien av gjensidig markedsadgang for EU redusert toll kontra importkvoter Konsekvensene av TTIP Betydningen av Non-tariff barriers (NTB) og EØS Utviklingen i grensevern kontra budsjettstøtte OECDs PSE-beregninger
47 mill 2013-kr Utviklingen i PSE PSE = Producer support estimate Utarbeides årlig av OECD Omfatter kun primærleddet Inntektsgrunnlaget deles i tre elementer Budsjettstøtte Skjermingssttøte Produksjonsverdi til verdensmarkedspris
48 mill 2013-kr Utviklingen i PSE Budsjettstøtte: Støtte som gis direkte til bøndene fra offentlige budsjetter Endring Budsjettstøtte: - 2 % - Skjermingsstøtte: Støtte som skyldes importvern, dvs. verdien av prisforskjell mellom importvare uten toll og innenlandsk pris - Skjermingsstøtte: - 40 % Produksjonsverdi til verdensmarkedspris; Norsk volum verdsatt til verdensmarkedspris - Produksjonsverdi til verdensmarkedspris: % Budsjettstøtte Skjermingssttøte Produksjonsverdi til verdensmarkedspris
49 Utvikling i PSE: Kritikk mot beregning Verdsetter ut fra verdensmarkedspriser: Dvs. relevant om norsk produksjon kan erstattes med import Ingen nyttevurdering for øvrig: Støtte kan være godtgjørelse for produksjons av fellesgoder
50 mill 2013-kr Utviklingen i PSE: Politikken Endring Budsjettstøtte: - 2 % Politikken: - Opprettholder potensielt målrettede tilskudd Skjermingsstøtte: - 40 % - Produksjonsverdi til verdensmarkedspris: % Kraftig dreining bort fra ikkemålrettet prisstøtte - Dreiningen uttrykker ikke bevisst politikk, men fortsatt gradvis økning i norske priser og sterkt økte priser internasjonalt. Budsjettstøtte Skjermingssttøte Produksjonsverdi til verdensmarkedspris
51 Hva taper vi på å gi etter? Eks. Frihandelsavtale på landbruks- og fiskeriområdet med EU Vi kan erstatte toll med direkte støtte Støter mot restriksjoner i WTO-avtalen Gul boks volumrettet støtte, stadig full Må gjøre andre tilpasninger i virkemiddelbruken som f.eks. Fjerne målpris Mer frikoblet støtte (blå og grønn boks) Ønsker EU frihandelsavtale med Norge på fisk og landbruk Betenkt på fisk, betydelige egeninteresser særlig i foredling Landbruk, kan kanskje presse fram nok kvoter Hovedinteressen er: Tilgang til norske fiskeressurser Kanskje det er Norge som må betale for en frihandelsavtale med EU
52 Grensevern under press EU og EØS For nære EU-land er Norge et attraktivt matvaremarked Norge har forpliktelser til å legge til rette for økt handel med EU over tid. Det finnes alltid bedre virkemidler enn importvern I hvert fall på papiret Og den beste forklaringen på importvernets robusthet ligger i politisk forståelse Ikke i samfunnsøkonomien Velkommen til matvaremarkeder og politikk i januar!
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerJordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen
Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik
DetaljerRedusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?
Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Norkorns fagdag Olavsgaard 29. Mars 2012 Ivar Pettersen Bidrag til tenking!: Temaer Stort handlingsrom dype tradisjoner
DetaljerLandbrukspolitiske veivalg
Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,
DetaljerInternasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15
DetaljerEØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag
EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv
DetaljerHandelspolitikk, landbruksvarer og forholdet til EØS-avtalen
Handelspolitikk, landbruksvarer og forholdet til EØS-avtalen Oslo 31. januar 2018 Kjetil Tysdal, landbruksråd Disposisjon 1. Norsk landbrukspolitikk og forholdet til EØS-avtalen 2. Norsk handelspolitikk
DetaljerFaglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag
Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov
DetaljerNorges forhold til EU på matog landbruksfeltet
Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Presentasjon av delutredning fra Europautredningen på LUs EU-seminar, Oslo, 27. mai 2011 Frode Veggeland NILF Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet:
DetaljerInternasjonal handel og handelsavtaler
Internasjonal handel og handelsavtaler Seminar for NMBU-studenter 25. oktober 2017 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Er internasjonal handel med mat bra? I så fall hvorfor? Handel med mat er bra
DetaljerLandbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.
Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske
DetaljerHedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag
Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert
DetaljerKorleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)
Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerNMBU 2013. Johnny Ødegård
NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre
DetaljerFrihandelsavtaler og norsk landbruk. MERCOSUR neste? Torbjørn Tufte AgriAnalyse
Frihandelsavtaler og norsk landbruk MERCOSUR neste? Torbjørn Tufte AgriAnalyse EFTA blant de mest offensive i verden på frihandelsavtaler EFTA og Norge har 28 frihandelsavtaler med 39 land gjennom EFTA
DetaljerInternasjonale avtaler. Bjørn Gimming
Internasjonale avtaler Bjørn Gimming Norge har inngått internasjonale avtaler på mange områder Menneskerettigheter Klima Handel Miljø - - - Klima Fra Kyoto til Paris og EU Parisavtalen Forslag til EU-samarbeid
DetaljerKurs i korn og kraftfôrpolitikk Handelsavtaler og importvern
Kurs i korn og kraftfôrpolitikk 25.10.2017 Handelsavtaler og importvern Norge er en åpen økonomi De store handelspolitiske prosessene som direkte påvirker landbruk er: WTO EØS EFTA Hva vil framtida bringe
DetaljerLandbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1
Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk
DetaljerLandbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013
Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby
DetaljerLandbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene
Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ivar Pettersen Ambisjoner, verdiskaping og verdikjeder
Detaljer277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014
277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt
DetaljerVi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
DetaljerMatvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling
Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3
DetaljerImportvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag
Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern
DetaljerEierskap i matindustrien
Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke
DetaljerEndringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.
DetaljerForelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn
Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken
DetaljerLandbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla
Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-
DetaljerInternasjonale rammevilkår. handelspolitikk. Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg
Internasjonale rammevilkår handelspolitikk Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg Versjon per mai 2015 Internasjonale rammevilkår - handelspolitikk Nedenfor omtales kort elementer i rammevilkåra
DetaljerLandbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.
DetaljerLandbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag
Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid
DetaljerLandbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21
DetaljerHvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk?
Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk? Ivar Gaasland, Samfunns- og næringslivsforskning, Bergen 25. November 2010 Seminar, SLF og NILF Bakgrunn (1) Doktorgradsavhandling: Essays on the inefficiency
DetaljerHandelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel. Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/ Torbjørn Tufte
Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/2-2009 Torbjørn Tufte EU i internasjonal landbruksvarehandel Verdas største handelsaktør på landbruksvarer
DetaljerFisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014
Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014 Nærings- og handelspolitikk Legge forholdene +l re.e slik at virksomhet med potensielle
DetaljerECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad
ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges
DetaljerCAP2013: Hva betyr det for norsk matindustri?
EUs landbrukspolitikk hvor viktig er det for norske kommuner? Klaus Mittenzwei CAP2013: Hva betyr det for norsk matindustri? Klaus Mittenzwei NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS MODUL 2, TROMSØ 20, 22, JANUAR
DetaljerNødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked
Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked Marked og politikk noen refleksjoner Grunnleggende: -der finnes en etterspørsel og der finnes et tilbud. Etablerer forholdet produsent konsument:
DetaljerSENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006
SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 GENERELL INFORMASJON OM PENSUM. PENSUM ER ANGITT I FORELESNINGSPLANEN FOR KURSET. SE http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1410/v06/. SVÆRT
DetaljerNorsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad
Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger
DetaljerNorturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg
Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerHØRINGSSVAR FORENKLING AV PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK
1 TIL: Landbruks- og matdepartementet FRA: TINE SA NOTAT Dato: 10. mars 2016 Ref: BS PU02.1 HØRINGSSVAR FORENKLING AV PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK Vi viser til høringsnotat av 29. januar 2016 om forenkling
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerKlima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge
Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Landbruk en del av løsningen 2. og 3. juni 2009 Konferanse i regi av Landbruks- og matdepartementet Ivar Pettersen, NILF Klima for landbruk Basert på St.meld.
DetaljerOmverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk
DetaljerNødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked
Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked Marked og politikk noen refleksjoner Grunnleggende: -der finnes en etterspørsel og der finnes et tilbud. Etablerer forholdet produsent konsument:
DetaljerInnspill fra Orkla til ny melding om jordbrukspolitikken
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo Oslo, 1.2.2016 Innspill fra Orkla til ny melding om jordbrukspolitikken Det vises til regjeringens arbeid med å skrive en melding til Stortinget
DetaljerNOUNorges offentlige utredninger 2011: 4
Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat NOUNorges offentlige utredninger 2011: 4 Bli Med Kurs Stjørdal 3.oktober 2018 Nils Asle Dolmseth TINE SA Andel av lønna brukt på mat I 1958
DetaljerEØS-avtalen og norsk næringsmiddelindustri
Margaret Eide Hillestad EØS-avtalen og norsk næringsmiddelindustri Første underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Nei til EU arbeidsnotat 1/2017 EØS-avtalen og norsk næringsmiddelindustri 1 Innhold
DetaljerHvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke
Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke l Norge har et tollvern, men ikke for alle landbruksvarer l Noen landbruksvarer
DetaljerPRESENTASJON TRØNDELAG
PRESENTASJON TRØNDELAG 14. NOVEMBER 2018 PRESENTASJONEN Landbruksdirektoratet kort om Steinkjer 2018 et uvanlig år i Landbruket krevende markedsituasjon i jordbruket også inn i 2019. Avslutning og spørsmål
DetaljerØkt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge
Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning
DetaljerLandbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)
Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)
DetaljerLandbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?
Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.
DetaljerDisposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?
Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:
DetaljerWTO. http://www.publictendering.com
WTO http://www.publictendering.com WTO-forhandlinger Bakgrunn Urugay-runden 1986, Landbrukssektoren egen landbruksavtale Overgang fra kvotebasert grensevern til et tollbasert importregime Liten grad av
DetaljerNorsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør
Norsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør Statistikk EU Norge Befolkning 498 mill 4,8 mill Melk 132,6 mrd liter 1,5 mrd liter Landbrukspolitikk 0,39 % av GDP 0,43 % av GDP Bygdeutviklingsmidler
DetaljerInternasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge
Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver
DetaljerMelkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.
LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er
DetaljerMarkedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk
Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena 14.11.18 Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk Hvorfor har vi markedsregulering? Politiske argumenter Samfunnsøkonomiske
DetaljerSAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER
SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER Jordbrukssamvirket får politisk støtte Jordbrukssamvirket er en del av det korporative styringssystemet. Samvirket skal ivareta bøndenes interesser og har ansvar for å gjennomføre
DetaljerHøringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk
Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse
DetaljerTilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus
Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene
DetaljerMidtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim november 2018
Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim 19-20 november 2018 Problemstillinger knyttet til eksport av norsk mat 19. november 2018 Bjørn Eidem Diskusjonen knyttet til eksport av norsk mat er aktuelt nå,
DetaljerVelkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?
Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.
DetaljerKonkurranse og konkurranseevne i matsektoren
Konkurranse og konkurranseevne i matsektoren Dagligvarehandel og mat 2013 Seminar 10. januar 2013 Ivar Pettersen Konkurranse og konkurranseevne i matsektoren Innledning Med respekt for stiavhengighet Globalisering
DetaljerNorsk landbrukspolitikk og WTO
Norsk landbrukspolitikk og WTO Gruppeoppgave i ECN260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU, Høsten 2017 Laget av: Eirik Skoglund Godal og Tord Hauge 1 Innledning I denne oppgaven skal vi ta for oss
DetaljerArktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk
Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil
DetaljerLANDBRUKET I DET BLÅ? Landbrukspolitikken under Solbergregjeringen
LANDBRUKET I DET BLÅ? Landbrukspolitikken under Solbergregjeringen Seminar, Kreditorforeningen Øst, Gardermoen, 8. mars 2016 Ivar Pettersen, NIBIO LANDBRUKSPOLITIKKEN I DET BLÅ? Ventet en forskjell Fikk
DetaljerPolitikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag
Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er
DetaljerPrisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013
Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?
DetaljerGrønn næring - muligheter for grønn vekst!
Grønn næring - muligheter for grønn vekst! Departementsråd Leif Forsell 19. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil
Detaljer5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS
5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen
DetaljerImport av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /
Import av matvarer til Norge 21-16 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen
DetaljerKlima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge
Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Landbruk en del av løsningen 2. og 3. juni 2009 Konferanse i regi av Landbruks- og matdepartementet Ivar Pettersen, NILF Klima for landbruk Basert på St.meld.
DetaljerHvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?
1164516 Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? Oppsummering av «Mat og industri 2012» 17. Oktober 2012 Ivar Pettersen, NILF Norges største industri Nødvendig ledd i leveringskjeden Mat og industri
DetaljerECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold
ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995
DetaljerFinnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo
Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked
DetaljerKorn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter
Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%
DetaljerFremtidsrettet, norsk matnæring Industrimiljøet på Jæren
Fremtidsrettet, norsk matnæring Industrimiljøet på Jæren GOFOOD-prosjektet Dialogkonferanse mellom næringsmiddelindustri og forskning 09 oktober 2013 Ivar Pettersen. Fremtidsrettet mat- og drikkevareindustri:
DetaljerAnvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:
Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold
DetaljerEndringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til
DetaljerSamvirke endres forventning og tilpasning på bruksnivå. Chr. Anton Smedshaug
Samvirke endres forventning og tilpasning på bruksnivå Chr. Anton Smedshaug Ny nettside - seminar Situasjon 2014: Norge går bra - lite råvare globalt 2018: Norge skal omstilles- nok råvare globalt Norsk
DetaljerMuligheter for vekst i potetsektoren
Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen
DetaljerStatus i jordbruket. Utvikling og politikken bak
Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:
DetaljerBruk av markeder og konkurranse i omsetning av matvarer utfordringer og muligheter
01/16 RAPPORT REPORT Bruk av markeder og konkurranse i omsetning av matvarer utfordringer og muligheter Ivar Gaasland Tommy Staahl Gabrielsen Samfunns- og næringslivsforskning AS Centre for Applied Research
DetaljerJordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg 1
Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg 1 Ivar Gaasland, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen Artikkelen drøfter sammenhenger mellom norsk jordbrukspolitikk og de priser og det vareutvalg
DetaljerRegjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen
Regjeringens landbrukspolitikk Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Høyre Landbruket ligger Høyres hjerte nær! Det er viktig med lokalt eierskap, selvstendige næringsdrivende og mangfold.
DetaljerMatindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011
Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende
DetaljerOmverdenen til norsk landbruk og matindustri
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 17.02.2010 2010 Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Program Introduksjon ved Ola Chr. Rygh Rapporten
DetaljerMarkedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012
Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012 09.03.2012 1 Begrepet markedsordninger Tiltak for å balansere markedet med hensyn til tilbud og etterspørsel etter jordbruksprodukter Hvorfor markedsordninger?
DetaljerMat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling
Mat- og drikkevareimporten 2014 Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Om rapporten I dag importerer vi rundt halvparten av den maten vi spiser, og stadig mer
DetaljerInnst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015)
Innst. 154 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:14 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Storberget,
DetaljerMarkedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?
Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Mottaks- og forsyningsplikt Framtidige utfordringer
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerTollvernet forvitrar - Importvarer tek marknadsveksten. Torbjørn Tufte 17/2-2012
Tollvernet forvitrar - Importvarer tek marknadsveksten Torbjørn Tufte 17/2-2012 Sentrale avtaler for det norske grensevernet WTO er leverandør av det globale overordna regelverket, der Noreg har forplikta
DetaljerMatvarenes plass i internasjonale handelsavtaler
Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler Fagdirektør Magnar Sundfør Norsk Landbrukssamvirke Hva skal vi snakke om? Befolkningsutvikling Produksjon av matvarer i verden Handel med matvarer Handelsavtaler
DetaljerUtfordringer og muligheter
Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark
Detaljer