Internasjonale rammevilkår. handelspolitikk. Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg

Transkript

1 Internasjonale rammevilkår handelspolitikk Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg Versjon per mai 2015

2 Internasjonale rammevilkår - handelspolitikk Nedenfor omtales kort elementer i rammevilkåra som er knyttet til WTO, EU/EØS, GSP, SACU og MUL. Det pekes i denne sammenheng særlig på endringer som har kommet til etter forrige Grunnlagsdokument, dvs. endringer i preferansereglene for GSP- landene og omlegging til prosenttoll for visse kjøttprodukter av storfe og sau/lam, samt for visse oster. Et velfungerende importvern omlegging til prosenttoll for visse landbruksvarer Et velfungerende importvern er grunnlaget for den nasjonale prisdannelsen og prisuttaket, og dermed helt avgjørende for et landbruk med det produksjonsomfang og den geografiske utbredelsen det har i dag. I tidligere Grunnlagsdokument er det fastslått at importvernet for biffer og fileter (storfe) ikke har vært tilstrekkelig til å beskytte de norske prisene. Dette har medført at viktige deler av slaktet ikke har vært i stand til å bære sin del av prisutviklingen. I samsvar med WTO-avtalen fra 1995 kan Norge velge mellom å ha kronetoll eller prosenttoll for omlag 48 % av toll-linjene. Disse omfatter alle viktige landbruksvarer. Stortinget valgte i hovedsak bruk av kronetoll fra starten i 1995, men sa samtidig at det senere kunne bli aktuelt med overgang til prosenttoll dersom dette ga bedre beskyttelse. I forbindelse med Jordbruksoppgjøret i 2010 ble det bestemt omlegging fra kronetoll til prosenttoll for tre toll-linjer for drikkemelk og fløte med virkning fra 1. januar Ved framlegging av statsbudsjettet for 2013 foreslo Regjeringen prosenttoll istedenfor kronetoll på seks toll-linjer for storfekjøtt, lammekjøtt og ost fra 1. januar Stortinget gav sin tilslutning til denne omleggingen ved behandlingen av Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter og toll Stortingets vedtak innebærer at det fra 1. jan skal anvendes prosenttoll på import av biffer og fileter av storfekjøtt. Dette sikrer grunnlaget for en normal prisutvikling og prisfordeling for storfekjøtt framover. Vedtaket omfatter også hele og halve skrotter av lam. WTO avtalen Landbruksavtalen fra Uruguay-runden i WTO (World Trade Organisation) legger føringer for den nasjonale landbrukspolitikken på områdene markedsadgang (importvern), internstøtte og eksportsubsidier. Rammene for intern-støtten var som tidligere beskrevet hovedbegrunnelsen for etableringen av en ny markedsordning for storfekjøtt. Forhandlingene om en ny WTOavtale var nær ved å bli sluttført sommeren I Genève-møter i desember 2008 ble det lagt fram rapporter om resultatet av arbeidet så langt, og status for hovedelementene synes å være: Utfasing av eksportsubsidier innen utgangen av 2013 Kraftig reduksjon i gul og blå internstøtte (52,5 % reduksjon for Norge) 70 % tollkutt for norske tollsatser, og et generelt tolltak på 100 % Mulighet for et redusert krav om tollkutt og tolltak for et lite utvalg tollinjer, såkalte sensitive produkter. De som velger å benytte seg av dette unntaket, må tilby motytelse i form av utvida importkvoter med lav eller ingen toll. 1 Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter og toll 2013

3 WTO-forhandlingene har vist liten framdrift siden 2008, men det ble gjort visse framskritt på Ministerkonferansen på Bali i desember Det ble bl.a. enighet om tiltak for forenkling av handelsprosedyrer, og medlemslandene erklærte at de skal utvise tilbakeholdenhet i bruken av eksportsubsidier. Utviklingslandene fikk gjennomslag for å kunne benytte virkemidler for å ivareta matsikkerheten (offentlige matvarelagre) for egen befolkning, uten at det skal føre til brudd på forpliktelsene for gul støtte. Fram mot Ministerrådsmøtet i Nairobi i desember 2015 skal det arbeides med et konkret Arbeidsprogram for prosessen videre for sentrale deler av Doha-mandatet. SPS-avtalen i WTO trådte i kraft 1. januar 1995 samtidig med landbruksavtalen. Avtalens formål er å regulere tiltak som påvirker internasjonal handel og som iverksettes for å beskytte folke-, dyre- og plantehelse. Tilstanden for den norske plante- og dyrehelsa er på et unikt og høyt nivå. SPS-avtalen slår fast at hvert medlemsland skal ha rett til fritt å fastsette sine beskyttelsesnivå ut fra sin helsesituasjon, og så iverksette de veterinære og plantesanitære tiltak som landet anser som nødvendig, for å ivareta beskyttelsesnivået. Viktige krav til de tiltak som anvendes, er at de baseres på et vitenskapelig grunnlag, at de baseres på særskilte risikovurderinger og at de ikke er mer handelshindrende enn nødvendig for å sikre det aktuelle beskyttelsesnivået. WTO-kvoter for reguleringseksport Reguleringseksport har historisk vært benyttet i alle produksjoner og spilt en viktig rolle når lagervolumet og/eller den løpende produksjonen har vært så stor at det ikke forelå framtidig avsetning i det norske markedet. Etter WTO-avtalen i 1995 ble reguleringseksporten kraftig begrenset av kvoter for eksport, og det ble satt tak for både volum og verdi. Reglene sier at storfe, sau/lam og gris skal eksporteres som frosne hele, slakt (eller halve/kvarte) og egg skal eksporteres som eggprodukter (eggehvite) eller helegg. Mulighetene for tradisjonell reguleringseksport er fra 2009 strammet ytterligere inn i den volumbaserte markedsordningen (storfe, sau/lam og egg). For disse varene kan reguleringseksport bare benyttes unntaksvis ved meget alvorlig markedsuro, og bare etter vedtak i Omsetningsrådet. Eksportkvoter under gjeldende WTO-avtale: Vare Volum Verdi Storfe tonn 35 mill kr Sau/lam 681 tonn 17,7 mill kr Gris tonn 86,7 mill kr Egg/eggprodukter tonn 17,2 mill kr * felles kvote for egg og eggprodukter

4 EU/EØS EØS-avtalen omfatter ikke jordbruk og jordbruksvarer, men det er to viktige unntak fra dette: Artikkel 19 i EØS- avtalen og Protokoll 3. I tillegg har Norge og EU hatt felles regelverk for mattrygghet og veterinære forhold etter at Veterinæravtalen ble en del av EØS-avtalen i Artikkel 19 i EØS-avtalen I Artikkel 19 avtaler partene at de med to års mellomrom skal gå gjennom vilkåra for handel med basis jordbruksprodukter med sikte på en gradvis liberalisering. Forhandlingene skal foregå innenfor eksisterende landbrukspolitikk, og videre reduksjoner i handelshindringene skal skje på gjensidig fordelaktig basis. Den første Artikkel 19 - avtalen ble godtatt av Stortinget i juni 2003, og det ble da åpnet for gjensidige tollfrie kvoter på 800 tonn kjøtt, fordelt på flere produkter. Forhandlinger om revisjon av avtalen startet i 2006, og på forhandlingsmøte i Brussel den 29/ ble partene enige om en ny avtale. Avtalen trådte i kraft fra 1. januar For kjøtt innebærer avtalen at EU (eksklusivt fram til DOHA-runden blir avsluttet) får tilgang til de såkalte Single pocket-kvotene (den delen av de nye WTO-kvotene som Norge har fått tilordnet helt slakt). De nye kvotene er: - tollfri kvote på ferskt storfekjøtt, helt slakt: 900 t - tollfri kvote på ferskt svinekjøtt, helt slakt: 600 t - tollfri kvote på ferskt fjørfekjøtt, helt slakt: 800 t I tillegg: - utvida tollfri kvote for skinke med bein med 200 t (2003: 200 t), i alt 400 t - utvida tollfri kvote for pølser med 200 t (2003: 200 t), i alt 400 t - utvida tollfri kvote på kjøttboller med 50 t (2003: 150 t), i alt 200 t - utvida tollfri kvote på baconcrisp med 100 t (2003: 250 t), i alt 350 t - utvida tollfri kvote på blod med 50 t (2003: 300 t), i alt 350 t - utvida kvote med 100 t og toll 5 kr/kg for svinelever (2003: kvote på 250 t fryst svinelever), til sammen 350 t og alt med toll 5 kr/kg - ny kvote for fersk and/andebryst med 100 t og toll på 30 % (ca 30 kr/kg). - tollsatsen på svinefett blir bundet til kr 10,50 per kg Alle importkvotene for kjøttvarer fordeles på nytt hvert år ved auksjon. Eksportkvotene som er forhandlet fram med EU gjennom EØS-avtalen er tollfrie kvoter. Disse har hittil vært utnyttet i meget beskjedent omfang, og er begrenset til følgende varer og volumer: Vare Sau/lam/geit Spekeskinke Pølser Volum 300 tonn 200 tonn 300 tonn

5 EØS rådsmøtet 2012 og nye forhandlinger av Artikkel 19 I forbindelse med at Norge bestemte omlegging til prosenttoll for visse landbruksvarer høsten 2013, har det vært omfattende kontakt med EU, både på politisk og faglig nivå. Fra norsk side er det lagt til grunn at endringene fullt ut er i samsvar med våre internasjonale handelspolitiske forpliktelser. Som en konklusjon fra EØS-rådsmøtet høsten 2012 er det enighet om at Norge og EU skal gå gjennom vilkårene for handel med landbruksvarer i 2013/14 (Artikkel 19). Forhandlingene startet opp i februar Protokoll 3 Protokoll 3 til EØS-avtalen regulerer handelen mellom Norge og EU med bearbeidede landbruks-produkter (bakervarer, sukkervarer, supper, sauser, pizza mv). Disse varene er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av varer, men avtalepartene kan anvende toll og prisnedskrivning på råvarene for å utjevne prisforskjeller på landbruksvarer som inngår i ferdig- varene. På norsk side har en i samsvar med dette utformet en Råvarekompensasjonsordning (RÅK). Denne ordningen består av tre hovedelementer: - Toll på import av bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer) - Prisnedskrivning ved bruk av norske råvarer i innenlands produksjon av RÅK-varer - Eksportstøtte ved bruk av norske råvarer i innenlandsk produksjon av RÅK-varer. Den norske RÅK-industrien er en betydelig avtaker av norske jordbruksprodukter, særlig av melk og korn. Ferdigvarer som inneholder mer enn 20 % kjøtt klassifiseres i tollsammenheng ikke som bearbeidede landbruksprodukter, men som kjøttvarer. De faller da utenfor virkeområdet for Proto-koll 3 og klassifisering som RÅK-produkter. RÅK-ordningen finansieres over Jordbruksavtalen, og har en ramme på 179 mill. kr for Gjeldende Protokoll 3 avtale ble iverksatt med virkning fra 1. nov EU har de siste årene bedt om at det tas nye runder med forhandlinger av Protokoll 3. Ved behandlingen av Meld. St. 9 ( ), uttalte en samlet komite: Komiteen er opptatt av å sikre næringsmiddelindustriens konkurranseevne. Det vises spesielt til den bearbeidende industrien, den såkalte RÅK-industrien, som har lavere tollsatser og omfattes av ordningen med råvarekompensasjon. Betydelige deler av norsk jordbruksproduksjon foredles i denne industrien. 2 Import fra GSP-land herunder SACU (Southern African Customs Union) I 1964 etablerte FN en organisasjon for handel og utvikling, UNCTAD (United Nations Conference on Trade and Development), og fra da av kom handel for alvor inn i utviklingsarbeidet, både i FN og i medlemslandene. Mange industriland etablerte i ettertid et system med generelle tollpreferanser for import fra utviklingsland. I 1971 gjorde Norge vedtak om å opprette en tollpreferanseordning, som omtales som GSP (General system of preferences). GSP er et akseptert unntak fra prinsippet om bestevilkårsbehandling i WTO, og innebærer at utviklingslandene får bedre markedsadgang enn andre land. Det er opp til hvert enkelt land selv å fastsette hvilke utviklingsland som skal omfattes av ordningen, hvilke produkter som skal omfattes av systemet, og hvilke preferansetollsatser 2 Innst. 234 S , s 48

6 som skal brukes. Hvert land står derfor i prinsippet også fritt til ensidig å trekke tilbake eller endre GSP-bestemmelser. Alle utviklingsland som befinner seg på OECDs DAC-liste (DAC = Development Assistance Committee), omfattes i utgangspunktet av de norske preferansene for handel med utviklingsland. DAC-listen er en liste over land som er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. De fattigste utviklingslandene (MUL= Minst Utvikla Land) har fått bedre vilkår enn de andre, og som omtalt nedenfor har Norge gitt toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer fra MUL og noen Lavinntektsland. Videre er det etablert tollfrie kvoter for en del Mellom-inntektsland, nemlig Namibia, Botswana og Swaziland. De resterende landa på listen er ordinære GSP-land, så sant de ikke omfattes av mer gunstige handelsavtaler med Norge. Norske GSP-bestemmelser tilbyr reduserte tollsatser til de ordinære GSP-landa. Visse GSPvarer, bla. svært mange kjøttvarer, med opprinnelse i et ordinært GSP-land, oppnår 10 % reduksjon av gjeldende (ordinære) tollsats for vedkommende vare. For andre varer kan tollreduksjonen være større. Visse GSP-varer fra et ordinært GSP-land kan eksempelvis oppnå 30 % reduksjon av gjeldende (ordinære) tollsats for vedkommende vare, når import skjer ved bruk av gjeldende WTO-kvoter, jfr. tabell nedenfor. De norske GSP-bestemmelsene har blitt forandret en rekke ganger, sist ved behandlingen av Statsbudsjettet for 2013, jfr. nedenfor. Nedenfor gis en kort oppsummering av hovedtrekkene i utviklingen av norske GSP-regler fram til dagens bestemmelser I forbindelse med Jordbruksoppgjøret i 1998, St.prp.nr 67 ( ), ble det innført indikative tak for utløsning av sikkerhetsmekanismen for storfekjøtt hvis importen kom over 4100 t kjøtt m/bein. Dette volumet var satt som en sum innenfor GSP- og WTO-kvoten, og utgjorde 3375 t kjøtt m/bein fra MUL. Omregnet til beinfritt kjøtt blei det indikative taket for storfekjøtt fra MUL dermed 2700 t I forbindelse med Jordbruksoppgjøret i 2001, St.prp.nr 92 ( ), vedtok Stortinget at det fra 2002 skal innføres toll- og kvotefri markedsadgang for alle produkter fra de landa som til enhver tid er oppført som MUL på OECDs DAC-liste over ODA mottakere. (ODA = Official Development Assistance). Samtidig ble det etablert særlige regler for Botswana og Namibia, som på OECDs DAC-liste var klassifisert som Mellominntektsland I DOHA-runden i WTO ble det på Ministermøtet i Hong Kong 2005 full enighet om toll- og kvotefri markedsadgang for 97 % av alle varer fra MUL-land. Dette har Norge støttet, og norsk politikk på området går lengre enn dette, jfr. ovenfor (2001) EFTA og SACU ble enige om en frihandelsavtale i 2006, og som en del av denne, avtalte Norge en bilateral landbruksavtale med Botswana og Namibia. I denne avtalen ble de eksisterende tollfrie importvolumene på storfekjøtt på 2700 tonn uten bein ført videre, og i frihandelsavtalen ble det etablert en ny kvote på 500 tonn beinfritt storfekjøtt (665 tonn kjøtt med bein).

7 2008 I Statsbudsjettet for 2008, St.prp.nr 1 ( ), foreslo Regjeringen å utvide ordningen med toll- og kvotefri markedsadgang fra å omfatte de 50 minst utvikla landa (MUL), til også å omfatte 14 andre låginntektsland (Other Low Income Countries) som befinner seg på den til enhver tid gjeldende DAC-liste og har mindre enn 75 millioner innbyggere. Stortinget sluttet seg til forslaget, og dermed ble det da 64 land med toll- og kvotefri markedsadgang for bl.a. kjøtt til Norge I Statsbudsjettet for 2009, St.prp.nr 1 ( ), foreslo Regjeringen å utvide særordningen som gjelder for Botswana og Namibia, til også å omfatte Swaziland. Stortinget sluttet seg til forslaget, og dette betyr at det er tollfri import for alle varer fra Swaziland, med unntak for visse landbruksvarer. Det ble samtidig opprettet et eget indikativt tak på 500 t for beinfritt storfekjøtt fra Swaziland. Samlet utgjør de tollfrie importvolumene fra SACU-landene etter dette 3700 t beinfritt storfekjøtt, noe som tilsvarer 4921 tonn omregnet til storfekjøtt med bein Ved behandlingen av Statsbudsjettet for 2011 sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om å etablere et indikativt tak for tollfri import av lam på 400 tonn fra Namibia, Botswana og Swaziland. Dette tilsvarer 532 tonn lam med bein. Stortinget sluttet seg til forslaget i Innst. nr. 3 S ( ) I Meld. St. 9 ( ) viser Regjeringen til at Stortinget har sluttet seg til at en fra norsk side for toll- og kvotefri markedsadgang skal følge den til enhver tid gjeldende DAC-liste, slik at de minst utviklede land og land i kategorien andre lavinntektsland som har mindre enn 75 mill. innbyggere er omfattet. Den norske listen over såkalte nulltoll-land vil bli oppdatert Som en del av Statsbudsjettet for 2013 foreslo Regjeringen noen endringer i GSP-ordningen. Toll- og kvotefri markedsadgang for produkter fra land som står på FNs offisielle MUL-liste og alle lavinntektsland med mindre enn 75 millioner innbyggere, blir imidlertid videreført. Dette er nå 59 land. Forslaget fra Meld. St.9 ( ) om at den norske MUL-listen skal følge den til enhver tid gjeldende DAC-listen, blir nå gjennomført. Dette innebærer at når et land etter to etterfølgende revisjoner av DAC-listen har rykket opp til en høyere inntektsklasse, fra da av skal landet ha samme GSP-regler som de andre utviklingslandene i den inntektsklassen. For 26 andre u-land (GSP+land) ble det gitt tollfri markedsadgang for 51 nye tollinjer og redusert tollsats med 50 % for 15 tollinjer. Disse endringene omfatter blomster, grønnsaker, oljer og konserverte grønnsaker og frukter. Det ble videre iverksatt en ny importkvote for melasse og utnyttelsen av enkelte eksisterende GSP-kvoter ble gjort mer fleksible. 3 Meld. St. 9 ( ), s. 83

8 Den eksisterende særordningen for Namibia, Botswana og Swaziland ble fjernet, slik at disse landene blir behandlet på linje med andre u-land på samme inntektsnivå. De indikative takene for tollfri import av storfekjøtt og sauekjøtt fra disse landene blir likevel videreført, og Norge foreslår å flytte disse konsesjonene over i frihandelsavtalen med SACU ved reforhandling av den. Samtidig med omlegging til prosenttoll for visse landbruksvarer i 2013, ble det etablert en ny importkvote med kronetoll og GSP-rabatt for 500 tonn biffer og fileter fra GSP-land. Dette ble gjort for å sikre dagens handel med U-land og gi rom for en økning de nærmeste årene Importkvoter I tabellen nedenfor vises de forskjellige importkvoter som er aktive nå. Opprinnelse Storfe tonn Gris tonn Lam tonn Fjørfe tonn Egg tonn WTO (1995) GSP (2013) 665* SACU (GSP+FTA) 4 921* 532* Island 600 EU (ART 19) Sum importkvoter Tabell 3.5 Gjeldende og potensielle importkvoter for kjøtt og egg tollfri eller redusert toll *Omregnet til kjøtt m/ben