Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Transkript

1 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen Eiendom KF som kommunalt foretak. Ved fastsettelse av åpningsbalansen for Drammen Eiendom KF, ble en vesentlig del av Bykassens gjeld per henført til foretaket. Lånefondets oppgave er å forestå felles opptak og betjening av langsiktige lån knyttet til Drammen Bykasse samt de kommunale foretakene, dvs. enheter som hører inn under Drammen kommune som juridisk enhet. Lånefondet fungerer derfor som en internbank ved finansiering av kommunens investeringer. Styring og koordinering av kommunens samlede lånebehov gjennom et slikt lånefond gir lavere finansieringskostnader for kommunen samlet sett. Låneporteføljen inneholder alle lån fra långivere, med unntak av startlånene i Husbanken. 2. Låntakere Tabellen under viser fordeling av Lånefondets utlån stipulert per , beregnet til samlet å utgjøre 3,8 mrd. kroner. Tabell 1. Låntakere i Lånefondet Beregnet pr 31/12/2011 MNOK Drammen Bykasse 1 677,9 Renovasjonsselskapet IKS 2,8 Drammen Drift KF 1,2 Drammen Eiendom KF 2 512,8 Drammen Kjøkken KF 0,7 Drammen Parkering KF 1,2 Drammensbadet KF 3,3 Totale utlån 4 199,8 3. Gjeld i Lånefondet pr 2. tertial 2011 Lånefondets eksterne gjeld pr utgangen av 2011 forventes å samsvare med utlånene i tabellen ovenfor. Justert låneramme for 2011 er på 552,8 mill. kroner, i tillegg er det overført 230,4 mill fra Drammen kommune hadde pr utgangen av 2. tertial 2011, en lånegjeld på 4,0 mrd kroner. På dette tidspunktet var det tatt opp nye lån for 200 mill. kroner. Ved utgangen av 2011 anslås lånegjelden å være omlag 4,2 mrd. kroner. Kapitalbehovet vurderes løpende og tilpasses det reelle behovet og fremdriften i investeringsprosjektene. Rente- og avdragsforutsetninger Renteestimat for innlån til Lånefondet er for 2012 satt til 3,50%, økende til 4,0% fra 2013 og ut økonomiplanperioden. Renteestimatet baserer seg på et forventet gjennomsnittlig markedsrentenivå for de respektive årene. Den interne lånerenten for bykassen og de kommunale foretakenes lån i Lånefondet, er for 2012 satt til 3,50%, en videreføring av nivået i Internrenten ligger som en kapitaliseringsfaktor i husleieberegningene, og effekten av en justering av internrenten vil ha en nullsum virkning for bykassens samlede budsjett. For å oppnå forutsigbarhet i 1

2 virksomhetenes husleier bør derfor internrenten ligge mest mulig stabilt, og nær markedsrenten slik at husleienivået i kommunen er tilnærmet i samsvar med leiemarkedet generelt. I budsjettforutsetningene for Lånefondets gjeldsavdrag er det lagt til grunn lovens minimumskrav og en nedbetalingstid på 30 år. Det foretas etterkontroller i henhold til de lovfestede reglene for beregning av minimumskrav. Tabell 2. Renteforutsetninger Renteestimat 3,50 % 4,00 % 4,00 % 4,00 % Internrente 3,50 % 3,50 % 3,50 % 3,50 % Eksterne leieforhold, DE 5,80 % 5,80 % 5,80 % 5,80 % Rentesikring Med en høy gjeld er kommunen sårbar for økninger i renten. I henhold til finansreglementet skal gjeldsporteføljen bestå av en blanding av fast og flytende rentebinding. Andel av gjeldsporteføljen med fast rente skal ligge i intervallet 30 % til 70 %. Det legges opp til at kommunen i en normalsituasjon tilpasser 50% av låneporteføljen med flytende rente. Lånefondets fordeling av gjeld med fast og variabel rentebinding, pr september 2011: Lån med flytende rente 2,1 mrd - tilsvarer : 52% Lån med fast rente 1,9 mrd - tilsvarer : 48% Total gjeld 4,0 mrd Figur 1. Andel lånegjeld med fast og flytende rente 2011 Lånevilkår pr Fastrentelån 52 % 48 % Flytende rente Rentesikring gir mer forutsigbare fremtidige renteutgifter, men har samtidig en kostnad i form av høyere rente enn de flytende (kortsiktige) rentene. Dette kan illustreres ved å ta utgangspunkt i de faktiske gjennomsnittlige rentesatsene for flytende og faste renter for låneporteføljen pr. september på hhv 3,19% og 4,84%. Differansen mellom den faste og den flytende renten utgjør 1,65% - poeng, og kan kalles rentepremien for økt rentesikkerhet. Figuren nedenfor illustrerer konsekvensene av en økning/henholdsvis fall i rentenivået på 1% utover budsjettets renteforventninger. Det er tatt utgangspunkt i den delen av lånegjelda som er på flytende/variabel rente og for årene er det lagt til grunn at ny finansiering opprettholder samme andel på flytende vilkår. En 1% økning av renten vil medføre 25 mill. i økte renteutgifter i 2012, økende til 27 mill. mer i 2013, 28 mill. mer i 2014 og ytterligere 30 mill i Ved en rentereduksjon på 1% vil en oppnå en tilsvarende effekt, men med omvendt fortegn. 2

3 MNOK Figur 2. Rentesenarier Ulike rentesenarier ,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 - B2012 Rentekostnader økte m/ 1% Rentekostnadene synker m/ 1% Basissecenario rentekostnader 4. Budsjettert lånebehov/utlån i Lånefondet Forslag til investeringsbudsjett for Drammen Bykasse, Drammen Eiendom KF, Drammen Drift KF og Drammen Parkering KF i perioden er som følger: Tabell 3. Investeringsforslag Investeringsforslag DE ,2 214,0 225,9 178,5 Bykassa ,4 186,2 182,6 171,0 Låneramme Drammen Drift KF 3,2 0,0 0,0 0,0 Låneramme Drammen Parkering KF 5,6 0,6 0,6 0,6 Låneramme Drammensbadet KF 0,5 0,5 0,5 0,5 Sum 539,9 401,2 409,6 350,5 Nye låneopptak gjøres ut fra forslaget til investeringsbudsjett, justert for fremdriftsplan for vedtatte investeringsprosjekter og korrigert for beregnede avdrag i planperioden, jf nærmere omtale i pkt 5. Rente- og avdragsutgifter i Lånefondet. I tabellen nedenfor, fremkommer Lånefondets samlede finansieringsbehov i planperioden

4 Tabell 4. Finansieringsbehov i Lånefondet Drammen Eiendom KF Gjeld per 1/ , , , , ,3 Ny finansiering 199,4 340,2 339,0 275,9 208,5 Beregnet avdrag 70,5 74,8 83,6 92,1 98,2 Gjeld per 31/ , , , , ,5 Gjeld eksterne leieforhold 279,7 270,0 260,7 251,7 243,0 Beregnet avdrag 9,6 9,3 9,0 8,7 8,4 Gjeld per 31/12 270,0 260,7 251,7 243,0 234,7 Bykassen/VA-sektoren Gjeld per 1/ , , , , ,8 Ny finansiering 267,3 290,4 211,2 182,6 196,0 Beregnet avdrag 48,6 55,9 63,7 68,7 72,5 Gjeld per 31/ , , , , ,3 Renovasjonsselskapet Buskerud IKS Gjeld per 1/1 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 Ny finansiering Beregnet avdrag 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gjeld per 31/12 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 Drammen Drift KF Gjeld per 1/1 3,0 1,8 3,7 2,6 2,0 Ny finansiering - 3, Beregnet avdrag 1,2 1,2 1,1 0,6 0,6 Gjeld per 31/12 1,8 3,7 2,6 2,0 1,4 Drammen Parkering KF Gjeld per 1/1-1,2 6,7 6,6 6,5 Ny finansiering 1,2 5,6 0,6 0,6 0,6 Beregnet avdrag 0,1 0,7 0,7 0,8 Gjeld per 31/12 1,2 6,7 6,6 6,5 6,3 Drammensbadet KF Gjeld per 1/1 3,4 3,3 3,4 3,6 3,7 Ny finansiering 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Beregnet avdrag 0,7 0,3 0,3 0,4 0,4 Gjeld per 31/12 3,3 3,4 3,6 3,7 3,9 Drammen Kjøkken KF Gjeld per 1/1 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 Ny finansiering Beregnet avdrag 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gjeld per 31/12 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 Total gjeld lånefondet 4 200, , , , ,7 Investeringsforslaget som ligger for 2012, i tillegg til justert fremdriftsplan for vedtatte investeringsprosjekter inneværende år, og fratrukket avdrag, medfører at Lånefondets eksterne lånegjeld vil stige med 500 mill i Med den foreslåtte investeringstakten vil lånegjelden ved utgangen av 2015 være økt til 5,6 mrd. kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst i lånegjelden på 353 mill kroner. i økonomiplanperioden (nye investeringer fratrukket avdragsinnbetalinger). 4

5 Mill kr Tabell 5. Gjeldsutvikling i Lånefondet Estimert gjeld per 31/12/ Ny finansiering Beregnet avdrag (30 års nedbetaling) Forventet gjeld ved utgangen av året *)Avvik mellom gjeld i tabell 4 og tabell 5, skyldes ulik forutsetning for beregning av avdragsnedbetaling. I diagrammet under vises utviklingen i den samlede lånegjelden til Lånefondet fra 2007 til Fra 2011 til 2014 er det tatt hensyn til forslaget til nytt finansieringsbehov i økonomiplanperioden. Som det fremgår av kurven viser gjeldsutviklingen en relativ sterk vekst i lånegjeld de siste årene. Figur 3. Utviklingen i Lånefondets lånegjeld Langsiktig lånegjeld i Lånefondet , og økonomiplan Rente- og avdragsutgifter i Lånefondet Budsjettforutsetningen baserer seg på et forventet gjennomsnittlig rentenivå på lån med flytende rente på 3,0 % i 2011, stigende til 3,5 % i 2012, og med en ytterligere økning til 4,0% for de to siste årene i planperioden. Det er forsatt usikker rundt utviklingen i rentemarkedet fremover, og vi har basert våre rentevurderinger på anslag fra Norges Bank og markedsanalytikere i Nordea. Internrenten i Lånefondet bør ligge mest mulig stabilt og er forutsatt videreført med 3,5% i hele perioden. Tabell 6. Renteforutsetninger Lånefondet Renteestimat 3,50 % 4,00 % 4,00 % 4,00 % Internrente 3,50 % 3,50 % 3,50 % 3,50 % Eksterne leieforhold, DE 5,80 % 5,80 % 5,80 % 5,80 % 5

6 Mill. kroner Kombinasjonen av økt lånegjeld og stigende rentenivå bidrar til at Lånefondets renteutgifter øker betydelig i perioden , fra nær 171 mill. kroner i 2012 til 222 mill i Dette innebærer økte renteutgifter på 35,7 % i perioden. Tabell 7. Renteutgifter i Lånefondet Renteutgifter 170,5 201,8 212,9 222,3 Samlet rente- og avdragsbelastning i lånefondet er beregnet til å utgjøre i 2012, 311 mill kroner. Anslåtte rente- og avdragskostnader øker betydelig i perioden og er i 2015 på til sammen 391 mill kroner. Figur 4. Lånefondets rente- og avdragsutgifter Lånefondets rente- og avdragsutgifter ,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 - Avdragsutgifter Renteugifter Avdragsutgifter Avdrag på kommunens gjeld skal beregnes etter kommunelovens 50 nr. 7a. Dette innebærer at kommunens lånegjeld skal avdras etter følgende kriterier: Den samlede lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunes anleggsmidler ved siste årsskiftet. Dette betyr at både egenkapital- og fremmedkapitalfinansierte eiendeler inngår i beregningen. Lån skal avdras planmessig, men avdraget skal knyttes til anleggsmidler samlet og ikke til hvert enkelt anleggsmiddel. Dette er minimumskravet, men kommunen har adgang til å beregne et større avdrag. Drammen kommune har lagt minimumskravet til grunn. Ut i fra de nevnte kriterier er avdragstiden beregnet til 30 år, og i henhold til dette blir Lånefondets regnskap belastet med et avdrag i størrelsesorden 140 mill. kroner i Utover i perioden vil avdragsutgiftene stige som følge av den økende lånegjelden, jf tabellen nedenfor. Tabell 7. Avdragsutgifter i Lånefonder Avdrag 140,0 157,3 170,5 180,2 6

7 6. Lånefondets resultatbudsjett Lånefondets rente- og avdragsinntekter genereres fra utlån til Bykassen, Drammen Eiendom KF, Drammen Drift KF, Drammen Parkering KF, Drammen barnehage KF, Drammen kjøkken KF, Drammensbadet KF og Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS. Utgiftene består av renter og avdrag til eksterne långivere bl.a KLP Kommunekreditt og Kommunalbanken. Lånefondets kontantresultat genereres tilbake til Bykassen, enten i form av overskudd eller som underskudd som dekkes i Bykassens driftsregnskap. Tabellen under viser Lånefondets resultatregnskap i økonomiplanperioden. Det forventes at Lånefondet vil å gå med et underskudd i 2012, og underskuddet forventes å øke utover i perioden. Grunnen til et underskudd i Lånefondet skyldes hovedsaklig at den gjennomsnittlige innlånsrenten ligger noe høyere enn den gjennomsnittlige utlånsrenten. Utlånsrenten (internrenten) er på 3,5 % i hele planperioden. Innlånsrenten (flytende rente) er anslått til gjennomsnittlig å være 3,5 % i 2012, mens den samlede gjennomsnittsrenten for låneporteføljen (faktisk) er på nær 4,0%, siden innlånsrenten inneholder en fastrentedel med en høyere rente. Denne differansen bidrar til å gi Lånefondet et underskudd på 8,4 mill. kroner i For , forventes markedsrenten (gjennomsnittlig for året) å øke til 4,0%, dette forsterker differansen mellom innlåns og utlånsrenten til Lånefondet. Økt innlånsrente bidrar derfor til at Lånefondet får et forventet underskudd på 13,3 mill. kroner i 2013, og holder seg på dette nivået ut økonomiplanperioden. For Bykassen er dette imidlertid et null-sum spill, der alternativet ville vært en høyere internrente og en dertil høyere husleieutgift. 7

8 Tabell 8. Lånefondets resultatbudsjett Resultatbudsjett for Drammen kommunes lånefond MNOK Inntekter Avdragsinntekter fra: Bykassen 55,9 63,7 68,7 72,5 Drammen Eiendom KF 74,8 83,6 92,1 98,2 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 9,3 9,0 8,7 8,4 Drammen Drift 1,2 1,1 0,6 0,6 Drammen Parkering 0,1 0,7 0,7 0,8 Renovasjonsselskapet 0,1 0,1 0,1 0,1 Drammen Kjøkken KF 0,1 0,1 0,1 0,1 Drammensbadet KF 0,3 0,3 0,4 0,4 141,9 158,7 171,3 181,0 Renteinntekter fra: Bykassen 62,0 68,9 73,6 77,7 Drammen Eiendom KF 82,1 91,3 99,1 104,5 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 15,7 15,1 14,6 14,1 Drammen Drift 0,1 0,1 0,1 0,1 Drammen Parkering 0,1 0,2 0,2 0,2 Renovasjonsselskapet 0,1 0,1 0,1 0,1 Drammen Kjøkken KF 0,0 0,0 0,0 0,0 Drammensbadet KF 0,1 0,1 0,1 0,1 160,2 175,9 187,8 196,8 Lånefondet: Inntekter totalt 302,1 334,6 359,2 377,8 Utgifter Avdragsutgifter Beregnet etter minsteavdragsforskriften 140,0 157,3 170,5 180,2 Renteutgift Til eksterne långivere 170,5 190,6 201,9 211,4 Lånefondet: Utgifter totalt 310,5 347,9 372,3 391,6 Resultat Lånefondet: -8,37-13,33-13,14-13,81 8