DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012

2 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt av bystyret Finansreglementet skal sikre at kommunene ikke påtar seg vesentlig finansiell risiko gjennom sin finansforvaltning. For Drammen kommune knytter den finansielle risikoen seg i hovedsak til gjeldsforvaltningen, ettersom kommunen for tiden ikke har plassering av finansielle aktiva. Drammen bystyre har vedtatt at finansreglementet skal forelegges bystyret årlig. Dette ble gjort i forbindelse med behandlingen av Drammen kommunes finansrapport for 2011 (sak 87/2012) i bystyrets møte 19. juni i år. I denne forbindelse vedtok bystyret å endre finansreglementets pkt. 7.4 slik at maksimal periode for rentebinding ble utvidet fra 10 til 20 år. Utover dette ble det ikke vedtatt endringer i finansreglementet. Administrative rutiner for Drammen kommunes finansforvaltning ble med hjemmel i finansreglementets pkt. 5 fastsatt av rådmannen 13. juni i år. Rutinene er forelagt bystyret til orientering ved behandlingen av Drammen kommunes finansrapport for 2011 (sak 87/2012). Lånefondets lånegjeld Drammen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de rammer reglementet legger for størrelse på enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Lånegjelden pr. 1. januar i år var på mill. kroner. Som det fremgår av tabell 1 er Lånefondets gjeld ved utgangen av august i år økt til mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 108,8 mill. kr, og fremkommer etter opptak av nytt lån på 200 mill. kroner og avdragsbetalinger på 89,2 mill. kroner. Tabell 1. Lånegjeld pr (mill. kroner) Lånefondet Sum lånegjeld Lånefondets vedtatte låneramme for 2012 er på 723,1 mill. kroner, inklusiv de justeringer bystyret vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport Behovet for nye låneopptak vurderes fortløpende, avhengig av likviditetsbehov og fremdrift i investeringsprosjektene. Lån søkes tatt opp til markedets beste betingelser, og det innhentes konkurrerende tilbud i henhold til rammeavtale inngått med prekvalifiserte finansinstitusjoner, jfr. BTV Innkjøp 1. Det vil være behov for ytterligere låneopptak i løpet av høsten i størrelse 300 mill. kroner, og det anslås at lånegjelden ved årets utgang vil være om lag mill. kroner. Dette er nesten 200 mill. kroner lavere enn forutsatt i økonomiplan , og har sammenheng med justert periodisering i deler av investeringsbudsjettene. 1 Innkjøpsforum for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold

3 Figur 1. Drammen kommune utvikling i lånegjeld Blant annet for å være sikret i forhold til refinansieringsrisiko, søkes det å spre låneporteføljen på ulike finansieringskilder. Drammen kommune har derfor lagt vekt på å kombinere tradisjonelle lneopptak gjennom KLP/Kommunekreditt og Kommunalbanken med bruk av markedene for sertifikat- og obligasjonslån. Pr. utgangen av august i år fordeler låneporteføljen seg på følgende låneinstitusjoner/lånetyper: Tabell 2. Fordeling långivere pr ( mill.kr) Låneinstitusjon Beløp KLP/Kommunekreditt 999,7 Kommunalbanken 1 801,3 Sertifikatlån 850,0 Obligasjonslån 585,0 Sum lånegjeld 4 236,0 I reglementet ligger det en begrensning om at enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 15 % av den totale gjeldsporteføljen. Av en låneportefølje på mill. kroner innebærer dette at et enkeltlån ikke kan overstige 635 mill. kroner. Alle lånene i porteføljen ligger godt innenfor dette kravet. Det største lånet i porteføljen er et fastrentelån med 7 års rentebinding i KLP/Kommunekreditt på 400 mill. kroner. Lånefondet videreformidler de innlånte midlene til Drammen bykasse og de kommunale foretakene i henhold til budsjetterte forutsetninger. Det er bykassen, sammen med Drammen Eiendom KF som svarer for det meste av det budsjetterte lånebehovet, hhv 57,5 pst. og 42,2 pst. av Lånefondets utlån. Vurdering av låneporteføljen I henhold til kommunens finansreglementet skal rentesikret andel av låneporteføljen ligge i intervallet pst. Det legges opp til at kommunen i en normalsituasjon rentesikrer rundt 50 pst. av låneporteføljen. Andel lån med fast rente eller annen form for rentesikring utgjør pr. 31. august

4 54 pst, mens lån med flytende eller kortsiktige rentevilkår utgjør 46 pst. Dette innebærer at rentesikret andel av låneporteføljen er svakt redusert fra årsskiftet, da den utgjorde 55,2 pst. Tabell 3. Låneporteføljen andel rentesikring Mill. kr Andel Andel Andel Andel Delsum flytende rente % % % % Delsum fast rente % % % % Sum lånegjeld % % % % Figur 2. Andel fast og flytende rente pr. 2. tertial 2012 Låneportefølje pr % 54 % Fast Flytende Rentesikringsstrategi Strategien tar utgangspunkt i at forfallstidspunktene for den rentesikrede låneporteføljen fordeles med like andeler over de neste 5 perioder (år), og andelene blir dermed 10 % pr år. Fig. 4. Forfallsstruktur rentesikring pr ,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Forfallsstruktur i prosent av rentesikret lånegjeld <1 år 1-2 år 3-4 år 5-6 år 7-10 år

5 Renter % Figuren ovenfor viser forfallsstrukturen på rentebindingen. Denne viser at det er en god spredning av rentebindingsforfallene over den kommende tiårsperioden, men at det er en overvekt av sikringer med forfall i intervallet 3-4 år, mens spesielt forfall i intervallet 5-6 år er noe lavere enn ønskelig. Rentesikringen handler om å sikre en del av kommunenes låneporteføljer mot fremtidige rentesvingninger, i tillegg til mulige rentegevinster på sikt. Renterisiko og rentesikring vurderes jevnlig blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med rapporteringer. Som følge av at de lange rentene den senere tid har ligget forholdsvis lavt, har rådmannen funnet det fornuftig å øke andelen rentesikret gjeld til 54% pr. utgangen av august. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og vil etter rådmannens vurdering gi tilstrekkelig forutsigbarhet i fremtidige finanskostnader, når det også tas hensyn til merkostnadene som følger av å binde renten fremover. Renteutviklingen i 2012 I Lånefondets budsjett for 2012 var det lagt til grunn en gjennomsnittsrente for 2012 på 3,5 pst. for den ikke-sikrede delen av låneporteføljen. Ved behandlingen av 1. tertialrapport ble budsjettrenten nedjustert til 2,7 pst. Rentenivået på denne delen av porteføljen styres i stor grad av nivået på 3 måneders Nibor. Utviklingen i Nibor-renten har vist en fallende tendens gjennom året, og har den seneste tiden ligget under 2 pst. Til og med september er gjennomsnittsrenten for 3 måneders Nibor på 2,35 pst. Figur 3. Renteutviklingen hittil i ,80 Renteutvikling i ,60 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 3 mnd. Nibor Styringsrente Budsjettrente Slik markedssituasjonen har utviklet seg må det for tiden påregnes et marginpåslag i forhold til 3 måneders Nibor på om lag 0,2 prosentpoeng på Lånefondets innlån. Det forventes at rentenivået vil holde seg lavt også i siste tertial i 2012.

6 Ut fra den senere tids renteutvikling påregnes at gjennomsnittsrenten på den ikke-sikrede delen av låneporteføljen vil ligge lavere enn den justerte budsjettrenten for Dette tilsier at Lånefondets kontantresultat for 2012 vil bli noe høyere enn den justerte budsjettforutsetningen fra 1. tertialrapport om overskudd på 8 millioner kroner. Lavt rentenivå påvirker også bykassens renteinntekter. Her må det også tas hensyn til at referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS (5 års statsobligasjoner) har ligget svært lavt med en gjennomsnittsrente på 1,61 pst. i årets ni første måneder. Samlet vurderes bykassens renteinntekter å bli noe lavere enn justert budsjettforutsetning fra 1. tertialrapport. Samlet sett anslås resultatforbedringen i Lånefondets kontantresultat å bli noe større enn reduksjonen i bykassens renteinntekter. Det bør imidlertid se i forhold til redusert kompensasjonstilskudd fra Husbanken, jfr. omtale ovenfor. Rådmannen har derfor ikke fremmet forslag om nye justeringer i finansbudsjettet pr. 2. tertial i år. Likviditetsutviklingen Kommunens driftslikviditet har gjennomgående vært noe bedre enn foregående år i 2. tertial Det har også i denne perioden vært behov for å gjøre bruk av kommunens trekkrettighet i Nordea (ref. bankavtalen), men disse periodene har vært av kortere varighet. Det er rådmannens vurdering at likviditetssituasjonen er stram, men under tilfredsstillende kontroll. Oppsummering Risikoen på den samlede porteføljen er vurdert til å være lav. Renteutviklingen hittil i år gunstigere enn forutsatt, og det kortsiktige rentenivået ligger noe lavere enn den justerte budsjettforutsetningen. Basert på forventning om fortsatt lavt rentenivå i 3. tertial vurderes finansbudsjettet å være under kontroll. Renterisiko og rentesikring vurderes jevnlig, blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med rapporteringer. Rentesikringen er tilnærmet uendret fra 1. til 2. tertial, og utgjør nå 54% av låneporteføljen.