Drammen kommune Økonomiplan

Transkript

1 Drammen kommune Økonomiplan Vedlegg 1. Balansert målstyring målekart for Endringer i programområdenes driftsrammer Hovedoversikter i hht. budsjettforskriftens Drammen kommunes lånefond budsjettforslag Bystyrekomiteenes innspill til økonomiplan Statlige tilskuddmidler i Drammen Eiendom KF - økonomiplan Drammen Drift KF - økonomiplan Drammen Barnehager KF - økonomiplan Drammen Kjøkken KF - økonomiplan Drammen Parkering KF - økonomiplan Drammensbadet KF økonomiplan Kontrollutvalgets budsjettforslag for Drammen Kirkelige Fellesråd innspill til økonomiplan Drammensregionens Brannvesen IKS forslag til feiegebyrer Renovasjonsselsk. for Drammensregionen IKS- forslag til renovasjonsgebyrer Utrykte vedlegg (finnes kun i elektronisk versjon KOSTRA nøkkeltall ASSS Kommunerapport Drammen

2 Vedlegg 1 Balansert målstyring målekart for Felles målekart 2. Målekart for Samordnet helse- og sosialplan 3. Målekart for grunnskolen

3 1. BMS felles målekart 2010 Miljø og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap" Fokusområde Kritiske suksessfaktorer Styrings-indikator Målemetode Frekvens Ønsket Nedre Bysamfunnet U1. Tydelig miljøprofil B1. Fornøyde brukere U.1.1. Virksomhetsplan som synliggjør hvordan virksomheten legger til rette for miljøsertifisering innen 2010 Registrering 1 ja ja B.1.1Bruker-tilfredshet med tjenestetilbudet Brukerundersøkelser B2. God service B.2.1. Opplevd god service Brukerne Brukerundersøkelse 1 4,5 4 B.3 Inkluderende tjeneste- B.3.1 Opplevd likeverd Brukerundersøkelse 1 4,5 4 tilbud M1. Fornøyde medarbeidere M.1.1. Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelse 1 4,5 4 0,5%poeng bedre enn i Medarbeidere M.1.4 Høy tilstedeværelse Sykefraværs-statistikk Uendret Medarbeiderundersøkelse M.2 Inkluderende arbeidsmiljø M.2.1 Opplevd likeverd 1 4,5 4 M3. God lederadferd M.3.1. Lederadferd i henhold til lederplakaten Medarbeiderundersøkelse iht referanse i lederplakaten 1 4,5 4 Økonomi Læring og fornyelse Ø1. Økonomistyring L.1. Kultur for læring og fornyelse L.2. Tydelig E-kommune Ø.1.1. Avvik i forhold til budsjett Avviksrapportering 6 0 % ± 2% L.1.1. Opplevelse av læring, utvikling og fornyelse L.1.2 Alle ROS analyser er revidert L.2.1. Nettbasert informasjon er kvalitetssikret hver tertial ( pr virksomhet) L.2.2 Opplevd god nettinformasjon ( pr. virksomhet) Medarbeiderundersøkelse 1 4,5 4 Registreresinnarbeides i lederkontrakten 1 ja ja sjekkliste i hht lederkontrakt 1 4,5 4 egen nettbasert brukerundersøkelse 1 4,5 4 "Drammen kommune skal være en organisasjon alle stoler på. Vi skal ha fokus på resultater, åpne kommunikasjon og lagånd" 1

4 2. BMS målekart Samordnet helse- og sosialplan 2010 Miljø og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap" Fokusområde Kritiske suksessfaktorer Styrings-indikator Målemetode Frekvens Ønsket Nedre Bysamfunnet U1. Tydelig miljøprofil U.1.1. Virksomhetsplan som synliggjør hvordan virksomheten legger til rette for miljøsertifisering innen 2010 Registrering 1 ja ja U 2 Universell utforming U.2.1 Virksomheten har planer som inneholder konkrete tiltak som synliggjør universell utforming, og gjennomfører disse Registrering 1 ja ja Brukerne U.3 Økt samarbeid med frivillige organisasjoner U.3.1 Virksomheten deltar i prosesser for inngåelse av avtaler med frivillinge organisasjoner Registrering 1 ja ja B1. Fornøyde brukere B.1.1 Bruker-tilfredshet med tjenestetilbudet Brukerundersøkelser B2. God service B.2.1. Opplevd god service Brukerundersøkelse 1 4,5 4 B.3 Inkluderende tjeneste- B.3.1 Opplevd likeverd Brukerundersøkelse 1 4,5 4 tilbud 4,5 4 B.4.1 Opplevd helhet i B.4 Forpliktende samhandling tjenestetilbudet Brukerundersøkelse 1 B.5 Forebyggende arbeid prioriteres B.5.1 Regnskap /KOSTRA Rapportering 1 5 % styrking i forhold til året før Samme nivå som fjoråret M1. Fornøyde medarbeidere M.1.1. Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelse 1 4,5 4 Medarbeidere M.2 Inkluderende arbeidsmiljø M.2.1 Opplevd likeverd M.1.4 Høy tilstedeværelse Sykefraværs-statistikk 1 0,5% bedre enn året før Uendret Medarbeiderundersøkelse 1 4,5 4 M3. God lederadferd M.3.1. Lederadferd i henhold til lederplakaten Medarbeiderundersøkelse iht referanse i lederplakaten 1 4,5 4 Økonomi M.4 Medarbeidere med høy kompetanse Ø1. Økonomistyring L.1. Kultur for læring og fornyelse M.4.2 Opplevd mestring av egen jobb Medarbeiderundersøkelse 1 4,5 4 Ø.1.1. Avvik i forhold til budsjett Avviksrapportering 6 0 % ± 2% L.1.1. Opplevelse av læring, utvikling og Medarbeiderundersøkelse fornyelse 1 4,5 4 Læring og fornyelse L.2. Tydelig E-kommune L.1.2 Alle ROS analyser er revidert L.2.1. Nettbasert informasjon er kvalitetssikret hver tertial ( pr virksomhet) L.2.2 Opplevd god nettinformasjon ( pr. virksomhet) L.3.1 Opplevd helhetlig utviklingsarbeid Registrering - innarbeidet i lederkontrakten 1 ja ja sjekkliste i hht lederkontrakt 1 4,5 4 egen nettbasert brukerundersøkelse 1 4,5 4 L.3 Helhetlig forskni ngs- og Medarbeiderundersøkelse utviklingsarbeid 1 4,5 4 "Drammen skal være en organisasjon alle stoler på. Vi skal ha fokus på resultater, åpen kommunikasjon og lagånd" 2

5 3. BMS målekart grunnskolen 2010 Drammensskolen,Norges beste skole. Målekart 2010 En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Fokusområde Kritisk suksessfaktor Styringsindikator Målemetode Frekv. Øvre Nedre (Kjennetegn) Bysamfunnet U. 1. Tydelig miljøprofil U.1.1 Virksomhetsplan som synliggjør hvordan virksomheten legger til rette for miljøsertifisering innen 2010 Registrering 1 ja ja. Brukere B.1. Tilpasset opplæring i et trygt, tolerant og godt sosialt miljø som fremmer trivsel, mangfold og personlig utvikling hos elevene. B.2 Omfattende elevog foreldremedvirkning, aktivt samarbeid mellom hjem og skole B.3. En undervisningssituasjon preget av ro, orden og gjensidig respekt B.4. Lik og rettferdig vurdering B.1.1 Gode, faglige resultater Nasjonale og lokale kartlegginger og prøver 1 Ind ind B.1.2 En skole fri for mobbing Elektronisk dagbok 4 Ind ind Brukertilfredshet med tilbudet: B.1.3 Elevene opplever at de trives Elevundersøkelsen resultat på spørsmål om mobbing 1 4,5 4 Elevundersøkelsen resultat på spørsmål om 1 4,5 4 trivsel Trivselsundersøkelse 1:4 trinn 1 Ind ind B.1.4 Elevene opplever mestring og Elevundersøkelse resultat på spørsmål om 1 Ind ind utvikling vurdering og veiledning B.1.5 Elevene opplever at de er motivert Elevundersøkelse resultat på spørsmål om motivasjon 1 Ind ind B.1.6 Elevene er tilfreds med rådgiving Elevundersøkelsen (9. og 10. trinn, spm 36 til 1 Ind ind om utdannings- og yrkesvalg 38) B.2.1 Skolens resultater diskuteres med Registrering (skolen har planer for 1 Ind ind elever, foreldre og ansatte på trinn resultatoppfølging) og/eller gruppenivå B.2.2 Gjensidige forventninger mellom Registrering (sak på foreldre/fau møte) 1 Ind ind hjem og skole avklares Brukertilfredshet med tilbudet: B.2.3 Tilfredshet med medvirkningen Elev- og foreldreundersøkelsen resultat på 1 4,5 4 B.3.1 Læringsmiljøet oppleves som godt B.4.1 Elevene vet hva som skal til for at de skal få gode resultater i de enkelte spørsmål om medvirkning Elev- foreldre og lærerundersøkelsen resultater på spørsmål om arbeidsmiljø Elevundersøkelsen resultat på spørsmål vurdering og veiledning 1 Ind ind 1 Ind ind 3

6 Medarbeidere Økonomi Læring og fornyelse B.5.Trygge, glade og aktive elever i god fysisk form B.6. Gode fysiske rammer og velfungerende skolebygg fagene B.5.1 Tilfredshet med kroppsøvingstimene B.5.2 Tilfredshet med skolens uteområder B.6.1 Elever, foreldre er fornøyd med skolens tilrettelegging av de fysiske rammene Elevundersøkelsen resultat på spørsmål om tilfredshet med hvordan det jobbes i kroppsøving Elev- og foreldreundersøkelsen resultat på spørsmål om uteområdene Elev- og foreldre undersøkelsen resultat på spørsmål om de fysiske forholdene på skolen 1 Ind ind 1 Ind ind 1 Ind ind B.7. God service B.7.1 Opplevd god service Brukerundersøkelse 1 4,5 4 B. 8 Inkluderende B.8.1 Opplevd likeverd Brukerundersøkelse 1 4,5 4 tjenestetilbud M.1. Kvalifiserte, M.1.1 Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelsen 1 Ind ind profesjonelle og motiverte ansatte M.1.2 Ansatte opplever at de har god kompetanse Medarbeiderundersøkelsen resultat på spørsmål om faglig og personlig utvikling 1 Ind ind Andel lærere med godkjent utdanning i 2 Ind ind lærerstillinger (GSI) M.1.3 Opplevd utviklingsmulighet i Medarbeiderundersøkelse 1 Ind ind egen jobbsituasjon M.1.4 Like styringsverktøy Registrering (eks mal for konferansetimer, elevsamtaler, medarbeidersamtaler..) 1 ind ind M.1.5 Høy tilstedeværelsesprosent Sykefraværstatistikk 4 0,5%poeng bedre enn i 2008 uendret M.2. God lederadferd M.3 Inkluderende arbeidsmiljø Ø.1. God økonomistyring L.1. En nytenkende, åpen skole M.2.1 Lederadferd i henhold til Medarbeiderundersøkelse iht. referanse i 1 Ind ind lederplakaten lederplakaten M.3.1 Opplevd likeverd Medarbeiderundersøkelse 1 4,5 4 Ø.1.1 Avvik i forhold til budsjettet Avviksrapportering 6 0 % +/- 2% L.1.1 Opplevd tilfredshet med informasjon til og fra skolen Foreldreundersøkelsen resultat på spørsmål om informasjon 1 Ind ind L.1.2 Alle ROS analyser er revidert Registrering innarbeidet i lederkontrakten 1 Ja ja L.1.2 Skolen har utviklingsprosjekter Registrering på MLG/kommunens 1 ind ind internettside 4

7 L.2. Anvende flerkulturell kompetanse L.3. IKT-satsing og tilgang på oppdatert læringsmateriell L.4. Kultur for læring og fornyelse L.5. Tydelig E- kommune L.2.1 Skolens virksomhetsplan synliggjør den flerkulturelle skolen Registrering 1 ja ja L.3.1 Elevene bruker digitale verktøy Elevundersøkelsen resultat på spørsmål om 1 ind ind PC bruk Foreldreundersøkelsen resultat på spørsmål om elevenes tilgang på PC L.3.2 Skolen bruker MLG aktivt Registrering - oppdaterte MLGsider 1 ja ja L.3.3 Elever,foreldre og lærere opplever at skolen har god tilgang på læremidler L.4.1 Opplevelse av læring, utvikling og fornyelse L.5.1 Nettbasert informasjon er kvalitetssikret hver tertial ( pr virksomhet L.2.2 Opplevd god nett informasjon (pr. virksomhet) Elev- foreldre- og lærerundersøkelse res. på 1 ind ind spm om læremidler Medarbeiderundersøkelse 1 4,5 4 Sjekkliste i hht lederkontrakt 1 4,5 4 egen nettbasert brukerundersøkelse 1 4,5 4 5

8 Vedlegg 2 Endringer i programområdenes rammer (Alle tall i tusen 2010-kroner)

9 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Barnehage Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 DKP Uttrekk Bundne midler fra Økt husleie Drm.Bhg.KF-utvidelse/opgradering Korrigering prisjustering Korrigering deflatorutg "Fryse" rammen på 2010 nivå Effektiviseringskrav Deflator justering Prisvekst Rådmannens forslag Korrigert bergn.grunnlag ikke-kom.barnehager Sum driftsutgifter Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Korrigering deflatorinnt Korrigering prisjust.innt Deflator justering Prisvekst Rådmannens forslag Økt skjønnstilskudd,regjeringens forslag 88% Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

10 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Oppvekst Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Helårseffekt lederlønn DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 KLP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 SPK Korreksjon helårseffekt lønnsoppgjør kap. 5 BRIS Helårseffekt lønnsoppgjør kap.5 DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.5 KLP Helårseffekt variabel lønn Helårseffekt vikar-/ overtidslønn Uttrekk Bundne midler fra Uttrekk Psykiatrimidler fra 2007 og Uttrekk 2 mill fra omdømmefondet Flytting Prosjekt RÅ260 Æresrelatertvold fra P Effektiviseringskrav P Deflator justering Prisvekst Rådmannens forslag Vekst antall brukere habilitering og barnevern Sum driftsutgifter Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Prisvekst Sykelønnsjustering Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

11 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Brannvern Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Effektiviseringskrav Deflator justering Prisvekst Rådmannens forslag Komp DRBV - opptrapping økte avskrivninger Stordriftsfordeler Vestviken - Vestfold Sum driftsutgifter Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Prisvekst Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

12 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Byutvikling Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Helårseffekt lederlønn DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.5 DKP Lønnskorreksjon Byprosjekter Helårseffekt vikar-/ overtidslønn Uttrekk over/ underskudd fra Uttrekk øremerkede midler Fremtidens Byer Korr deflatorutgifter selvkost Korr prisjustering selvkost Effektiviseringskrav Deflator justering Prisvekst Rådmannens forslag Økt saksbehandlingskapasitet Sum driftsutgifter Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Korr prisinntekter selvkost Korr deflatorinntekter selvkost Korr sykelønnsjust selvkost Deflator justering Prisvekst Sykelønnsjustering Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

13 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Helse Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Helårseffekt basistilskudd lege og fysioterapeut Korr. Helårseffekt basistilskudd lege og fysioterapeut Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 KLP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.5 KLP Helårseffekt lederlønn KLP Helårseffekt variabel lønn Helårseffekt vikar-/ overtidslønn Uttrekk Bundne midler fra Uttrekk over/ underskudd fra Effektiviseringskrav Deflator justering Prisvekst Rådmannens forslag Prosjektleder fastlegeordningen Fysioteket - videreutvikling Sum driftsutgifter Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Prisvekst Sykelønnsjustering Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

14 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Kultur Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Helårseffekt lederlønn DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 SPK Helårseffekt lønnsoppgjør kap.5 DKP Helårseffekt variabel lønn Helårseffekt vikar-/ overtidslønn Uttrekk Bundne midler fra Uttrekk over/ underskudd fra Refusjon hall-leie Drammensbadet Økt refusjon som følge av 10% økn. hall-leie Refusjon hall-leie Berskauhallen Husleie Schwartsgt Marinlyst stadion,stårtibune-husleie Marinlyst stadion,oppgradering-husleie Effektiviseringskrav Deflator justering Prisvekst Rådmannens forslag FIFA setifisering Gamle gress Tros-og livssynssamfunn Søndagsåpent bibliotek Bybursdag Nøstehallen Innsparin drift vei,natur og idrett Reduksjon av tilskudd til presteboliger Nedlegge Motorsenter Avvikle Killingen Andre kulturelle formål Økt behov kulturskoletilbud Omlegging av kulturskoletilbud Innsparingsbehov Sum driftsutgifter

15 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Kultur Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Prisjusteringer (Killingen, Union,G60) Justering tilskudd Drammensbadet Deflator justering Prisvekst Sykelønnsjustering Rådmannens forslag Økte innt.drift VNI pga nytt betalingssystem Marinlyst Stadion,oppgradering,viderefakt. Husleie Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

16 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Ledelse, organisering og styring Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Helårseffekt lederlønn DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.5 DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.5 KLP Helårseffekt variabel lønn Helårseffekt vikar-/ overtidslønn Uttrekk Bundne midler fra Uttrekk over/ underskudd fra Uttrekk øremerkede midler Fremtidens Byer Uttrekk erstatningsmidler Barnevernsbarn Uttrekk erstatningsmidler barnevernsbarn Korr prosjektmidler RÅ260 til P Korr flyttet prosjektmidler RÅ261 til P Effektiviseringskrav Deflator justering Prisvekst Rådmannens forslag Helårseffekt lærlingeplasser Adm. utrednings- og ledelseskapasitet Opplæringsmidler, styrking Sum driftsutgifter Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Prisvekst Sykelønnsjustering Sum driftsutgifter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

17 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Kompetanse, markedsføring, næring Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer HIBU husleiemidler Bruk av Omdømmefond, Turistinformasjon Effektiviseringskrav Deflator justering Prisvekst Rådmannens forslag HIBU husleiemidler Sum driftsutgifter Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

18 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Pleie og omsorg Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 KLP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.5 KLP Helårseffekt lederlønn KLP Helårseffekt variabel lønn Helårseffekt vikar-/ overtidslønn Uttrekk Bundne midler fra Uttrekk Psykiatrimidler fra 2007 og Driftsutg. Iver Holtertgt./Blentenborg Husleie Røyslia nytt kontor Effektiviseringskrav Deflator justering Prisvekst Rådmannens forslag Dr.utg. 16 omsorgsboliger demente drift/husleie Husleie I. Holtersgt. og Blentenborg Redusert husleie DEKF p.g.a. renteeffekt Redusert tilskudd kafeteria Drammen Kjøkken KF ACT-team Kompetanseprogram - uønsket deltid Forskningsprosjekt HiBu Styrke hjemmebasert omsorg og forebyggende arbeid Sum driftsutgifter Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Prisvekst Sykelønnsjustering Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

19 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Politisk styring Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 DKP Uttrekk ekstramidler til stortingsvalg ' Effektiviseringskrav Deflator justering Prisvekst Endringer fra tidligere års tiltak Kommune og Stortingsvalg 2011 og Kontingentøkning Osloregionen Sum driftsutgifter Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Prisvekst Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

20 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Samferdsel og fellesarealer Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Helårseffekt lederlønn DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.5 DKP Helårseffekt vikar-/ overtidslønn Uttrekk over/ underskudd fra Energikostnader gatelys/gatevarme Husleie Schvartsgt Effektiviseringskrav Deflator justering Prisvekst Sum driftsutgifter Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Endring eieruttak Drm. Parkering Deflator justering Prisvekst Sykelønnsjustering Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

21 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Grunnskoleopplæring Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 KLP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 SPK Helårseffekt lønnsoppgjør kap.5 SPK Helårseffekt lederlønn SPK Helårseffekt variabel lønn Helårseffekt vikar-/ overtidslønn Uttrekk Bundne midler fra Uttrekk over/ underskudd fra Økt lærertetthet 1-4. trinn jfr. SB Leie av Drammenshallen (Marienlyst skole) Effektiviseringstiltak P Deflator justering Prisvekst Rådmannens forslag Elevtallsvekst Gratis leksehjelp 1.-4.trinn 8 t/uke (SB2010) Økt timetall 1.-4.trinn 1t/uke (SB2010) Husleie Marienlyst skole Økt husleie Skoger skole/flerbrukshall Økt husleie Fjell skole Økt husleie Brandengen skole - oppg. tak/vinduer Skoleoppgraderingsplan Økt husleie økt husleie Galterud flerbrukshall Økt husleie Hallermoen skole rehabilitering Ut - og ombygging Svendsedammen skole Ut - og ombygging Åskollen skole Opptrapping Norges beste skole Sum driftsutgifter Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Deflator justering Prisvekst Sykelønnsjustering Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

22 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Sosiale tjenester Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Helårseffekt lederlønn DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 KLP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 SPK Korreksjon helårseffekt lønnsoppgjør kap. 5 BRIS Helårseffekt lønnsoppgjør kap.5 DKP Helårseffekt variabel lønn Helårseffekt vikar-/ overtidslønn Uttrekk Bundne midler fra Uttrekk over/ underskudd fra Husleie nye lokaler NAV Prosj. RÅ261 utredn. behandl.plasser æresrel.vold Effektiviseringstiltak P Husleie Introduksjonssenteret - oppgradering Deflator justering Prisvekst Rådmannens forslag Småhus prosjektet Heldøgnstilbud natthjemmet og oppf.tj.bolig Forebyggende arbeid ATV Kirkens Bymisjon Husleie nytt natthjem Bostøtte-rammetrekk ved Sosialsenteret Boligtilskudd nye boliger Utvidet dagtilbud for rusavhengige Sum driftsutgifter Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Selvfinansierende Introduksjonssenter Deflator justering Prisvekst Sykelønnsjustering Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

23 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Vann og avløp Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Helårseffekt lederlønn DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.5 DKP Helårseffekt variabel lønn Helårseffekt vikar-/ overtidslønn Endring vannpris Glitrevannverket Justering deflatorberegning vannkjøp Deflator justering Prisvekst Rådmannens forslag Nye stillinger Utskifting vannmålere Rengjøring avløpsledninger Økt kostnad slambehandling Ekstrainnsats mot olje og fett Sum driftsutgifter Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Bortfall inntekt veivakt Justering deflatorberegning gebyr Deflator justering Prisvekst Sykelønnsjustering Rådmannens forslag Endring gebyr vann Endring gebyr avløp Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

24 Økonomiplan Endringer i programområdets budsjettrammer Vann og avløp Utgifter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Helårseffekt lederlønn DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.4 DKP Helårseffekt lønnsoppgjør kap.5 DKP Helårseffekt variabel lønn Helårseffekt vikar-/ overtidslønn Endring vannpris Glitrevannverket Justering deflatorberegning vannkjøp Deflator justering Prisvekst Rådmannens forslag Nye stillinger Utskifting vannmålere Rengjøring avløpsledninger Økt kostnad slambehandling Ekstrainnsats mot olje og fett Sum driftsutgifter Inntekter Fremskrevet budsjett Fremskrevet budsjett fra 2009 til Budsjettekniske justeringer Bortfall inntekt veivakt Justering deflatorberegning gebyr Deflator justering Prisvekst Sykelønnsjustering Rådmannens forslag Endring gebyr vann Endring gebyr avløp Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto ramme

25 Vedlegg 3 Hovedoversikter i hht. budsjettforskriftens 12

26 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Tall i 1000 kroner Budsjett 2010 Budsjett 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-) 0 0 0

27 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet fordelt pr. programområde Tall i 1000 kroner Budsjett 2010 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Nto. driftsutgifter pr. programområde 01 Barnehage Oppvekst Brannvern Byutvikling Helse Kultur Ledelse, organisering og styring Miljø, kompetanse og næring Pleie og omsorg Politisk styring Samferdsel og fellesarealer Grunnskoleopplæring Sosiale tjenester Vann og avløp Fellesutgifter/ufordelt Sentrale inntekter Overføringer kommunale bedrifter Finansielle poster Årsoppgjørsdisposisjoner Regionråd Sum fordelt på programområder

28 Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kroner Budsjett 2010 Budsjett 2009 Regnskap 2008 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett fordelt pr. programområde Tall i 1000 kroner Budsjett 2010 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Investeringer i anleggsmidler P 01 Barnehager P 02 Oppvekst P 03 Brannvern P 04 Byutvikling P 05 Helse P 06 Kultur P 07 Ledelse, organisering og styring P 08 Kompetanse, markesføring, næring P 09 Pleie og omsorg P 10 Politisk styring P 11 Samferdsel og fellesarealer P 12 Grunnskoleopplæring P 13 Sosiale tjenester P 14 Vann og avløp P 16 Sentrale inntekter P 18 Finansielle poster Sum fordelt på programområder

29 Vedlegg 4 Drammen kommunes lånefond Budsjettforslag

30 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen Eiendom KF som kommunalt foretak. Ved fastsettelse av åpningsbalansen for Drammen Eiendom KF, ble en vesentlig del av Bykassens gjeld per henført til foretaket. Lånefondets oppgave er å forestå felles opptak og betjening av langsiktige lån knyttet til Drammen Bykasse samt de kommunale foretakene, dvs. enheter som hører inn under Drammen kommune som juridisk enhet. Lånefondet fungerer derfor som en internbank ved finansiering av kommunens investeringer. Styring og koordinering av kommunens samlede lånebehov gjennom et slikt lånefond gir lavere finansieringskostnader for kommunen samlet sett. Låneporteføljen inneholder alle lån fra långivere, med unntak av startlånene i Husbanken. 2. Låntakere Tabellen under viser fordeling av Lånefondets utlån stipulert per Tabell 1. Låntakere i Lånefondet pr MNOK Drammen Bykasse 1 062,6 Renovasjonsselskapet IKS 8,3 Drammen Drift KF 7,9 Drammen Eiendom KF 2 133,5 Drammen Kjøkken KF 1,0 Drammen Parekering KF 7,5 Drammen Barnehage KF 3,6 Drammensbadet KF 5,4 Totale utlån 3 229,8 3. Gjeld i Lånefondet pr 2. tertial 2009 Lånefondets eksterne gjeld pr utgangen av 2009 forventes å samsvare med utlånene i tabellen ovenfor. Nye låneopptak i 2009 er budsjettert til vel 549 mill. kroner inkl. etterslep fra Drammen kommune hadde pr utgangen av 2. tertial 2009, en lånegjeld på 3,1 mrd kroner. På dette tidspunktet var det tatt opp nye lån for 350 mill. kroner. Ved utgangen av 2009 anslås lånegjelden å være omlag 3,2 mrd. kroner. Kapitalbehovet vurderes løpende og tilpasses det reelle behovet og fremdriften i investeringsprosjektene. 1

31 Rentesikring Med en høy gjeld er kommunen sårbar for økninger i renten. I henhold til finansreglementet skal gjeldsporteføljen bestå av en blanding av fast og flytende rentebinding. Andel av gjeldsporteføljen med fast rente skal ligge i intervallet 30 % til 70 %. Ved inngangen til 2009 var andel lånegjeld med rentebinding på 54% av total lånegjeld. Nye låneopptak og refinansierte lån i 2009 har hovedsakelig vært lån med flytende rentevilkår, og dette har bidratt til at andelen lån med flytende rente har økt fra 46% i 2008 til 55% i Som følge av den sterkt fallende markedsrenten fra 2. kvartal i 2009, var dette en gunstig tilpasning for Lånefondet, som bidro til reduserte renteutgifter sammenlignet med budsjett. Lånefondets fordeling av gjeld med fast og variabel rentebinding per oktober 2009: Lån med flytende rente Lån med fast rente Total gjeld 1,7 mrd 1,4 mrd 3,1 mrd Dette tilsier at om lag 45 % av porteføljen er bundet til en fastrente, mens resten er på flytende rentevilkår. Fig. 1. Figuren nedenfor illustrerer konsekvensene av en økning/hhv fall i rentenivået på 1% utover budsjettets renteforventninger. En 1% økning av renten vil medføre 17 mill. i økte renteutgifter i 2010, økende til 21 mill. mer i 2011 og 25 mill. mer i Ved en rentereduksjon på 1% vil en oppnå en tilsvarende effekt, men med omvendt fortegn Utvikling i rentekostnader MNOK B Basissecenario rentekostnader Rentekostnader økte m/ 1% Rentekostnadene synker m/ 1% Fig. 2. 2

32 4. Budsjettert lånebehov/utlån i Lånefondet Det legges opp til opptak av nye lån i samsvar med de forutsetninger som følger av forslaget til investeringsbudsjett for Drammen Bykasse, Drammen Eiendom KF, Drammen Drift KF og Drammen Parkering KF. Korrigert for beregnede avdrag i planperioden, jf nærmere omtale i pkt 5, fremkommer Lånefondets samlede utlån utover i planperioden i tabellen nedenfor. Tabell 2. Utviklingen i Lånefondets utlån Drammen Eiendom KF Gjeld per 1/ , , , , ,4 Ny finansiering 315,0 268,5 168,5 135,8 104,7 Beregnet avdrag 54,6 63,6 70,6 74,0 76,2 Gjeld per 31/ , , , , ,9 Gjeld eksterne leieforhold 300,0 289,7 279,7 270,0 260,7 Beregnet avdrag 10,3 10,0 9,6 9,3 9,0 Gjeld per 31/12 289,7 279,7 270,0 260,7 251,7 Bykassen/VA-sektoren Gjeld per 1/1 870, , , , ,0 Ny finansiering 222,4 223,8 238,8 265,4 205,3 Beregnet avdrag 30,0 36,6 43,1 49,8 57,3 Gjeld per 31/ , , , , ,0 Renovasjonsselskapet Buskerud IKS Gjeld per 1/1 8,6 8,3 8,0 7,7 7,5 Ny finansiering Beregnet avdrag 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Gjeld per 31/12 8,3 8,0 7,7 7,5 7,2 Drammen Drift KF Gjeld per 1/1 7,7 7,9 8,5 9,1 9,8 Ny finansiering 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Beregnet avdrag 2,8 2,4 2,4 2,3 2,3 Gjeld per 31/12 7,9 8,5 9,1 9,8 10,5 Drammen Parkering KF Gjeld per 1/1 3,6 7,5 7,6 7,6 7,5 Ny finansiering 4,3 0,5 0,5 0,5 0,5 Beregnet avdrag 0,4 0,5 0,5 0,6 0,6 Gjeld per 31/12 7,5 7,6 7,6 7,5 7,4 Drammensbadet KF Gjeld per 1/1 2,2 5,4 5,3 5,0 4,7 Ny finansiering 3,8 0,5 0,5 0,5 0,5 Beregnet avdrag 0,6 0,7 0,8 0,8 0,8 Gjeld per 31/12 5,4 5,3 5,0 4,7 4,4 Drammen Barnehage KF Gjeld per 1/1 4,0 3,6 5,5 5,4 5,3 Ny finansiering - 2, Beregnet avdrag 0,4 0,1 0,1 0,1 1,1 Gjeld per 31/12 3,6 5,5 5,4 5,3 4,2 Drammen Kjøkken KF Gjeld per 1/1 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 Ny finansiering Beregnet avdrag 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gjeld per 31/12 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 Total gjeld lånefondet 3 229, , , , ,9 3

33 Med utgangspunkt i de foreslåtte investeringsrammene i Økonomiplan , vil Lånefondets eksterne lånegjeld stige med omlag 1,1 mrd. kroner i planperioden. Utlånene ved utgangen av 2013 anslås til nær 4,3 mrd. kroner. De planmessige forutsetningene for Lånefondets avdragsutgifter, jf nærmere omtale under punkt 5, vil ligge noe lavere enn avdragsinntektene. Lånefondets gjeld ved utgangen av planperioden er derfor anslått å ligge noe høyere enn utlånssaldoen utover i perioden. Tabell 3. Gjeldsutvikling i Lånefondet MNOK Estimert gjeld per 31/12/ Ny finansiering Beregnet avdrag (29 års nedbetaling) Forventet gjeld ved utgangen av året Rente- og avdragsutgifter i Lånefondet Budsjettforutsetningen baserer seg på et forventet gjennomsnittlig rentenivå på lån med flytende rente på 2,5 % i 2010, stigende til 3,5 % i 2011, og med en ytterligere økning til 4,0% for de to siste årene i planperioden. Det er forsatt stor usikker rundt utviklingen i rentemarkedet fremover. Internrenten i Lånefondet bør ligge mest mulig stabilt og er forutsatt å være på 3,5% i hele perioden. Tabell 4. Renteforutsetninger Lånefondet Renteestimat 2,5 % 3,5 % 4,0 % 4,0 % Internrente 3,5 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % Eksterne leieforhold, DE 5,8 % 5,8 % 5,8 % 5,8 % Renteutgifter Pengemarkedsrenten målt ved 3 måneders NIBOR har sunket kraftig i løpet av mnd NIBOR hadde en gjennomsnittsrente for desember 2008 på 6,19 %, denne falt til 2,40% pr. mai 2009 og i september var renten 1,93%. Det meste tyder på at rentebunnen er nådd. Norges Bank satte opp styringsrenta med 0,25% til 1,50% med virkning fra 29. okt Bankens nye rentebane innebærer nye økninger i februar og trolig i mars og i juni neste år, hver av økningene anslått til 25 basispunkter slik at nivået i juni er på 2,25% (ref. DnB NOR markeds analyser). Imidlertid tas det forbehold i forhold til utviklingen både i det norske og de internasjonale markedene, med hensyn til hvordan sysselsetting, produksjon og priser utvikler seg. De makroøkonomiske analysene forventer en økning i markedsrentene fremover, men rentebanen i 2011 er noe slakere enn disse hadde beregnet seg til før Norges Bank presenterte sine analyser på sist rentemøte. Vår rentevurdering baserer seg på følgende forventning om fremtidige markedsrenter: Omlag 2 % inn i 2010 og 2,5 % ved utgangen av 2010, og med et gjennomsnittsnivå på renten på 2,5%. Inngangen til 2011 forventes å ha en rente på nærmere 3%, stigende til 3,5% ved utgangen av året, og med et gjennomsnittsnivå på rente på 3,5%. For de to siste årene er det ut fra bankenes rentekurver, anslått en gjennomsnittsrenten på 4,0%. 4

34 Kombinasjon av økt lånegjeld og stigende rentenivå vil bidra til at Lånefondets renteutgifter vil øke betydelig i 2010, og i resten av planperioden. Tabell 5. Renteutgifter i Lånefondet Renteutgifter Avdragsutgifter Avdrag på kommunens gjeld skal beregnes etter kommunelovens 50 nr. 7a. Dette innebærer at kommunens lånegjeld skal avdras etter følgende kriterier: Den samlede lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunes anleggsmidler ved siste årsskiftet. Dette betyr at både egenkapital- og fremmedkapitalfinansierte eiendeler inngår i beregningen. Lån skal avdras planmessig, men avdraget skal knyttes til anleggsmidler samlet og ikke til hvert enkelt anleggsmiddel. Dette er minimumskravet, men kommunen har adgang til å beregne et større avdrag. Drammen kommune har lagt minimumskravet til grunn. Ut i fra de nevnte kriterier er avdragstiden beregnet til 29 år, og i henhold til dette blir Lånefondets regnskap belastet med et avdrag i størrelsesorden 112 mill. kroner i Utover i perioden vil avdragen stige som følge av den økende lånegjelden, jf tabellen nedenfor. Tabell 6. Avdragsutgifter i Lånefonder Avdrag Lånefondets resultatbudsjett Lånefondets rente- og avdragsinntekter genereres fra utlån til Bykassen, Drammen Eiendom KF, Drammen Drift KF, Drammen Parkering KF, Drammen barnehage KF, Drammen kjøkken KF, Drammensbadet KF og Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS. Utgiftene består av renter og avdrag til eksterne långivere bl.a KLP Kommunekreditt og Kommunalbanken. Lånefondets kontantresultat genereres tilbake til Bykassen, enten i form av overskudd eller som underskudd som dekkes i Bykassens driftsregnskap. Tabellen under viser Lånefondets resultatregnskap i økonomiplanperioden. Som det fremgår, forventes Lånefondet å gå med et overskudd i 2010, mens det for resten av perioden forventes et underskudd. Et underskudd i Lånefondet skyldes hovedsaklig at den gjennomsnittlige innlånsrenten ligger noe høyere enn den gjennomsnittlige utlånsrenten. Utlånsrenten (internrenten) er på 3,5 % i hele planperioden, mens innlånsrenten er anslått til 2,5 % i 2010 og denne differansen bidrar til å gi Lånefondet et overskudd på 1,37 mill. kroner. I 2011 forventes markedsrenten (gjennomsnittlig for året) å øke til 3,5%, men på grunn av noe høyere rente på fastrentelånene, bidrar dette til at Lånefondets renteutgifter overstiger renteinntektene og det genereres et 5

35 underskudd på 3,25 mill. kroner i Lånefondet. For de to siste årene i planperioden forventes det en markedsrente på 4,0% og et kontantunderskudd på hhv. 17,33 mill. og 12,40 mill. kroner. For Bykassen er dette imidlertid et null-sum spill, der alternativet ville vært en høyere internrente og en dertil høyere husleieutgift. Tabell 7. Resultatbudsjett for Drammen kommunes lånefond MNOK Inntekter Avdrag Bykassen 36,6 43,1 49,8 57,3 Drammen Eiendom KF 63,6 70,6 74,0 76,2 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 10,0 9,6 9,3 9,0 Drammen Drift 2,4 2,4 2,3 2,3 Drammen Parkering 0,5 0,5 0,6 0,6 Renovasjonsselskapet 0,3 0,3 0,3 0,3 Drammen Kjøkken KF 0,1 0,1 0,1 0,1 Drammen barnehage KF 0,1 0,1 0,1 1,1 Drammensbadet KF 0,7 0,8 0,8 0,8 114,2 127,5 137,3 147,6 Renteinntekt Bykassen 39,8 46,5 53,6 60,1 Drammen Eiendom KF 67,3 72,9 75,8 77,5 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 16,8 16,2 15,7 15,1 Drammen Drift 0,3 0,3 0,3 0,3 Drammen Parkering 0,3 0,3 0,3 0,3 Renovasjonsselskapet 0,3 0,3 0,3 0,3 Drammen Kjøkken KF 0,0 0,0 0,0 0,0 Drammen barnehage KF 0,2 0,2 0,2 0,2 Drammensbadet KF 0,2 0,2 0,2 0,2 125,1 136,9 146,3 153,9 Lånefondet: Inntekter totalt 239,4 264,4 283,6 301,5 Utgifter Avdrag Beregnet etter minsteavdragsforskriften 112,4 125,8 135,6 144,9 Renteutgift Til eksterne långivere 125,6 141,8 165,3 169,1 Lånefondet: Utgifter totalt 238,0 267,6 300,9 313,9 Resultat Lånefondet: 1,37-3,25-17,33-12,40 6

36 Vedlegg 5 Bystyrekomiteenes innspill til økonomiplan

37 Bystyrekomiteenes innspill til arbeidet med økonomiplan Behandlet i komiteenes møter 3. juni Bystyrekomité helse, sosial og omsorg fremmet følgende innspill til økonomiplanen: Oppfølging av samordnet helse og sosialplan, herunder boligsosialt HP, flere boliger av god kvalitet. Rusomsorg herunder lavterskeltilbud innen psykisk helse Opprettholde tjenestetilbudet i pleie og omsorg, minst på dagens nivå Styrkning av hjemmebaserte tjenester Styrking av rehabilitering Utvide dagsenter tilbud til personer med demens Satsning på rekruttere/beholde personell med kompetanse innenfor psykisk helse. Opprettholde og etablere et grunnskole tilbud på kveldstid ved introduksjonssenteret Styrke rusomsorgen og ettervernet Mottaksklassen ved introduksjonssenteret tilbakeføres til den ordinære grunnskolen, så snart som mulig 16 demensboliger sikres nødvendig fremdrift. Styrking av det forebyggende arbeid Bystyrekomitéen sluttet seg enstemmig til innspillene. 2. Bystyrekomité for byutvikling og kultur fremmet følgende innspill til økonomiplanen: Øystein Rognebakke-H fremmet på vegne av H, FrP, V følgende forslag: Byutvikling Videreføre igangsatt arbeide med fokus på bydelene Kultur og idrett Godt planarbeid i gang Fokus på aktivisering av inaktive.

38 Museum Museumspolitisk plan Det skal fokuseres videre på håndtering og forvaltning av byens museale samlinger. Dette innebærer en registrering av kommunens kunst og kulturgjenstander og oppbevaringsforhold. Kultur og kultursektoren I likhet med arbeidet som er i gang med samordning av våre to store sceneanlegg, evalueres kultursektoren for effektivisering. Det er maktpåliggende at sektorens tilbud til befolkningen ikke reduseres i omfang eller kvalitet. Kristian Hoff-Andersen-AP fremmet på vegne av AP og SV følgende forslag: Byutvikling og miljø Arbeiderpartiet vil tilrettelegge for utvikling av arbeidsplasser i nærmiljø med spesielt fokus på Konnerud bydel. Dette er viktig sett i et klimaperspektiv. Tydeligere merking av fartshumper Oppgradering av Svelvikveien med vann, avløp og gangvei Planlegging av ny Svelvikvei Sikring av skoleveier Ringbuss langs sentrumsringen opprettes når denne er fullført Start av planarbeid for fremkommelighet Kultur Ressursbruken til Kulturskolen bør gjennomgås for å sikte at elever med ressurssvake foreldre også kan benytte seg av tjenesten. Det utvikles treffsteder for unge mennesker i bydelene for å unngå at de trekker til Drammen Sentrum Drammen kommune støtter idrettens arbeid i inkludering via idrettslag. Det avsettes midler til å utrede Byhistorisk senter i Drammen Sikre Skatehallen på Nøsted fortsatt drift Det utarbeides en oversikt over bevaringsverdige kulturminner i samtlige bydeler. Votering: Forslaget til Øystein Rognebakke ble vedtatt med 6 ((3H, 2FrP, 1V) mot 5 (4AP, 1SV) stemmer som ble avgitt for forslaget til Kristian Hoff-Andersen Nils Stablum-AP og Anya Alme-SV fremmet følgende protokolltilførsel: Vi beklager at det ikke var mulig å votere over AP s forslag om at skateboardhallen på Nøsted skulle prioriteres. 3. Bystyrekomité for oppvekst og utdanning fremmet følgende innspill til økonomiplanen: Arif Erkøk-AP fremmet følgende forslag på vegne av AP og SV: Budsjett uten tall Prioritere handlingsplanen Norges beste skole Tiltak mot mobbing

39 Økt voksentetthet på skolene Videreutvikle foreldreskolen Tilrettelegge for mer praktisk læring i grunnskolen Utvikle prosjektet heldagsskole ved Brandengen skole Bedre læringsmiljø for elevene (renhold, IKT, bygningsmessig forhold etc.) Trygg skolevei Utvide sommerskole tilbudet Videreføring av gratis kjernetid med eller uten statlig støtte Fokus på fattigdomsproblematikk Gode fysiske forhold for elevene ved Frydenhaug skole Elisabeth Lindberg-H fremmet et forslag på vegne av H, FrP og DB: Overordnet: videreføre tiltaksplanen for Norges Beste Skole Skolevei Gode fysiske forhold (inkl. renhold) kvalitet i SFO PP-tjenesten IKT fungere i praksis Ved votering fikk forslaget i fra flertallspartiene 7 stemmer (4H, 2 FrP, 1 DB) mot forslaget i fra AP og SV som falt (3 AP, 1 SV). Begge forslagene følger saken.

40 Vedlegg 6 Statlige tilskuddsmidler i 2009

41 Statlige tilskuddsmidler i 2009 Drammen kommune har hatt en helhetlig og samordnet tilnærming i prosessen knyttet til søknad om statlige tilskuddsmidler i henhold til handlingsplan mot fattigdom og handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Kommunens virksomheter har fulgt fastsatte søknadsprosedyrer knyttet til de enkelte tiltakene. Midlene ble søkt i løpet av hele året, med hensyn til utlysninger av midler hos tilsvarende departementer. Det vil bli arbeidet på samme måte i Pilotprosjekt om arbeid mot æresrelatert vold er treårig prosjekt. Drammen kommune har fått tilsagt midler for 3 år ( kr) for gjennomføring av dette prosjektet. Pilotprosjektet er samfinansiert av : Justisdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og Barne- og likestillingsdepartementet. Prosjekteier er Drammen kommune og Drammen politistasjon. Det bevilges 2 mill kr. per år. I tilegg har kommunen fått kr for prosjekt Bo- og støttetilbud for tvangsgifteutsatte over 18 år i I tillegg har ulike virksomheter søkt andre statlige tilskuddsmidler i løpet av 2009, ved å følge fastsatte søknadsprosedyrer knyttet til enkelte tiltakene. I forbindelse med tiltak forankret i ulike statlige handlingsplaner ble det søkt kr ,- og pr mottatt kr ,- for ulike prosjekter i I tillegg har kommunen i henhold til søknad fått tilsagn om kr ,- som investeringstilskudd til diverse prosjekter. Drammen kommunes virksomheter som fikk bevilget midler fra ulike departementer skal levere rapporter om sine tiltak til forskjellige departementer i løpet av Følgende tabeller viser oversikt over tiltak og statlige tilskuddsmidler som ble bevilget Drammen kommune i : OVERSIKT OVER STATLIGE TILSKUDDSMIDLER SOM BLE BEVILGET DRAMMEN KOMMUNE I 2009 Status pr. 1.oktober 2009 Ansvarlig Navn på tiltak Evt. delprosjekt virksomhet/dept./dir. Søknadsfrist Søknadsbeløp Tilsagn for 2009 HANDLINGSPLAN MOT FATTIGDOM I 2009 Kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom. Senter for oppvekst, Sosialsenteret 900, ,000 Tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre Senter for oppvekst 500, ,500 Varig bolig fremfor bruk av hospits og andre midlertidige botilbud Senter for rusforebygging, Helsedirektoratet/Fylkesm annen , ,000 1 Denne oversikten omfater ikke statlige tilskudd som finansierer løpende drift (for eksempel rammetilskudd, drifttilskudd for barnehager osv.)

42 Tiltak overfor rusmiddelavhengige i forbindelse med opptrappingsplanen for rusfeltet Senter for rusforebygging, Helsedirektoratet Nytt prosjekt etter Turning Point 1,880,000 Søknaden avslått Prosjekt Delta 1,234, ,236 Prosjekt Delta BLD 845, ,000 LAR 1,760,000 1,360,000 Lavterskel helsetiltak 2,100,000 1,673,052 Utsatte unge år i overgangsfaser Prosjekt Best Praksis Husbanken 430, ,000 Tillitsperson 990, ,000 Kvalitetsforb. 885, ,000 Boligsosial plan Senter for rusforebygging, Husbanken 200, ,000 Videreføring av prosjektet Ingen tilsagn om Senter for oppvekst 9/1/ ,000 midler per HANDLINGSPLAN FOR INTEGRERING OG INKLUDERING AV INNVANDRERBEFOLKNINGEN I 2009 Ny sjanse Særskilt rapportering og P 1824, målgruppe er unge sosialhjelpsmottakere mellom 18 og 24 år oppfølging av et utvalg av ungdommene i hovedprosjektet med innvandrerbakgrunn Plan- og økonomiseksjonen 12/8/ , ,000 Ny sjanse 24 +, målgruppe er innvandrerkvinner over 24 år uten fast tilknytning til arbeidsmarkedet Plan- og økonomiseksjonen 12/8/2008 4,500,000 3,500,000 Gratis kjernetid i barnehager og tilbud til norskopplæring av mødre med barn i korttidsbarnehage Plan- og økonomiseksjonen Bevilget 1,800,000 på slutten av 2008 for tiltak i 2009 Flere ressurser til skoler med mer enn 25 % minoritetsspråklige elever + Språkløftet i barnehager = Prosjekt GLIS Plan- og økonomiseksjonen Prosjektperioden er 4 år med siste bevilgning i 2010, årlige bevilgninger basert på årsrapporteringer 700, ,000 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Kulturtjenesten 1/10/2009 Fattigdomstiltak 3,105,000 1,375,000 Ungdomstiltak 2,345, ,000 HANDLINGSPLAN MOT TVANGSEKTESKAP I 2009 Pilotprosjekt om arbeid mot æresrelatert vold Plan- og økonomiseksjonen 2,000,000 Prosjekt Bo- og støttetilbud for tvangsgifteutsatte over 18 år Plan- og økonomiseksjonen 6,900,000 (perioden /11/ ) 4,225,000

43 ANDRE STATLIGE TILSKUDDSMIDLER I 2009 Boligetablering ungdom Husbanken Senter for oppvekst 500, ,000 Undervisnings hjemmetjenste (dagtilbud demens,modell for tjenester til hjemmeboende med demens, kompetansehevnde tiltak) Hjemmetjensten Bragernes FOU avd Det er varslet ytterligere tildeling av i , ,000 Partnerskap for folkehelse Buskerud fylkeskommune Helsetjenesten Avtale utgår , ,000 Gjennomføringsmidler, partnerskap for folkehelse Buskerud Ingen tilsagn om fylkeskommune Helsetjenesten 185,000 midler per P 1824 Regionale utv.midler til prosjekt "under 18" - mål å redusere frafall i videregående skole Plan- og økonomiseksjonen, bevilget av hhv Fylkesmannen og Fylkeskommunen innvilget i kan disponeres til , ,000 P 1824 Ung i dag, voksen i morgen'' Tilskudd til merutgifter i forbindelse med tilbud om samtaler og frivillig underlivsundersøkelser i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Skjønnsmidler til Plan- og prosjekt "under 18" - mål økonomiseksjonen, bevilget innvilget i å redusere frafall i videregående skole av hhv Fylkesmannen og Fylkeskommunen kan disponeres til , ,000 Helsestasjoner, Fylkesmannen 60,000 50,000 Helsestasjoner, Helsedirektoratet 350, ,000 Tilskudd til Norsk med samfunnsfag for voksne innvandrere i overgangsordningen Introduksjonssenteret Fortløpende 8,349,628 4,349,628 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap "Per Capitaltilskudd" Introduksjonssenteret Fortløpende 17,018,900 9,432,650 Ekstramidler: Oppfølging på skole Omsorgshjem, Rehabilitering, Veiledning Introduksjonssenteret Fortløpende 2,276,152 2,276,152 Kompetansemidler min.språk barnehagesektoren Drammen barnehager KF, Fylkesmannen Jun-09 60,000 60,000 Kulturoasen Virksomhet Kultur 220, ,000

44 Tilskudd til Union Scene for utvikling av aktivitet med spesiell vekt på mangfoldsdimensjonen tildelt 1,000,000 Driftsøtte til frivillighetsentraler (2 stk) Kultur, KKD 560, ,000 Den norske Ingen tilsagn om skolehistoriske samlinger Kultur, KKD 650,000 midler per STATLIGE INVESTERINGSTILSKUDD I 2009 Drammensbadet Drammen Eiendom KF 11,000, 000 (tilsagn om hele 25,000,000 summen. Utbetaling foredelt på 3 år) BRA-midler (Universelt utformet kollektivtilbud) Byplan 720, ,000 Trafikksikkerhet-tilskudd fra Buskerud fylkeskommune Aksjon Skoleveg Byplan 840, ,000 Balløkke Svensedammen Vei, natur og idrett 200, ,000 Balløkke/akebakke 4.strøm terasse Vei, natur og idrett 162, ,000 Drammensbadet Marienlyst Vei, natur og idrett 18,000,000 9,000,000 Delanlegg friidrett Konnerud Vei, natur og idrett 134, ,000 Turvei Grønland Byprosjekter 700, ,000 Kunstgress Åssiden idrettspark Vei, natur og idrett 2,295, ,000 Enova, Passivhus Marienlyst skole Drammen Eiendom KF 4,800,000 4,800,000 Tiltakspakke Enova 2009 Drammen Eiendom KF 588, ,000 Energikonvertering Drammen Eiendom KF 5,000,000 5,000,000 Fra Enova SF Drammen Eiendom KF 220, ,000

45 Vedlegg 7 Drammen Eiendom KF Økonomiplan

46 Drammen Eiendom KF ØKONOMIPLAN Styrebehandlet:

47 Drammen Eiendom KF Innholdsfortegnelse 1 HOVEDFOKUS BYSAMFUNNET ENERGI OG MILJØ BRUKERE HMS MEDARBEIDERE ØKONOMI LÆRING OG FORNYELSE DRIFTSBUDSJETT DRIFTSINNTEKTER Husleie eksisterende leieforhold Innleie og fremleie Leie fra nye investeringer Leieinntekt fra boliger Tilskudd Andre Inntekter DRIFTSKOSTNADER Lønnsutgifter Administrasjonskostnader Innleie av boliger og annen eiendom Salg renholdstjenester Forsikringer Eiendomsdrift Vedlikehold Renteinntekter Rentekostnader Avskrivninger Avdrag Eieruttak Mva - kompensasjon INVESTERINGSBUDSJETT OPPGRADERING AV BYGNINGSMASSEN KUNSTNERISK UTSMYKNING JUSTERING FOR PRISVEKST FINANSIERING Salg av eiendom BARNEHAGE Nye barnehageplasser Parktunet Barnehage Oppgradering bygningsmassen OPPVEKST KULTUR- FRITID Stadionutvikling Oppgradering bygningsmassen Regionteater LEDELSE ORGANISASJON OG STYRING Oppgradering bygningsmassen Innleie av nye lokaler Kemneren Rådhuset - Utbygging av Borggården Engene 1 - Oppgradering kr. 3,0 mill. pr. år PLEIE OG OMSORG omsorgsboliger for aldersdemente Økonomiplan Side 2 av 21

48 Drammen Eiendom KF Geriatrisk kompetansesenter fremtidig areabehov Oppgradering bygningsmassen Tjenestetildeling Innleie av lokaler Utviklingsenheten Innleie av lokaler UNDERVISNING Oppgradering bygningsmassen kr. 20 mill Brandengen skole - Nye vinduer og tak Åskollen skole Svensedammen skole SOSIALE TJENESTER Oppgradering bygningsmassen Introduksjonssenter for utlendinger (IFU) Oppgradering Fjellheim skole Nye midlertidige boliger Stiboltsgate - Oppgradering av boliger Kjøp av boliger for sosialt vanskeligstilte Gjenoppbygging av boliger som brant ned i Schwartzgate 16/ Innleie Småhus - Muusøya Sosialsentret / NAV Innleie nybygg TEKNISK OPPGRADERING Fornybar energi - Konvertering av oljekjeler Ufordelt ramme til teknisk oppgradering kr. 4,0 mill UTVIKLING AV EIENDOM Generell ramme kr. 5,0 mill. pr. år Oppgradering Wergelandsgate 9 kr. 6,5 mill Utbygging av kontor på Muusøya for Glitrevannverket IKS Ny midlertidig godsterminal på Holmen Strømsø skole - By- og boligutstilling Drammen Kjøkken KF P-hus Strømsø INVESTERINGSBUDSJETT / OVERSIKT Økonomiplan Side 3 av 21

49 Drammen Eiendom KF 1 HOVEDFOKUS 1.1 Bysamfunnet Energi og miljø Drammen Eiendom KF (DEKF) har i august 2009 vedtatt en ny energistrategi som setter mål og virkemidler for miljømessig energibruk i bygningsmassen. Dette gjelder både styring av energiforbruk, valg av energibærere og bygningsmessige/isolerende tiltak i gamle og nye bygg. Det vil i være stort fokus på gjennomføring av allerede vedtatte tiltak. Forbildeprosjekter med passivhusstandard på Marienlyst skole og Fjell Barnehage vil gi stor miljøgevinst, oppmerksomhet og ny lærdom. Det samme gjelder ny varmepumpeteknologi og solvarme ved rehabiliteringen av Skoger skole og arbeidet med erstatning av oljekjeler til ny fornybar energi på Aronsløkka og Konnerud Skole (tiltakspakken). For 2010 vil nye tiltak være knyttet opp til oppfølging av strategien, og alle nybygg og rehabiliteringstiltak vil ha energi og miljøfokus. Vi deltar i Vestregionens Miljø og energiarbeid på vegne av kommunen og vil også være en viktig partner i virksomhetenes arbeid med miljøsertifisering både i forhold til energibruk og tilrettelegging for avfallshåndtering. Av spesielle prosjekter nevnes: By og boligutstillingen DEKF deltar med midler til den planlagte internasjonale idékonkurransen. I dette inngår området på Strømsø skole. I tillegg deltar vi i et prosjekt for miljømessig rehabilitering av eldre boligeiendommer hvor 4 boligeiendommer i Stiboltsgate inngår. Etterbruk Strømsø Skole Strømsø skole fraflyttes sommeren 2010 og det planlegges nå etterbruk. Eiendommen omfattes av de overordnede føringer som resultatet av idékonkurransen vil gi. Utfordringene blir å få til en økonomisk forsvarlig forvalting av eksisterende bygningsmasse i påvente av idékonkurransen og overordnede reguleringsmessige forhold. Den gamle skolebygningen er i verneklasse B, og vil bli stående slik den er utvendig i dag. Et alternativ som vurderes er å oppgradere bygningen til kontorformål i et miljømessig by og boligutstillingsperspektiv. Det kan være aktuelt at DEKF blir første leietaker i bygget, som følge av Introduksjonssenterets ekspansjonsbehov på Fjellheim (ref. eget pkt). Det er foreløpig for tidlig å si noe om kostnadsomfang for rehabilitering, men det bør i løpet av budsjettprosessen bli klarlagt prinsipielle føringer for etterbruk og ambisjonsnivå. Dette kan gi grunnlag for et forprosjekt gjennom vinteren og med en Økonomiplan Side 4 av 21

50 Drammen Eiendom KF bevilgning i bystyret i 1.tertial. Oppgradering kan da starte i 2010 etter at skolen er fraflyttet. Oppgradering Stiboltsgate (4 boligbygg med til sammen 15 leiligheter) I Stiboltsgate (ved Strømsø skole) eier vi 4 boligeiendommer, hver med 4 leiligheter, hvorav en er nylig rehabilitert. Eiendommene trenger oppgradering både innvendig og energimessig. Det er derfor aktuelt også å benytte disse som forbildeeksempler på miljømessige og innovativ rehabilitering av eldre bygningsmasse. Det er igangsatt utredning av mulige tiltak for dette. I likhet med Strømsø skole er det pt. tidlig å anslå kostnader. Dette vil kunne foreligge i løpet av budsjettprosessen, men det vil uansett være naturlig å avsette midler til prosjektering og komme tilbake til en endelig bevilging i 1. tertial Konvertering av oljekjeler I vår energistrategi har vi som mål å erstatte alle (19) oljekjeler med fornybare energikilder, som varmepumper fra jord og luft, solvarme, fjernvarme, mv. Det er kartlagt hvordan dette kan gjøres teknisk, og i 2009 er det igangsatt prosjektering på Aronsløkka og Konnerud basert på midler fra tiltakspakken. Vi planlegger ytterligere 2 anlegg konvertert i 2010 og deretter en sterkere gjennomføring når vi har fått erfaringer fra de første anleggene. Det foreslås avsatt kr. 5 mill. i 2010 og deretter kr. 10 mill pr. år i perioden. Nye vinduer på Brandengen og Fjellheim Det er behov for rehabilitering av fasader, tak og vinduer på både Brandengen og Fjellheim skole. Nye vinduer med høy energikvalitet vil være et viktig bidrag til energieffektivisering. 1.2 Brukere HMS I DEKFs strategidokument fastslår vi at trygghet for helse, miljø og sikkerhet som skal være det høyest prioritert fokusområdet i eiendomsforvaltingen. HMS vil derfor ha fokus i disponering av rammer til vedlikehold, oppgradering og nybygg som vi skal gjennomføre. I kjølvannet av brannen i Schwartsgate 16/18 er det naturlig å gjennomføre en fornyet gjennomgang og risikoanalyse med hensyn til brannsikkerhet i boligeiendommene. Det foreslås avsatt kr. 1,0 mill. til brannsikkerhetstiltak ved å øke ramme for oppgradering av bolig fra kr. 5 til kr. 6 mill. Ny lov om forbud mot diskriminering og tilgjenglighet ble iverksatt Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, og gir en rekke føringer og krav blant annet til universell utforming av bygninger. DEKF har i foreliggende strategidokument universell utforming som et av fokusområdene i eiendomsforvaltningen, og vil i 2010 gjennomføre et prosjekt for å kartlegge og planlegge tilpasninger til den nye loven. Og eventuelt foreslå økonomiske bevilgninger innarbeidet i økonomiplan Økonomiplan Side 5 av 21

51 Drammen Eiendom KF 1.3 Medarbeidere Drammen Eiendom KF benytter samme medarbeidertilfredshetsundersøkelse som kommunen, og skal ha samme måltall. Som en av kommunens største innkjøpere skal etikkplakaten ha ekstra fokus i DEKF. DEKF skal tilstrebe en høy etisk standard. Det skal gjennomføres årlige utviklingstiltak og gjennomgang av etisk regelverk. 1.4 Økonomi DEKF skal preges av solid økonomistyring og høy presisjon i regnskap og budsjettoppfølging. I byggeprosjekter skal DEKF sikre forankring av beslutningsprosesser og forutsigbare investeringsbudsjetter. DEKF er en betydelig innkjøpsorganisasjon, og skal ha et kvalitetssystem som sikrer at innkjøpsregelverk og etiske regler følges. Det skal gjennomføres internrevisjon av kvalitetssystemene og praktiseringen av disse jevnlig og minst en gang pr. år. 1.5 Læring og fornyelse DEKF skal være en nasjonal foregangsbedrift i bruk av ny tekologi i forvaltning og drift av kommunal eiendom Økonomiplan Side 6 av 21

52 Drammen Eiendom KF 2 DRIFTSBUDSJETT 2010 DEKF budsjetterer for 2010 med et resultat på. 28,7 mill. før salg av eiendom. Dette er på linje med revidert budsjett Driftsinntekter Husleie eksisterende leieforhold Husleiene prisjusteres 2,2 % i samsvar med endring KPI fra 15. juli 2008 til 15. juli Den største usikkerheten vedrørende leie ligger i utnyttelsen av Wergelandsgate 9 13, Strømsø skole, og utleie av 7. Etasje i NAV bygget Innleie og fremleie Fra 2010 vil vi også tilpasse KPI justeringen for de innleieforholdene vi viderefakturerer til samme justeringstidspunkt. Dette betyr at DEKF tar en viss risiko i forhold til pris justeringen i de private leieforholdene, men over tid vil dette jevnes ut. I tillegg til prisjusteringen kommer volumøkning som følge av nye ferdigstilte prosjekter. Det utarbeides egen oversikt over dette parallelt med investeringsbudsjettet. Leiekostnader og leieinntekter NAV bygget er foreløpig innarbeidet i budsjettallene med leieinntekter og leiekostnader med kr. 18,8 mill Leie fra nye investeringer Nye leieforhold baseres på en rente på 3,5 % og avskrivninger tilpasset investeringens økonomiske levetid, normalt på 2,5 % (40 år) på nye komplette bygg. Der hvor levetiden er lavere, f.eks. mye teknisk utstyr, øker avskrivningssatsen tilsvarende. I tillegg beregnes FDV (forvaltning, drift og vedlikeholdskostnad) på kr. 250 kr. pr. m2. Ved oppgraderinger vil FDV tillegget bli fratrukket det som ligger i dagens leie. Ved innleie på vegne av kommunen beregner ikke DEKF noe påslag i leiesummen. For å dekke kostnadene knyttet til slik innleie vil DEKF i stedet beregne et forvaltningshonorar på 1,0 % av leiebeløpet, begrenset oppad til kr , pr. leieforhold Leieinntekt fra boliger Leieinntekter fra boliger forventes å øke med et gjennomsnitt innenfor de rammer husleieloven setter, beregnet til ca. 2,0 %. Leiene på kommunens boliger fastsettes ut fra et grunnlag som ble lagt i 1996, og siden justert i samsvar med konsumprisindeks. Leieprisene for enkelte av boligene ligger lavt både i forhold til gjengs leie i Drammen i dag, og i forhold til nivået i sammenlignbare kommuner. I forbindelse med arbeid med rullering av boligsosial handlingsplan vil DEKF ta initiativ til en gjennomgang av prisregimet for kommunale boliger Tilskudd DEKF mottar tilskudd både fra Drammen kommune og staten. Budsjettert tilskudd på til sammen kr. 8,3 mill. i 2010 består av flere elementer. Fra Drammen kommune mottas kapitaltilskudd kr. 4,2 mill. som ble etablert ved overdragelse av borettslagsleiligheter til DEKF. Ved investeringer i boliger hvor det av boligsosial grunner ikke kan oppnås Økonomiplan Side 7 av 21

53 Drammen Eiendom KF kostnadsdekkende leie fra leietaker synliggjøres kostnaden ved at bykassen dekker underskuddet via et tilskudd til DEKF. For forvaltning og drift av presteboliger får DEKF ca. kr. 1,0 mill i tilskudd fra bispedømmet, samt er kapitaltilskudd fra Drammen kommune på kr. 0,3 mill. Det forventes videre at søknader om utbedringstilskudd til boliger fra Husbanken vil gi kr. 0,8 mill. som i Andre Inntekter Andre inntekter består hovedsaklig av inntekter fra byggherrefunksjonen med kr. 2,5 mill og salg av energi fra energisentralene på Marienlyst og Landfalløya. Erfaringer fra 2009 tilsier at salg av energi til nærvarmenettet på Marienlyst/Landfalløya økes på grunn av høyere volum knyttet til badet fra 2009 til kr. 6,8 mill. Utgiftsveksten vil være tilsvarende og kr. 6,7 mill. Det forventes derfor at overskuddet på denne virksomheten vil ligge på ca. kr. 0,1 mill. i Driftskostnader Lønnsutgifter Lønnskostnadene budsjetteres med kr. 19,2 mill. I dette er inkludert en forventet generell lønnsvekst på 5,0 % i forhold til regulert lønnsnivå i Det er også lagt inn en ny stilling for å styrke forvaltning og drift av eiendomsmassen Administrasjonskostnader Administrasjonskostnadene forventes ikke å øke utover prisveksten Innleie av boliger og annen eiendom Som følge av at vi nå tar større ansvar for innleie av eiendom vil kostnadene øke vesentlig i forhold til budsjett Jfr. kommentar vedr. leieinntekter Salg renholdstjenester. DEKF har ansvar for innkjøp av renhold i Drammen kommune. Renholdet er nå fordelt på to private leverandører. I tillegg til volumvekst i nye arealer forventes renholdskostnadene å øke med ca. 3,5 % i forhold til revidert budsjett i 2009, som følge av lønnsutvikling i bransjen. I løpet av 2009 er også bestillingene noe endret, slik at kvaliteten vil økes. DEKF budsjetterer med en margin mellom innkjøp og utfakturert salg på ca. kr. 0,6 mill. for å dekke kostnadene knyttet til gjennomføring og oppfølging av innkjøp og leverandører Forsikringer Gjennom DEKF har kommunen samlet et entydig ansvar for eiendommene. Dette har gitt mulighet for et helhetlig og systematisk arbeid med systemer for intern kontroll blant annet i form av brann og el oppfølging. Nye investeringer og arealer, samt en bygningsindeks på hele 9,3 %, innebærer likevel at totalbeløpet forventes å øke til ca. 3,9 mill. i Økonomiplan Side 8 av 21

54 Drammen Eiendom KF Eiendomsdrift Det foreslås en økning av kostnader til eiendomsdrift med kr. 2,0 mill. utover prisveksten. Dette skyldes hovedsakelig ferdigstilling av nye byggeprosjekter som genererer både nye inntekter og kostnader til drift, og at det har vært en volum og kostnadsutvikling utover prisveksten på blant annet energi, offentlige avgifter, mv Vedlikehold Vedlikehold av bygningsmassen forelås videreført på nivå med 2010 med tillegg av en forventet prisvekst kr. 0,6 mill. til kr. 22,0 mill Renteinntekter Det budsjetteres med en reduksjon av renteinntektene i 2010 til kr. 0,6 mill. Grunnlaget for reduksjonene fra 2009 er at bankinnskudd fra salg av eiendom i stor grad vil bortfalle i 2009 og at rentene forventes å være fortsatt lave Rentekostnader I budsjettet for 2010 er det tatt utgangspunkt i de kapitalkostnader som er kjent ved begynnelsen av året og beregnet disse med en økning av renten til 3,5 % på lån knyttet til kommunale leieforhold og 5,8 % på lån knyttet til eksterne leieforhold. DEKF opptar lån via kommunens lånefond. Renter og avdrag er beregnet ut fra beregnet gjeld pr , fratrukket avdrag gjennom året. Som følge av nye låneopptak vil rentekostnadene øke med kr. 6 mill. i forhold til prognose for 2009 slik at rentekostnadene blir på i alt kr. 81,5 mill Avskrivninger DEKF fører regnskap etter regnskapslovens prinsipper, og avskriver eiendelene lineært i henhold til forskrifter for kommunale foretak. Dette innebærer at bygningsmassen avskrives med 2,5 %, det vil si en levetid på 40 år. For 2010 er avskrivningene beregnet til kr. 65,3 mill., en økning på ca. kr. 4,3 mill. fra 2009 som skyldes nye ferdigstilte prosjekter Avdrag DEKF tar opp lån i kommunens lånefond som på sin side låner inn fra banker og kredittinstitusjoner. Lånefondet og dermed DEKF følger kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag på lån. I dette ligger at lånenes gjenværende løpetid ikke kan overstige gjenværende levetid på kommunes samlede eiendeler. DEKF beregner å nedbetale lån basert på en levetid på eiendelene på ca. 29 år, noe som innebærer beregnede avdrag på omkring kr. 67,0 mill. i Eieruttak Drammen kommune henter ut avkastning fra DEKF gjennom årlige eieruttak. Eieruttak kan sammenliknes med utbytte i et aksjeselskap. Eieruttaket er i 2009 budsjettert til kr. 25,3 mill. Dette utgjør ca. 6,5 % av egenkapitalen i DEKF. DEKF legger til grunn at eieruttaket videreføres på dette nivået i budsjettet for Økonomiplan Side 9 av 21

55 Drammen Eiendom KF Mva kompensasjon Kompensasjon relatert til investeringer har til nå vært overført bykassen i sin helhet. For økonomiperioden vil nye forskrifter tre i kraft, noe som innebærer en gradvis overgang til at kompensasjonen skal godskrives investeringsprosjektene. Total produksjon i 2010 anslås å ligge på over kr. 300 mill som vil kunne gi MVAkompensasjon fra investeringer for omkring kr. 40 mill. (det innføres nye regler for MVA kompensasjon hvor 20 % overføres til investerings regnskapet i 2010). Det er knyttet usikkerhet til tallene. Spesielt vil fremdrift og prioritering av oppgradering av skoler og fremdrift for ny ungdomsskole på Marienlyst påvirke tallene Økonomiplan Side 10 av 21

56 Drammen Eiendom KF Drammen Eiendom KF tall i mill.kr. DRIFTSINNTEKTER Rev. budsj Budsj Endring Kommunale husleieinntekter 222,2 256,0 33,8 Eksterne leieinntekter 18,6 21,2 2,6 Leieinntekt boliger 57,8 61,1 3,2 Salg renholdstjenester 29,3 31,2 1,9 Tilskudd 8,4 8,3 (0,1) Andre Inntekter 10,3 10,6 0,2 SUM DRIFTSINNTEKTER 346,6 388,3 41,7 DRIFTSUTGIFTER Lønnskostnader 17,5 19,2 1,7 Administrasjonskostnader 5,7 5,9 0,2 Innleiekostnader 67,8 92,9 25,0 Forsikringer 3,8 3,9 0,1 Innkjøp renhold 28,8 30,6 1,8 Eiendomsdrift 35,4 38,7 3,3 Vedlikehold 21,4 22,0 0,6 Tap på fordringer 0,3 0,3 - Avskrivninger 61,0 65,3 4,3 SUM DRIFTSUTGIFTER 241,7 278,8 37,1 DRIFTSRESULTAT 104,9 109,5 4,6 Finansinntekter 2,1 0,7 (1,4) Finansutgifter 78,3 81,5 3,2 SUM FINANS 76,2 80,8 4,6 RESULTAT før Eiendomssalg 28,7 28,7 0,1 Salg av eiendom 3,0 3,0 - Kostpris solgte eiendommer 0,0 0,0 - Kostnader ved salg av eiendom 0,0 0,0 - RESULTAT SALG EIENDOM 3,0 3,0 - NETTO RESULTAT 31,7 31,7 (0,0) Kontanstrøm Kontanstrøm før salg 89,7 94,0 Avdrag 64,2 67,0 Eieruttak 25,3 25,3 Netto kontantstrøm 0,2 1, Økonomiplan Side 11 av 21

57 Drammen Eiendom KF 3 Investeringsbudsjett De fleste investeringene DEKF gjennomfører innebærer at Drammen kommune ved den aktuelle virksomhet belastes husleie for investeringen. Beregningen av husleie er beregnet ut fra en rentekostnad på 3,5 % og avskrivninger på 2,5 % (40 år). I tillegg tillegges husleien en kostnad til FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) på 250 kr/ m2. Investeringsbudsjettet til DEKF gjenspeiler det behov Drammen kommune har for investeringer i fast eiendom. Alle investeringer blir initiert etter bestillinger fra basisorganisasjon og bystyre. Noen av investeringsforslagene i herværende budsjett kan derfor bli endret i forbindelse bystyrets behandling og prioriteringer. Hovedtallene i investeringsforslaget er gjengitt i tabellen nedenfor Investeringstiltakene gis en nærmere omtale nedenfor. Det er viktig å påpeke at planlegging og prosjektering kan være i forskjellige faser for de ulike investeringstiltakene. Noe er på skissestadiet, mens andre kan være grundigere gjennomgått og prosjektert. Investeringsbeløpene må derfor normalt kvalitetssikres og endelige rammer for utbyggingen er ikke endelig før etter at prosjektering er gjennomført. 3.1 Oppgradering av bygningsmassen Investeringspostene er i hovedsak knyttet direkte til nye investeringstiltak. I tillegg krever eiendommene løpende investeringer for å opprettholde en tidsmessig standard som erstatning for avskrivninger for slit og elde. Det er derfor foreslått investeringsmidler til oppgradering av eiendomsmassen innenfor de ulike programområdene. Ettersom dette er mindre reinvesteringer som ikke er nye tiltak initiert fra leietakerne belastes ikke disse med nye husleier. Disse midlene prioriteres av DEKF ut fra faglige vurderinger. 3.2 Kunstnerisk utsmykning Det er ønskelig å utvikle det estetiske utrykket på vår eiendomsmasse. Det er derfor i de seneste prosjektene avsatt midler til kunstnerisk utsmykning. Det er også søkt om støtte fra KORO (Statlig institusjon Kunst i Offenlige ROm), og noe er innvilget til Nytt P hus og Marienlyst skole. DEKF vil i samarbeid med virksomhet kultur i 2010 utarbeide forslag til retningslinjer og finansiering av kunstnerisk utsmykning for politisk behandling. 3.3 Justering for prisvekst Byggeprosjektene budsjetteres med aktuell kroneverdi på budsjettidspunktet. For prosjekter som er bevilget tidligere er det derfor nødvendig med justering av budsjettene i samsvar med økning i prisstigning. Fra 2008 til 2009 justeres prisene med 2,2 % tilsvarende KPI. I foreliggende økonomiplan innebærer dette en justering av prosjektene; Skoger skole, Blentenborg, Pu-boliger og Boliger for Demente. 3.4 Finansiering DEKF har i hovedsak 3 kilder til finansiering: Låneopptak via kommunes lånefond, statstilskudd eller egenfinansiering ved salg av eiendom Økonomiplan Side 12 av 21

58 Drammen Eiendom KF For DEKF vil salg av eiendom normalt innebære at leieinntekter knyttet til eiendommen bortfaller. Det er derfor avgjørende at midlene blir satt inn i prosjekter som kan gi samme avkastning, som er nødvendig for å dekke rente og avdragsutgifter som fortsatt løper. Eiendomssalgene i kommende periode må sees i sammenheng med de store kravene til eiendomssalg som videreføres fra tidligere økonomiplaner Salg av eiendom DEKF har i løpet av de siste 10 årene frigjort midler til nyinvesteringer ved salg av eiendom for omkring kr. 430 mill. Det aller meste av kommunens eiendomsmasse er nå i bruk enten av kommunen, eller private leietakere (hovedsakelig boliger og festetomter). Salg av kommunale eiendommer vil derfor normalt innebære at de må følges opp med avtaler om tilbakeleie til priser på størrelse med innsparing av renter og avdrag. De eiendommene som leies ut til private vil tilsvarende medføre tapt leieinntekt. Noe salg av boliger pågår løpende, men først og fremst som en del av omstrukturering av boligmassen. Totalt sett vurderes potensialet for ytterligere inntekter fra salg av eiendom som begrenset. Alt salg av eiendom som måtte gjennomføres går til finansiering av nye investeringer. I samsvar med gjeldende økonomiplan budsjetteres det med salg på kr. 3,0 mill. pr. år i perioden. 3.5 Barnehage Nye barnehageplasser I gjeldende økonomiplan er det avsatt midler til bygging av nye barnehager i 2010 og 2011, med anslått kostnad på kr. 25 mill. pr. barnehage. Avsatte midler forskyves ut ett år i tid, men det vil i 2010 igangsettes planlegging og vurderinger av mulig lokalisering av slike barnehager Parktunet Barnehage Som følge av behov for erstatningsplasser for Hallermoen barnehage er det avsatt kr. 3,0 mill til ombygging av sidebygget på Parktunet barnehage. På grunn av byggets vernestatus og tilstand er det behov for å øke investeringene med 4,0mill. kr. til totalt 7,0mill. Samtidig vil det nyrenoverte bygget kunne tilby 15 nye barnehageplasser i tillegg til erstatningsbehovet som omfattet kun 10 plasser. For de nye plassene kan man søke om investeringstilskudd. Husleiekonsekvens representerer ca /år og ca /barn noe som tilsvarer husleienivå i nybygg Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 1,0 mill. til generell oppgradering av barnehagene Økonomiplan Side 13 av 21

59 Drammen Eiendom KF 3.6 Oppvekst Det er forselått å forskyve bevilgning til ny barnebolig i gjeldende øk. plan slik at det i 2011 er avsatt kr. 1,0 mill. til prosjektering av ny barnebolig, med sikte på å bygge ut kapasiteten med en foreløpig avsetning på kr. 20 mill., fordelt på 2012 og Kultur fritid Stadionutvikling Det har vært arbeidet med mulighetsanalysen for stadion utvikling som ble behandlet i 1.tertial. Det er fortsatt flere uavklarte forhold i forhold til valgt av utbyggingsalternativ. Avhensyn til Marienlyst skole (som er planlagt uten tribune) foreslår DEKF likevel at det minst bør avsettes kr. 5,0 mill. til oppgradering av baksiden og arealet nær tribune øst mot skolen. For å tilfredsstille tekniske krav til toppfotballarena vil det i tillegg være nødvendig med midler til oppgradering av tekniske anlegg. Avhenging av detaljgjennomgang og ambisjonsnivå er kostnadene til dette anslått til å ligge på kr mill. Det er i samråd med rådmannen utarbeidet en skisse til løsning hvor de viktigste tiltakene igangsettes i 2010 innenfor en ramme på 5,0 mill. Samlet investering i 2010 til oppgradering av Stadion foreslås dermed til kr. 10,0 mill Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 3,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen innfor kultur og fritid Regionteater Parallelt med utviklingene av regionteater må det arbeides med å sikre arealer til eventuell utbygging av nye teaterfunksjoner. Basert på dagens intensjonsavtaler med naboene Harmonien AS og Folkets Hus AL må det i løpet av høsten tas stilling til enten å forlenge intensjonsavtalene, eller eventuelt søke å tiltre hele eller deler av dagens avtaler. 3.8 Ledelse Organisasjon og Styring Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 0,5 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen Innleie av nye lokaler Kemneren Bystyret vedtok i 1.tertial 09 at det skal gjennomføres forhandlinger med sikte på å leie inn nye lokaler for kemneren. Størrelse på leien vil foreligge i løpet av høsten, og er derfor foreløpig ikke lagt inn i DEKF s budsjett, hverken på inntekts eller utgiftssiden Økonomiplan Side 14 av 21

60 Drammen Eiendom KF Rådhuset Utbygging av Borggården DEKF har gjennomført en foreløpig vurdering av utbyggingspotensial i Borggården (mv), hvor det er antatt at utbyggingsalternativ i 2 etasjer med kjeller (inklusiv noe rehabiliteringsarbeid i eksisterende bygningsmasse) har en forventet kostnad på omkring 50 mill. kr. Det anbefales at en eventuell videreføring av prosjektet skjer via forprosjekt (og evt. entreprisekonkurranse), og at det i 2010 eventuelt avsettes en ramme på inntil 2,0 mill. kr. til videre prosjektering og at det gjøres en foreløpig avsetning på kr. 50 mill. i Engene 1 Oppgradering kr. 3,0 mill. pr. år Det er behov for løpende oppgraderinger av rådhuset. Drammen Kommunale Pensjonskasse har som eier signalisert at de vil kunne stille til disposisjon ca. kr. 3,0 mill. pr. år til ulike investeringstiltak. Ettersom Pensjonskassen skal investere føres ikke beløpet opp i DEKF s investeringsbudsjett. DKP beregner husleie som må hensyntas i kommunens driftsbudsjett. 3.9 Pleie og Omsorg I 2010 vil fokus være på realisering av allerede bevilgede prosjekter til bofellesskap for PU avsatt kr. 20,0 mill. og bofellesskap for 8 beboere på Blentenborg avsatt kr.20 mill. Prosjektene vil bli igangsatt, men ikke ferdigstilt og påføre leiekostnader i omsorgsboliger for aldersdemente I gjeldene øk. plan er det for 2010 avsatt kr. 40,0 mill. til nytt bofellesskap for 16. aldersdemente. Planleggingen vil intensiveres og settes i sammenheng med de overnevnte prosjekter Geriatrisk kompetansesenter fremtidig areabehov Utviklingen av Geriatrisk kompetansesenter innebærer økt behov for arealer.en mulighet er å vurdere ombygging av lokalene Drammen Kjøkken KF disponerer i dag. Det anbefales at det avsettes kr. 0,5 mill til prosjektering av en slik ombygging, forutsatt at det igangsettes parallell prosess for relokalisering av Drammen Kjøkken KF. (eget pkt) Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 4,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen Tjenestetildeling Innleie av lokaler Det er planlagt at Tjenestetildeling blir lokalisert i 7.etg. i NAV bygget. Endelig areal er ikke fastlagt. Leiepris ca kr. m2 + FDV Utviklingsenheten Innleie av lokaler Det er planlagt at FOU enheten innenfor Pleie og omsorg lokaliseres til 7.etg. i NAV bygget. Endelig areal er ikke fastsatt. Leiepris ca kr. m2 + FDV Økonomiplan Side 15 av 21

61 Drammen Eiendom KF 3.10 Undervisning Det er behov for tilpasning av skolene til økt elevtallsvekst og behov for fortsatt oppgradering av flere skoler. Mange mindre tiltak vil bli dekket via sekkeposten oppgradering av bygningsmassen jfr. pkt , mens andre større tiltak krever egne bevilgninger. Nedenfor har vi kort redegjort for det vi oppfatter som de viktigste tiltakene som bør prioriteres. Det er i 2009 avsatt kr. 3 mill. til utredning av rehab./bygg på Frydenhaug, utbygging og oppgradering av Fjell skole og etterbruk av Galterud bad. Det er bevilget kr. 38 mill. til ombygging av Galterudbadet. Før nytt anbud skal alternative løsninger og eventuell plasseringer av en frittstående hall vurderes nærmere. I rev. budsjett ble ny paviljong på Fjell skole prioritert og er under bygging (kr. 14,0 mill). Arbeidet med videre oppgradering og løsninger på resten av Fjell skole blir igangsatt i høst. Det er igangsatt prosess for Frydenhaug Oppgradering bygningsmassen kr. 20 mill. Beløpet er delt på 2 poster. 1. Det avsettes kr. 5,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen, for å dekke opp slit og elde. Dette er midler som DEKF investerer uten at det medfører økt husleie 2. I tillegg er det behov for å gjøre tiltak som dekker tidligere etterslep og endret bruk. Det forelås for 2010 å avsette 15 mill. som dekker tilpasning til elvetallsvekst. Disse investeringene medfører økt husleie og prioriteres i samråd med rådmannen Brandengen skole Nye vinduer og tak Brandengen skole har stort behov for nye vinduer, nytt utvendig tak, samt noe innvendig oppgradering. Det vurderes også behov for ny drenering rundt skolen. Ny vinduer av ny kvalitet vil være et viktig miljøtiltak, både i forhold til innemiljø for brukerne og for energiforbruket ved skolen. Tiltakene anbefales gjennomført i 2010 med en ramme på kr. 15 mill Åskollen skole Det bør avsettes midler til utredning og utbygging av skolekapasitet både på barne og ungdomstrinn, samt oppgradering av eksisterende bygningsmasse på Åskollen skole. Det foreslås avsatt kr. 1 mill til prosjektering i Det er foreløpig ikke gjort anslag på kostnadene, men det forelås å gjøre en foreløpig avsetning på kr. 30 mill. i 2011 og 20 mill i Svensedammen skole Det er behov for økte elevarealer på Svensedammen, og det er behov for rask igangsetting. Det er foreløpig ikke gjennomført noe forprosjekt, men det foreslås avsatt grunnlag kr. 21 mill. fordelt på 2010 og 2011, basert på et anslått investeringsnivå på kr , pr. m Sosiale tjenester Økonomiplan Side 16 av 21

62 Drammen Eiendom KF Det er behov for en oppfølging av ny H&S plan, for å konkretisere boligpolitikken. Dette gjelder både dekning av boligbehov, prinsipper for lokalisering, regime for husleieberegning, eie eller leievurderinger og håndtering av kommunens subsidie element Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 6,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen. Dette er en økning på kr. 1,0 mill. fra Økning forutsettes benyttet til brannssikringstiltak som følge av ny gjennomgang og risikovurdering av brannsikkerheten i boligene Introduksjonssenter for utlendinger (IFU) Oppgradering Fjellheim skole Det har vært flere aktuelle innspill til relokalisering av IFU. I dagens situasjon er det mest realistisk å satse på en fremtidig utvikling i dagens lokaler på Fjellheim. Dette innbærer to konsekvenser: 1. DEKF må påregne å måtte flytte ut for å frigjøre hele bygningsmassen til IFU. 2. Nødvendig oppgradering av eiendommen har vært forskjøvet i påvente av fremtidig bruk. Det anbefales at dette arbeidet prioriteres i Arbeidene består i hovedsak av nye vinduer, tak og oppgradering av ventilasjonsanlegget i den eldste delen, samt innvendig overflatebehandling. Foreløpig anslått investering kr. 20 mill Nye midlertidige boliger Senter for rusforebygging har skissert behov for å erstatte dagens natthjemløsning med bedre midlertidige boliger. Alternativene er å bygge nytt, leie inn i markedet eller å omdisponere innenfor eksisterende boligmasse. Det anbefalte alternativet er å disponere eksisterende leiligheter i en av oppgangene i en av våre leiegårder i sentrum. Det er i første omgang foreslått å omdisponere 8 av disse. I tillegg ønskes kjellerlokaler en oppgradert til oppholds og fellesrom. Beregnet investering knyttet til ombygging av kjeller til fellesareal og oppgradering av leiligheter og baseareal er på ca. 2,5 mil. kr. Omdisponeringen av disse leilighetene vil innebære 8 færre enheter til ordinær utleie. Dersom de skal erstattes, vil dette innebære at investering i kjøp av boliger må økes med kr. 6 mill Stiboltsgate Oppgradering av boliger Vi vil få en rapport om mulige tiltak tilpasset målsettingene i By og boligutstillingen i løpet av høsten En profilert og miljømessig rehabilitering vil innebære en prioritering som ikke vil kunne dekkes av løpende husleie. Kostnadsdekningen vil derfor måtte komme via husleietilskudd fra bykassen. Det foreslås at det avsettes kr. 1,0 mill. til prosjektering av fremtidig løsning. Endelig prioritering og bevilgning kan avventes til 1.tertial 2010 evt. øk.plan Kjøp av boliger for sosialt vanskeligstilte Ved investeringer i boliger hvor det av boligsosiale grunner ikke kan oppnås kostnadsdekkende leie fra leietaker synliggjøres kostnaden i dag ved at bykassen dekker Økonomiplan Side 17 av 21

63 Drammen Eiendom KF underskuddet via et tilskudd til DEKF for nye boliger. Det er behov for store familieleiligheter og det foreslås at det i tråd med gjeldene økonomiplan inntil videre videreføres et investeringsnivå på kr. 10 mill. pr. år Gjenoppbygging av boliger som brant ned i Schwartzgate 16/18 Det er igangsatt planlegging av reetablering av de 6 leilighetene som gikk tapt ved brannen. Spørsmål som diskuteres er hvorvidt boligene skal reetableres på samme tomt, eller om denne bør benyttes til andre formål og at de tapte boligene erstattes med annen lokalisering Innleie Småhus Muusøya Samarbeidsprosjektet med Røds Kors og Kirkens Bymisjon vil fremlegge forprosjekt i begynnelsen av september Det vil da kunne legges frem en prognose på husleie Sosialsentret / NAV Innleie nybygg NAV bygget er planlagt ferdigstilt i februar Leieavtaler er inngått for NAV for kr. 15,3 mill. I tillegg kommer felleskostnader og kostnader til energi og renhold. Det pågår prosess for endelig kostnadsfordeling mellom kommunen og stat, som vil foreligge i løpet av budsjettprosessen Teknisk oppgradering Fornybar energi Konvertering av oljekjeler I vår energistrategi har vi som mål å erstatte alle (19) oljekjeler med fornybare energikilder som varmepumper fra jord og luft, solvarme, fjernvarme, mv. Det er kartlagt hvordan dette kan gjøres teknisk og i 2009 er det igangsatt prosjektering på Aronsløkkaog Konnerud skole basert på midler fra tiltakspakken. Vi planlegger ytterligere 2 anlegg konvertert i 2010 og deretter en sterkere gjennomføring når vi har fått erfaringer fra de første anleggene. Det forelås avsatt kr. 5 mill. i 2010 og deretter kr. 10 mill pr. år i perioden Ufordelt ramme til teknisk oppgradering kr. 4,0 mill. Denne rammen er ikke fordelt på programområder, ettersom den vil måtte kunne brukes ut fra de krav som måtte komme. Dette kan være brannkrav, el krav, miljø og HMS tiltak etc. Disse tiltakene kan være av ulik art og ha ulike krav til gjennomføringshastighet. Det er derfor uhensiktsmessig å fordele disse på programområdene. Bruk av denne ramme medfører ikke husleiekorrigering Økonomiplan Side 18 av 21

64 Drammen Eiendom KF 3.13 Utvikling av Eiendom I 2010 har vi i tillegg en generell ramme for spesielle behov knyttet til prosjekter som foreløpig ikke er fordelt på programområdene Generell ramme kr. 5,0 mill. pr. år. Denne rammen er ment å dekke investeringer hvor DEKF enten dekker kapitalkostnaden selv, eller inngår avtaler om økt husleie med eksterne leietakere eller kommunale virksomheter, som prioriterer tiltaket innenfor eksisterende ramme Oppgradering Wergelandsgate 9 kr. 6,5 mill. Kontorlokalene i 2.etg. i Wergelandsgate 9 er i dårlig stand og det er ønskelig å oppgradere disse til moderne kontor og møteromsstandard. Investering er beregnet til ca. kr. 6,5 mill. og lokalene er planlagt leiet ut til kompetanseutviklingsprosjektet knyttet til Norges Beste Skole Utbygging av kontor på Muusøya for Glitrevannverket IKS Glitrevannverket IKS ønsker å flytte sin virksomhet til Muusøya. Dette vil medføre ombygging og utvidelse av kontordelen på anlegget. Markedsleie, størrelse og kostnader vil vurderes i budsjettprosessen Ny midlertidig godsterminal på Holmen Formannskapet har stilt seg positiv til at det utredes og fremforhandles en finansieringsog eierskapsmodell for en midlertidig godsterminal på Holmen med kommunal finansiering og eierskap og utleie til Drammen Havnevesen. Saken er under utredning og skisseløsning og utkast til avtaleverk planlegges fremlagt for politisk behandling 1.kvartal For å kunne intensivere arbeidet med skisseprosjektering, grunnundersøkelser foreslås det avsatt kr. 1,0 mill Strømsø skole By og boligutstilling Ref. pkt Til utredning av etterbruk av Strømsø skole foreslås det avsatt kr. 1,0 mill. til prosjektering. Med sikte på å komme tilbake med til endelige tiltak og eventuell investeringsbevilgning i revidert budsjett 1.tertial Drammen Kjøkken KF Drammen Kjøkken har signalisert behov for relokalisering. Eventuell bygging eller innleie av nytt kjøkken er under utredning og det foreslås avsatt kr. 0,4 mill. til prosjektering og planlegging P hus Strømsø Gjennomført forprosjekt baseres på en løsning med 355 parkeringsplasser og en bygningskropp med 5 1/2etasjer over gateplan samt 3 halvetasjer under bakkenivå. Bygget omfatter ca m2 parkeringsareal og ca. 250m2 forretnings og butikkareal mot Tordenskjoldsgate, totalt ca m2 bruttoareal. Bygget er planlagt realisert som betongkonstruksjon med prefabrikkerte betongsøyler og bjelker med hjelpestål samt hulldekkelementer som etasjeskiller. Kjellerveggene plasstøpes og miljøvennlig opsjon for bruk av lavkarbon betong vil kunne vurderes nærmere i den videre prosessen. Det samme vil gjelde bruk av energisparende LED belysning. Uten disse opsjoner er forprosjektet foreløpig kostnadsberegnet til ca. 112mill. kr. ekskl. mva. Bygget forventes mva registrert etter forskrift 117, slik at Økonomiplan Side 19 av 21

65 Drammen Eiendom KF prosjektet får fradrag for inngående mva, at det tilleggs mva på leien til Drammen Parkering som driver mva pliktig virksomhet og har fradrag for mva. på husleien. Beløpet tar høyde for kostnader knyttet til de spesielle tomteforhold, som forurensning i grunnen og infrastruktur. I tillegg tas det hensyn til økt ambisjonsnivå når det gjelder utforming av byggets fasader. Disse planlegges som helhetlig kunstverk i samspill med byggets arkitektur og vil bidra til å berike bybildet og gjøre det fremtidige parkeringshuset attraktiv til å bruke. Ovennevnte kostnader inkluderer ikke parkeringstekniske løsninger og utstyr beregnet til kr. 4,8 mill. som fremkommer som egen investeringsbevilgning for Drammen Parkering KF Økonomiplan Side 20 av 21

66 Drammen Eiendom KF 3.14 Investeringsbudsjett / oversikt Investeringsbudsjett Drammen Eiendom KF Mulig statstilskudd Rest tidl.bev. Tidl.øk. plan Sum Sum prosjekt 01 Barnehager 0,0 0,0 3,0 5,0 11,0 26,0 16,0 58,0 61,0 Parktunet barnehage utvidelse 3,0 4,0 0,0 0,0 0,0 4,0 7,0 Etablering av nye barnehageplasser 0,0 0,0 10,0 25,0 15,0 50,0 50,0 Oppgradering bygningsmassen 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 4,0 02 Oppvekst 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 10,0 10,0 21,0 21,0 Ny barnebolig - prosjektering/bygging 0,0 0,0 1,0 10,0 10,0 21,0 21,0 06 Kultur og fritid 0,0 0,0 0,0 13,0 3,0 3,0 4,0 23,0 23,0 Marienlyst stadion 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 10,0 10,0 Oppgradering Bygningsmassen 0,0 3,0 3,0 3,0 4,0 13,0 13,0 07 Ledelse, organisasjon mv. 0,0 0,0 0,0 2,5 50,5 0,5 0,5 54,0 54,0 Rådhuset - utbygging av borggården 0,0 2,0 50,0 0,0 0,0 52,0 52,0 Oppgradering i bygningsmassen 0,0 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 2,0 09 Pleie og omsorg 6,4 0,0 40,0 46,3 4,0 4,0 4,0 58,3 58,3 16 omsorgsboliger for aldersdemente 6,4 0,0 40,9 0,0 0,0 0,0 40,9 40,9 Geriatrisk kompetansesenter fremtidig areabehov, utredning 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,5 0,5 Oppgradering av bygningsmassen 0,0 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 16,0 Prisjustering tidligere bevilgninger 0,9 0,9 0,9 11 Samferdsel og fellesarealer 0,0 0,0 0,0 62,0 50,0 0,0 0,0 112,0 112,0 Parkeringshus Bj. Bjørnsonsgate 0,0 62,0 50,0 0,0 0,0 112,0 112,0 12 Skole 11,9 0,0 237,2 160,5 61,0 70,0 40,0 331,5 568,7 Åskollen skole - fremtidige areale 0,0 1,0 30,0 20,0 0,0 51,0 51,0 Svensedammen skole - utredning nye arealer 0,0 10,0 11,0 0,0 0,0 21,0 21,0 Brandenga skole - Nye vinduer og tak 0,0 15,0 0,0 0,0 0,0 15,0 15,0 Marienlyst Skole 4,9 189,2 62,5 0,0 0,0 0,0 62,5 251,7 Frydenhaug skole 1,0 0,0 0,0 30,0 20,0 50,0 51,0 Skoger skole - oppgradering og flerbrukshall 7,0 47,0 52,0 0,0 0,0 0,0 52,0 99,0 Oppgradering av skolebygg 0,0 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 80,0 13 Sosiale tjenester 0,0 0,0 0,0 39,5 16,0 16,0 16,0 87,5 87,5 Introduksjonssenter for utlendinger, Oppgrad 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 Stiboltsgate, Oppgradering av boliger utredning 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 1,0 1,0 Midlertidige boliger - Senter for rusforebygging 0,0 2,5 0,0 0,0 0,0 2,5 2,5 Boliger for sosialt vanskeligstilte 0,0 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 40,0 Oppgradering / tilpasning av boligmassen 0,0 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 24,0 Ufordelt myndighetskrav 0,0 0,0 0,0 9,0 14,0 14,0 14,0 51,0 51,0 Fornybar energi - Konvesrtering av oljekjeler 0,0 5,0 10,0 10,0 10,0 35,0 35,0 Oppgraderinger tekniske anlegg 0,0 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 16,0 DEKF - utvikling av eiendommer 0,0 0,0 0,0 14,7 5,0 5,0 5,0 29,7 29,7 Utvikling av eiendommer 0,0 9,7 0,0 0,0 0,0 9,7 9,7 Generell investeringsramme 0,0 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 20,0 Totalt 18,3 0,0 280,2 352,5 215,5 148,5 109,5 826,0 1066,2 Saldering av investeringsbudsjett Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter 352,5 215,5 148,5 109,5 826,0 Sum anvendelse av midler 352,5 215,5 148,5 109,5 826,0 Anskaffelse av midler: Eiendomssalg (generell rammeforutsetning) 0,0 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Statstilskudd 0,0 18,3 0,0 0,0 0,0 18,3 Momskompensasjon investeringer 12,7 15,5 16,0 11,8 56,1 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak 34,0 18,5 19,0 14,8 86,4 Rest finansieringsbehov/eksternt låneopptak 280,2 318,5 197,0 129,5 94,7 739,6 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak 280,2 352,5 215,5 148,5 109,5 826, Økonomiplan Side 21 av 21

67 Drammen Eiendom KF 3.14 Investeringsbudsjett / oversikt Investeringsbudsjett Drammen Eiendom KF Mulig statstilskudd Rest tidl.bev. Tidl.øk. plan Sum Sum prosjekt 01 Barnehager 0,0 0,0 3,0 5,0 11,0 26,0 16,0 58,0 61,0 Parktunet barnehage utvidelse 3,0 4,0 0,0 0,0 0,0 4,0 7,0 Etablering av nye barnehageplasser 0,0 0,0 10,0 25,0 15,0 50,0 50,0 Oppgradering bygningsmassen 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 4,0 02 Oppvekst 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 10,0 10,0 21,0 21,0 Ny barnebolig - prosjektering/bygging 0,0 0,0 1,0 10,0 10,0 21,0 21,0 06 Kultur og fritid 0,0 0,0 0,0 13,0 3,0 3,0 4,0 23,0 23,0 Marienlyst stadion 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 10,0 10,0 Oppgradering Bygningsmassen 0,0 3,0 3,0 3,0 4,0 13,0 13,0 07 Ledelse, organisasjon mv. 0,0 0,0 0,0 2,5 50,5 0,5 0,5 54,0 54,0 Rådhuset - utbygging av borggården 0,0 2,0 50,0 0,0 0,0 52,0 52,0 Oppgradering i bygningsmassen 0,0 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 2,0 09 Pleie og omsorg 6,4 0,0 40,0 46,3 4,0 4,0 4,0 58,3 58,3 16 omsorgsboliger for aldersdemente 6,4 0,0 40,9 0,0 0,0 0,0 40,9 40,9 Geriatrisk kompetansesenter fremtidig areabehov, utredning 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,5 0,5 Oppgradering av bygningsmassen 0,0 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 16,0 Prisjustering tidligere bevilgninger 0,9 0,9 0,9 11 Samferdsel og fellesarealer 0,0 0,0 0,0 62,0 50,0 0,0 0,0 112,0 112,0 Parkeringshus Bj. Bjørnsonsgate 0,0 62,0 50,0 0,0 0,0 112,0 112,0 12 Skole 11,9 0,0 237,2 160,5 61,0 70,0 40,0 331,5 568,7 Åskollen skole - fremtidige areale 0,0 1,0 30,0 20,0 0,0 51,0 51,0 Svensedammen skole - utredning nye arealer 0,0 10,0 11,0 0,0 0,0 21,0 21,0 Brandenga skole - Nye vinduer og tak 0,0 15,0 0,0 0,0 0,0 15,0 15,0 Marienlyst Skole 4,9 189,2 62,5 0,0 0,0 0,0 62,5 251,7 Frydenhaug skole 1,0 0,0 0,0 30,0 20,0 50,0 51,0 Skoger skole - oppgradering og flerbrukshall 7,0 47,0 52,0 0,0 0,0 0,0 52,0 99,0 Oppgradering av skolebygg 0,0 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 80,0 13 Sosiale tjenester 0,0 0,0 0,0 39,5 16,0 16,0 16,0 87,5 87,5 Introduksjonssenter for utlendinger, Oppgrad 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 Stiboltsgate, Oppgradering av boliger utredning 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 1,0 1,0 Midlertidige boliger - Senter for rusforebygging 0,0 2,5 0,0 0,0 0,0 2,5 2,5 Boliger for sosialt vanskeligstilte 0,0 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 40,0 Oppgradering / tilpasning av boligmassen 0,0 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 24,0 Ufordelt myndighetskrav 0,0 0,0 0,0 9,0 14,0 14,0 14,0 51,0 51,0 Fornybar energi - Konvesrtering av oljekjeler 0,0 5,0 10,0 10,0 10,0 35,0 35,0 Oppgraderinger tekniske anlegg 0,0 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 16,0 DEKF - utvikling av eiendommer 0,0 0,0 0,0 14,7 5,0 5,0 5,0 29,7 29,7 Utvikling av eiendommer 0,0 9,7 0,0 0,0 0,0 9,7 9,7 Generell investeringsramme 0,0 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 20,0 Totalt 18,3 0,0 280,2 352,5 215,5 148,5 109,5 826,0 1066,2 Saldering av investeringsbudsjett Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter 352,5 215,5 148,5 109,5 826,0 Sum anvendelse av midler 352,5 215,5 148,5 109,5 826,0 Anskaffelse av midler: Eiendomssalg (generell rammeforutsetning) 0,0 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Statstilskudd 0,0 18,3 0,0 0,0 0,0 18,3 Momskompensasjon investeringer 12,7 15,5 16,0 11,8 56,1 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak 34,0 18,5 19,0 14,8 86,4 Rest finansieringsbehov/eksternt låneopptak 280,2 318,5 197,0 129,5 94,7 739,6 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak 280,2 352,5 215,5 148,5 109,5 826, Økonomiplan Side 22 av 22

68 Vedlegg 8 Drammen Drift KF Økonomiplan

69 Drammen Drift KF Årsplan og Budsjett år 2010 Drammen 14. oktober 2009

70 Drammen Drift KF Budsjett Innholdsfortegnelse 1. DRAMMEN DRIFT KF HOVEDUTFORDRINGENE FOR BUDSJETTPERIODEN : FORETAKETS MÅLSETTING MARKED - UTSIKTER FREMOVER BALANSERT MÅLSTYRING PERSONALFORHOLD KVALITET OG HMS KVALITET HMS MILJØ ØKONOMI FORUTSETNINGER: INVESTERINGER FOR OMSETNING KOSTNADER VAREKJØP/UNDERENTREPRENØRER Andre driftskostnader Avskrivninger Rentekostnader/lån BALANSE... 8

71 Drammen Drift KF Budsjett Drammen Drift KF Drammen Drift er en entreprenørbedrift som leverer tjenester innen kommunalteknisk- drift, anlegg og landmåling. Drammen Drift arbeider i et konkurranseutsatt marked og har fokus på å drive forretningsmessig. Virksomheten leverer tilbud på større anleggsprosjekter både for Drammen kommune og andre. Bedriften får tildelt en del oppdrag direkte fra Drammen kommune, etter en intern vurdering om konkurransedyktighet. Drammen Drift jobber også for å selge tjenester til kunder utenfor Drammen kommune, for å øke inntjeningen gjennom høyere aktivitet, samt å kunne dokumentere konkurransedyktighet i markedet. Budsjettet gjenspeiler dagens situasjon og størrelsen på foretaket. Foretaket har fokus på å redusere kostnader og øke omsetningen slik at det blir et overskudd. 2. Hovedutfordringene for budsjettperioden : Foretakets rammebetingelser Det er vedtatt at styret i Drammen Drift KF i samarbeid med Rådmannen skal utrede fremtidig selskapsform for foretaket. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt tidlig i 2010, med sikte på politisk behandling før sommerferien. Foretaket skal være en attraktiv samarbeidspartner Drammen Drift skal levere tjenester av høy kvalitet til konkurransedyktige priser i et marked med mange aktører. Foretaket arbeider for å sikre bedre og mer langsiktige rammeavtaler som gir en større forutsigbarhet på inntektssiden. Dette gjelder spesielt mot vei-relaterte oppgaver i Drammen kommune. Rekruttere og beholde nøkkelkompetanse Foretaket skal være en attraktiv arbeidsgiver som gjør det mulig å rekruttere godt kvalifisert personell. Bedriften må kunne tilby utfordrende arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø. 3. Foretakets målsetting Drammen Drift har som målsetting å være ledende innen kompliserte kommunaltekniske oppgaver i regionen. Foretaket skal ha en høy profesjonalitet og etterrettelighet slik at kundene velger oss fordi de stoler på at vi kan levere som avtalt til riktig tid og riktig pris. Drammen Drift skal ha ansatte med høy kompetanse, god serviceinnstilling og mulighet til personlig utvikling. Alle skal være stolte av å jobbe i Drammen Drift. Foretaket har budsjettert med et overskudd for 2010 på 0,8 mill, med en forventet årlig resultatvekst på minst 1 % av omsetningen i perioden Drammen Drift arbeider for å sikre en forsvarlig økning i egenkapitalen og å sikre likviditetsreservene. Foretaket skal ha en betydelig aktivitet (25-30 %) i det eksterne markedet, være aktive og ha ambisjoner om å vinne anbud i konkurranse med andre aktører. Det private markedet

72 Drammen Drift KF Budsjett representerer en større økonomisk risiko, men det er viktig å være med i dette markedet for å sikre riktig prisnivå. Parallelt skal foretaket ha avtaler med Drammen kommune av lengre varighet for å gi større forutsigbarhet i oppdragene. 4. Marked - utsikter fremover Drammen Drifts hovedmarked er Drammen kommune; Vann/avløp, Byprosjekter, Vei/natur/idrett. Av andre kunder nevnes Glitrevannverket, Statens Vegvesen, ulike borettslag, Mesta, ROM Eiendom samt mange privatpersoner. Alle disse kundene vil være helt sentrale i tiden framover. I tillegg søker vi å finne oppdrag for nabokommunene. Alle offentlige oppdrag over terskelverdiene finnes på Doffin Databasen for offentlige anskaffelser. Det er også et marked for VA-oppdrag hos privatpersoner som har behov for renovering, stikkledninger og drenering ol. Drammen Drift arbeider for å øke andelen av anleggsprosjekter med en omsetning inntil ca 5 millioner. Ved å ha slike løpende større prosjekter, kan ressursene planlegges over tid. I disse prosjektene har Drammen Drift et konkurransefortrinn som følge av størrelse og kompetanse. Når det gjelder oppdrag med omsetning større enn kr 5-6 millioner, vil vi med foretakets spesialkompetanse søke å være underentreprenører for større firmaer, hovedsakelig innen vann- og avløpsarbeider. Ut over dette har Drammen Drift en organisasjon som er i stand til å takle mange små oppdrag samt å utføre såkalte adhoc og hasteoppdrag. Varigheten av slike oppdrag varierer fra noen få timers arbeid til noen dager. De aller fleste av disse oppdragene blir utført som rene timearbeider. Dette er en viktig del av Drammen Drift sin oppdragsportefølje og viktig for å betjene kunder som krever rask respons. Markedet for slike typer oppdrag ventes å vedvare. 5. Balansert Målstyring Drammen Drift KF benytter Balansert Målstyring (BMS) som rapporteringsverktøy på lik linje med andre virksomheter og foretak i Drammen kommune. Bedriften rapporterer iht. Drammen kommune sine strategiske fokusområder. I budsjettet for 2010 settes målene for BMS på samme ambisjonsnivå som Drammen kommune, det betyr at vi skal skåre like høyt eller høyere.

73 Drammen Drift KF Budsjett Personalforhold Ved inngangen til 2010 vil foretaket ha ca. 70 ansatte. Drammen Drift er delt inn i 2 produserende avdelinger; Anlegg/ Drift og Landmåling samt støttefunksjoner som omfatter administrasjon, lager og verksted. For 2010 er målsetningen å opprettholde nåværende kompetanse og kapasitet. Bortfall av aktivitet på veidrift for Drammen kommune gjør at kompetansen må styrkes innen anleggs og VA fag. Det er nødvendig med en dreining av nåværende kompetanse for å sikre riktig arbeid til alle. Flere av våre nøkkelpersoner går av med pensjon i årene som kommer. Gjennomsnittsalder er 51,5 år. Foretaket har en seniorpolitikk i tråd med den som gjelder for resten av Drammen kommune. Foretaket vil erstatte personell som slutter og sikre at kompetansen rettes mot fremtidige behov. 7.Kvalitet og HMS Bedriften har gode systemer innenfor kvalitet og HMS. Vi har som mål å levere gode tjenester på en sikker måte. 7.1 Kvalitet For å nå hovedmålene arbeider bedriften etter følgende retningslinjer for kvalitet: Enhver medarbeider er ansvarlig for kvalitet på eget arbeid. Kvalitet på våre tjenester skal prege hele organisasjonen. Alle medarbeidere skal kjenne sin rolle og sitt ansvar. Våre tjenester skal være i henhold til avtalte beskrivelser og avtaler Alle reklamasjoner, klager og informasjon fra kunder og publikum skal behandles seriøst og raskt. 7.2 HMS Bedriftens HMS mål skal til enhver tid være kjente og HMS aktivitetene skal skape deltagelse og engasjement hos ansatte. Arbeidet vil ha fokus på trivsels- og nærværsfaktorer og det skal jobbes forebyggende og systematisk for å begrense sykefravær, skadeomfang og risiko for ulykker og helseskader. 8. Miljø Bedriften følger forurensningsloven og relevante miljø- og helseforskrifter. I tillegg forholder bedriften seg til EURO krav ved innkjøp av nye maskiner.

74 Drammen Drift KF Budsjett Økonomi Sammenlignet med 2009, innebærer budsjett for 2010 disse vesentlige endringene: Budsjettert omsetning er redusert med 0,9 mill. Avskrivninger er lavere fordi flere av driftsmidlene er ferdig avskrevet. Budsjetterer med et overskudd på 0,8 mill Tekst Bud % Inntekter ,0 % Totale inntekter ,0 % Varekjøp ,7 % Underentreprenører ,0 % Personalkostnader ,2 % Andre tilvirkn. salgs og adm kost ,4 % Avskrivning på maskiner ,3 % Finanskostnader 260 0,4 % Sum totale kostnader ,0 % Resultat 800 1,2 % Bud % ,0 % % ,2 % ,2 % ,2 % ,0 % ,7 % 402 0,6 % % 0 0,0 % 9.1 Forutsetninger: Lønnsøkning tilsvarende 3 %, (etter tariffavtale) Pensjonspremie på 16 % Rentekostnader 2,5 % Det er lagt inn refusjon sykepenger tilsvarende 5 % 9.2 Investeringer for Drammen Drift er en virksomhet med utstrakt bruk av tungt maskinutstyr. Forventede investeringer i planperioden er basert på fornyelse av utstyr pga normal slitasje. Investeringene fordeles utover alle 4 år i planperioden. Pr vil bedriften ha kr. 4,86 mill i lån fra Drammen kommunes lånefond. Det vil være behov for å lånefinansiere investeringer og det beregnes en årlig gjennomsnittlig låneramme på kr 3-4 mill. For 2010 vil behovet være på 6 mill pga kjøp av ny tankbil og evt. 2 nye gravemaskiner. 9.3 Omsetning Bedriften budsjetterer med et omsetningsmål på kr 67 mill i Ca 30 % av omsetningen vil erfaringsmessig komme fra faste avtaler, resten forventes å komme fra anleggsoppdrag vi vinner etter konkurranse eller etter forhandlinger. 28 % av omsetningen forventes å komme fra det eksterne markedet utenfor Drammen kommune. For Landmåling foreligger en rammeavtale med Kart /Geodata i Drammen kommune, denne danner grunnlag for avdelingens omsetning, og i tillegg eksternt salg. Denne rammen er forhandlet ned i løpet av 2009 pga lavere oppdragsmengde. Dette kan endres i 2010 men

75 Drammen Drift KF Budsjett omsetningen fra 2009 er lagt til grunn da det hersker usikkerhet rundt utviklingen i byggeaktiviteten i området. 9.4 Kostnader Bedriftens totale kostnader er budsjettert til kr. 66,2 mill. Av dette utgjør administrasjon, verksted, lager og andre felleskostnader 10 %. 9.5 Varekjøp/underentreprenører Varekjøp utgjør kr. 7,1 mill dvs. 10,7 % av de totale kostnadene og gjelder i all hovedsak varer til prosjekter/anlegg, som skal viderefaktureres eller varer som inngår som en del av en fastpris. Bruken av underentreprenører utgjør kr. 9,9 mill dvs. 15 % av kostnadene. Det er på nivå med budsjett for Personalkostnadene utgjør kr. 37,9 mill. Inkludert i personalkostnadene er også yrkesskadeforsikring, bedriftshelsetjeneste og sosiale kostnader Andre driftskostnader Denne posten utgjør kr. 8,8 mill dvs. 13,4 % av de totale kostnadene og kan splittes opp på følgende hovedposter: Husrelaterte kostnader: kr 2,5 mill 3,8 % Bil/maskin/drift/vedlikehold: kr 3,9 mill 6,0 % Generelle driftskostn: kr 3,5 mill 3,5 % De husrelaterte kostnadene er budsjettert ut fra eksisterende leiekontrakt. Bilvedlikeholdet inkluderer både drivstoff, forsikringer, avgifter og reparasjoner Avskrivninger Budsjetterte avskrivninger tar utgangspunkt i nåværende maskinpark samt planlagte nyinvesteringer for Rentekostnader/lån Det forutsettes at det bevilges en låneramme på kr 6 mill. Dersom bedriften kan unngå å benytte lånerammen fullt ut, vil den det. Ved inngangen til 2010 har bedriften et lån til Drammen kommune pålydende kr. 4,86 mill. Forventet rentenivå er ca 2,5 % etter kommunalbankens gjennomsnittsrente. Dette vil medføre totale rentekostnader på ca kr ,-.

76 Drammen Drift KF Budsjett Balanse Foretakets balanse ventes å utvikle seg slik: Eiendeler pr Estimert 2009 Budsjett 2010 Sum anleggsmidler Sum omløpsmidler Sum Eiendeler Sum egenkapital Sum langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld/egenkapital Ovennevnte tabell viser en oversikt over hovedpostene i balansen. En eventuell endring i pensjonsforpliktelser er ikke hensyntatt for estimat 2009 og budsjett Da dette krever aktuarberegning og gjøres ved års avslutting.

77 Vedlegg 9 Drammen Barnehager KF Økonomiplan

78 1 Drammen Barnehager KF Budsjett 2010 Drammen - oktober 2010

79 2 Mandat og kjerneverdier Drammen Barnehager KF (DBKF) står for utvikling og drift av de 25 kommunalt eide barnehagene i Drammen. Foretaket skal ha ansvar for daglig drift og utvikling av de kommunale barnehagene. Foretaket skal på en kostnadseffektiv måte sørge for et hensiktsmessig tilbud med best mulig kvalitet, Bystyresak 110/05). DBKFs forretningsidé: Vi vil arbeide for at alle barn i våre barnehager skal få en verdifull barndom og en best mulig inngang til sitt sosiale liv, skole og arbeidsliv. DBKFs kjerneverdier: Omsorg, Respekt, Ansvarlighet, Kunnskapsrik, Entusiasme og Lønnsomhet. DBKF vil ha kompetanse og en tydelig miljøprofil som et konkurransefortrinn. DBKF skal bidra til å virkeliggjøre kommuneplanens visjon for Drammenssamfunnet vedtatt av bystyret: Miljø- og kompetansebyen Drammen. En tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Alle barnehagene i foretaket er Miljøfyrtårnsertifiserte og DBKF anser miljø og kompetanse som sine konkurransefordeler. Som en del av Drammen kommune skal DBKF være en organisasjon som alle stoler på. Fokus skal være på: resultater - åpen kommunikasjon - lagånd. DBKF arbeider aktivt for integrering og mangfold og vil lage en egen plan for dette i DBKF står for en viktig del av kommunens tjenesteproduksjon Ved siden av å drifte kommunens ordinære barnehager, drifter DBKF Dampsentralen midlertidige barnehage, som er en midlertidig barnehage hvor barn får fast plass mens de venter på plass i en ordinær barnehage. Tre av de kommunale barnehagene har smågruppeavdelinger for barn med sterk funksjonshemming. Majoriteten av barn med minoritetsbakgrunn har plasser i de kommunale barnehagene. Pr var det totalt 1645 barn i DBKFs barnehager. I løpet av 2010 vil det være 60 flere plasser enn i dag. Organisasjon og antall barn DBKFs ledelse består av daglig leder og tre driftsledere som har fordelt driftsansvaret for 25 barnehager med til sammen 418 faste årsverk. Full barnehagedekning - tilbud og etterspørsel etter barnehageplasser Det har vært full barnehagedekning i Drammen kommune fra Balansen mellom tilbud og etterspørsel varierer noe fra bydel til bydel. Det har ikke vært mulig å fylle alle plassene, noe som reduserer inntektene til foretaket. Samtidig må det ansees som en fordel for foreldre når de kan velge mellom barnehagene som må konkurrere på service og kvalitet. I de siste årene har det vært utført normalt vedlikehold av lokalene og utelekeplassene, men brukerundersøkelsen viser at foreldrene er minst fornøyde med de fysiske forholdene i barnehagene. I budsjettet er det lagt opp til å holde samme nivå på vedlikehold og gjenanskaffelser av utstyr og uteleker.

80 3 Videre barnehageutbygging i 2010 DBKF gav pr 15. september tilbud til 1645 barn. Det er planlagt utbygging i flere barnehager samtidig som Hallermoen barnehage (60 plasser) blir nedlagt. 20 plasser - Sørbyløkka barnehage planlagt ferdig ila 2009 (12 mnd) 20 plasser - Lilleløkka barnehage planlagt ferdig ila 2009 (12 mnd) 50 plasser - Jordbrekkskogen barnehage våren 2010 (7 mnd) 20 plasser - Parktunet barnehage planlagt ferdig høsten 2010 (5 mnd) 20 plasser - Fjell barnehage høsten 2010 (4 mnd) DBKFs bruk av balansert målstyring DBKF benytter balansert målstyring (BMS) med årsplan (virksomhetsplan) som et verktøy i målsetting, planlegging og evaluering av virksomheten. I følge lov om barnehager nr. 64 kapittel 1 under punkt 2: Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplanen med balansert målstyring er derfor både en virksomhetsplan og et pedagogisk planverktøy som er basert på rammeplanen og felles faglig plattform for de kommunale barnehagene. Hver årsplan utarbeides ved at styret og administrasjonen i september/oktober gjør prioriteringer og lager utkast til neste års plan. Den enkelte barnehage er delaktig i prosessen med innspill via styrer og samarbeidsutvalg. Prosessen sluttføres med vedtak i styret i desember etter at bystyret har vedtatt DBKFs budsjettramme. Deretter distribueres årsplanen som trykksak til barnehagene og på internett. Nye viktige satsningsområder i årsplan 2010 som krever ekstra ressurser Kommunenes Sentralforbund har i en sammenlignende undersøkelse vist at Drammen har den laveste bemanningen pr barn av byene som er med i ASSSsamarbeidet. Samtidig viser levekårsindeks at Drammen har ekstra store utfordringer som burde tilsi at Drammen heller burde ha behov for høyere bemanning. I denne sammenheng har styret søkt om en budsjettramme til tre nye viktige tiltak som kan bidra til å gi barna i Drammen mer like forutsetninger for skolestart. Disse tiltakene fremkommer under fokusområdene slik: Brukerne: Ressurspool og styrking av det grunnbemanningen Ressurspool for styrking av det allmennpedagogisk tilbudet i barnehager hvor det er ekstra behov. Her er det foreslått fire stillinger med en kostnad av kr Det er tenkt en styrking av det allmennpedagogiske opplegget etter en plan som er basert på at det kan settes inn en temporær ekstra styrke i den eller de barnehager som har ekstra behov. En kommune som har mange barnehager eller skoler vil til en hver tid ha steder det kan være behov for ekstra kompetanse. Noen kommuner starter med å organisere en pool av kompetente medarbeidere som kan gå inn i en enkelt skole for å bistå ledelsen med utviklingsprosesser og styrking av det sosiale eller det pedagogiske tilbudet. Bakgrunnen er at det gir større forandringskraft når flere kommer utenfra og det blir bedre betingelser for utviklingsprosesser når det samtidig kan settes inn ekstra ressurser. Det er noe lignende man ser for seg å utvikle i DBKF. Ved at en slik pool bygges opp og ledes fra DBKFs administrasjon, vil man kunne gjennomføre styrkende tiltak over et kortere tidsrom samtidig som det kan få varige virkninger ved at omstillingsprosjektet følges opp av de som er i ressurspoolen.

81 4 I tillegg har rådmannen søkt UDI og fått innvilget gratis kjernetid for barn med minoritetsbakgrunn. Læring og fornyelse: Arbeidsbasert førskolelærerutdanning i samarbeid med Høyskolen i Telemark. Det er lagt inn i lønnsbudsjettet at 10 ansatte, som skal være deltidsstudenter, skal arbeide 60 % og ha 80 % lønn. Utdanningen varer i 4 år, og det er lagt inn en bindingstid på 2 år. Forskjellen mellom 60 % og 80 % lønn er tatt inn i budsjettet med en årlig kostnad på kr 800. Et lederutviklingsprogram for de pedagogiske lederne. Det planlegges et lederutviklingsprogram i tråd med DBKFs treårige kompetanseplan. Pris kr 700. Styrene og administrasjonen har vært igjennom Drammen kommunes lederskole. Det legges vekt på å fokusere på å videreutvikle neste nivå i organisasjonen som er ped.lederne. Kvaliteten på arbeidet i barnehagene blir i stor grad bestemt av hvordan ped.lederne leder sine avdelinger. Ped.lederopplæringen skal bidra til å styrke ped.lederne i deres rolle som målrettede ledere i forhold til pedagogikk, egne ansatte og foreldre.

82 5 ØKONOMISKE RAMMER FOR 2010 Budsjettforutsetninger Prisvekst på varer og tjenester er lagt inn med 1,2 %. Lønnsvekst er lagt inn med 3,2 % Husleie er blitt lagt inn med 20,15 % Deflator 3,3 % Kommunalt tilskudd Det er benyttet en deflator på 3,3 % som gir en videreføring av kvalitet og drift + nye plasser til en samlet kostnad av kr I tillegg kommer forslag om tre nye prosjekter på kr slik at det foreslås et kommunalt tilskudd på totalt kr Rente på lån er lagt inn med 4 % og med 7 års nedbetaling. Som kommunen for øvrig er en del av tidligere drift finansiert med premieavvik på pensjon. Her er lagt til grunn at premieavvikene som er ført som inntekt må nedskrives med 1/15. Behovet for kommunalt tilskudd er basert på at alle plasser blir fylt. Driftsinntekter Oppholdsbetaling er regnet ut fra at alle plasser er fylt opp ( antall plasser pr ) og lagt til nye plasser etter hvert som de er planlagt å bli tatt i bruk. Driftsutgifter Lønnskostnader forutsetter samme bemanningsnorm og kun med økninger av antall stillinger som de nye plassene forutsetter. Konkurranse blant barnehager om foreldrenes gunst Erfaring tilsier at det kan bli vanskelig å fylle alle plasser. På Konnerud er det overetablering av barnehager. Selv om DBKF har en del barn fra andre bydeler i sine barnehager på Konnerud, er det for tiden likevel ledige plasser. På Fjell vil det i tillegg til nye Fjell barnehage åpnes en privat barnehage. Dette kan på kort sikt bety at tilbudet blir større enn etterspørselen. Det arbeides mye med å selge plassene, men en del plasser vil ventelig stå tomme også i Dette vil redusere inntektene uten at det alltid er mulig å redusere utgiftene tilsvarende. Dermed vil det bli krevende å få økonomien til å gå opp. INVESTERINGSBUDSJETT I forbindelse med utbygginger av barnehager, er det behov for møbler, leker og utstyr. Det er søkt om 2 millioner i investeringsmidler. Omsøkte investeringsmidler i plasser - Parktunet barnehage inventar og utstyr kr plasser - Sørbyløkka barnehage inventar og utstyr kr plasser - Lilleløkka barnehage inventar og utstyr kr plasser - Jordbrekkskogen barnehage inventar og utstyr kr plasser - Fjell barnehage - kr Gunnar Øvereng 23. oktober 2009

83 6

84 Vedlegg 10 Drammen Kjøkken KF Økonomiplan

85 Sak 37/09 DRAMMEN KJØKKEN KF Økonomiplan Budsjett 2010 Styrebehandlet 18.september Side 1

86 ØKONOMI TEKST BUDSJETT DRIFTSINNTEKTER LØNN DRIFTSKOSTNADER NETTO RESULTAT Kommentarer: Inntekter: - Internsalg: Internsalg til Drammen kommune har hatt en nedgang fra Salget fremover forventes å øke i forhold til omsetning i 2009, men er avhengig av at leveringsavtalen med Drammen Kommune følges som forutsatt. Det finnes ingen indikasjoner på at institusjonstilbudet skal utvides selv om Drammen Kommune rent teknisk får flere eldre i framtida. Påslag i inntekter fra dette økes med kommunal deflator.. - Kafeteria: Kafeteriadriften i Drammen Kommune er et underskuddsforetak som subsidieres med 6,491 mill i 2008 og med 4,491 millioner i Denne summen reduseres med ytterligere 1 mill i 2010, slik at driftstilskudd for kafeteriadrift forventes å bli på 3,491 mill fra 2010 til Dette har ført til og vil føre til ytterligere endringer i kafeteriadriften, blant annet med ubetjent kafeteria og forhåndsbestilling av middag i 4 kafeteriaer. Som en følge av dette vil inntekter fra kafeteria få en nedgang fra 2010 selv om det skal opprettholdes et tilbud i alle kafeteriaer. Kafeteriainntekter forventes å ligge på nivå med inntekter i 2010 så lenge rammene for dette forblir uendret frem til Hjemmeboende eldre m/vedtak: Som følge av økende antall eldre i Drammen forventes en økning i omsetning for denne gruppen. Pris for denne tjenesten er politisk satt og reflekterer ikke de faktiske kostnader denne tjenesten genererer selv om prisen forhøyes tilsvarende kommunal deflator. - Catering/eksterne leveranser: Drammen Kjøkken KF har en positiv utvikling når det gjelder cateringsalg. Omsetning beregnes økt med ca 25% fra 2008 til og med Dette er et satsingsområde der det forventes en vekst på ca 6% pr år i økonomiplanperioden. Samtidig er dette det eneste området Drammen Kjøkken KF kan hente frie inntekter i dagens situasjon. Forutsetningene for dette er også knyttet opp i mot nye produksjonslokaler. Side 2

87 For Drammen Kjøkken KF kan et samarbeid med andre kommuner gi inntekter. Det ser ut til at de fleste av de omkringliggende kommuner prioriterer å beholde disse tjenestene internt, men det er et mål for Drammen Kjøkken KF å arbeide for et slikt samarbeid i framtiden. Utgifter: - Mat/drikke: Utgifter til mat og drikke reflekterer aktivitetsnivået. Råvarer generelt har hatt en betydelig prisvekst de siste år og eventuell fortsatt prisvekst i råvaremarkedet må følges opp kontinuerlig. Foretaket er, som en del av konsernet Drammen kommune, deltagende i Drammen kommunes prosjekt vedrørende Miljøfyrtårnsertifisering og Økoløftet. Målsettingen med dette er at 4% av matproduksjonen skal være økologisk innen utgangen av Videre Drammen Kommune regjeringens målsetting om at 15% av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen Beregninger ut fra dagens priser viser at varer til økologisk matproduksjon har minimum 18% høyere gjennomsnittspris enn ordinære varer. - Personal: Lønnsutvikling i Drammen Kjøkken KF forventes å følge normal lønnsvekst. Drammen Kjøkken KF har ingen planer om utvidet ressursbruk sett opp i mot dagens organisasjon med 46,8 årsverk. Foretaket har utfordringer som følge av høy gjennomsnittsalder. I økonomiplanperioden frem til 2013 vil det være personer i foretaket som går av med alderspensjon eller AFP. Samtidig har foretaket hatt et høyt sykefravær og en del personale med tilrettelagt arbeidssituasjon. Det opprettholdes nær kontakt med NAV arbeidslivssenter i Buskerud for en bedre og mer effektiv systematisering av arbeidet med oppfølging og tilrettelegging ved sykefravær. Drammen Kjøkken KF har et ønske om å rekruttere og beholde det beste og mest kvalifiserte personell. Kriteriene for dette vil være å ha et utfordrende, lærerikt og faglig tilrettelagt arbeidsmiljø som er i stand til å tilpasse foretaket til markedssituasjonen og produksjonslokalenes muligheter. Avgang og eventuelle nyansettelser må vurderes fortløpende og i sammenheng med endringer i kafeteriadriften. - Andre driftskostnader: Husleiekostnader og strøm: Forventes å utvikle seg normalt i forhold til generell prisvekst, med basis i de avtaler som er inngått med Drammen Eiendom KF. Utfordringen ligger i de eksisterende lokalers behov for konstant vedlikehold grunnet alder og teknisk tilstand. Det er satt i gang en prosess i samarbeid med Drammen Eiendom for å utrede forskjellige muligheter for å løse lokalitetsbehov. Foretaket bør snarest komme inn i nye produksjonslokaler. - Transport: Forventes å være på et stabilt aktivitetsnivå, og vil derfor ikke generere merutgifter annet enn forventet prisstigning. Pris- og avgiftsøkninger på drivstoff vil påvirke transportkostnader. Side 3

88 AKTIVITETER. Drammen Kjøkken KF`s mål og fokusområder : Drammen Kjøkken KF har som mål å få mest mulig ut av de økonomiske ressurser som er til rådighet, samt være det rimeligste alternativet med hensyn til totalleveranse til Drammen Kommune. Drammen Kjøkken KF har likeledes som mål å "vokse" med tanke på produksjon av tjenester til andre omkringliggende potensielle kunder. Dette for å kunne gi et så godt tilbud til brukere av organisasjonens tjenester som mulig. I tillegg oppfylle Drammen kommunes mål for Drammen Kjøkken KF frem til Drammen Kjøkken KF har store utfordringer knyttet til produksjon av ernæringsmessig trygg mat og målsetningen om ytterligere vekst grunnet eksisterende lokaler, da disse ikke er hensiktsmessige i forhold til dagens aktivitet. Anlegget tilfredsstiller ikke dagens, eller fremtidige krav vedrørende effektiv hygiene, utforming av produksjonslokaler og logistikk. Styret har opprettet kontakt med Drammen Eiendom KF for å finne dokumentasjon på lignende prosjekter, med tanke på kostnadsrammer, finansiering, framdrift, byggtekniske forutsetninger m.v. Det er utredet 4 mulige løsninger: - utbygging og videreutvikling av nåværende lokaler. - nybygg. - leietaker i fremtidige kommunale byggeprosjekter. - leietaker og eventuell ombygging av lokaler i annet næringsbygg. I forbindelse med nye lokaliteter er det foretatt en analyse hvor det skisseres 3 alternativer i forhold til driften: 1 - produksjonslokaler hvor det kun produseres mat til Drammen Kommunes institusjoner, bofellesskap og dagsenter (ca 633 dagsporsjoner) 2 - Produksjon til Drammen Kommunes institusjoner, bofellesskap og dagsentra samt kafeteriatilbud og catering som dagens ordning.(ca 900 dagsporsjoner) 3 - Som alternativ 2, men med mulighet til utvidelse i form av interkommunalt samarbeide og økning av cateringproduksjon.( mer enn 1250 dagsporsjoner) Status vedrørende produksjonslokaler vil foretaket komme tilbake til i forbindelse med fremleggelsen av 1. tertialrapport Brukere: Drammen Kjøkken KF har som visjon å tilfredsstille brukernes krav til ønsket kvalitet på foretakets tjenester. Drammen Kjøkken KF skal være med på å gi alle brukere et tilbud som er forenlig med kundens forståelse av akseptabel kvalitet. Brukerundersøkelse for interne leveringer gjennomføres årlig. Det gjennomføres brukerundersøkelse både fra bestillere (institusjoner og avdelinger) og fra pasientene. Brukerundersøkelse for eksterne leveranser gjennomføres 2 ganger pr år. Brukerundersøkelse i kafeteria 1 gang pr. år. Side 4

89 Medarbeidere: Det gjennomføres årlig medarbeiderundersøkelse for oppfølging av resultater i forhold til de siste års positive trend. BMS nyttes som styringsverktøy innenfor de fokusområder som er satt sentralt i Drammen Kommune og med eget målekart for foretaket. I tillegg til områder som økonomi, oppfølging av sykemeldte, seniorpolitikk og ivaretakelse av kommunens mål vedrørende økt integrering. Dette skjer gjennom samarbeid med NAV, Arbeidslivssenteret, Sosialsenter og Introduksjonssenteret for utlendinger Side 5

90 BUDSJETT 2010 DRAMMEN KJØKKEN KF BUDSJETTFORSLAG 2010 REVIDERT FORSLAG KONTO INNTEKTER FORSLAG BU 09 BU Catering Kafeteria Internsalg Rådhuset, politisk Annet Hj.b m/vedtak Dekningsbidrag Driftstilskudd kafeteria Tilskudd renter/avdrag Dekningsbidrag UTGIFTER 4000 Mat/drikke Personale netto Strøm/husleie Engangsutstyr Transport Annet Sum Sum Over/underskudd Avskrivninger Rente/finans Avsetning til uforutsette utg. 0 0 Resultat: 0 0 Side 6

91 Kommentarer: Inntekter: - Internsalg: omfatter salg av mat til institusjoner og dagsentra som inngår i avtale om matleveranser til Pleie- og Omsorgstjenesten i Drammen Kommune. Inntekter 2010 er beregnet ut fra at institusjonstjenesten overholder leveringsavtalen som forutsatt. - Kafeteria: omfatter inntekter fra 10 kafeteriaer. I budsjett 2009 er tilskuddet til drift av kafeteria redusert med kr 2 mill til kr og med ytterligere 1 mill reduksjon pr år fra Dette medfører omlegging og nytenking innenfor driften, med blant annet endrede åpningstider og forhåndsbestilling av middag i 4 kafeteriaer. Det forventes en nedgang i inntekter som følge av dette. - Hjemmeboende med vedtak: alle inntekter knyttet til hjemmeboende brukere med vedtak om levering av varm middag. Dette faktureres gjennom Gerica (samlefaktura for hjemmetjenester) og overføres Drammen Kjøkken KF en gang pr mnd. Det forutsettes at prisene økes i samsvar med kommunal deflator. Posten økes med kr med bakgrunn i økt salg i 2008 og Catering: har et stort potensial, men er avhengig av aktiv markedsføring. Inntekter fra catering beregnes økt med 25% fra 2008 til 2010 og det forventes en økning på ca 6% pr år fremover. Utgifter: - Mat og drikke: dette er en post som står i forhold til all aktivitet på inntektssiden. Økte utgifter i denne posten skal gjenspeiles ved en positiv tendens i inntekter. Eventuell fortsatt prisvekst i råvaremarkedet tilsvarende 2008 og 2009 må følges opp kontinuerlig. I tillegg er foretaket, som en del av konsernet Drammen kommune, deltagende i Drammen kommunes prosjekt vedrørende Miljøfyrtårnsertifisering og Økoløftet. Målsettingen med dette er at 4% av matproduksjonen skal være økologisk innen utgangen av Videre er regjeringens målsetting at 15% av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen Beregninger ut fra dagens priser viser at varer til økologisk matproduksjon har ca 18% høyere pris enn ordinære varer. - Personale: Foretaket har 9 ansatte som er 62 år eller eldre i løpet av Eventuell inntak av nytt personale må vurderes og ses i sammenheng med endringer i kafeteriadriften. - Andre utgifter: er knyttet til rammeavtaler med faste leverandører. Budsjettforslaget for 2010 er satt opp med et resultat etter avskrivning og finans på kr. 0,- Side 7

92 INVESTERINGER DRAMMEN KJØKKEN 2010 Ut fra pågående strategiplanlegging vedrørende nye lokaliteter anses ytterligere investeringer i eksisterende lokaler som lite hensiktsmessig. Side 8

93 Vedlegg 11 Drammen Parkering KF Årsbudsjett 2010

94 Budsjett, Drammen parkering KF 2010 Vedtatt av styret i Drammen Parkering KF Parkeringsinntekter Privat parkeringshåndtering Annen kontroll Gebyr og tillegg A Sum innterkter Fastlønn Annen oppgavepliktig godtgjørelser Arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader Refusjoner, sykelønn Andre personalkostnader B Sum lønnsutgifter Av- og nedskrivninger Produksjonsenergi Kostnader lokaler Leie av maskiner, utstyr, p-plasser Verktøy Vedlikehold Fremmed tjeneste Kontorkostnad Telefon, porto, og lignende C Sum driftsutgifter Kostnad transportmidler Kostnad reiser og lignende Reklame og informasjon Kontingenter Forsikringer Tellegebyr Tap av krav/avskrivninger D Sum andre utgifter Finansinntekter Finanskostnader E Sum Finanser F Resultat

95 Budsjettkommentarer Av Drammen Parkering KFs inntekter er det automatinntektene, interne driftsavtaler og skiltbilen som samlet utgjør ca 75% av virksomhetens inntektsside som kan deflatorjusteres. Drammen Parkerings private parkeringsoppdrag er konsumprisindeksregulerte og skal derfor ikke reguleres med deflator. Gebyr og tillegg er fastsatt av departementet og kan ikke reguleres av kommunen. En videreføring av eieruttaket for 2009 på 14,1 millioner ville med en deflatorjustering gitt et eieruttak i 2010 på 14.3 millioner. Imidlertid vil det i 2010 være et vesentlig inntekstbortfall ifbm. bygging av nytt P-hus, ombygginger ved Idrettens Hus /Drammenshallen og omregulering av andre plasser. Budsjettet er derfor lagt opp etter dette, og vil gi et overskudd på 11.9 millioner for Inntekstbortfallet fordeler seg slik: Inntektsbortfall for Drammen Parkering i 2010 P-hustomta Idrettens hus og Drammenshallen Div. P-plasser Samlet inntektsbortfall Budsjettert overskudd for 2010 Eieruttak deflatorjusterte inntekter for Bortfall av deflatorjusterte automatinntekter i Budsjett Takstendring per 1. Jaunuar 2010 I samsvar med budsjett for 2010 som gir et overskudd på kr 11.9 millioner foreslår Drammen Parkering en takstendring fra 1. Januar 2010 der avgiftene økes med kr 1,- i de to første timene i sentrumssonen. Sone/tid Takst 2009 Påslag i kr Ny takst 2010 per Sentrum / 1. time 20 kr 1 kr 21 kr Sentrum / 2. time 24 kr 1 kr 25 kr Sentrum / 3. time 30 kr 0 kr 30 kr Dersom det skal gjennomføres en takstøkning som kompenserer for inntektsbortfallet på 2.4 mill kroner vil det medføre en betydelig økning i parkeringsavgiftene. Anslagsvis vil avgiftene måtte økes med 3-4 kroner per parkeringstime i ytre sone og 4-5 kroner per time for de første 3 timer i indre sone. Drammen Parkering KF er svært usikre på hvilke avvisningseffekt en slik økning vil gi og med bakgrunn i dette og den markerte økningen på % som fant sted sist år, frarådes en slik økning. For øvrig foreslår Drammen Parkering KF og videreføre eksisterende takster og tider.

96 Inntekter Parkeringsinntektene vil bli reduserte i I forbindelse med planlagt byggeaktivitet for P- hus på Strømsø vil P-inntektene på tomten bortfalle i byggeperioden. Det planlegges byggeaktivitet på tomten i hele 2010 og inntektsbortfallet estimeres til 1.5 millioner kroner for året. I forbindelse med byggingen av Marienlyst skole og omregulering av området mellom Drammenshallen og Idrettens hus er det beregnet et inntektsbortfall på kroner for perioden januar august, samt minskede inntekter resten av året da antall P-plasser vil bli redusert fra ca 140 til ca etter endret regulering. I Tillegg vil DPKF få tapte inntekter på ca kroner blant annet ved omregulering av P- plasser for EL-bil og i forbindelse med ombyggingen av Strømsø Torg. Som et tiltak for redusert biltrafikk ble det i 2009 innført nytt parkeringsregulativ i Drammen med økte avgifter og utvidete tider for avgiftsparkering. Automatinntektene for 2009 ser samlet sett ut til å følge prognosen som ble lagt til grunn for DPKF budsjett. Drammen Parkering ser imidlertid at det forekommer større endringer i parkeringsbelegg på enkelte plasser. Blant annet er det en tydelig nedgang og begrenset bruk av P-plassene i Ordfører Ingebrigtsens gate på Marienlyst. Drammen Parkering vil derfor prøve ut alternative betalingsmodeller som kan bidra til å sikre inntekter, samtidig som parkeringstilbudet oppleves hensiktsmessig for besøkende til idrettsanleggene. Gebyr og tillegg Da virksomheten per 2. tertial 2009 ligger ca. 500,000 under budsjett er ikke denne posten økt for Det vil være et overordnet mål å nå budsjettmål i Utgifter Utgiftene forventes å holdes på omtrent samme nivå som i 2009 og er tillagt en generell utgiftsvekst på 3,0 %. Med planer for ansettelse av avdelingsleder for trafikkbetjentene er lønnsutgiftene justert noe. Kjøp av tjenester for tømming av automater representerer også økte utgifter. Lønnsutgifter Lønnsbudsjettet er økt med 5 % og pensjonskostnader er regulert med 13,6 %. Driftsutgifter, Reparasjon, vedlikehold Postene er samlet redusert med ca pga at mer arbeid planlegges utført av egne ansatte. Andre utgifter, tømming av automater Ny post på kroner som muliggjør utsetting av tjenesten til virksomhet som har kontanthåndtering som profesjon. Forslag til investeringsbudsjett for Drammen Parkering KF DPKF søker ikke om investeringsmidler for Det forutsettes at utgifter til nytt parkeringshus i Bjørnstjerne Bjørnsonsgate blir finansiert av Drammen Eiendom som er byggherre, og at utgifter til etablering av boligsoneparkering blir dekket gjennom øremerkede tilskudd. DPKF har siste 2 år bare brukt deler av innvilget investeringsbudsjett og etter avklaring med kommunens økonomisjef kan disse disponeres innen rimelig tid uten ny behandling. Dette gir ved behov en mulighet for et eventuelt innkjøp av nye skilt og håndholdte terminaler i 2010.

97 Vedlegg 12 Drammensbadet KF Økonomiplan

98 DRAMMENSBADET KF Saksnr. Møtedato 52/ ØKONOMIPLAN FOR ÅRSBUDSJETT 2010 Vedtak: 1. Styret vedtok økonomiplanen og årsbudsjett for 2010 i samsvar med fremlagte forslag. Saksutredning: 1. Innledning Budsjettforslaget for 2010 er basert på erfaringstall fra første driftsår Det er lagt til grunn inntjening og kostnadsperiodisering som følge av de erfaringer gjort første år. I forbindelse med budsjettarbeidet er det lagt opp til en forenkling av prisstrukturen hvor det legges opp til ingen prisøkning på enkeltbilletter, og samme pris hele uken. Familierabatten på enkeltbilletter fjernes, dette gir noe høyere pris for familier på hverdager, men lavere pris i helgen. Besøkstallet er lagt inn med og ligger på nivå med første driftsår. 2. Forslag til driftsbudsjett for Drammensbadet KF Budsjettet baserer seg på følgende forutsetninger: - Inntektene i budsjettet baserer seg på erfaringstall fra første driftsår og besøkende. - Lønnsutgiftene er beregnet ut fra et behov for 33 årsverk og nødvendig bemanning med ekstrahjelp og vikarer. - Syke- og fødselspengerefusjon settes til 5 %. - På bakgrunn av brev fra Buskerud kommunerevisjon er det budsjettert med kr ,- for revisjon. - Tjenester kjøpt fra Drammen kommune er budsjettert med henholdsvis kr ,- for regnskap og kr ,- til parkeringskontroll fra Drammen Parkering KF. - I beregningen av energikostnader er det lagt til grunn en pris på 85 øre per kwh for elektro og 70 øre per kwh for fjernvarme. Forbruket beregnes til totalt 5,2 mill kwh. - Vannforbruket er beregnet til m3, og med vannavgift på kr 10,34 og kloakkavgift på kr 18,63 eks mva. - Husleien er utregnet av Drammen Eiendom KF, og utgjør 18,2 mill for Det er lagt til grunn en defaltorjustering på 2,2 %.

99 Budsjett Drammensbadet KF 2010 RESULTATREGNSKAP (tall i 1000) SALGS- OG DRIFTSINNTEKT 30 Salgsinntekt, avgiftspliktig Salgsinntekt, avgiftsfri Kurs og utleie, arrangementer SUM SALGS- OG DRIFTSINNTEKT VAREKOSTNAD 41 Forbruk av varer under tilvirkning LØNNSKOSTNAD 50 Lønn ansatte Annen oppgavepliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonskostnad Offentlig refusjon vedrørende arbeidskraft Annen personalkostnad SUM LØNNSKOSTNAD AV- OG NEDSKRIVNINGER 60 Av- og nedskrivninger DRIFTSKOSTNADER 62 Energi, brensel og vann vedr. produksjon Kostnad lokaler Leiekostnader Verktøy, inventar og driftsmateriale Reparasjon og vedlikehold Fremmed tjeneste Kontorkostnad, trykksak o.l Telefon, porto o.l SUM DRIFTSKOSTNADER ANNEN DRIFTSKOSTNAD 70 Kostnad transportmidler Kostnad og godtgj. For reiser, diett, bil o.l Salgs-, reklame- og representasjon Kontingent og gave Forsikring skade, ansvar kunder Annen kostnad SUM ANNEN DRIFTSKOSTNAD SUM KOSTNADER FINANSINNTEKT OG - KOSTNAD 81 Finanskostnad ÅRSRESULTAT* * Positivt tall for årsresultat betyr at kostnadene overstiger inntektene. Inntektsberegning og prisstruktur fremgår av vedlegg 2, 3 og 4.

100 3. Forslag til investeringsbudsjett for Drammensbadet KF. Det budsjetteres med 0,5 millioner årlig til nyinvesteringer og utskiftning av inventar og utstyr. INVESTERINGSBUDSJETT (tall i tusen kroner) Inventar og maskiner og lignende Vedlegg: 1. Budsjettforslag for Drammensbadet KF 2010 og 2011 hovedtall 2. Budsjettkommentarer 3. Inntektsberegning Prisforslag 2010

101 Vedlegg 1 Budsjettforslag Drammensbadet KF 2010 Drammensbadet KF Totale kostnader (tall i 1000) Inntekter Kortinntekt Enkeltbilletter Grupper, utleie Kafè- og badebutikk Sum inntekter Utgifter Varekostnad kafè- og badebutikk Lønnsutgifter Teknisk drift Kostnader lokaler inklusiv husleie Leiekostnader utstyr Fremmed tjenester Kontorkostnad, inklusiv markedsføring Av- nedskrivning og finanskostnader Sum utgifter Resultat/rammebehov Ramme 16 mill, deflatorjustert med 2.2% for 2010

102 Vedlegg 2 Budsjettkommentarer Inntekter Totale inntekter er beregnet til ca 35,4 mill, hvilket er en økning på ca 4 mill i forhold til prognosen for Økningen skyldes høyere gjennomsnittspris per besøkende, prisøkning på alle kort og økning i antall svømmekurs/skolesvømming. Inntektene baserer seg på et årlig besøk på , dette utgjør 893 besøkende per dag i 358 åpningsdager. Antall besøk er fordelt mellom kortholdere, enkeltbesøk og grupper basert på erfaringstall fra Salg i kafe og badebutikk er beregnet til kr 21,- per besøkende per dag (brutto). Budsjettet baseres på ingen prisøkning på enkeltbilletter, lik pris hele uken, bortfall av familierabatt på enkeltbilletter og ca 4 % økning på alle kort. Rabatten for familieårskort holdes på 25 % ved kjøp av 3 eller flere årskort. Endringene i prisstrukturen vil gjøre det rimeligere å benytte Drammensbadet på helg og det vil gjøre det enklere for kunden på se hva det koster. Bortfall av familierabatt på enkeltbilletter vil forenkle ekspederingen og gir samme pris til alle. Det forventes at dette vil skape noe misnøye i starten, men det kan og bidra til økt salg av klippekort. I 2009 har ca personer fått familierabatt på hverdager. Varekostnad Det legges opp til en gjennomsnittlig fortjeneste på 50 % i forhold til utsalgspris. Lønn Totalt lønnsbudsjett på 18,9 mill basert på et behov for 33 årsverk, og nødvendige bemanning med ekstrahjelp og syke- og ferievikarer. Det er lagt inn en økning på 1,5 årsverk for å gjennomføre Drammen kommune sine økte timer på skolesvømming. Teknisk drift Totalt på ca kr 6,7 mill og inneholder elektrisitet, kjemikalier til vannbehandling, fjern-/nærvarme, reparasjon/vedlikehold og serviceavtaler knyttet til bassengdrift. Det er lagt til grunn energiforbruk fra første driftsår og priser basert på Drammen Eiendom sine energiavtaler. For elektro er det beregnet 85 øre per kwh og for fjernvarme 70 øre, og forbruket er beregnet til 3,3 mill kwh elektro og 1,9 mill kwh varme. Kostnader lokaler inklusiv husleie Totalt på ca 19,5 mill og inneholder husleie til Drammen Eiendom på kr 18,2 mill, vann/avløp/renovasjon og hygieneartikler/renholdsmidler. Kontorkostnad inklusiv markedsføring Totalt på ca 1,4 mill og inneholder kostnader til kontorrekvisita, trykking, telefon/data, markedsføring og lisenser/kontingenter. Markedsføringsbudsjettet er økt med kr i forhold til 2009.

103 Vedlegg 3 Inntektsberegning helårsbasis 2010 Billetter bad Antall Årsbesøk Inntekt Enkeltbilletter Klippekort mnd kort Årskort Velvære årskort Billetter trening/bad Antall Årsbesøk Inntekt Drop in Treningskort 6 mnd Treningskort 12 mnd Billetter idrett/kurs/skoler Antall Årsbesøk Inntekt Idrett Drammen Svømmeklubb Skole Kurs og utleie badeanlegg, arrangementer Kafe, arrangement og butikk Antall Årsbesøk Inntekt Kafe og arrangement Badebutikk Årsbesøk og inntekt Total Bade og trenings virksomhet Kafe, arrangementer og butikk Totale inntekter Besøk pr åpen dag 893 Salgsinntekt pr besøkende 21

104 Vedlegg 4 Prisforslag billetter 2010 Dagens priser Dagens Økning Priser 2010 Avt giro prisnivå prisnivå i kroner 01.jan Enkeltpriser Voksen Voksen helg Honnør/ungdom Honnør/ungdom helg Barn Barn helg Baby Velvære Velvære helg Velvære tillegg kortkunder Tilskuer Skoleklasse Drop in Trening Klippekort bad Voksen 12 klipp Voksen 25 klipp Honnør/ungdom 12 klipp honnør/ungdom 25 klipp Barn 12 klipp Barn 25 klipp mnd bad Voksen Honnør/ungdom Barn Årskort bad Voksen Honnør/ungdom Barn Baby Årskort Velvære Trening/bad 6 mnd Voksen Honnør/Bedrift/Stud Årskort trening/bad Voksen Honnør/Bedrift/Stud

105 Vedlegg 13 Kontrollutvalgets budsjettforslag 2010

106 Drammen kommune Kontrollutvalget Saksbehandler Møtedato Saksnr Audun Helleland /09 BUDSJETT FOR TILSYN OG KONTROLL 2010 Vedlegg: SEKRETARIATETS INNSTILLING: Det foreslås at det for 2010 bevilges totalt kr ,- til revisjon og sekretariatstjenester. Revisjonshonorar for kommunens foretak bevilges i samsvar med revisjonens anslag. KONTROLLUTVALGETS BEHANDLING: Sekretæren redegjorde kort om det fremlagte budsjettforslaget. For øvrig fremkom det ingen spesielle kommentarer til dette. ENSTEMMIG VEDTAK: Det foreslås at det for 2010 bevilges totalt kr ,- til revisjon og sekretariatstjenester. Revisjonshonorar for kommunens foretak bevilges i samsvar med revisjonens anslag. SAKSUTREDNING: Buskerud Kommunerevisjon IKS har i brev til kontrollutvalget redegjort for revisjonshonorarene for Revisjonen gjør oppmerksom på at honorarforslaget er basert på et anslag som det senere kan bli nødvendig å justere. Etter sekretariatets syn må dette anslaget på kr ,- benyttes som grunnlag for de revisjonskostnadene som skal budsjetteres av kommunestyret. I tillegg er det honorarene for kommunens foretak beregnet slik: Drammen Drift KF Drammen Eiendom KF Drammen barnehager KF Drammen Parkering KF

107 Drammen Kjøkken KF Drammensbadet KF Kontrollutvalgssekretariatet har for 2009 fastsatt et budsjett på kr ,-. Etter det vi så langt har oversikt over er dette i overkant over de kostnadene som påløper i år. Vi foreslår derfor at budsjettet holdes på samme nivå i 2010, d.v.s. kr ,-. De totale kostnadene til Tilsyn og kontroll (ekskl. kostnadene til kontrollutvalget) for Drammen kommune, ekskl. kommunens foretak, fremkommer slik: Revisjonskostnader kr ,- Kostnader til kontrollutvalgssekretariatet ,- Til sammen kr ,- Vederlag til kontrollutvalget er ikke tatt med i disse kostnadene, da dette vederlaget fastsettes av kommunens honorarkomité.

108 Vedlegg 14 Drammen Kirkelige Fellesråd Innspill til økonomiplan

109

110

111

112

113 Vedlegg 15 Drammensregionens Brannvesen IKS Forslag til feiegebyrer 2010

114 Sak /2009: Feie- og tilsynsgebyr i kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik og Øvre Eiker Bakgrunn: I henhold til Lov om brannvern 10 skal kommunestyret påse at kommunen har fastsatt brannordning. DRBV skal i henhold til selskapsavtalen organisere og drive feiertjenesten, og dekke feierseksjonens kostnader gjennom gebyrene. Størrelsen på gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg fastsettes av det enkelte kommunestyret. Dette i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn kap I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, kap , skal alle fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger ha et tilsyn minst en gang hvert fjerde år. Feiing av skorsteiner og røykkanaler til fyringsanlegg skal utføres etter behov, men minst en gang hvert fjerde år. Gebyrfastsettelsen skal baseres på selvkostprinsippet. Det innebærer at gebyret skal dekke kostnadene for denne ytelsen og ikke brukes som skattegrunnlag. Utgifter som normalt dekkes av gebyret er husleie, driftsutgifter som anskaffelse av utstyr for tilsyn, lønnsutgifter, data- og kontorholdskostnader og utgifter til nødvendig utdannings- og kursvirksomhet. Feierseksjonen er inne i en noe usikker kostnadsperiode på grunn av innflytting i nye lokaler i Kobbervikdalen 65. Det er forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader (FDV-kostnader) i bygget som er usikre. Dette vil man ikke få full oversikt over før etter et driftsår. Seksjonen har fortsatt en stor del av de ansatte på opplæring og det er mangel på faglærte feiere. Feierseksjonen har kontroll på kostnadene men det kreves en fortsatt stram økonomisk styring. Feierseksjonen har siste to år opparbeidet seg et akkumulert underskudd pr på kr ,-. Underskuddet skyldes endret gebyrmodell og nye saksbehandlingsrutiner som gjør at gjennomføring feiing og tilsyn blir mer tids- og kostnadskrevende. I tillegg har seksjonen over lengre tid hatt en langtidssykemeldt tilsynsmedarbeider og et stort opplæringsbehov som gjør inntekten mindre en planlagt. En uventet høy reguleringspremie til Drammen kommunale pensjonskasse har også en stor innvirkning. Seksjonen merker stor positivitet ved at de har flyttet inn i nye lokaler, dette er med på å øke produktiviteten. Det har ikke vært saker i klagenemnden. Underskuddet anses som et lån fra branntjenesten og skal tilbakebetales over 4 år.

115 Feiehyppighet Feiing av skorsteiner og røykkanaler utføres etter behov basert på erfaringer fra tidligere feiing og fyringsmønster. Feiing av skorstein vil uansett blir utført minst hvert fjerde år. Boliger som har behov for det og/eller hvor huseier ønsker der får feiing oftere. Tilsyn Tilsyn av skorstein og ildsted skal utføres hvert fjerde år. Feilmonterte ildsteder og feil bruk av ildstedet er ofte årsak til brann i boliger. Tilsynspersonellet gir også informasjon om brannvern, riktig fyring og sjekk av brannslokkingsutstyr, røykvarslere og rømningsveier. I noen av eierkommunene er det mange år siden objektene har hatt tilsyn og det er innført nytt saksbehandlingssystem (ESA) med nye maler for rapportskriving. Dette gjør at hvert tilsyn er tidkrevende, spesielt i gammel bebyggelse. Feie- og tilsynsgebyr Gebyrstørrelsen anbefales økt på bakgrunn av en antatt kommunal deflator på 4%, som skal dekke lønns- og prisvekst, det antall skorsteiner som skal feies i 2010 og antatt produksjon av tilsyn av fyringsanlegg. Til tross for seksjonens økonomiske utfordringer som tidligere beskrevet anbefales allikevel en gjennomsnittlig økning av feiergebyret på bare 4%. Sigdal kommune. I løpet av høsten skal det avgjøres i by- og kommunestyrene om Sigdal kommune blir medeier i DRBV. Ved en utvidelse av DRBV vil Feierseksjonen utføre feie- og tilsynsoppgavene i kommunen fra Det legges opp til en 2 års overgangsordning fra dagens flate prismodell i Sigdal kommune (avgift betales gjennom kommunale avgifter) til DRBVs gebyrfastsettelse. Styrets innstilling: Vedtak om gebyrordning og gebyrstørrelse skal endelig vedas av det enkelte by- og kommunestyre. De nye satsene for feiertjenesten som er foreslått av DRBV anbefales iverksatt fra i kommunene Drammen. Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. Prisene er justert med et gjennomsnitt på 4% slik at det er samsvar mellom inntekter og utgifter.

116 PRISER OG BETALINGSBETINGELSER FOR DRAMMEN, LIER, NEDRE EIKER, SANDE, SVELVIK OG ØVRE EIKER. PRISLISTE, FEIING: Pris 2010 Inkl. mva Vanlig skorsteinsløp (pr. stk) Kr 405,00 Kr 506,00 Redusert pris for feiing av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. stk.) Kr 203,00 Kr 254,00 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget ikke har vært tilgjengelig ved første fremmøte Kr 260,00 Kr 325,00 (prisen er uavhengig av antall fyringsanlegg). Dersom eier av boligenhet ved 2. gangs fremmøte av feier ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget fortsatt ikke er tilgjengelig (Prisen er avhengig av antall fyringsanlegg). Minimum Kr 405,00 Minimum Kr 506,00 Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (pr. stk) Kr 705,00 Kr 881,00 Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (pr. løpemeter) Kr 89,00 Kr 111,00 Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp Kr 80,00 Kr 100,00 (pr. stk, inntil 1 meter) Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp Kr 53,00 Kr 66,00 (pr. stk, over 1 meter, i tillegg pr. løpemeter) Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (pr. løpemeter) Kr 121,00 Kr 151,00 Røykrør/røykkanal tilknyttet fabrikkskorstein Kr 197,00 Kr 246,00 (pr. løpemeter) Fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp (pr. time) Kr 450,00 Kr 563,00 PRISLISTE, TILSYN: Pris 2010 Inkl. mva Vanlige fyringsanlegg gjelder ett fyringsanlegg pr. boligenhet Kr 1060,00 Kr 1325,00 Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. stk.). Kr 530,00 Kr 663,00 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer Kr 357,00 Kr 446,00 ved første fremmøte (uavhengig av antall fyringsanlegg) Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør, faktureres det fult ut selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall Minimum Kr 1060,00 Minimum Kr 1325,00 fyringsanlegg). Større fyringsanlegg (pr. stk) Kr 2283,00 Kr 2854,00 Fabrikkfyringsanlegg (pr. stk) Kr 3518,00 Kr 4398,00 PRISER FOR IKKE LOVPÅLAGTE TJENESTER. Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (pr. time) (NB! kontroll av fyringsanlegg: i fritidsboliger, kontroll av skorstein som ikke er tilknyttet ildsted etter eiers eget ønske, rådgiving og veiledning, m. v.) Pris 2010 Inkl. mva Kr 672,00 Kr 840,00

117 Vedlegg 16 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Forslag til renovasjonsgebyr 2010

118 Sak: Forslag til renovasjonsgebyr for 2010 Kommune Drammen Dato: Saksbeh.: B Os Side: 1 av 4 Forslag til renovasjonsgebyr for Drammen Kommune, Styret i RfD har i styremøte 8-09 den behandlet administrasjonens forslag til nye renovasjonsgebyrer for Drammen Kommune. Vedtak. Det er vedtatt et generelt tillegg på 9% og styret foreslår derfor følgende satser vedtatt for husholdningsrenovasjon for Drammen Kommune for 2010: Årsgebyr Årsgebyr eks mva inkl mva Standard renovasjon Samarbeid renovasjon Stor familie renovasjon Standard renovasjon m/hjemmekompostering Samarbeid renovasjon m/ hjemmekompostering Stor familie m/hjemmekompostering Hytterenovasjon standard sommer Hytterenovasjon samarbeid sommer Hytterenovasjon standard helårs Hytterenovasjon samarbeid helårs Gangtillegg standard renovasjon Gangtillegg storfamilie renovasjon Gangtillegg samarbeid renovasjon Ekstrasekker renovasjon Kr ,- er benyttet av tilgjengelige fond for å delfinansiere kostnadsøkningen for Beløp i kr Budsjettmessig gebyrinntektsbehov Gebyrinntekter ved 9% gebyrøkning Behov for tilleggsfinansiering over fond Tilgjengelig fond pr Bruk av fond til finansiering Restfond pr Den totale gebyrøkningen på 9 % fremkommer slik: Ordinær kostnadsøkning 3,7 % Merkostnader knyttet til nye tjenester 3,8 % Overføringer fra fond som tilleggsfinansiering 1,5 % Bruk av selvkostfond. Saldo i kommunens eget renovasjonsregnskap, altså over- og underskuddsfondet, trekkes inn i gebyrberegningen slik at et overskudd kan delfinansiere en kostnadsøkning, mens et underskudd som skal reduseres vil

119 Sak: Forslag til renovasjonsgebyr for 2010 Kommune Drammen Dato: Saksbeh.: B Os Side: 2 av 4 måtte finansieres ved ekstra påslag i gebyret. Over-/underskuddsfondet benyttes dermed til å utlikne store svingninger i det generelle kostnadsnivået. Der selvkostfondet er negativt skal dette etter loven inndekkes med 20% pr år. For Drammen Kommune er dette ikke en aktuell problemstilling for Styret i RfD har imidlertid knesatt en veileder som følges av administrasjonen ved forvaltning av dette fondet: Overskudd bør være max 10% av omsetning Underskudd bør være max 5% av omsetning Ved større underskudd bør det avtales spesielt program for inndekning Netto selvkostfond for alle RfD kommunene samlet bør alltid være positivt. Utvikling av saldo på selvkostfond i Drammen Kommune. Pr 2010 utgjør saldo på selvkostfondet 5,69% av total omsetning på Drammen kommunes renovasjonsregnskap. Totalt for RfD-kommunene ligger budsjettert saldo på selvkostfondet for 2010 på 2,7% av samlet omsetning. Endringer i tjenesten. I 2009 er nye fremforhandlede kontrakter rullet ut og satt i produksjon, dette påvirker renovasjonsløsningen for 2010 og derved også kostnadsnivået. Disse nye kontraktene har i seg endringer i renovasjonsordningen i hht vedtak gjort i RfD s styre og Representantskap. Deler av de nye ordningene er også behandlet og forankret i den enkelte medlemskommune.