DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 7. oktober 2014

2 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt av bystyret Reglementet ble sist endret ved behandlingen av Drammen kommunes finansrapport for 2011 i bystyrets møte 19. juni Rådmannen har ikke vurdert det som aktuelt å fremme forslag til endringer i finansreglementet i denne omgang. Finansreglementet skal sikre at kommunene ikke påtar seg vesentlig finansiell risiko gjennom sin finansforvaltning. For Drammen kommune knytter den finansielle risikoen seg i hovedsak til gjeldsforvaltningen, ettersom kommunen for tiden ikke har plassering av finansielle aktiva. Lånefondets lånegjeld Drammen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de rammer reglementet legger for størrelse på enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Lånegjelden pr. 1. januar i år var på 4 969,5 mill. kroner. Som det fremgår av tabell 1 er Lånefondets gjeld ved utgangen av august i år økt til 5 070,3 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 100,8 mill. kr, og fremkommer etter opptak av nye lån på 200 mill. kroner og avdragsbetalinger på 99,2 mill. kroner. Tabell 1. Lånegjeld pr (mill.i løpende kroner) Lånefondet Sum lånegjeld Lånefondets vedtatte låneramme for 2014 er på 727,1 mill. kroner, inklusiv de justeringer bystyret vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport Behovet for nye låneopptak vurderes fortløpende, avhengig i all hovedsak av fremdrift i investeringsprosjektene. Lån søkes tatt opp til markedets beste betingelser, og det innhentes konkurrerende tilbud i henhold til rammeavtale inngått med prekvalifiserte finansinstitusjoner, jfr. BTV Innkjøp 1. Nye rammeavtaler for kommunale låneopptak ble inngått med Kommunalbanken AS, KLP banken og DNB etter anbudsrunde våren Lånetilbudene vurderes også i forhold til prisene i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. 1 Innkjøpsforum for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold 2

3 Det vil være behov for ytterligere låneopptak i løpet av høsten i størrelse 300 mill. kroner, og det anslås at lånegjelden ved årets utgang vil være om lag mill. kroner. Figur 1. Drammen kommune utvikling i lånegjeld Blant annet for å være sikret i forhold til refinansieringsrisiko, søkes det å spre låneporteføljen på ulike finansieringskilder. Drammen kommune har derfor lagt vekt på å kombinere tradisjonelle låneopptak gjennom KLP/Kommunekreditt og Kommunalbanken med bruk av markedene for sertifikat- og obligasjonslån. Tabellen nedenfor viser hvordan låneporteføljen fordeler seg på ulike låneinstitusjoner/lånetyper pr. utgangen av august og figur 2 viser utviklingen i hvordan lånene fordeler seg til de forskjellige låneinstitusjonene. Tabell 2. Fordeling långivere pr ( mill.kr) Låneinstitusjon KLP/kommunalkreditt Kommunalbanken Sertifikater Obligasjoner Sum Lånegjeld

4 Figur 2 Fordeling av långivere i prosent av total gjeld 40 % Lån fordelt på låneinstitusjon 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % Kommunalbanken KLP/kommunalkreditt Obligasjoner Sertifikater 5 % I reglementet ligger det en begrensning om at enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 15 % av den totale gjeldsporteføljen. Av en låneportefølje på mill. kroner innebærer dette at et enkeltlån ikke kan overstige 760 mill. kroner. Alle lånene i porteføljen ligger godt innenfor dette kravet. Det største lånet i porteføljen er et fastrentelån med 5 års rentebinding i KLP/Kommunekreditt på 400 mill. kroner. Lånefondet videreformidler de innlånte midlene til Drammen bykasse og de kommunale foretakene i henhold til budsjetterte forutsetninger. Det er bykassen, sammen med Drammen Eiendom KF som svarer for det meste av det budsjetterte lånebehovet. I 2014 I 2014 utgjør dette henholdsvis 37 og 62 prosent av Lånefondets utlån. Rentesikringsstrategi I henhold til kommunens finansreglement skal rentesikret andel av låneporteføljen ligge i intervallet prosent. Det legges opp til at kommunen i en normalsituasjon rentesikrer rundt 50 prosent av låneporteføljen. Rentesikringen har først og fremst som formål å sikre en deler av kommunens låneportefølje mot fremtidige renteøkninger. I tillegg kan det oppnås mulige rentegevinster på sikt. Renterisiko og rentesikring vurderes jevnlig blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med finansrapporteringen. Som følge av at det generelle rentenivået har vært stabilt lavt, har rådmannen valgt å redusere andelen rentesikret gjeld fra 52,1 til 50,2 prosent i løpet av Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og vil etter rådmannens vurdering gi tilstrekkelig forutsigbarhet i fremtidige finanskostnader, når det veies opp mot de merkostnader som i dagens markedssituasjon følger av å binde renten. 4

5 Som det fremgår av tabell og figur nedenfor har kommunens rentesikrede andel av låneporteføljen økt betydelig siden inngangen til 2011, hvor 38 prosent av porteføljen var rentesikret og har nå blitt noe redusert igjen i løpet av Tabell 3. Låneporteføljen andel rentesikring Andel Andel i % Andel Andel i % Andel Andel i % Andel Andel i % Andel Andel i % Faste rentebetingelser ,8 % ,0 % ,5 % ,1 % ,2 % Flytende rentebetingelser ,2 % ,0 % ,5 % ,9 % ,8 % Figur 3. Andel fast og flytende rente pr. 2. tertial ,0 % 60,0 % 50,0 % Utvikling i rentebindingsandel ,0 % 30,0 % 20,0 % Flytende rentebetingelser Faste rentebetingelser 10,0 % Det er også viktig at det er en god spredning i forfallene på rentesikringen. Figuren nedenfor viser forfallsstrukturen på rentebindingen pr. utgangen av august i år. Denne viser at det er en god spredning av rentebindingsforfallene over den kommende femtenårsperioden, med en viss overvekt av sikringer med forfall i intervallet 1-2 år, det vil si lån med sikring opp mot 3 år. 53% av sikringen er i intervallet 3 og opp til 10 år. Sikring ut over 10 år utgjør 7 prosent av porteføljen pr. august. Lånefondet har for tiden ingen rentesikringer ut over 15 år. 5

6 Figur 4. Forfallsstruktur rentesikring pr Forfallsstruktur på sikret gjeld 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % Sikringens levetid 10 % 5 % 0 % 1 år 1-2 år 3-4 år 5-6 år 7-10 år år Renteutviklingen i 2014 De korte rentene har variert noe gjennom året, men har holdt seg forholdsvis stabile med et noe høyere snitt i mai og juni. 3 måneders Nibor viser et gjennomsnitt på 1,73 prosent for per august. Norges bank valgte å holde styringsrenten uendret på siste rentemøte og signalet fra bankene er at den korte rentene vil holde seg forholdsvis stabile ut Slik markedssituasjonen har utviklet seg må det for tiden påregnes et marginpåslag i forhold til 3 måneders Nibor på om lag 0,25-0,50 prosent på Lånefondets innlån. Tabell 4 Renteutviklingen hittil i 2014 sammenlignet med årsgjennomsnitt for 2013 Renter i lånefondet og markedet Års gj.nitt tertial tertial 2014 Budsjetter flytende rente 2,70 % 2,45 % 2,45 % Gj.snittlig vektet flytende rente i lånefondet 2,16 % 1,90 % 1,70 % Gj.snittlig vektet rente i lånefondet 3,25 % 3,04 % 3,00 % 3 mnd. Nibor 1,75 % 1,70 % 1,73 % Styringsrente 1,50 % 1,50 % 1,50 % Lånefondet har forholdsvis mange låneposisjoner som har kortsiktig rentefastsettelser løpende gjennom året. Dette gjør at rentesvingninger spres ut i den kortsiktige låneporteføljen i varierende grad. Samtidig påvirker disse svingningene i samme grad rentefastsettelsene som 6

7 gjøres løpende i kommunens renteswapavtaler. Nedgang i den kortsiktige renten vil føre til økning i rentekostnaden knyttet til den delen av porteføljen som er sikret med renteswapper. Lånefondets kontantresultat I Lånefondets budsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittsrente for 2014 på 2,45 prosent. Utvikling i den korte renten ligger fremdeles innenfor lånefondets renteforutsetninger. Refinansieringer gjennom nye emisjoner av sertifikater og rentejusteringer av obligasjonslån er så langt er gjort med kupongrente i intervallet 1,749 til 2,110 prosent. Låneopptak på 200 millioner kroner som ble gjort som et kortsiktig sertifikat ble tatt opp ultimo juni med en kupongrente på 1,8403 prosent. Det er også andre faktorer som påvirker Lånefondets kontantresultat enn utvikling i renten: Marginpåslagene, dvs. tillegg utover Nibor-renten. Tidspunkt for låneopptak Tidspunktene for utlån til Drammen Eiendom og Bykassen Utviklingen i den kortsiktige renten har vært noe stigende, men moderat og den er fremdeles godt innenfor budsjettrenten. Rådmannens anbefaling var i 1. tertial å redusere sikringsandelen i låneporteføljen i noen grad innenfor det handlingsrommet som ligger i finansreglementet. Dette synes fremdeles å være en god strategi. Det er samtidig stor interesse i markedet for å gjøre fastrenteavtaler med kommuner, og for tiden få kommuner som inngår avtaler med fast rente. Det er Rådmannens anbefaling at lånetilbud på obligasjonslån med løpetid opp mo 4-6 år også vurderes i forhold til flytende lånebetingelser. Lånefondets kontantoverskudd påvirkes av utlån i tillegg til rentebetingelsene på innlån. I 2014 har Drammen Eiendom KF tatt opp lavere lån enn budsjettert og også senere på året. Det samme gjelder Bykassen. Lånefondets renteinntekter ligger derfor betydelig under budsjett. Det gjør også Lånefondets rentekostnader. Forutsatt at rentenivået forblir stabilt ut 2014, er det rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et overskudd som er høyere enn revidert budsjett på 11,9 millioner kroner. Det er derimot knyttet usikkerhet til overskuddets størrelse, men det kan forventes et forbedret resultat som vil ligge i intervallet 1 til 3 millioner kroner. Bykassens finansbudsjett Utvikling i rentenivået påvirker også bykassens renteinntekter. Renteinntektene er styrt av innskuddsrenten og referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS. Det ansvarlige lånet renteberegnes basert på et snitt av 5 års statsobligasjonsrente de 2 siste to år og også medregnet inneværende år. Denne renten har vist en synkende tendens fra mai og gjennomsnitt per august er på 1,95 prosent. Renteinntekten fra dette lånet vil ligge under budsjett. 7

8 Renteinntekter for øvrig er avhengig av kommunens likviditet og innskudd - eventuelt trekk på driftskonto. Kommunens likviditet har vært varierende gjennom tertialet, men har i snitt vært positiv. Det er usikkerhet knyttet til bykassens finansregnskap fordi dette påvirkes av en rekke faktorer. Om Lånefondets kontantresultat forbedres som forventet, kan det også bli et forbedret resultat i bykassens finansbudsjett som kan ligge i intervallet 1,5 millioner til 3 millioner. Likviditetsutviklingen Som følge av stort akkumulert premieavvik har Drammen kommune gjennom flere år hatt en stram likviditet. Dette fører til at kommunen i perioder har negativ saldo (trekk) på konsernkontoen i Nordea 2, som er kommunens bankforbindelse. Utviklingen i saldo på kommunens konsernkonto gir et bilde av utviklingen i driftslikviditeten. Samtidig er også likviditeten påvirket av når lånefondet tar opp langsiktige lån. Som det fremgår av figuren nedenfor varierer kommunens driftslikviditet påvirket av låneopptak og også graden av byggelånstrekk som Drammen Eiendom KF til en hver tid gjør, avhengig av pågående investeringsprosjeker. Det ble tatt opp et langsiktig lån i Lånefondet i slutten av desember på 100 millioner kroner som påvirker likviditeten i første del av 1. tertial. Trekket på byggelånskonto rundt årsskiftet var marginalt lavere enn ikke utlånte midler i Lånefondet. Dette har gitt en styrking av likviditeten i starten av 2014 sammenlignet med 2013 hvor situasjonen var motsatt. Låneopptak i juni påvirker igjen likviditeten positivt. Det har ikke vært behov for å gjøre bruk av kommunens trekkrettighet i 2. tertial. Det er rådmannens vurdering at likviditetssituasjonen er under tilfredsstillende kontroll. Drammen kommune har ikke overskuddslikviditet. Kommunens bankavtale var ute på anbud i juni og Nordea ble gjenvalgt som kommunens bankforbindelse. 2 Drammen kommune har fornyet konsernkontoavtale med Nordea etter anbud på kommunens bankavtale juni Ny avtale inneholder en trekkrettighet på inntil 250 millioner kroner. Renten ved trekk på konsernkonto er 3 måneder Nibor pluss 65 basispunkter. Rente på innskudd er 3 måneder Nibor pluss 50 basispunkter 8

9 Mill. kroner Figur 5. Gjennomsnittssaldo pr. måned konsernkonto bank (mill. kr) Konsernkonto bank Gjennomsnitt pr. måned Oppsummering Risikoen på den samlede porteføljen er vurdert til å være lav. Utviklingen i de korte rentene er gunstigere enn lagt til grunn i budsjettet. Samtidig er det andre faktorer som påvirker rentekostnadene negativt. Samlet sett vurderes det å være mulighet for en lavere total finanskostnad enn budsjettert, men det er usikkerhet knyttet til forbedringens størrelse. Likviditetssituasjonen vurderes å være under tilfredsstillende kontroll 9