DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015 Rådmannen i Drammen 2. juni 2015

2 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet omfatter forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Drammen kommune har for tiden ingen aktiva til langsiktig forvaltning eller plassering av overskuddslikviditet. Dersom Drammen kommune opparbeider kapital som kan plasseres langsiktig, skal finansreglementet revideres og tilpasses Forskrift nr 365 om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning før slike investeringer kan gjennomføres. Drammen kommunes finansreglement ble sist endret ved behandlingen av Drammen kommunes finansrapport for 2011 i bystyrets møte 19. juni 2012, hvor tidsrammen for rentesikring ble utvidet fra 10 til 20 år. Det ble vedtatt i økonomiplan /Årsbudsjett 2015 vedtak nr. 20, at Rådmannen vil fremme et forslag om revidering av finansreglementet som legges frem for Bystyret sammen med kommunens finansrapport for Rådmannen har arbeidet med endringene men velger å fremme det endrede reglementet til politisk behandling i forbindelse med økonomiplanen for /Årsbudsjettet. Revidert reglement vil iverksettes fra 01.januar Formålet med kommunens finansforvaltning Finansreglementet skal sikre at kommunene ikke påtar seg vesentlig finansiell risiko gjennom sin finansforvaltning. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning og stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor fastsatte risikorammer. Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning under krav om sikkerhet, likviditet og risikospredning. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig rentekostnader under hensyn av krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, og behovet for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet, inkludert trekkrettigheter, som er minst like stor som forventet likviditetsbehov i de nærmeste tre månedene. Driftslikviditeten er plassert i kommunens hovedbankforbindelse. I henhold til finansreglementet kan kommunens overskuddslikviditet (all likviditet utover driftslikviditeten) plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Drammen kommune har så langt i 2015 ikke hatt overskuddslikviditet til plassering ut over bankinnskudd. Kommunen kan i henhold til reglementet inngå avtale med hovedbankforbindelsen om trekkrettighet. I gjeldende bankavtale med Nordea, som ble reforhandlet i 2014, har kommunen en fast trekkrettighet på 250 millioner kroner med mulighet for ytterligere 100

3 Mill. kroner millioner kroner i kortere perioder på inntil 1 til 3 måneder. Det har så langt i 2015 ikke vært behov for å utvide kredittrammen. Utviklingen i saldo på kommunens konsernkonto gir et bilde av utviklingen i driftslikviditeten. Samtidig så er også likviditeten påvirket av når lånefondet tar opp langsiktige lån. Det har vært en økning i Drammen Eiendoms byggelånstrekk 1 i 1. tertial på i overkant av kr. 60 millioner. Lånefondet tok opp nytt lån på kr. 80 millioner Det har i 1. tertial vært behov for å gjøre bruk av kommunens trekkrettighet i perioder i februar og mars. Utvidet trekkrettighet har ikke vært benyttet så langt i Det er rådmannens vurdering at likviditetssituasjonen er under tilfredsstillende kontroll. Drammen kommune har ikke så langt i 2015 ikke opparbeidet overskuddslikviditet. 3 Figur 1. Gjennomsnittssaldo pr. måned (løpende mill. kr) 150 Konsernkonto bank Gjennomsnittlig saldo pr. april Januar Februar Mars April ,9-2,2 71,8 119, ,7-20,2-66,6 95, ,6 47,0-42,4 110,7 1 Byggelånskontoen er innbakt i kommunens konsernkontosystem i Nordea. Drammen Eiendom KF fører alle utbetalinger i byggeprosjektene mot denne kontoen. Rentebelastningen på denne kontoen fordels på byggeprosjektene i form av byggelånsrente. Drammen Eiendom KF s lån i Lånefondet utbetales til byggelånskontoen

4 Lånefondets lånegjeld Drammen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de rammer reglementet legger for størrelse på enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Lånegjelden pr. 1. januar 2015 var på 5 203,7 millioner kroner. Som det fremgår av tabellen nedenfor er Lånefondets gjeld ved utgangen av april redusert til 5 201,4 millioner kroner. Dette tilsvarer en reduksjon på 2,3 millioner kroner, og fremkommer etter opptak av nye lån på 80 millioner kroner og avdragsbetalinger på 83,2 millioner kroner. Tabell 1. Gjeldsutviklingen i Drammen kommunes lånefond (løpende mill. kroner) Millioner kroner Sum lånegjeld Lånefondets vedtatte låneramme for 2015 er på 408,5 millioner kroner. I tillegg foreslår rådmannen i 1. tertialrapport at årets låneramme skal økes med 226,6 millioner kroner som er finansiering av ubrukte investeringsmidler fra 2014 som foreslås rebevilget i år og foreslåtte endringer i 1. tertial. Forutsatt at bystyret slutter seg til de foreslåtte endringene vil den justerte låneramme for 2015 bli 635,1 millioner kroner. Behovet for nye låneopptak vurderes fortløpende, avhengig av likviditetsbehov og fremdrift i investeringsprosjektene. Lån søkes tatt opp til markedets beste betingelser, og det innhentes konkurrerende tilbud i henhold til rammeavtale inngått med prekvalifiserte finansinstitusjoner, jfr. BTV Innkjøp 2. Tilbudene vurderes også i forhold til prisene i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Det vil være behov for låneopptak i 2015, anslagsvis i størrelse 481 millioner kroner, og det anslås at ut fra dette at lånegjelden ved årets utgang vil være om lag millioner kroner. Dette er som forutsatt i økonomiplanen for Figur 2. Drammen kommune utvikling i lånegjeld (i løpende mill. kroner) 6 000, , , , , , , , ,0 Drammen kommunes lånegjeld - utvikling * (anslag for 2015) Innkjøpsforum for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold

5 For å være sikret i forhold til refinansieringsrisiko, søkes det å spre låneporteføljen på ulike finansieringskilder. Drammen kommune har derfor lagt vekt på å kombinere tradisjonelle låneopptak gjennom KLP/Kommunekreditt og Kommunalbanken med bruk av markedene for sertifikat- og obligasjonslån. Tabellen nedenfor viser hvordan låneporteføljen fordeler seg på ulike låneinstitusjoner/lånetyper pr. utgangen av april. Kommunalbanken er fortsatt kommunens største långiver, men har svekket seg noe som lånekilde for de større kommunene, i forhold til sertifikater. Sertifikater med korte løpetider har vist seg å være en effektiv måte å ta ut effekten av renteendringer i markedet med forholdsvis lave marginer sammenlignet med tradisjonelle nedbetalingslån. Tabell 2. Fordeling långivere pr (løpende mill. kr) Låneinstitusjon KLP/kommunalkreditt Kommunalbanken Sertifikater Obligasjoner Sum Lånegjeld I reglementet ligger det en begrensning om at enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 15 % av den totale gjeldsporteføljen. Av en låneportefølje på millioner kroner innebærer dette at ett enkelt lån ikke kan utgjøre mer enn 780 millioner kroner. Alle lånene i porteføljen ligger godt innenfor dette kravet med de største enkeltlånene på 400 millioner kroner. Lånefondet videreformidler de innlånte midlene til Drammen bykasse og de kommunale foretakene i henhold til budsjetterte forutsetninger og påløpte investeringskostnader. Det er Drammen Eiendom KF og Drammen bykasse som svarer for det meste av Lånefondets utlån, henholdsvis 59,1 og 40,6 prosent av Lånefondets utlån. De øvrige kommunale foretakene svarer samlet for kun 0,3 prosent av samlet utlån. Rentesikringsstrategi Ved risikostyring av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha, og andel kortsiktig og langsiktig lån. Rentesikring handler om å ha forutsigbarhet i kommunens finanskostnader. I henhold til kommunens finansreglement skal rentesikret andel av låneporteføljen ligge i intervallet prosent. Det har historisk vært lagt opp til at kommunen i en normalsituasjon har rentesikret rundt 50 prosent av låneporteføljen. Rentesikringen har først og fremst som formål å sikre en deler av kommunens låneportefølje mot fremtidige renteøkninger. Renterisiko og rentesikring vurderes jevnlig blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med finansrapporteringen. Per 1. tertial utgjør andel lån som er rentesikret 48,7 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 51,3 prosent. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og har etter rådmannens vurdering vært fornuftig i forhold til løpende vurdering av rentebanen samtidig som tilstrekkelig forutsigbarhet i fremtidige finanskostnader oppnås.

6 Det benyttes en kombinasjon av lån med faste rentebetingelser og rentebytteavtaler som rentesikring i lånefondet. En rentebytteavtale er en avtale om bytte av renteforpliktelser fra flytende til fast, eller omvendt. Det benyttes rentebytteavtaler som et alternativ til fastrentekontrakt da dette gir økt fleksibilitet. Tabell 3. Låneporteføljen andel fast og flytende rente Fordeling mellom faste og flytende lånebetingelser i lånefondet Faste rentebetingelser Flytende rentebetingelser Sikret gjeld i % av total gjeld 48,8 % 48,7 % 6 Tabell 4. Lån med lange rentebetingelser Lån med fast rente Långiver Type lån Saldo pr Utløpsdato Rente KLP Nedbetalingslån ,47 % KLP Nedbetalingslån ,07 % KLP Nedbetalingslån ,44 % KLP Bulletlån ,83 % Danske bank Obligasjon ,66 % Danske Bank Obligasjon ,97 % Tabell 5 Låneporteføljen - Enkelt lån med flytende lånebetingelser Låneinstitusjon Type lån Restgjeld pr Neste forfall KLP 3 mnd Nibor bulletlån KLP 3 mnd Nibor bulletlån KLP 3 mnd Nibor bulletlån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån DNB 3 mnd Nibor FRN DNB 3 mnd Nibor FRN Total 3 mnd niborbasert portefølje Nordea 6 mnd Nibor sertifikat DNB 12 mnd Nibor sertifikat Kommunalbanken 12 mnd sertifikatlån Nordea 12 mnd sertifikatlån Total 12 mnd Nibor basert portefølje Kommunalbanken p.t rente nedbetalingslån Kommunalbanken Grønn p.t rente nedbetalingslån Kommunalbanken p.t rente nedbetalingslån Total gjeld med p.t rente Total gjeld på korte betingelser Lån med lange renteavtaler

7 Tabell 6. Lånefondets rentebytteavtaler - renteswapper Renteswap avtaler Motta Betale Rente terminer Rente Rente terminer Rente Swap nr. Hovedstol Endelig forfall pr år Rente metode Kupong regulering pr år metode Kupong / A/360 3 mnd nibor A/360 3,33 % / A/360 3 mnd nibor A/360 4,69 % A/360 3 mnd nibor A/360 3,22 % / A/360 3 mnd nibor A/360 4,99 % / A/360 3 mnd nibor A/360 3,30 % / A/360 3 mnd nibor A/360 5,73 % / A/360 3 mnd nibor A/360 4,00 % FO-8839A A/360 3 mnd nibor A/360 1,91 % Sum Risiko som sikres ved rentebytteavtaler er rentevariasjoner i flytende Nibor-baserte lån. Formålet med rentebytteavtalene er å sikre mot uforutsigbarhet i fremtidige kontantstrømmer som følge av renteendringer. Rentebytteavtalene gir derimot ikke en sikring mot økning av marginer i de underliggende låneavtalene. Rentebytteavtalene vurderes som høyst effektive fordi Drammen kommune forventer at endringer i kontantstrømmer for sikringsobjektet (rentekostnaden på lånet)så godt som fullt ut motsvares av endring i kontantstrømmer for sikringsinstrumentet (rentebytteavtalen). Rentebytteavtalene bokføres ikke i balansen, ei heller endringer i verdien på rentebytteavtalene regnskapsføres. Dette er en konsekvens av at de fremtidige kontantstrømmene som sikres ikke er balanseført. Rentesikringsavtalene er ikke å anse som gjeld da avtalene ikke er ytterligere forpliktelser eller finansiering. Som det fremgår av tabell og figur nedenfor har kommunens rentesikrede andel av låneporteføljen økt siden utgangen av 2011, hvor 44,8 prosent av porteføljen var rentesikret. Figur 3. Andel fast og flytende rente ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Utvikling i rentebindingsandel Flytende rentebetingelser Faste rentebetingelser For å redusere rentefølsomheten er det også viktig at det er en god spredning i forfallene innenfor rentesikringen. Figuren nedenfor viser forfallsstrukturen på rentebindingen pr. utgangen av april Denne viser at det er en god spredning av rentebindingsforfallene

8 over den kommende femtenårsperioden, med en viss overvekt av sikringer med forfall i intervallet 1-4 år. Som nevnt innledningsvis ble finansreglementet endret i juni 2012, slik at det nå er åpnet for rentesikring i intervallet år. Som figuren viser utgjør utover 10 år ca 7 prosent av porteføljen. Lånefondet har for tiden ingen rentesikringer ut over 15 år. Figur 4. Forfallsstruktur rentesikring pr % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Forfallsstruktur på sikret gjeld 1 år 1-2 år 3-4 år 5-6 år 7-10 år år 8 Renteutviklingen i 2015 I Lånefondets budsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittsrente for 2015 på 1,85 prosent med et marginpåslag på 0,4 prosent på den usikrede delen av låneporteføljen. Dette er basert på en gjennomsnittsprognose for hele året. Budsjettrenten avspeiler renteforventningen til utviklingen i markedsrenten for andel lån med flytende rente og nye innlån til flytende betingelser i De korte rentene har holdt seg forholdsvis stabile med en svak vekst ut i april. 3 måneders Nibor viser et gjennomsnitt på 1,41 prosent i årets fire første måneder. Nibor har steget videre så langt i mai med siste notering på 1,53%.Ut fra signalene fra Norges Bank og markedet så kan det forventes at de korte rentene vil holde seg forholdsvis stabile ut Marginpåslagene kan variere men det må påregnes et marginpåslag i forhold til 3 måneders Nibor på om lag 0,25-0,50 prosent på Lånefondets innlån. Tabell 7. Renteutviklingen hittil i 2015 sammenlignet med gjennomsnittet for 2014 Renter i lånefondet og markedet Års gj.snitt tertial 2015 Budsjetter flytende rente 2,45 % 2,25 % Gj.snittlig vektet flytende rente i lånefondet 1,87 % 1,75 % Gj.snittlig vektet rente i lånefondet 2,96 % 2,74 % 3 mnd. Nibor 1,70 % 1,41 % Styringsrente 1,49 % 1,25 %

9 Lånefondets internrente for utlån til bykassen og de kommunale foretakene, ble for 2015 videreført med 3,5%, og har stått fast gjennom hele året. Lånefondets kontantresultat I Lånefondets budsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittsrente for 2014 på 2,25 prosent. Utvikling i den korte renten ligger innenfor lånefondets renteforutsetninger. Refinansieringer og nye låneopptak gjennom nye emisjoner av sertifikater og rentejusteringer av obligasjonslån er så langt er gjort med kupongrente i intervallet 1,455% til 2,01%. Det er også andre faktorer som påvirker lånefondets kontantresultat enn utvikling i renten: Marginpåslagene, dvs. tillegg utover Nibor-renten. Tidspunkt for låneopptak Tidspunktene for utlån til Drammen Eiendom 9 Lånefondet har refinansiert to sertifikater og samtidig gjort et låneopptak på 80 millioner kroner så langt i Det nye sertifikatet ble tatt opp med en kupongrente på 1,455%. Utviklingen i den kortsiktige renten er stigende, men moderat og fremdeles godt innenfor budsjettrenten. Forutsatt at rentenivået stiger moderat ut i løpet av 2015, er det rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et bedre resultat enn budsjettert resultat på 30,8 millioner kroner. Små utslag i renten kan påvirke lånefondets resultat betydelig, og årsbudsjettet opprettholdes som prognose per 1. tertial. Bykassens finansbudsjett Utvikling i rentenivået påvirker også bykassens renteinntekter og netto rentekostnad. Renteinntektene er styrt av innskuddsrenten og referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS. Det ansvarlige lånet renteberegnes basert på et snitt av 5 års statsobligasjonsrente de 2 siste to år og også medregnet inneværende år med et påslag på 1% Beregnet med gjennomsnittlig rente i 2015 vil prognosen for dette lånet gi en mindreinntekt på 1,8 millioner kroner i Renteinntekter for øvrig er avhengig av kommunens likviditet og innskudd eventuelt trekk på driftskonto. Kommunens likviditet har vært varierende gjennom 1 tertial, men har i snitt vært positiv. Rådmannen velger i denne omgang å opprettholde bykassens finansbudsjett Det avventes videre utvikling i renten i 2015 og en ny analyse frem mot 2. tertialrapport før det eventuelt foreslås justeringer.

10 Oppsummering Risikoen i den samlede porteføljen er vurdert til å være lav. Utviklingen i de korte rentene er har vært stigende i april og så langt i mai, men fremdeles gunstigere enn lagt til grunn i lånefondets budsjett. Forutsatt at renten holder seg stabilt lavt i løpet av 2015, er det rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et resultat som er bedre enn det budsjetterte kontantoverskuddet på 30,8 millioner kroner. Andre forhold som likviditet og renteinntekter i bykassen kan påvirke bykassens netto finanskostnad den andre veien. Rådmannen velger i denne omgang å opprettholde bykassens finansbudsjett. Rådmannen i Drammen, 2.juni Osmund Kaldheim Rådmann Trond Julin Kommunaldirektør økonomi og næring Saksbehandler: Hege Wiik Haukeland, økonomirådgiver