Finansrapport 1. tertial 2015

Transkript

1 Finansrapport 1. tertial 2015 Vedlegg til 1. tertialrapport 2015

2 2

3 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial. Nytt finansreglement ble vedtatt Innholdet i det nye reglementet er stort sett likt som det gamle men det stilles noen nye krav til innholdet i rapporteringen, samt at rapporten for 3. tertial ikke vil legges frem sammen med årsberetningen i juni, men som en egen sak så fort som mulig etter nyttår. Bortsett fra dette er de vesentligste innholdsmessige endringene av reglementet: Andelen av porteføljen som kan ha forfall ila 12 mnd er fortsatt 40 %, men ordlyden er endret fra SKAL til BØR. Det er innført en minsteandel for hvor stor andel av låneporteføljen som skal ha fast rente (30 %). Det er innført begrensninger på gjennomsnittlig kredittbindingstid for plasseringer på 1,5 år. Låneporteføljen Rælingen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte porteføljen med de begrensninger reglementet legger på størrelse på enkeltlån, gjennomsnittlig rentebindingstid på porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Tabell 1 viser låneporteføljens sammensetning pr Tabellen inneholder både startlån/formidlingslån og lån til investeringer ,1 mill er lån til investeringer og 113,8 mill er startlån/formidlings-lån. Gjennomsnittlig rente på porteføljen ligger på 2,32 %, hvilket er betydelig over både Norges Banks styringsrente på 1,25 %, nominell 3 mnd NIBORrente (markedsrente) på 1,50 % og benchmarkrenta på 1,53 % (se tabell 3). Benchmarkrenta er satt sammen av 3 mnd NIBOR og 4 års swaprente med en vekting slik at den skal matche durasjonen på låneporteføljen. Årsakene til avvik vil derfor være at kommunen enten har bundet renta gunstig/ugunstig, at sammensetningen av låneporteføljen er gunstig/ugunstig ift marginer på lånene eller at det er forskjeller i renteperioder. Tabell 2 er en stresstest av kommunens portefølje og skal vise hvilket utslag et rentesjokk på 2,0 % ville hatt på netto finansutgifter. Lån med inntekt viser hvor mye av kommunens lån som dekkes av startlån/formidlingslån (96 mill), selvkost (138 mill) og ulike rentekompensasjonsordninger (91 mill). Tabell 1 Låneporteføljen Långiver Lånenummer Beløp Rente Dura sjon Vekt Husbanken ,28 % 0,2 0 % Husbanken ,28 % 0,2 0 % Husbanken ,28 % 0,2 0 % Husbanken ,28 % 0,2 0 % Husbanken ,28 % 0,2 1 % Husbanken ,28 % 0,2 1 % Husbanken ,55 % 2,2 1 % Husbanken ,28 % 0,2 1 % Husbanken ,28 % 0,2 1 % Husbanken ,28 % 0,2 1 % Husbanken ,28 % 0,2 1 % Kommunalbanken ,37 % 0,4 17 % Sparebank 1 NO ,45 % 1,4 9 % Kommunalbanken ,36 % 0,4 16 % Kommunalbanken ,36 % 0,4 18 % Kommunalbanken ,48 % 0,4 17 % Kommunalbanken ,47 % 0,1 6 % KLP ,53 % 1,4 8 % Swedbank Swap ,02 % 0,1 9 % Swedbank Swap ,45 % 1,4-9 % Nordea Swap ,78 % 2,4 8 % DNB Swap ,89 % 0,4 8 % DNB Swap ,23 % 0,4-8 % Nordea Swap ,53 % 3,4 8 % Nordea Swap ,12 % 8,9 8 % ,32 % 1,5 100 % Tabell 2 Stresstest av porteføljen Balanse Balanse i Endrings Dura Beregnet NOK parameter sjon tap Gjeld med flytende rente 59 % ,00 % Gjeld med fast rente 41 % Samlet bruttogjeld 100 % Lån med inntekt ,00 % Bankinnskudd 100 % ,00 % Pengemarkedsfond 0 % 0 0 Ledig likviditet 100 % Mulig tap vil utgjøre Tabell 3 Porteføljen vs reglementets begrensninger Lån Portefølje Reglement Størrelse på enkeltlån ift totalportefølje 18 % 35 % Andel med forfall neste 12 mnd 35 % 40 % Andel med fast rente (minimum) 41 % 30 % Gjennomsnittlig rentebindingstid 1,5 1,0-4,0 Plassering Gjennomsnittlig kredittbindingstid 0,0 1,5 Gjennomsnittlig rentebindingstid 0,0 1,0 Portefølje Benchmark Lån med durasjon 1,5 2,30 % 1,53 % Lån med durasjon 1,0 1,52 % Lån med durasjon 4,0 1,60 % Plassering (hittil i år) 0,92 % 0,30 % 3

4 Endringer i perioden Det ble i mars refinansiert et lån på i Kommunalbanken. Ny långiver ble Kommunalbanken frem til september Renteutviklingen Norges Bank holdt styringsrenta uendret på 1,25 % i sitt rentemøte i mars. Dette overrasket markedet og de er nå «sikre» på at renta vil settes ned til 1,0 % i juni. Markedsrenta (3mnd NIBOR) har i 1.tertial variert mellom 1,51 % og 1,21 %. Kommunen var heldige da renta for kommende 6 mnd periode ble fastsatt nær det laveste rentenivået i perioden og rentene steg ca 20 punkter i dagene rett etter rentefastsettelsen. Internasjonalt er spørsmålet når USA vil heve sin styringsrente. Det vurderes alt fra juni 2015 til ut i 2016 avhengig av økonomiske data. Den europeiske og japanske sentralbanken fortsetter sine støttekjøp av statsobligasjoner. De lange rentene steg kraftig i siste del av tertialet etter å ha nådd rekordlave nivåer. 10-åring eurorente var helt nede i 0,45 %. Diagram 3 viser utviklingen for risikopåslag ved opptak av lån for kommuner på ulike løpetider oppgitt i antall rentepunkter. 10 rentepunkter utgjør 0,10 %. Den viser tydelig hvordan markedet ønsker å ha bedre betalt for å binde opp pengene sine for en lenger periode. Det viser også at det vil være vanskelig for kommunen å kunne matche benchmarkrenten uten å ha en betydelig andel av porteføljen som rulleres på korte løpetider om disse markedsforholdene vedvarer. Diagram 1 - Forfallsprofil fremstilt grafisk inkludert startlån/formidlingslån Diagram 2 - Renteutvikling 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% og utover Foliorente 3 mnd Nibor 3 år Swaprente 7 år Swaprente 10 år Swaprente Diagram 3 Utvikling i risikopåslag ved låneopptak i rentepunkter Kilde: Weekly Credit Reports fra DNB Markets år 3 år 5 år 4

5 Likvide midler I følge kommunens reglement kan ledige midler plasseres i bank, sertifikater, obligasjoner eller pengemarkedsfond/obligasjonsfond med tilfredsstillende kredittrating. Tabell 4 Plasseringer Plasseringer Beløp DNB Innskudd I finansreglementet står det spesifikt nevnt at hensynet til lav kredittrisiko skal vektlegges. Det gjelder også beløpsbegrensninger pr utsteder og begrensninger i gjennomsnittlig bindingstid for de likvide midlene. Rælingen kommune har ingen langsiktige midler å plassere. Dette vil bli tatt inn som et eget punkt om det blir aktuelt. Tabell 5 viser Rælingen kommunes plasseringer pr Alle midler står i bank, men det vurderes løpende alternative plasseringer. Reglementet krever at det skal lages prognoser på likviditetsbehovet gjennom året, og kommunen har ikke pr i dag på plass tilstrekkelige rutiner på dette området. Likviditetsstyringen blir praktisert, men er ikke formalisert og dokumentert tilstrekkelig. Oppsummering Risikoen på den totale porteføljen er vurdert til å være lav. 5