Finansrapport 2011 Kap. Side

Transkript

1 Finansrapport 2011 Kap. Side 1 Bakgrunn 2 2 Markedskommentarer 2 3 Risikovurderinger samlet 3 4 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 4 5 Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje 4 6 Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 6

2 1. Bakgrunn I henhold til vedtatt finansreglement av 28. sept 2010 skal det utarbeides en årsrapport for den samlede finansforvaltningen i Andebu kommune. Årsrapporten skal legges frem for kommunestyret så snart som mulig på nyåret. Rapporteringen skal være på alle forvaltningstyper. I tilegg skal det gjøres adskilte risikoberegninger. 2. Markedskommentarer Året 2011 startet turbulent, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord-Afrika og Midtøsten preget nyhetsbilde. Statsgjeld og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedet i høst. Nedgradering av amerikansk statsgjeld førte til et kraftig børsfall i begynnelsen av august. Avslutningen på året ble derimot hyggeligere i aksjemarkedet. Norges bank beholdt styringsrenten uendret frem til mai 2011, da ble styringsrenten satt opp til 2,25 %. På rentemøte i desember valgte derimot Norges bank å kutte styringsrenten ned til 1,75 %. Årsaken var i hovedsak stor bekymring knyttet til bankenes stigende innlånskostnader. Finansieringen for norske banker har blitt dyrere. Rentekuttet ble ansatt som nødvendig for å hindre at bankene raskt skulle bli tvunget til å øke sine boliglånsrenter. Norges bank egen prognose for renteutviklingen fremover antyder nå at styringsrenten skal bli liggende på dagens nivå frem mot høsten 2012, for deretter gradvis øke mot ett normalt nivå. (Pengepolitisk rapport nr. 1-12) 3. Risikovurderinger samlet I henhold til finansreglementet er det foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng, nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser kommunens renterisiko ved 1 % andel generell endring i rentekurven. Renterisiko Endrings parameter Balanse (hele tusen) Beregnet tap (hele tusen) Gjeld med flytende rente 1 % Gjeld med fast rente Bankinnskudd 1 % Gjeld med fast rente vil ikke bli påvirket av et skift i rentekurven det første året, og tapet (ett-årsvirkningen) er dermed 0. Med en økning i renten på 1 % vil det gi et samlet tap på nær 0,7 mill kr for kommunen. En 1 % økning i rentenivået er en moderat forutsetning. Selv innenfor en relativt kort tidshorisont kan det inntreffe renteendringer som er høyere enn dette, mao det kan være aktuelt også å se for seg kraftigere scenarier. Ved en situasjon med 2 % endring i rentekurven, vil utslaget bli dobbelt så høyt. Stresstest I henhold til kommunelovens bestemmelser skal kommunen forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko. Det er ikke gitt eksplisitte føringer for vesentlighetsbegrepet hva er vesentlig risiko. For banker

3 og livselskaper/pensjonskasser eksisterer det metoder for hvordan risiko kan beregnes, og det er vanlig for kommunen å skjele til disse. Den mest anvendte metoden for beregning av tapsrisiko i en investeringsportefølje i det norske markedet er stresstestberegning basert på scenariobeskrivelse. Stresstesten går ut på å kartlegge effektene av et finansielt sjokk beskrevet som et scenario som kvantifiserer verdifall i verdipapirmarkedet som ventes å kunne inntreffe ca en gang pr. 20. Stresstesten gir følgende scenariobeskrivelse: 30 % fall i norske aksjer 20 % fall i internasjonale aksjer 10 % styrking av norske kronen 2 % renteøkning i markedsrentene Stresstest Basert på driftslikviditet, låneportefølje og langsiktige aktiva pr Aktiva Balanse Balanse Endrings Durasjon Beregnet % MNOK parameter tap Gjeld med flytende rente 60 % % -2,5 Gjeld med fast rente 40 % 73 Finanspassiva 100 % 199-2,5 Driftslikviditet 57 2 % 1,1 Innskudd i bank og korte pengem. 15,1 % 20 2 % 0,4 Anleggsobligasjoner 36,3 % 47 2 % N. omløpsobligasjoner 29,3 % 38 2 % 5,0-3,8 U. omløpsobligasjoner 6,3 % 8 2 % 7,0-1,2 Fast eiendom 0,0 % 0-10 % Norske aksjer 2,2 % 3-30 % -0,8 Utenl. aksjer 10,9 % % -2,9 Netto valutaposisjon 10,9 % % -1,4 Langsiktige finansielle aktiva 100 % 131-9,7 Samlet finansaktiva 188 Mulig tap/gevinst vil utgjøre : -11,1 Basert på et slikt scenario vil Andebu kommune lide et samlet finansielt tap på 11,1 mill kr., hvorav 9,7 mill kr kommer fra den langsiktige forvaltningen. Kommunen har opprettet et bufferfond på finans som skal ta høyde svingninger i porteføljen. Ved utgangen av 2011 var fondets størrelse på 5,8 mill kr. Bufferfond finans skal ta høyde for svingninger i den langsiktige kapitalforvaltningen. Benyttes fondet som tidligere forutsatt skal midler fra fondet dekke manglende avkastning i 2011 dette gjøres imidlertid i regnskapssaken som legges frem i juni. Det legges til at kommunens kraftfond er vedtatt benyttet til å finansiere G/S vei Heimdal med 16,4 mill kr. Sammen med vedtatt inflasjonsjustering i 2010 og 2011 på kr. 3,5 mill kr og uttak av opptjent avkastning i 2010 og 2011 på 10,5 mill kr. er Kraftfondets realkapital 107,4 3

4 mill kr. ved inngangen til Scenarioet for et evt. finansielt tap vil samlet reduseres med om lag 2,3 mill kr. når uttak av kraftfondets portefølje er foretatt i mars Stresstesten viser at bufferfondet bør ligge i størrelsesorden 7-10 mill kr. Mao bør fondet styrkes, det er imidlertid ikke avsatt midler til styrking av bufferfondet i regnskap 2011 ei heller i økonomiplan Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunens driftslikviditet og ledig likviditet utover hva som trengs til løpende forpliktelse de nærmeste 3 mnd er plassert i kommunens hovedbank. Ved utgangen av 2011 var samlet innestående som kommer under denne forvaltningstypen på 57,1 mill kr. Rentebetingelsene Andebu kommune har hatt i Andebu sparebank har variert i hele Ny hovedbankavtale ble signert i 2010 noe som gir kommunen like rentebetingelser på alle konti. Rentefastsettelsen varier daglig i takt med utviklingen i 3 mnd Nibor. Ved utgangen av 2011 oppnådde kommunen en årlig rente på 3,7 %. Normalt ligger pengemarkedsrenten (3 mnd Nibor) 0,25 % høyere enn Norges Banks styringsrente(2 %), men differansen var ved utgangen av 2011 på omkring 0,70 %. I budsjett 2011 var det lagt inn en forutsetning om at om lag 40 mill kr av kommunens midler skulle gi en avkastning på 3,3 % pr. år. God likviditet, samt i gjennomsnitt en høyere rente/avkastning (3,8 %) på kommunens bankinnskudd utover hva som var budsjettert bidro til et godt resultat. Forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål gav i 2011 en merinntekt på 0,8 mill kr utover opprinnelig budsjett og var 0,2 mill kr mer enn hva som ble varslet i tertialrapport nr Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje Kommunen har ved utgangen av 2011 en lånegjeld på 199,2 mill kr. Gjelden er fordelt på følgende institusjoner: Lånegjeld ( i hele tusen) Beløp Husbanken Kommunalbanken KLP/Kommunekreditt SUM Nye lån i 2011 (i hele tusen) Beløp Kommunalbanken SUM

5 I henhold til vedtak i kommunestyre er det foretatt nye låneopptak på 5,5 mill kr i Behovet for nye lån ble nedjustert i tertialrapport nr. 2 i Betingelsene for lånet er p.t. rente lån. Gjeldsportefølje målt opp mot strategi, gjennomsnittelig løpetid og effektiv rente Beløp (hele tusen) Avvik strategi Løpetid gj.snitt Effektiv rente gj.snitt Strategi Andel Lån med flytende Minimum 25 % rente % 2,80 % flytende rente Lån med Nibor rente % 38 % 2,83 % 50% 1-5 år fastrente vurderes ihht. markedssituasjon Lån med fast rente % -27 % 2,5 år 4,28 % Minimum 25 % over 5 år fastrente Lån med fast rente % -11 % 8,5 år 4,16 % % 3,3 Andelen fast og flytende rente er ved utgangen av 2011 på hhv 37 % og 63 %. 23 % av lånene med fastrente er bundet opp i fastrenteavtaler på mellom 1-5 år. De resterende 14 % av fastrenteavtalene er bundet opp i lån hvor bindingstiden er over 5 år(gjenværende løpetid m/binding er på disse lånene er 8,5 år). I forhold til vedtatt strategi har kommunen et avvik i forhold til andel fast og flytende rente og spesielt i forholdt andel lån med fastrente over 5 år. Sistnevnte avvik bør lukkes for å tilpasse seg kommunens vedtatte strategi for området. Gjennomsnittelig rente for alle kommunens lån var i 2011 på om lag 3,3 %. Utvikling renter i 2011* 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Norges banks styringsrente Swap NOK 3 år Swap NOK 10 år Nibor 3 mnd Swap NOK 5 år *Gjennomsnittsverdier 5

6 I slutten av oktober 2010 vedtok hovedstyret i Norges Bank at styringsrenten skulle holdes uendret på 2 %. Norges Banks rentekurvet på dette tidspunktet pekte mot en renteøkning sommeren 2011, for deretter å stige opp mot 4 % i Det ble riktignok en renteøkning i mai 2011 men bla som følge av høye innlånskostnader for bankene ble styringsrenten satt ned til 1,75 % i desember. De lange rentene falt betydelig frem mot sommeren og nådde et rekordlavt nivå i fjor høst. Rentenivået er fortsatt lavt. Tidspunktet for binding av renten er nå svært gunstig og nye fastrenteavtaler bør inngås. Forvaltningen av gjeldsporteføljen gav i 2011 en mindreutgift på 2,3 mill kr i forhold til opprinnelig budsjett. Lavere utgifter ble varslet og 1,7 mill kr. ble budsjettjustert i tertialrapport nr. 2 i Utgiftene ble likevel 0,6 mill kr. lavere enn varslet i tertialrapporten og skyldes i hovedsak at samlet låneopptak ble tatt opp siste uka i desember i fjor. 6. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Kommunens langsiktige finansielle aktiva består av kommunens Kraftfond. Status Kraftfondet ved utgangen av 2011(i hele tusen) Aktivaklasser Markedsverdi Markedsverdi Allokering Avkastning/ kurstap Verdiendring Absolutt avkastning i % Bankinnskudd ,8 % Pengemarkedsfond ,3 % Anleggsobligasjoner ,4 % Norske obligasjoner ,7 % Globale obligasjoner ,2 % Globale aksjefond ,1 % Norske aksjefond ,3 % Sum ,50 % Ved utgangen av 2011 var markedsverdien av Andebu kommune sin portefølje på 130,8 mill kr. I januar og juni er det foretatt allokeringer i porteføljen for å tilpasse seg bedre vedtatt strategi. 25,9 mill kr. ble overført fra pengemarkedsfond til norske obligasjoner. 1,2 mill kr. ble i mars i år utbetalt som kupongrenter på mandatet i anleggsobligasjoner og overført til bank. 6

7 Aktivaklasser Absolutt avkastning Referanse indeks Avvik Bankinnskudd 3,8 % 2,4 % 1,4 % Pengemarkedsfond 3,3 % 2,7 % 0,6 % Anleggsobligasjoner 4,4 % 4,4 % 0,0 % Norske obligasjoner 4,7 % 6,1 % -1,4 % Globale obligasjoner 9,2 % 7,6 % 1,6 % Globale aksjefond -6,1 % -3,0 % -3,1 % Norske aksjefond -23,3 % -12,5 % -10,8 % Sum 2,5 % 3,3 % -0,8 % Porteføljen gav en samlet avkastning i 2011 på 3,3 mill kr (2,5 %), noe som var 0,8 % dårligere enn de markeder porteføljen sammenlignet seg med. Det har vært verdiøkning og positiv avkastning i alle aktivaklasser med unntak av aksjefond. Globale obligasjoner var den aktivaklassen som gav best avkastning i 2011 med en avkastning på 9,2 %. Svakest avkastning gav norske aksjefond med en avkastning på - 23,3 %. Utsikter har startet godt for kommunen forvaltning av langsiktig kapital. Norske og globale aksjefond har gitt en avkastning på hhv 13,6 % og 6,9 % ved utgangen av februar. Samlet avkastning påløpt pr. februar i år ligger på 1,8 % og gir en samlet verdiøkning på 2,4 mill kr hittil i Nærmere om avkastningen for de ulike aktivaklassene Bankinnskudd Deler av porteføljen er plassert i Andebu sparebank og har i gjennomsnitt gitt en avkastning på 3,8 %, noe som har gitt 1,4 prosentpoeng bedre avkastning om midlene skulle vært plassert i pengemarkedsfond(målt mot indeks). Pengemarkedsfond Har vært fordelt mellom DnBNOR og Skagen frem til juni i år. DnB Likviditet 20(V) ble solgt og pr. i dag er midlene kun plassert i pengemarkedsfondet Skagen Høyrente Institusjon. Fondet har gitt en avkastning på 3,3 %, noe som var 0,6 prosentpoeng bedre enn indeks. Anleggsobligasjoner Forvaltes i sin helhet av Nordea og gav en samlet avkastning på 4,4 %. Norske obligasjoner Forvaltes i Nordea Obliagsjon II og DnB Kredittobligasjon. Kommunen investerte i fondet Nordea Obligasjon II i juni, til fordel for DnB Obligasjon 20(III) som ble tatt ut av porteføljen. Aggregert var avkastningen i norske obligasjoner 4,7 %, noe som var 1,5 prosentpoeng svakere enn indeks. Hovedårsaken til at norske obligasjonsfond gjorde det svakere enn indeks i løpet av 2011 var at statsrentene falt betydelig i løpet av året, mens kredittpåslagene økte. Globale obligasjoner Forvaltes av AllianceBernstein og PIMCO og samlet gav de en avkastning på 9,2 % noe som var 1,6 prosentpoeng bedre enn sammenligningsindeksen. Fondene har en lengre durasjon enn de norske obligasjonsfondene, og er dermed mer sensitive for renteendringer. Fondenes 7

8 resultater er også gode i forhold til andre tilgjengelige valutasikrede globale obligasjonsfond på det norske markedet. Globale aksjefond Forvaltes av KLP og Skagen og samlet gav fondene en mindreavkastning på -6,1 %, noe som var 3,1 prosentpoeng svarere enn sammenligningsindeksen. Norske aksjefond Forvaltes i sin helhet i fondet Pareto Verdi og gav en mindreavkastning i 2011 på -23,3 %, tilsvarende en mindreavkastning i forhold til fondets referanseindeks OSEFX på 4,5 prosentpoeng. På aggregatnivå måles kommunens investeringer i norske aksjer mot hovedindeksen på Oslo Børs. Målt mot denne indeksen leverte Pareto Verdi en mindreavkastning på 10,8 % i løpet av året. Siden investeringstidspunktet har Pareto Verdi gitt en annualisert avkastning på 9,5 %. Risikovurderinger Fondets absolutte risiko, målt med indeksens rullerende standardavvik de siste 36 månedene, viste ved utgangen av året et årlig standardavvik på 2 %. Standardavviket er et mål på hvor mye avkastningen svinger rundt gjennomsnittsavkastningen. Lavt standardavvik indikerer at porteføljen har hatt en lav avkastningsprofil de siste 3 årene. Den relative risikoen i porteføljen målt ved rullerende relativ volatilitet, det vil si årlig standardavvik til differansen mellom faktisk avkastning og indeksavkastning over 36 måneder, var ved utgangen av året nede i et årlig standardavvik på 0,9 %. Det innebærer at et tas forholdsvis liten risiko i porteføljen. Allokering i forhold til strategi Aktivaklasse Portefølje Andel Min Strategi Maks Avvik Pengemarked ,1 % 10,0 % 15,0 % 50,0 % 0,1 % Anleggsobligasjoner ,3 % 20,0 % 35,0 % 40,0 % 1,3 % Norske obligasjoner ,3 % 10,0 % 27,5 % 40,0 % 1,8 % Globale obligasjoner ,3 % 0,0 % 7,5 % 10,0 % -1,2 % Globale aksjefond ,9 % 0,0 % 10,0 % 12,5 % 0,9 % Norske aksjefond ,2 % 0,0 % 5,0 % 7,5 % -2,8 % Sum ,0 % 100,0 % Andebu kommune hadde ved utgangen av 2011 om lag 87 % av midlene plassert i rentemarkedet. Det er vedtatt at 16,4 mill kr av Kraftfondet skal benyttes til å finansiere G/S vei Heimdal. Sammen med vedtatt inflasjonsjustering i 2010 og 2011 på kr. 3,5 mill kr og uttak av opptjent avkastning i 2010 og 2011 på 10,5 mill kr. er Kraftfondets realkapital 107,4 mill kr. ved inngangen til Samlet uttak av porteføljen på til sammen kr. 23,4 mill kr vil bli foretatt i mars i år og midlene vil bli plassert i bank. 8

9 Salg av andeler i de ulike verdipapirene blir en konsekvens av uttaket på 23,4 mill kr. Vurdering av hvilke andeler som skal selges vil bli tatt i samråd med vår rådgiver i Gabler Wassum. Det vil bli lagt på at vedtatt strategi for forvaltningen følges. Forskning og erfaring viser at % av grunnlaget for forventet avkastning legges i valg av strategi. Ved å ikke tilpasse seg strategien kan kommunen forte ende opp med å løpe etter markedet. Effekten ved å avvike fra strategi(allokeringsbidraget) har vi sett er uheldig fra tidligere år. Siden oppstarten av Kraftfondet har allokeringsbidraget vært negativt, med en størrelse på ca 0,6 % på annualisert basis. Forvalternes evne til å generere avkastning utover markedet(seleksjonseffekten) har vært positiv. Seleksjonsbidraget har årlig vært på 0,5 %. Til sammen har porteføljen levert en årlig mindreavkastning på 0,1 prosentpoeng over hele perioden. Forvaltningen av kommunens langsiktige finansielle aktiva gav i 2011 en mindreinntekt på 2,7 mill kr i forhold til opprinnelig budsjett, 0,3 mill bedre enn hva som ble meldt i tertialrapport 2- i Inflasjonsjustering av kapitalen er foretatt i 2011 med 0,56 mill kr. 9