Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR Bakgrunn:

Transkript

1 Lillehammer kommune Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33, , ,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8, , ,9 41 % 66,6 45 % Samlet kortsiktig likviditet 41, , ,5 100 % 148,2 100 % Avkastning pengemarked hittil i år 1 % 2 % 2,6 % Avkastning pengemarked p.a. 3,2 % 3,1 % 2,6 % Avkastning bank p.a 2,7 % 3,3 % 3,4 % Avkastning benchmark (ST1X) 2,4 % 2,3 % 2,2 % Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 12/ Dato: RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR Bakgrunn: Fakta: Rapportering ledig likviditet og andre midler for driftsformål (se neste side)

2 Kr. 66,6 mill er overført fra langsiktig plassering til ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Dette følger planen for nedsalg av den langsiktige portefølgen som ble vedtatt ved 2. tertial rapport Avkastningen på 2,6 % på pengemarkedsfond og 3,4 % på bank er begge høyere enn becnchmark avkastningen ST1X (indeks for statsobligasjoner med forfall innen et år) som er på 2,2 %. Rapportering langsiktig plassering Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Forvaltet av Pareto Pengemarkedsfond 29,7 34,0 0,0 0,0 0,0 0 % 0,4 1 % Obligasjoner 5,0 5,7 5,0 10,2 5,0 17 % 4,9 17 % Obligasjoner nullkupong 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjonsfond 33,5 38,4 33,3 67,7 18,0 60 % 18,7 64 % Rentepapirer 68,1 78,0 38,3 77,8 23,0 77 % 24,0 82 % Aksjer Norge 19,1 21,9 10,9 22,2 6,8 23 % 5,3 18 % Innskudd i andre banker 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0 % 0,0 0 % Samlet langsiktig likviditet 87, , % 29,3 100 % Avkastning hittil i året 0,2 % -2,7 % -2,3 % Avkastning p.a. 0,5 % -4,0 % -2,3 % Avkastning benchmark (ST1X) p.a. 2,4 % 2,3 % 2,2 % Avkastning benchmark (ST4X) p.a. 3,0 % 2,7 % 2,4 % Avkastning OSEBX hittil i året 1,8 % -13,9 % -12,5 % Avkastning OSEBX p.a. 5,5 % -20,1 % -12,5 % Fordelingen av de langsiktige plasseringene følger det nye finansreglementet. Det har vært gjort tilpasninger i de forskjellige plasseringsalternativene i siste tertial 2010 og første halvår 2011 for å følge nytt finansreglement. Forklaring til benchmark (sammenligningsporteføljer) i tabellen: ST1X er indeks for statsobligasjoner med forfall innen et år, ST4X er indeks for statsobligasjoner med forfall innen fire år og OSEBX er indeks for aksjer på Oslo Børs Avkastning totalt sett på kortsiktig og langsiktig plassering i 2011 var gevinst 5,1 millioner kroner. Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen

3 Mill. NOK % % Mill. NOK % Mill. NOK % Lån med pt rente 152,2 11 % 68,1 5 % 98,0 7 % 109,0 7 % Lån med NIBOR-basert rente 1264,4 89 % 1333,1 95 % 1380,0 93 % 1365,0 92 % Lån med fast rente 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Sum lånegjeld 1416,6 1401,2 100,0 1478, ,0 100 Rentebytteavtaler 725,5 51 % 775,0 55 % 858,0 58 % 850,0 58 % Gjennomsnittlig rentebindingstid 1,7 2,1 3,2 3,9 Finansiell leasing 6,1 5,8 5,8 6,0 Samlet langsiktig gjeld 1422,7 1407,0 1480,0 Rentekostnad pt - 3,13 % 3,68 % 3,75 % 3 mnd NIBOR (gj.snitt siste mnd 11) - 2,69 % 3,10 % 3,02 % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån 200,0 200,0 200,0 200,0 Lånebevilgning Total lånebevilgning 2011 var på 136,3 mill kr (eks lånebevilgninger gitt til leasing av anleggsmidler). Av denne er tatt opp kr. 124 mill. Eventuelt opptak av resterende lånebevilgning 2011, vil bli vurdert ved 1. tertial rapport Rullering av sertifikatlån Sertifikatlån er innløst og det er foretatt nyopplåning av disse. Refinansiering av eldre lån Det er foretatt refinansiering av lån ihht tabellen nedenfor. Leasingavtaler Det er i h.t. regnskapet inngått leasingavtaler på til sammen 2,3 mill kr. Rentebytteavtaler Pr foreligger rentebytteavtaler på til sammen kr. 850,0 mill, alle knyttet opp mot lån med flytende rente. Det er i 2011 foretatt endring av rentebytteavtaler og inngått nye rentebytteavtaler for å sikre best mulig sammensetning av gjeldsportefølgen og fastrenteandelen. Jf regnskapets note 16 hadde Lillehammer kommune ved inngangen til 2011 tre rentebytteavtaler som inneholder opsjonsrett til banken. Etter en totalvurdering av gjeldsporteføljen ble opsjonselementene fjernet fra avtalene i november. Som en følge av dette ligger fastrenten i de nye avtalene over markedsrenter pr. november Det pågår et arbeid med å etablere en kommunal regnskapsstandard om finansielle instrumenter, da det per dags dato ikke foreligger klare retningslinjer for bokføring. Sammensetning av langsiktig gjeld Avdra g Nye lån Avdra g Nye lån Avdra g Nye lån Husbanken 65,8 0,3 0,0 65,5 0, ,5 0,3 11,2 106,4 KLP 1,0 0,3 0,0 0,7 0,0 0,7 0,3 0,4 Kommunalbanken 585,6 11,3 0,0 574,3 4,3 570,0 7, ,9 DNB 2,1 0,2 0,0 1,9 0,1 1,8 0,0 1,8 Nordea 83,2-83,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0

4 Nordeasertifikat 275,6 0,9 83,2 357,9 2, ,0 32,2 372,8 DNBsertifikat 403,2 2,4 0,0 400,8 1,4 399,4 0, ,4 Leasing 6,1 0,0 6,1 0,3 5,8 1,8 2,3 6,3 Sum langsiktig gjeld 1 422,6 15,4 0, ,2 9, ,1 41,6 43,5 1480,0 Lånene avdras i h.t. kommunelovens bestemmelse om minimumsavdrag. Gjeldsforvaltningen er innenfor reglementets bestemmelse om minimum 1/3 til fast rente 1/3 til flytende rente og resten etter vurdering. Gjennomsnittlig gjenværede rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal være mellom 1 og 5 år, med norm 3. Gjenværende rentebinding på den totale gjeldsportefølgen er 3,9 år pr Det blir fortløpende vurdert om det skal inngås nye fastrenteavtaler, eventuelt forlengelse av eksisterende avtaler for å øke den gjenværende rentebindingstida. Renteutgifter 2011: Tilsvarer Mill NOK i % andel lånegjeld Totale renteutgifter på løpende lån 55,8 100 % 1480 Amortiseringstilskudd 10,9 20 % 289 Vann og Avløp 10,9 20 % 289 Renteinntekter videreformidling lån 3,1 6 % 82 Renteutg. som dekkes av Lhmr komm. 30,9 55 % 820 Som tabellen viser, hadde Lillehammer kommune renteutgifter tilknyttet langsiktig gjeld på 55,8 mill kroner i % av disse rentekostnadene ble dekket av amortiseringstilskudd (rentetilskudd fra staten), kalkulatoriske renter som går inn i selvkostregnskap Vann og Avløp, og renteinntekter av videreformidling av lån. Lillehammer kommune dekket altså kun 55 % av totale renteutgifter over egen drift. Stresstest, totale plasseringer inkl. gjeld pr Iflg. finansreglementet skal det foretas risikovurdering for ledig likviditet og midler beregnet for driftsformål forutsatt en renteøkning på 1 %. De langsiktige plasseringene skal vurderes forutsatt 30 % reduksjon i aksjeverdi og 2 % økning av renter. For å vise den totale risikoen er det foretatt en samlet vurdering av hele porteføljen med 30 % reduksjon i aksjeverdi og 2 % økning av rente. Balanse Balanse Endrings Durasjon Bergnet mulig tap % MNOK parameter Helårsvirkning Gjeld med flytende rente 42,2 624,0 2 % -12,5 Gjeld med fast rente 57,4 850,0 Leasing 0,4 6,0 2 % -0,1 Finans passiva 100, ,0 3,9-12,6 Ansvarlig lån LGE Holding AS 9,2 77,0 2 % 1,5 Videreutlån husbankmidler 12,4 104,0 2 % 2,1 Rentekompensasjon 18,4 154,3 2 % 3,1

5 Selvkostområde VAR 38,7 323,5 2 % 6,4 78,8 658,8 13,1 Bank og korte pengemarked 0,0 0,4 2 % 0,1 0,0 Obligasjoner 0,6 4,9 2 % 1,5-0,1 Obligasjonsfond 2,2 18,7 2 % 2,5-0,9 Aksjer Norge 0,6 5,3-30 % -1,6 Langsiktig plassering 3,5 29,3-2,7 Pengemarkedsfond 8,0 66,6 2 % 0,1 0,1 Bank (hovedbankforbindelse) 9,8 81,6 2 % 1,6 Ledig likviditet 17,7 148,2 1,6 Finans aktiva 100,0 836,3 12,2 Mulig tap vil utgjøre -0,4 Stresstesten er utført på verdier pr , og viser at hvis rente øker med 2 %, og aksjeverdien reduseres med 30 %, så vil Lillehammer kommunes passiva reduseres med 12,6 millioner kroner (tap) og Lillehammer kommunes aktiva økes med 12,2 millioner (gevinst). Netto tap vil utgjøre 0,4 mill kroner. Risikovurderinger pr Rullerende standardavvik over 36 måneder i % pr. år 5,9 % Rullerende standardavvik over 36 måneder til porteføljens strategi i % pr. år 4,2 % Rullerende relativ volatilitet 3,2 % Følgende er hensyntatt ved beregning av risiko: Kommunens langsiktige gjeld består av lån til egne investeringer, samt lån for videreutlån. Husbanken gir rentekompensasjon for en del investeringer (ref amortiseringstilskudd ovenfor). En generell økning i renta vil medføre at kommunen får økte renteinntekter for de videreutlånte midlene, samt økt rentekompensasjon fra husbanken. Selvkostområdet VAR blir belasta med rente. Økning i renta forutsettes dekket inn på selvkostområdet. Reglementet krever vurdering av standardavvik på porteføljen og på porteføljens strategi samt relativ volatilitet (standardavviket til differansen mellom faktisk avkastning og strategi avkastning). Standardavvik på Lillehammer kommunes portefølje siste 36 md er på 5,9 %, mens standardavvik til en sammenlignbar portefølje er 4,2 %, som betyr at det har vært noe mer risiko i Lillehammer kommunes portefølje i forhold til sammenlignbar portefølje. Vurdering/Konklusjon: Portefølge for ledig likviditet og midler beregnet for driftsformål har en beholdning pr på 148,2 millioner kroner. Avkastningen har vært i gjennomsnitt 2,6 % på pengemarkedsfond og 3,4 % på bankinnskudd. Begge er høyere enn becnchmark avkastningen ST1X som er på 2,2 %.

6 Portefølge for langsiktige plasseringer har en verdi på 29,3 millioner kroner pr , og har hatt en negativ avkastning i 2011 på -2,3 %. Finansreglementet til Lillehammer kommune stadfester at for å kunne plassere ledig likviditet i det langsiktige markedet må det finnes fondsmidler som ikke skal benyttes på kort sikt eller at det etter særskilt vurdering kan plasseres andel av ubrukte lånemidler. Lillehammer kommune har ikke fondsmidler som kan plasseres langsiktig, men Lillehammer kommune har ubrukte lånemidler. Pr er de ubrukte lånemidlene ca 76 millioner kroner. Nedsalget av den langsiktige portefølgen fulgte vedtak i kommunestyret om nedsalg til ca 30 mill kroner innen 30. juni Langsiktig gjeld er på 1,48 milliarder kroner pr Renteutgifter til langsiktige lån har vært på 55,8 mill kroner for Lillehammer kommune i Fratrukket amortiseringstilskudd, renter belastet Vann og Avløp og renteinntekter på videreformidling av lån, har Lillehammer kommune blitt belastet med netto 30,9 mill kroner over egen drift. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Rapportering vedrørende Lillehammer kommunes finansielle forvaltning pr og gjennom 2011 tas til orientering. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Tjenesteområdeleder/ Fagenhetsleder