ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

Transkript

1 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret våren Rammene for forvaltningen har senere blitt behandlet av kommunestyret i forbindelse med kommunens finansreglement. I henhold til instruks for Søgne kommunes finansforvaltning skal det ved utgangen av hvert kalenderår utarbeides en årsberetning for forvaltningsfondet og det skal settes opp regnskap og balanse i samsvar med god regnskapsskikk. Forvaltningsfondet er å betrakte som et ubundet investeringsfond og skal fremvises i kommunens budsjett og regnskap. Fondets vedtekter og organisering tilfredsstiller de krav som er stilt i nye statlige forskrifter til kommuners forvaltning av kapital. Virksomheten Fondets formål er å forvalte frigjort kapital fra aksjesalg Agder Energi AS og øvrige midler etter Kommunestyrets vedtak. Midlene skal plasseres og forvaltes i henhold til langsiktig strategi vedtatt av kommunestyret og bidra til å sikre innbyggerne i Søgne kommune et langsiktig godt tjenestetilbud. Forvaltningen skjer i samarbeid med Songdalen kommune, Vennesla kommune og Birkenes kommune, som har tilsvarende fond. For å sikre en best mulig forvaltning av midlene er det engasjert uavhengig rådgiver. Verdiutvikling i 2013 Avkastningen fra fondet har vært svært god i 2013, slik den også var i 2012, med opp mot dobbelt så høy avkastning som budsjettert. Dette bidrar positivt til kommunens regnskapsmessige resultat, men en kan ikke påregne resultater på dette nivået over tid. Likevel viser historikken at forvaltningen i gjennomsnitt har gitt vesentlig bedre avkastning enn en ville oppnådd med en standardisert bankrente: Per 31. desember 2013 var markedsverdien av Søgne kommunes forvaltningsfond 137 mill. kroner. I 2013 har fondet hatt en avkastning på 8,7 prosent, noe som er 0,7 prosentpoeng bedre enn porteføljens sammenligningsindeks. Totalporteføljen har dermed hatt en verdiendring på 10,8 mill. kroner i Siden start har porteføljen gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 5,5 prosent, mot en beregnet bankrente i samme periode på 2,9 prosent.

2 Porteføljen er delt i fem ulike aktivaklasser. Avkastningen i de enkelte aktivaklassene har vært som følger: Markedsverdi pr (mill. kroner) Avkastning, mill. kroner Avkastning i prosent Avkastning referanseindeks Pengemarked/bankinnskudd 13,3 0,3 2,5% 1,4% Norske obligasjoner 47,5 1,7 3,5% 1,0% Globale obligasjoner 40,3-0,4-0,2% 0,9% Norske aksjer 7,0 1,2 19,4% 23,6% Globale aksjer 29,0 8,0 33,1% 33,9% Sum/Gjennomsnitt 137,0 10,8 8,7% 8,0% Finansreglementet angir for hver enkelt aktivaklasse en referanseindeks som faktisk avkastning skal måles opp mot. Porteføljen som helhet har hatt bedre avkastning enn referanseindeksen. Dette skyldes norske obligasjoner og pengemarkedsfond, mens faktisk avkastning er lavere enn indeksen skulle tilsi for aksjer og globale obligasjoner. Mindreavkastningen i forhold til indeks for globale aksjer skyldes særlig at porteføljen har en større andel i såkalte emerging markets enn referanseindeksen, og at avkastningen i her har vært vesentlig lavere enn resten av aksjemarkedet. Tabellen viser at det særlig er aksjeporteføljen som har bidratt til den positive avkastningen i Dette speiler den generelle markedsutviklingen som vises i referanseindeksene for de ulike aktivaklassene. Endringer i porteføljen Investeringsstrategien fastsetter fordeling mellom aktivaklasser, som er det klart viktigste elementet for fondets avkastning og risiko. Investeringsstrategien fastsettes i kommunens finansreglement. I 2013 ble andelen globale obligasjoner økt mot en tilsvarende reduksjon av norske obligasjoner, som vist i tabellen nedenfor: Strategi per Strategi per Faktisk andel per Pengemarked/bankinnskudd 10% 10% -0,3% Norske obligasjoner 45% 35% -0,4% Globale obligasjoner 20% 30% -0,6% Norske aksjer 5% 5% 0,1% Globale aksjer 20% 20% 1,1% Sum 100% 100% 0 Finansreglementet fastsetter rammer for hvor store avvik fra strategien som tillates. Porteføljen var ved årsskiftet noe overvektet i aksjer og tilsvarende undervektet i obligasjoner og pengemarkedsfond. Avvikene var godt innenfor rammene i finansreglementet. Det er i løpet av 2013 også gjort relativt store endringer i valg av fond innenfor de enkelte aktivaklassene. Av de sju aksjefondene som lå inne i porteføljen ved starten av året er det bare to fond som fortsatt er en del av porteføljen. På den annen side er det kommet inn fire nye aksjefond i porteføljen, slik at investeringene i aksjer nå er fordelt på seks fond. Investeringen i globale obligasjoner var ved inngangen til året fordelt på to fond. I løpet av året har en gått ut av ett av disse og investert i to nye fond. Innenfor norske obligasjoner og pengemarkedsfond er det ikke gjort endringer. Endringene må sees i sammenheng med at porteføljeavkastningen var lavere enn referanseindeksen for aksjer og globale obligasjoner, mens den var høyere for norske obligasjoner og pengemarkedsfond. Til og med 2012 har også midlene på en bankkonto i Søgne og Greipstad Sparebank teknisk inngått i regnskapet til Søgne kommunes forvaltningsfond. Disse midlene inngår imidlertid ikke i investeringsporteføljen slik den er omtalt ovenfor, og følges opp i tråd med Finansreglementets regler

3 om forvaltning av ledig likviditet. Fra 2013 er disse midlene løftet ut av forvaltningsfondets regnskap, slik at midlene inngår i Søgne kommunes ordinære likviditetsreserve. Risiko Avkastningen fra fondet vil variere fra år til år, slik figuren under «Verdiutvikling» på side 1 viser. De to siste årene har avkastningen vært vesentlig bedre enn forventet, men det vil også komme år med lavere avkastning enn forventet. Svakere resultat enn budsjettert vil krone for krone redusere kommunens regnskapsmessige driftsresultat, på samme måte som bedre resultater enn budsjettert styrker driftsresultatet. For å kunne håndtere slike svingninger uten at tjenestenivået påvirkes må det opparbeides reserver i form av bufferfond. I henhold til finansreglementet skal kommunen ha et bufferfond, dette skal som hovedregel minimum utgjøre to ganger årlig budsjettert normalavkastning. For Søgne tilsvarer dette i størrelsesorden 11 mill. kroner, som inngår som en del av kommunens disposisjonsfond. I henhold til finansreglementet skal plasseringen av kommunens langsiktige finansielle aktiva minst en gang i året stresstestes for å vise hvordan ulike endringer i sentrale parametere forventes å påvirke verdien av porteføljen. (tall i mill. kroner) Allokering Strategi Verdiendring som følge av 2 % skift i rentekurven -6,1-6,2 (økt rente påvirker verdien av obligasjoner negativt) Verdiendring som følge av 20 % fall i globale aksjer -5,8-5,5 Verdiendring som følge av 30 % fall i norske aksjer -2,1-2,1 Verdiendring som følge av 10 % styrking av norske kroner -2,9-2,7 (økt kronekurs reduserer verdien av avk. i utenlandsk valuta) Verdiendring totalporteføljen -16,9-16,4 Verdiendring totalporteføljen (i %) -12,3% -12,0% Stresstesten viser at verdien av porteføljen ville falt med nær 17 mill. kroner, eller i overkant av 12 prosent, hvis alle disse endringene skulle komme. Etikk Det heter i finansreglementet at: «Det skal ikke foretas investeringer i aksjer som kan skade kommunens omdømme. I forvaltningen skal det så langt som råd er tas etiske hensyn. Dette skal vektlegges ved valg av kapitalforvaltere». For å sikre en god oppfølging av dette punktet har Søgne kommune til og med 2013 hatt avtale med et selskap som har gjennomgått selskapene de aktuelle fondene har vært investert i opp mot nærmere bestemte etiske kriterier (Ethix SRI Advisors). Gjennomgangen har vist at en svært liten del av investeringene bryter med de etiske kriteriene, slik at finansreglementet har vært ivaretatt. Med de endringene som er gjort i porteføljen i løpet av 2013 har nå alle fondene egen etisk screening. Det vil si at fondene selv utelukker de selskapene som ikke vurderes som tilstrekkelig etiske. Vurderingen av selskapene gjøres ut fra objektive kriterier, noen fond utelukker også selskaper som finnes på Statens Pensjonsfond Utland sin ekskluderingsliste. Av den grunn vurderes det fra 2014 ikke lenger er nødvendig med egen rådgiver for å ivareta dette punktet i finansreglementet.

4 Søgne kommunes forvaltningsfond Balanse, per Spesifikasjon Beløp i hele kroner EIENDELER: Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer Sum kortsiktige finansielle eiendeler Kasse, bank Sum andre eiendeler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD: Grunnkapital Bufferkapital Vedtatt bufferkapital Sum egenkapital Kortsiktig gjeld 1.2 / Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Søgne, 15. Februar 2013

5 Søgne kommunes forvaltningsfond Resultatregnskap, per SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSSFOND RESULTATREGNSKAP PR Spesifikasjon Beløp i hele kroner Renter og avkastning totalt: Sum driftsinntekter Tap ved realisasjon av finansielle eiendeler - - Nedskrivning av andre finansielle omløpsmidler - - Forvaltningskostnader Andre kostnader ÅRSRESULTAT Disponering: Til/Fra grunnkapital Til/Fra buffertkapital Overføring

6 Søgne kommunes forvaltningsfond Spesifikasjon, per Avkastning aksjefond Renteinntekter bank/avkastning sertifikater Avkastning obligasjonsfond Prosjekt 3850 dekker kontorkostnader mv Andre kostnader (Depothonorar) Obligasjoner og sertifikater inklusive gevinst (konto ) Aksjer inklusive avkastning (konto , , , ) Driftskonto bank (konto ) Bankkonto obligasjoner (konto ) Saldo på bankkonto ( ) overføres fra Søgne kommunes forvaltningsfond til Søgne kommunes ordinære likviditetsreserve ved en tilsvarende reduksjon av bufferkapitalen.

7 Forfalt ikke mottatt rente/innfrielse Endring i Egenkapital Grunnkapital Bufferkapital Tot EK EK ets resultat Tatt ut til driftslikviditet EK Viser til saksfremlegg vedrørende årsrapport forvaltningsfondet. Kommunens regnskap krever at hele avkastningen av fondet for 2011 brukes i drift. Bufferkapital i følge saksfremlegg fra 2003 med kr ,-. Buffertkapitalen ble redusert 2008-regnskapet i med med 2,0 mill 2,0 mill. Ny bufferkapital blir da kr ,-