FINANSRAPPORT 1. tertial 2017

Transkript

1 FINANSRAPPORT 1. tertial 2017

2 Lier kommunes finansreglement ble sist vedtatt av kommunestyret i møte den , sak 107. I henhold til reglementet skal det ved hver 1. og 2. tertial legges fram en egen rapport som viser status for finansforvaltningen. Tidligere var denne rapporteringen en del av den ordinære tertialrapporten. Løpende oppfølging innen finansområdet. Den løpende oppfølgingen knytter seg til låneforvaltning, plassering av overskuddslikviditet og oppfølging av likvider tilknyttet drift. Oppgaven er å sikre en forsvarlig forvaltning innen finansområdet, i tråd med vedtatt finansreglement. Det foretas daglig notering av utviklingen i rentemarkedet. Uttalelser fra vår bankforbindelse vurderes, spesielt de som knytter seg til rentemøtene i Norges bank. Vi benytter aktivt rådgivere fra diverse banker, spesielt på lånesiden. Basert på denne informasjonen gjøres løpende vurderinger om fremtidige disposisjoner. Likviditetsutviklingen. Innskuddsplasseringer Mill. kr. Innestående bank 235,3 193,3 231,8 69,8 Herav: Skattetrekksmidler 35,8 28,7 33,5 26,6 Gjennomsnittsrente opp til 192 mill 2,10 % 2,18 % 2,20 % 2,10 % Innestående over 192 mill 0,80 % Andre plasseringer 141,1 140,0 137,6 186,4 Herav: Særinnskudd bank 26,1 26,0 42,8 42,6 Obligasjonsfond 80,4 79,4 68,0 66,8 Sertifikater 0,0 0,0 0,0 0,0 Pengemarkedsfond 34,6 34,6 26,8 77,0 Gjennomsnittsrente (årlig) Sum plasseringer 376,4 333,3 369,4 256,2 Tabellen viser at innskuddsmassen i år er på samme nivå som i fjor, dette til tross for at vi ikke har tatt opp lån så langt i år. Vi kan konkludere med at likviditeten er stabil og god. Dette har først og fremst sammenheng med at kommunen etter hvert har opparbeidet gode reserver i form av diverse fond. Dersom disse blir utsatt for betydelig bruk, vil dette også få konsekvenser for likviditeten, spesielt dersom vi ikke har ubrukte lånemidler å spille på. Vi har i de siste årene hatt en svært god bankavtale med Danske bank. Ved å vise til avtalen og volumet i konkurransegrunnlaget har banken i 2014 satt ned rentene (- 130 rentepunkter) på overskytende volum som overstiger kr 192 mill. Det er derfor viktig at vi i en slik situasjon jobber mot andre markeder for å få en bedre avkastning på overskytende volum som overstiger kr 192 mill. Som neste tabell viser har vi midlertidig plassert 141,1 mill. i henholdsvis Gjensidige (88,7 mill.) og Danske bank (52,4 mill.).

3 Oversikt over porteføljen (andre plasseringer) pr Beholdningsrapport Avkastning Avkastning Meravkastn. Mill. kr Obligasjonsfond Markedsverdi Hele kr. % p.a. Danske invest Norsk obl. Inst. 10,6 Nordea obligasjon II 17,4 Norsk kort obligasjon 52,4 Pengemarkedsfond/bank Melhusbanken 26,1 Toten sparebank 0,0 Danske invest Norsk likv.inst. 12,8 Holberg likviditet 20 7,3 Nordea Likviditet 20 14,5 Som forvaltning Danske bank 52, ,96 % Sum til forvaltning Gjensidige 88, ,19 % Referanseindeks: Gjennomsnittsrenten bankavtalen 2,10 % Overskytende over 192 mill. 0,80 % Avkastningen på disse midlene har vært bra og viser en meravkastning så langt i år på kr ca i forhold til gjennomsnittsrenten (under 192 mill). Ser vi dette i forhold til den renten vi får på overskytende (over 192 mill) er det en betydelig merinntekt ( ). Dersom likviditeten svekkes vil dette være midler som kan trekkes inn på kort varsel til bruk i den daglige driften. Dette vil da ha betydning inntektsmessig ved at innskuddsrentene vil bli lavere. Låneporteføljen Anbefaling Utestående gjeld 1850,3 mill 1867,1 mill 1838,5 mill Durasjon Gjennomsnittlig rente pt 3,08 % 3,18 % 3,09 % Rentebinding portefølje (år) 2,34 2,45 1, år Rentebinding lån: Mindre enn 1år 57,83 % 49,03 % 56,54 % Maksimalt 80% Mellom 1 år og 5 år 26,99 % 34,85 % 29,04 % kan være bundet over 5 år 15,18 % 16,12 % 14,42 % 1 år eller lenger. Rente opp 1% Økning fin.kostnader neste 12M 8,5 mill 7,6 mill 7,6 mill Spesifisert pr. lånegiver. Spes. pr. lånegiver Norges Kommunalbank 736,3 753,1 829,5 Sertifikatlån 800,0 800,0 825,0 DNB (3 år sertifikatvilkår) 130,0 130,0 KLP kreditt AS 84,0 84,0 84,0 Obligasjonslån DNB 100,0 100,0 100,0 Sum lån 1850,3 1867,1 1838,5

4 Tabellene gir oversikt over låneporteføljen. Låneporteføljen har ved 1. tertial en gjennomsnittelig rente på 3,08 %, og en rentebinding på 2,34 år. Som man ser av tabellen har gjennomsnittsrenten gått litt ned siden nyttår, som har sammenheng med at vilkårene på våre sertifikatlån har vært litt lavere så langt i Dette svinger litt opp og ned ut fra hvordan markedet priser disse produktene. Pr. i dag ligger disse betingelsene på ca. 1,15 % p.a Tabellen viser videre at rentebindingen under 1 år har gått litt opp, som har sammenheng med at fastrentelånet i KLP har endelig forfall i mars Det er ikke tatt opp nye lån så langt i Rådmannen viser i den forbindelse til finansrapporten for året 2016, hvor det ble påpekt at kommunen ligger med for høye ubrukte lånemidler. Det vil ikke bli tatt opp nye lån før investeringsnivået er blitt nærmere avklart. Finansreglementet har som en overordnet finansiell strategi at kommunens finansportefølje skal forvaltes som en helhet, hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid med en akseptabel risiko. Sammensetningen av flytende rente og rentebindinger i låneporteføljen må tilfredsstille dette målet. For å etterleve intensjonen i finansreglementet benyttes rentebytteavtaler (swap) Tabell over rentebytteavtaler. Rentebytteavtaler Motta Betale Endelig Rente rente- Rente Hovedstol forfall reg. Sw ap M Nibor ,86 % Sw ap M Nibor ,21 % Sw ap M Nibor ,02 % Sw ap M Nibor ,86 % Sw ap M Nibor ,46 % Sw ap M Nibor ,41 % Sw ap M Nibor ,07 % Sw ap * M Nibor ,34 % *) Oppstart En rentebytteavtale (swap) er en avtale om bytte av rentebetalingsstrømmer fra flytende til fast, eller omvendt. Målsettingen er å redusere rentekostnader samt skape forutsigbarhet. Prinsippet er slik at lånegiver betaler kommunen en flytende rente tilsvarende 3 måneders Nibor, mens vi betaler lånegiver en fast avtalt rente. Rentebytteavtaler Merkostnad +/merinntekt - 6,1 27,6 9,0 Som nevnt i tidligere rapporter har dette vært forholdsvis dyre avtaler/sikringer, men har sammenheng med det forholdsvis høye rentenivået da disse avtalene ble inngått. Etter som disse erstattes av nye avtaler vil denne trenden snu, og utgjør allerede så langt i 2017 en mindre utgift på 3 mill. i forhold til tilsvarende tidspunkt i fjor. Som tabellen viser har de 3 siste avtalene en gjennomsnittsrente på 1,27%, som er langt under de betingelsene vi i dag betaler til Kommunalbanken.

5 En ytterligere swap forfaller nå i august 2017, og dette sammen med fastrentelånet med forfall i mars 2018, vil det være naturlig å vurdere nye tiltak. Dette sett i lys av det fortsatt lave rentenivået og prognosene frem i tid.