DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2016

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2016 Rådmannen i Drammen 11. oktober 2016

2 2

3 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet omfatter forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Drammen kommunes gjeldende finansreglement ble vedtatt av Drammen bystyre Drammen kommune har ingen aktiva til langsiktig forvaltning. Dersom Drammen kommune opparbeider kapital som kan plasseres langsiktig, skal finansreglementet revideres og tilpasses forskriften før slike investeringer kan gjennomføres. Formålet med kommunens finansforvaltning 3 Finansreglementet skal sikre at kommunen ikke påtar seg vesentlig finansiell risiko gjennom sin finansforvaltning. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning og stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor fastsatte risikorammer. Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning under krav om sikkerhet, likviditet og risikospredning. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig rentekostnader under hensyn av krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, og behovet for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet, inkludert trekkrettigheter, som er minst like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dagene. Driftslikviditeten er plassert i kommunens hovedbankforbindelse. I henhold til finansreglementet kan kommunens overskuddslikviditet (all likviditet utover driftslikviditeten) plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond med lav risiko og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Drammen kommune har så langt i 2016 ikke foretatt plassering ut over bankinnskudd. Kommunen kan i henhold til reglementet inngå avtale med hovedbankforbindelsen om trekkrettighet. I gjeldende bankavtale med Nordea, som ble reforhandlet i 2014, har kommunen en fast trekkrettighet på 250 millioner kroner med mulighet for ytterligere 100 millioner kroner i kortere perioder på inntil 1 til 3 måneder. Det har så langt i 2016 ikke vært behov for å benytte kredittrammen. Utviklingen i saldo på kommunens konsernkonto gir et bilde av utviklingen i driftslikviditeten. Samtidig er også likviditeten påvirket av når lånefondet tar opp langsiktige lån.

4 Det har vært en økning i Drammen Eiendoms byggelånstrekk 1 i 2. tertial på i overkant av 128millioner kroner. Lånefondet tok opp nytt lån på 150 millioner kroner Likviditeten har vært positiv i 2016 og hatt en positiv utvikling. Dersom den positive trenden fortsetter vil rådmannen vurdere å plassere overskuddslikviditeten i henhold til gjeldene finansreglement. Overskuddslikviditeten kan maksimalt plasseres med inntil 12 måneders renterisiko. Figur 1. Gjennomsnittssaldo pr. måned (løpende mill. kr) 700 Konsernkonto bank Gjennomsnittlig saldo pr. august Mill. kroner Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August ,7-20,2-66,6 95,54 13,60 45,58 259,93 121, ,6 47,0-42,4 110,7 106,1 166,7 284,0 183, ,3 205,8 281,1 482,7 494,6 489,9 614,0 480,1 Lånefondets lånegjeld Drammen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de rammer reglementet legger for størrelse på enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Lånegjelden pr. 1. januar 2016 var på 5 403,7 millioner kroner. Som det fremgår av tabellen nedenfor er Lånefondets gjeld ved utgangen av august 5 447,1 millioner kroner. Dette tilsvarer en økning på 43,4 millioner kroner, og fremkommer etter opptak av nye lån på 150 millioner kroner og avdragsbetalinger på 106,6 millioner kroner. Tabell 1. Gjeldsutviklingen i Drammen kommunes lånefond (løpende mill. kroner) 1 Byggelånskontoen er innbakt i kommunens konsernkontosystem i Nordea. Drammen Eiendom KF fører alle utbetalinger i byggeprosjektene mot denne kontoen. Rentebelastningen på denne kontoen fordeles på byggeprosjektene i form av byggelånsrente. Drammen Eiendom KF s lån i Lånefondet utbetales til byggelånskontoen

5 Millioner kroner Sum lånegjeld 4 969, , , ,1 Lånefondets vedtatte låneramme for 2016 er etter rebevilgninger og endringer i 1 tertial på 485,8 millioner kroner. I tillegg vedtok rådmannen i 1. tertialrapport at årets låneramme skal økes med 168,8 millioner som er finansiering av ubrukte investeringsmidler fra 2015 som foreslås rebevilget i år. Behovet for nye låneopptak vurderes fortløpende, avhengig av likviditetsbehov og fremdrift i investeringsprosjektene. Lån søkes tatt opp til markedets beste betingelser, og det innhentes konkurrerende tilbud i henhold til rammeavtale inngått med prekvalifiserte finansinstitusjoner, jfr. BTV Innkjøp 2. Tilbudene vurderes også i forhold til prisene i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. 5 Det er tatt opp lån så langt i 2016 på 150 millioner kroner. Det forventes at det vil bli tatt opp ytterligere 150 millioner kroner i 3. tertial og det anslås ut fra dette at lånegjelden ved årets utgang vil være om lag 5 486,4 millioner kroner (hensyntatt avdrag). Figur 2. Drammen kommune utvikling i lånegjeld (i løpende mill. kroner) 6 000, , , , , , , ,0 Drammen kommunes lånegjeld - utvikling , For å være sikret i forhold til refinansieringsrisiko, søkes det å spre låneporteføljen på ulike finansieringskilder. Drammen kommune har derfor lagt vekt på å kombinere tradisjonelle låneopptak gjennom KLP/Kommunekreditt og Kommunalbanken med bruk av markedene for sertifikat- og obligasjonslån. Tabellen nedenfor viser hvordan låneporteføljen fordeler seg på ulike låneinstitusjoner/lånetyper pr. utgangen av august. Kommunalbanken er fortsatt kommunens største långiver. Sertifikater med korte løpetider har vist seg å være en effektiv måte å ta ut effekten av renteendringer i markedet med forholdsvis lave marginer sammenlignet med tradisjonelle nedbetalingslån. Tabell 2. Fordeling långivere pr (løpende mill. kr) 2 Innkjøpsforum for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold

6 Låneinstitusjon KLP/Kommunekreditt Kommunalbanken Sertifikatlån Obligasjonslån Sum lånegjeld I reglementet ligger det en begrensning om at enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 15 % av den totale gjeldsporteføljen. Av en låneportefølje på millioner kroner innebærer dette at ett enkelt lån ikke kan utgjøre mer enn 827 millioner kroner. Alle lånene i porteføljen ligger godt innenfor dette kravet med de største enkeltlånene på 400 millioner kroner. 6 Lånefondet videreformidler de innlånte midlene til Drammen bykasse og de kommunale foretakene i henhold til budsjetterte forutsetninger og påløpte investeringskostnader. Det er Drammen Eiendom KF og Drammen bykasse som svarer for det meste av Lånefondets utlån, henholdsvis 59,0 og 40,7 prosent av Lånefondets utlån. De øvrige kommunale foretakene svarer samlet for kun 0,3 prosent av samlet utlån. Rentesikringsstrategi Ved risikostyring av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha, og andel kortsiktig og langsiktig lån. Rentesikring handler om å ha forutsigbarhet i kommunens finanskostnader. Valg av rentebinding skal gjennomføres i tråd med gjeldende strategi. Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn et år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding lenger enn et år), mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Det har historisk vært lagt opp til at kommunen i en normalsituasjon har rentesikret rundt 50 prosent av låneporteføljen. Rentesikringen har først og fremst som formål å sikre en deler av kommunens låneportefølje mot fremtidige renteøkninger. Renterisiko og rentesikring vurderes jevnlig blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med finansrapporteringen. Per 2. tertial utgjør andel lån som er rentesikret 57,0 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 43,0 prosent. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og har etter rådmannens vurdering vært fornuftig i forhold til løpende vurdering av rentebanen samtidig som tilstrekkelig forutsigbarhet i fremtidige finanskostnader oppnås. Økningen fra 1. tertial skyldes at det ble inngått en rentesikringsavtale (10 år) på 200 millioner kroner med 1,445 prosent rente. Det benyttes en kombinasjon av lån med faste rentebetingelser og rentebytteavtaler som rentesikring i lånefondet. En rentebytteavtale er en avtale om bytte av renteforpliktelser fra flytende til fast, eller omvendt. Det benyttes rentebytteavtaler som et alternativ til fastrentekontrakt da dette gir økt fleksibilitet. Tabell 3. Låneporteføljen andel fast og flytende rente

7 Fordeling mellom faste og flytende lånebetingelser i lånef Faste rentebetingelser Flytende rentebetingelser Sikret gjeld i % av total gjeld 48,4 % 57,0 % Av den sikrede gjelden på millioner kroner er millioner kroner sikret med lån med lange rentebetingelser (tabell 4) og millioner kroner i rentebytteavtaler (tabell 6). Tabell 4. Lån med lange rentebetingelser Lån med fast rente Långiver Type lån Saldo pr Utløpsdato Rente KLP Nedbetalingslån ,47 % KLP Nedbetalingslån ,07 % KLP Nedbetalingslån ,44 % KLP Bulletlån ,83 % Kommunalbanken Bulletlån ,70 % Danske Bank Obligasjon ,97 % Kommunalbanken Bulletlån ,87 %

8 Tabell 5 Låneporteføljen - Enkelt lån med flytende lånebetingelser Låneinstitusjon Type lån Restgjeld pr Utløpsdato KLP 3 mnd Nibor bulletlån KLP 3 mnd Nibor bulletlån KLP 3 mnd Nibor bulletlån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån DNB 3 mnd Nibor FRN Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Lån basert på 3 mnd Nibor Swedbank 12 mnd sertifikat DNB 12 mnd sertifikat Kommunalbanken 12 mnd sertifikatlån DNB 12 mnd sertifikatlån Handelsbanken 3 mnd sertifikatlån Danske Bank 12 mnd sertifikatlån Totalt sertifikatlån Kommunalbanken p.t rente nedbetalingslån Kommunalbanken Grønn p.t rente nedbetalingslån Kommunalbanken p.t rente nedbetalingslån Total gjeld med p.t rente Total gjeld på korte betingelser * Lån med lange renteavtaler Totalt * Av total gjeld med kortsiktige betingelser på millioner kroner er millioner kroner sikret med renteswapper, jfr tabellen under. Tabell 6. Lånefondets rentebytteavtaler - renteswapper Renteswap avtaler Motta Betale Rente terminer Rente terminer pr Swap nr. Hovedstol Endelig forfall pr år Rente metode Kupong år Rente metode Kupong / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 2,63 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 4,69 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 4,99 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 3,30 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 5,73 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 4,00 % FO-8839A A/360 3 mnd nibor 4 A/360 1,91 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 1,45 % / A/360 3 mnd nibor 4 a/360 2,16 % Sum

9 Risiko som sikres ved rentebytteavtaler er rentevariasjoner i flytende Nibor-baserte lån. Formålet med rentebytteavtalene er å sikre mot uforutsigbarhet i fremtidige kontantstrømmer som følge av renteendringer. Rentebytteavtalene gir derimot ikke en sikring mot økning av marginer i de underliggende låneavtalene. Rentebytteavtalene vurderes som høyst effektive fordi Drammen kommune forventer at endringer i kontantstrømmer for sikringsobjektet (rentekostnaden på lånet) så godt som fullt ut motsvares av endring i kontantstrømmer for sikringsinstrumentet (rentebytteavtalen). Rentebytteavtalene bokføres ikke i balansen, ei heller endringer i verdien på rentebytteavtalene regnskapsføres. Dette er en konsekvens av at de fremtidige kontantstrømmene som sikres ikke er balanseført. Rentesikringsavtalene er ikke å anse som gjeld da avtalene ikke er ytterligere forpliktelser eller finansiering. Som det fremgår av tabell og figur nedenfor har kommunens rentesikrede andel av låneporteføljen økt siden utgangen av Figur 3. Andel fast og flytende rente ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Utvikling i rentebindingsandel Flytende rentebetingelser Faste rentebetingelser For å redusere rentefølsomheten er det også viktig at det er en god spredning i forfallene innenfor rentesikringen. Figuren nedenfor viser forfallsstrukturen på rentebindingen per utgangen av august Denne viser at det er en god spredning av rentebindingsforfallene over den kommende femtenårsperioden, med en viss overvekt av sikringer med forfall i de neste 1-6 år. Finansreglementet åpner for rentebinding på opptil 20 år på hvert lån. Som figuren viser utgjør utover rentebinding utover 10 år ca 6 prosent av porteføljen. Lånefondet har for tiden ingen rentesikringer ut over 15 år.

10 Figur 4. Forfallsstruktur rentesikring pr Forfallsstruktur på sikret gjelde 29 % 29 % 23 % 13 % 6 % år 3-4 år 5-6 år 7-10 år år Renteutviklingen i 2016 Den budsjetterte renteforutsetningen for 2016 er basert på en gjennomsnittlig forventet Nibor på 1,25 % med marginpåslag på 0,55 % som gir en budsjettrente på 1,8 % på lån med kortsiktige vilkår. Budsjettrenten avspeiler renteforventningen til utviklingen i markedsrenten for andel lån med flytende rente og nye innlån til flytende betingelser i Nibor hadde en bunn i april og mai med 0,98 % i snitt men siden da har den vært svakt stigende. Snittet per 2 tertial 2016 ligger på 1,04 % mens august hadde et snitt på 1,08 %. Det er ingen signaler fra Norges bank eller markedet på at den korte renten vil stige. Utvikling i den korte renten ligger innenfor lånefondets renteforutsetninger. Kommunalbanken økte sine marginer i starten av året, fra 55 til 70 basispunkter. KLP har økt sine marginer på flytende lån tilsvarende. Dette påvirker lånefondets kupongrenter. Kortsiktige låneavtaler som er rentejustert i så langt i 2016 ligger innenfor, men tett opp til budsjettforutsetningene. Marginene på sertifikatene i markedet har vært lave på 10 til 20 basispunkter. Drammen kommune søker å optimalisere fordelingen mellom Kommunalbankens flytende lån og bruk av markedet. Lånefondets internrente for utlån til bykassen og de kommunale foretakene, ble for 2016 videreført med 3,5%, og har stått fast gjennom hele året. Lånefondets kontantresultat Utvikling i den korte renten ligger innenfor lånefondets renteforutsetninger. Det er også andre faktorer som påvirker lånefondets kontantresultat enn utvikling i renten: Marginpåslagene, dvs. tillegg utover Nibor-renten. Tidspunkt for låneopptak Tidspunktene for utlån til Drammen Eiendom

11 Det er gjort et låneopptak på 150 millioner kroner så langt i Det nye sertifikatet ble tatt opp med en kupongrente på 1,15 %. Et obligasjonslån med Nibor-basert rente er gjort om til fast lån i Kommunalbanken, med fem års fastrente på 1,87 %. En renteswap på 10 år med rente på 1,445 %er inngått med Nordea. Utviklingen i den kortsiktige renten har vært svakt synkende hittil i 2016, men gevinsten har blitt spist opp av økte marginpåslag. Forutsatt at rentenivået holder seg på tilsvarende nivå ut 2016, er det rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et resultat i tråd med budsjett. 11 Bykassens finansbudsjett Utvikling i rentenivået påvirker også bykassens renteinntekter og netto rentekostnad. Renteinntektene er styrt av innskuddsrenten og referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS, Drammen pensjonskasse og Drammen Scener AS. Renteinntekter for øvrig er avhengig av kommunens likviditet og innskudd eventuelt trekk på driftskonto. Kommunens likviditet har vært positiv i 2016 og det har ikke vært behov for å benytte seg av kommunens trekkrettighet. Dersom den positive trenden på likviditeten fortsetter utover året vil det kunne gi noe høyere renteinntekter enn budsjettert. Rådmannen foreslår å opprettholde bykassens finansbudsjett. Oppsummering Risikoen i den samlede porteføljen er vurdert til å være lav. Utviklingen i de korte rentene har vært synkende, men gevinsten er i stor grad motvirket av låneinstitusjonenes økte marginpåslag. Forutsatt at renten holder seg stabilt lavt i løpet av 2016, er det rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et resultat som er i tråd med budsjett. Likviditeten har vært positiv i Fortsetter dette utover året vil det kunne gi en gevinst på renteinntekter i forhold til budsjett. Rådmannen velger i denne omgang å opprettholde bykassens finansbudsjett.

12 Rådmannen i Drammen, 11. oktober 2016 Osmund Kaldheim rådmann Trond Julin kommunaldirektør økonomi og næring Saksbehandler: Alexander Skaane, økonomirådgiver 12