Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Transkript

1 Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Finansrapport per tas til orientering.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Finansrapport Vedlegg 1 Finansrapport kontrollskjema Saksopplysninger Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med finansreglement for Namsos kommune, vedtatt i kommunestyret Finansreglementet skal sikre at kommunene ikke påtar seg vesentlig finansiell risiko gjennom sin finansforvaltning. For Namsos kommune knytter den finansielle risikoen seg i hovedsak til gjeldsforvaltningen, ettersom kommunen for tiden ikke har plassering av finansielle aktiva. Administrative rutiner for Namsos kommunes finansforvaltning ble med hjemmel i finansreglementet fastsatt av rådmannen etter godkjennelse gjennom uavhengig attestasjonsrapport utarbeidet av KomRev Trøndelag IKS. Uavhengig attestasjonsrapport om rutiner for finansforvaltningen ble forelagt kommunestyret til orientering Vurdering Lånegjeld Namsos kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de rammer reglementet legger for størrelse på enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Lånegjelden pr. 1. januar i år var på 816 mill. kroner. Som det fremgår av tabell 1 er lånegjelden ved utgangen av april i år økt til 845 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 29 mill. kr, og fremkommer etter opptak av nye lån tilsvarende 60 mill. kroner og avdragsbetalinger på 31 mill. kroner. Tabell 1. Utvikling i lånegjeld (mill. kroner) Dato Sum lånegjeld Behovet for nye låneopptak vurderes fortløpende, avhengig av likviditetsbehov og fremdrift i investeringsprosjektene. Lån søkes tatt opp til markedets beste betingelser, og blir foretatt gjennom Pareto Forvaltning AS.

3 Figur 1. Namsos kommune utvikling i lånegjeld Grafen ovenfor viser utvikling i lånegjeld i perioden Den viser også sammensetningen av andelen gjeld som er risikoeksponert, det vil si andelen av gjelden der renteendringer direkte vil ha effekt i driftsregnskapet. Denne andelen har vært relativt stabilt de siste årene, noe som betyr at hoveddelen av økningen av total gjeld skyldes investeringer i VAR 1 -området, samt start- og formidlingslån der kommunen er uten risikoeksponering mht. renteendringer. Tabell 2. Fordeling långivere pr ( mill.kr) Låneinstitusjon Beløp Kommunalbanken 820 Husbanken 25 Sum lånegjeld 845 I finansreglementets pkt. 7.6 ligger det en bestemmelse om at låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses. Låneporteføljen består av nå av 11 enkeltlån, der det største er et lån i Kommunalbanken på 250 mill. kroner. Namsos kommune videreformidler de innlånte midlene fra Husbanken til 1 Vann, avløp og renovasjon

4 startlån iht. budsjetterte forutsetninger. Vurdering av låneporteføljen I henhold til kommunens finansreglement skal rentesikret andel av låneporteføljen ligge over 25 pst. Det legges opp til at kommunen i en normalsituasjon rentesikrer rundt 50 pst. av låneporteføljen. Andel lån med fast rente eller annen form for rentesikring utgjør pr ,6 pst, mens lån med flytende rentevilkår utgjør 54,4 pst. Dette innebærer at rentesikret andel av låneporteføljen er svakt redusert fra årsskiftet, da den utgjorde 47,2 pst. Det vurderes å være en god balanse mellom fast og flytende rente i låneporteføljen. Figur 2. Andel fast og flytende rente pr. 1. tertial 2013 Renteutviklingen i 2013 I vedtatt budsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittsrente for 2013 på 3,5 pst. Per er gjennomsnittlig rente i låneporteføljen på 2,89 %, og det forventes at gjennomsnittlig rente vil ligge noe under budsjetterte 3,5 % også ved årets slutt. Rentenivået på den flytende delen av porteføljen styres i stor grad av nivået på 6 måneders Nibor 2. Nibor-renten har vært stabilt lav så langt, og ligger per april på 1,89 %. Til og med april er gjennomsnittsrenten for 6 måneders Nibor på 1,97 %. Dette betyr en relativt lav 2 Norwegian Inter Bank Offered Rate

5 kostnad på den flytende delen av låneporteføljen så langt i år. Lavt rentenivå påvirker også kommunens renteinntekter gjennom lavere bidrag fra VARområdet, samt lavere rentekompensasjon fra Husbanken. Samlet sett anslås reduksjonen i rentekostnadene å bli noe større enn reduksjonen i kommunens renteinntekter, men på grunn av usikkerhet i renteutviklingen foreslås det ikke en budsjettjustering. Likviditetsutviklingen Kommunens driftslikviditet har bedre seg noe fra 20 mill. ved årsskiftet til 42 mill. ved utgangen av april, slik det var forespeilet i finansrapporten Det har også i denne perioden vært behov for å gjøre bruk av kommunens trekkrettighet i DNB (ref. bankavtalen). Likviditetssituasjonen vurderes å være stram, men under tilfredsstillende kontroll. Grafen under viser utviklingen i likviditet fra til Det er stor variasjon i likviditet gjennom året, og lavest likviditet rundt årsskiftet. Dette er forventet å være en utfordring også i inneværende år. Figur 3. Utvikling i likviditet gjennom året. Sammenlignet med tidligere år er det en svakere likviditetssituasjon blant annet som følge av

6 negativt netto driftsresultat i regnskapet for 2012 og en økning av premieavvik 3 relatert til pensjon over flere år. 3 Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet.

7 Figur 4. Sammenligning av likviditet mellom år. Oppsummering Risikoen på den samlede porteføljen er vurdert til å være lav. Renteutviklingen hittil i år er gunstigere enn forutsatt, og gjennomsnittlig rente i porteføljen ligger noe lavere enn budsjettert. Basert på forventning om fortsatt lavt rentenivå i 2. tertial vurderes finansbudsjettet å være under kontroll. Renterisiko og rentesikring vurderes jevnlig, blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med rapporteringer. Rentesikringen er tilnærmet uendret fra årsskiftet til 1. tertial, og utgjør nå 45,6 % av låneporteføljen. Miljømessig vurdering Ingen.

8 Vedlegg 1 Innskuddsportefølje Innskudd i hovedbank % konsernkonto Øvrige innskudd Samlet innskudd % % 100 % 100 % Effektiv renteinntekt siden x-1 Benchmark rente (ST1X) Antall enkeltplasseringer Største enkeltinnskudd i perioden Største enkeltuttak i perioden Største enkeltplassering i mill NOK Mill NOK Innskuddsportefølje % Løpetid Mill NOK % 2,43 0,085 1 mnd nibor 1 mnd nibor 41,3 42,1 Løpetid Kommentarer: Likviditeten har vært svak i tertialet og det har i januar/februar vært trukket på kassakredit opp i mot kr 45. mill. Likviditeten er nå noe bedre men fortsatt ikke tilfredsstillende 0 0 Mill NOK % Løpetid Mill NOK % Løpetid

9 Vedlegg 2 Låneportefølje Mill NOK Lån med pt rente Lån med NIBOR basert rente Lån med fast rente Rentebytteavtaler: Avtaler med mottatte renter Avtaler med avgitte renter Finansiell leasing 0 0 Benyttet trekkrettighet (kassakreditt). Maks mill Sertifikatlån 0 48 Låneportefølje % Løpetid Mill NOK % Løpetid Mill NOK % Løpetid Mill NOK % Løpetid Samlet langsiktig gjeld % % 100 % 100 % Effektiv rentekostnad siden Benchmark rente kostnad (ST4X) 24,2 mill kr. 6 mnd nibor 6,1 mill kr. 6 mnd nibor Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån i mill NOK ,5 Kommentarer:

10