Finansrapport 1. tertial 2016

Transkript

1 Finansrapport 1. tertial 2016 Vedlegg til 1. tertialrapport 2016

2 2

3 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial. Nytt finansreglement ble vedtatt Innholdet i det nye reglementet er stort sett likt som det gamle men det stilles noen nye krav til innholdet i rapporteringen, samt at rapporten for 3. tertial ikke vil legges frem sammen med årsberetningen i juni, men som en egen sak så fort som mulig etter nyttår. Bortsett fra dette er de vesentligste innholdsmessige endringene av reglementet: Andelen av porteføljen som kan ha forfall ila 12 mnd er fortsatt 40 %, men ordlyden er endret fra SKAL til BØR. Det er innført en minsteandel for hvor stor andel av låneporteføljen som skal ha fast rente (30 %). Det er innført begrensninger på gjennomsnittlig kredittbindingstid for plasseringer på 1,5 år. Låneporteføljen Rælingen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte porteføljen med de begrensninger reglementet legger på størrelse på enkeltlån, gjennomsnittlig rentebindingstid på porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Tabell 1 viser låneporteføljens sammensetning pr Tabellen inneholder både startlån/formidlingslån og lån til investeringer ,8 mill er lån til investeringer og 129,4 mill er startlån/formidlings-lån. Gjennomsnittlig rente på porteføljen ligger på 2,04 %, hvilket er betydelig over både Norges Banks styringsrente på 0,75 %, nominell 3 mnd NIBORrente (markedsrente) på 0,99 % og benchmarkrenta på 1,06 % (se tabell 3). Benchmarkrenta er satt sammen av 3 mnd NIBOR og 4 års swaprente med en vekting slik at den skal matche durasjonen på låneporteføljen. Årsakene til avvik vil derfor være at kommunen enten har bundet renta gunstig/ugunstig, at sammensetningen av låneporteføljen er gunstig/ugunstig ift marginer på lånene eller at det er forskjeller i renteperioder. Tabell 2 er en stresstest av kommunens portefølje og skal vise hvilket utslag et rentesjokk på 2,0 % ville hatt på netto finansutgifter. Lån med inntekt viser hvor mye av kommunens lån som dekkes av startlån/formidlingslån (104 mill), selvkost (165 mill) og ulike rentekompensasjonsordninger (93 mill). Tabell 1 Låneporteføljen Långiver Lånenummer Beløp Rente Dura sjon Vekt Husbanken ,69 % 0,2 0 % Husbanken ,69 % 0,2 0 % Husbanken ,69 % 0,2 0 % Husbanken ,69 % 0,2 0 % Husbanken ,69 % 0,2 1 % Husbanken ,69 % 0,2 1 % Husbanken ,12 % 1,9 1 % Husbanken ,69 % 0,2 1 % Husbanken ,69 % 0,2 1 % Husbanken ,69 % 0,2 1 % Husbanken ,69 % 0,2 1 % Husbanken ,69 % 0,2 1 % Danske bank NO ,58 % 0,4 15 % Sparebank 1 NO ,45 % 0,4 8 % Kommunalbanken ,21 % 0,4 14 % Kommunalbanken ,60 % 3,7 16 % Kommunalbanken ,33 % 0,4 15 % Kommunalbanken ,20 % 0,1 6 % SE Banken NO ,20 % 0,4 4 % KLP ,53 % 0,4 7 % SE Banken NO ,20 % 0,4 6 % Swedbank Swap ,81 % 0,1 8 % Swedbank Swap ,45 % 0,4-8 % Nordea Swap ,78 % 1,4 7 % DNB Swap ,88 % 9,5 7 % DNB Swap ,08 % 0,4-7 % Nordea Swap ,53 % 2,4 7 % Nordea Swap ,12 % 7,9 7 % ,04 % 2,3 100 % Tabell 2 Stresstest av porteføljen Balanse Balanse i Endrings Dura Beregnet NOK parameter sjon tap Gjeld med flytende rente 48 % ,00 % Gjeld med fast rente 52 % Samlet bruttogjeld 100 % Lån med inntekt ,00 % Bankinnskudd 100 % ,00 % Pengemarkedsfond 0 % 0 0 Ledig likviditet 100 % Mulig tap vil utgjøre 376 Tabell 3 Porteføljen vs reglementets begrensninger Lån Portefølje Reglement Størrelse på enkeltlån ift totalportefølje 16 % 35 % Andel med forfall neste 12 mnd 38 % 40 % Andel med fast rente (minimum) 52 % 30 % Gjennomsnittlig rentebindingstid 2,3 1,0-4,0 Plassering Gjennomsnittlig kredittbindingstid 0,0 1,5 Gjennomsnittlig rentebindingstid 0,0 1,0 Portefølje Benchmark Lån med durasjon 1,9 2,04 % 1,06 % Lån med durasjon 1,0 1,02 % Lån med durasjon 4,0 1,12 % Plassering (hittil i år) 0,76 % 0,18 % 3

4 Endringer i perioden Det er gjort låneopptak på i Kommunalbanken med forfall september 2016 til en rente på 1,20 %. Diagram 1 - Forfallsprofil fremstilt grafisk inkludert startlån/formidlingslån Det er refinansiert et lån på Ny avtale med Kommunalbanken er et fireårig fastrentelån på 1,6 % med forfall i januar Det er refinansiert et lån i kommunalbanken på Ny långiver ble SE Banken. Forfall er i september 2016 og har en rente på 1,20 %. Renteutviklingen Norges Bank satte styringsrenta ned 25 punkter til 0,50 % i sitt rentemøte i mars. De oppga svakere utvikling i arbeidsmarkedet, utsikter til lavere inflasjon og svakere utvikling internasjonalt som grunner for avgjørelsen. De opplyste at hovedstyret hadde diskutert handlingsrommet i pengepolitikken og kommet frem til at den nedre grensen for styringsrenten er under null. Markedsrenta (3mnd NIBOR) har i 1.tertial sunket fra 1,13 % ned til 0,99 %. Diagram 2 - Renteutvikling Etter at den amerikanske sentralbanken satte opp renta i desember så har forventningen om ytterligere renteoppgang blitt skjøvet ut i tid. I eurosonen går det fortsatt tregt og den europeiske sentralbanken besluttet i mars å øke sine støttekjøp med 20 milliarder euro til 80 totalt i måneden. I tillegg har de åpnet for å kjøpe opp selskapsgjeld som minimum har kredittrating «investment grade». Diagram 3 viser utviklingen for risikopåslag ved opptak av lån for kommuner på ulike løpetider oppgitt i antall rentepunkter. 10 rentepunkter utgjør 0,10 %. Marginpåslagene utgjør på nye lån nesten like stor kostnad som Nibor-renta, med unntak av lån med korte løpetider. Diagram 3 Utvikling i risikopåslag ved låneopptak i rentepunkter Kilde: Weekly Credit Reports fra DNB Markets. 4

5 Likvide midler I følge kommunens reglement kan ledige midler plasseres i bank, sertifikater, obligasjoner eller pengemarkedsfond/obligasjonsfond med tilfredsstillende kredittrating. Tabell 4 Plasseringer Plasseringer Beløp DNB Innskudd I finansreglementet står det spesifikt nevnt at hensynet til lav kredittrisiko skal vektlegges. Det gjelder også beløpsbegrensninger pr utsteder og begrensninger i gjennomsnittlig bindingstid for de likvide midlene. Rælingen kommune har ingen langsiktige midler å plassere. Dette vil bli tatt inn som et eget punkt om det blir aktuelt. Tabell 5 viser Rælingen kommunes plasseringer pr Alle midler står i bank, men det vurderes løpende alternative plasseringer. Reglementet krever at det skal lages prognoser på likviditetsbehovet gjennom året, og kommunen har ikke pr i dag på plass tilstrekkelige rutiner på dette området. Likviditetsstyringen blir praktisert, men er ikke formalisert og dokumentert tilstrekkelig. Oppsummering Risikoen på den totale porteføljen er vurdert til å være lav. 5