Randaberg kommune. Reglement Finansforvaltning

Transkript

1 Randaberg kommune 2010 Reglement Finansforvaltning Innholdsfortegnelse 1. GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FINANSFORVALTNINGEN HJEMMEL FULLMAKTER RAMMER FOR REGLEMENTET KVALITETSSIKRING AV REGLEMENTET OG ADMINISTRATIVE RUTINER RAPPORTERING TIL STYRET RISIKOFORMER - DEFINISJONER 3 2 SPESIFIKKE REGULERINGER VALUTARISIKO DERIVATER ETISKE RETNINGSLINJER RENTEINVESTERINGER KREDITTRISIKO PÅ RENTEPLASSERINGER LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA UNNTATT DRIFTSFORMÅL GJELDSPORTEFØLJEN OG ØVRIGE FINANSIERINGSAVTALER... 7

2 1. Generelle rammer og begrensninger for Finansforvaltningen 1.1 Hjemmel Forvaltningen skal være i henhold til dette reglement, gjeldende lover og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, kfr. kommuneloven 27 med forskrift av som trer i kraft Dette reglementet er vedtatt av kommunestyret den og erstatter tidligere vedtatte reglement. Reglementet skal vedtas minst en gang i hver kommunestyreperiode. 1.2 Fullmakter Rådmannen, eller de rådmannen utpeker forestår den løpende finansforvaltningen på vegne av kommunestyret. Saker av prinsipiell betydning forelegges kommunestyret. 1.3 Rammer for reglementet Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning som: Balanse mellom avkastning, risiko og likviditet. Samsvar mellom kompleksiteten i investeringsproduktene og kommunens egen kunnskap om finansforvaltning. Dette gjelder også dersom kommunen velger å kjøpe forvaltningstjenester fra andre. 1.4 Kvalitetssikring av reglementet og administrative rutiner Finansreglementet og de administrative rutinene er vurdert av Rogaland Revisjon IKS som en uavhengig instans for å sikre at de er forsvarlige og i overenstemmelse med gjeldende regelverk. 1.5 Rapportering til kommunestyret Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportene legge fram rapport for kommunestyret som viser status for finansforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret som viser status og utviklingen gjennom året. Rapporteringen for aktiva og passiva skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: Sammensetningen av aktiva og passiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva og passiva Løpetid på passiva og plasseringer Vesentlige markedsendringer Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Endringer i risikoeksponering Markedsrenter og egne rentebetingelser Reglement Finansforvaltning side 2 av 7

3 Avkastningsreferanser kan være: Avkastningsreferanser Pengemarked Obligasjonsmarked Aksjer norske Aksjer internasjonale ST1X (statssertifikatindeks med rentebinding lik 0,25 år) ST4X (statsobligasjonsindeks med rentebinding lik 3 år) OSEBX (aksjeindeks for Oslo Børs) FTWI (aksjeindeks for verden) 1.6 Risikoformer definisjoner: Kredittrisiko Kredittrisiko representerer faren for at motparten i en kontrakt, for eksempel en låntaker eller motparten i en derivatkontrakt, ikke innfrir sine forpliktelser. Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap eller økte kostnader som følge av endringer i markedspriser (kurssvingninger) i de verdipapirmarkedene kommunen er eksponert. Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på plasseringer i Rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av rentebærende verdipapairer ned (og motsatt). Det er også knyttet renterisiko til kommunens innlån. Endringer i markedsrenten påvirker rentekostnader, og for eksempel også innløsningsverdi på oppsatte fastrentelån. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er faren for at plasseringer ikke kan gjøres disponible for kommunen på kort tid, uten at det oppstår vesentlige prisfall på plasseringene i forbindelse med realisasjon. Valutarisiko Valutarisiko representerer risikoen for tap på plasseringer og lån pga. kurssvingninger i valutamarkedet. 2 Spesifikke reguleringer 2.1 Valutarisiko Kun porteføljen for langsiktig finansielle aktiva, untatt driftsformål kan ha valutarisiko knyttet til sine internasjonale aksjeinvesteringer. 2.2 Derivater Derivater kan kun benyttes til å redusere risiko. 2.3 Etiske retningslinjer Ved vurdering av selskap som det investeres i, legges selskapets hovedaktiviteter til grunn. Det skal ikke investeres i selskaper som har en vesentlig andel av virksomheten innen produksjon av våpen, alkohol, tobakk og pornografi eller som strider mot generelle oppfatninger av menneskerettigheter. Reglement Finansforvaltning side 3 av 7

4 3 Renteinvesteringer Renteinvesteringene gjøres i verdipapirfond og bankinnskudd. Kredittratingen bør være gjort av annerkjent institusjon. 3.1 Kredittrisiko på renteplasseringer Rentebærende investeringer kan plasseres i verdipapirfond med beste kredittrating AAA til A- som beskrevet i matrisen under (prosent av hele porteføljen). Kredittrisiko Kredittrating skal være utført av et annerkejnt selskap Rammer i prosent av hele porteføljen 1. Beste kredittrisiko - kredittrating AAA til A- 100% 2. Moderat kredittrisiko - kredittrating BBB+ til BBB- 0% 3. Høyere kredittrisiko - kredittrating BB+ til CCC 0% 1. Beste kredittrisiko. Lån med kredittrating lik eller bedre enn A- som i hovedsak er stats- og statsgaranterte, norske fylkeskommuner/kommuner og større finansinstitusjoner. 2. Moderat kredittrisiko. Lån med kredittrating lik eller bedre enn BBB- Finansinstitusjoner bør ha en egenkapital på minimum NOK 250 millioner. Unntaket er hovedbankforbindelsen. 3. Høyere kredittrisko. Lån med kredittrating lik eller bedre enn CCC som i hovedsak omfatter industriselskaper. Reglement Finansforvaltning side 4 av 7

5 4 Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Formålet med forvaltningen er å sikre en god avkastning med lav risiko og god likviditet. Plasseringsalternativer / former Plasseringer vil typisk være kontanter, bankinnskudd og verdipapirfondsandeler. Investeringer makismalt normalt avkastnings referanser Rentemarked 100 % 100 % ST1X Aksjemarked 0 % 0 % OSEBX Rentebinding / renterisiko Rentebinding makismalt normalt Rentebindingstid 1.0 år 0.5 år Kredittrisiko Det kan kun investeres i 1. Beste kredittrisiko som beskrevet i pkt. 3 i reglementet. Reglement Finansforvaltning side 5 av 7

6 5 Langsiktige finansielle aktiva unntatt driftsformål. Med langsiktige finansielle aktiva menes : Fondsmidler til investeringer planlagt gjennomført om mer enn et år Overskudd som ikke er disponert til driftsformål Midlene kan investeres i verdipapirmarkedet med formål å ivareta realverdien samt å oppnå høyest mulig risikojustert avkastning over tid. Investeringer / portefølje sammensetning Markeder Midlene kan plasseres med hovedvekt i det norske rentemarkedet.det skal ikke plasseres midler i aksjemarkedet. Vekting mellom rente- og aksjemarkedet som følger: Rentebinding / renterisiko Investeringer makismalt normalt avkastnings referanser Rentemarked 50 % 25 % ST1X Aksjemarked 0 % 0 % OSEBX Rentebinding makismalt normalt avkastnings referanser Rentebindingstid 3 år 1 år ST3X Enkeltplasseringer kan ha mer enn 3 år rentebinding. Kredittrisiko Det kan investeres i verdipapirer beskrevet i reglementet pkt. 3 i reglementet Aksjer Internasjonale aksjeinvesteringer skal gjøres gjennom anerkjente verdipapirfond. Norske aksjeinvesteringer kan gjøres gjennom verdipapirfond eller som direkte investeringer. Verdipapirfondene og investeringene skal være som beskrevet under. 1. Investeringene skal hovedsaklig bestå av likvide børsnoterte aksjer i solide og større selskaper. 2. Investeringene skal ikke være trading-orientert, altså ha en lav omløpshastighet. 3. Investeringene skal baseres på finansanalyse med vekt på historisk gode nøkkeltall. 4. Enkelt aksjeinvestering bør ikke være mer enn 10% av aksjeporterføljen og porteføljen skal fordeles på minimum 15 hovedposter. Reglement Finansforvaltning side 6 av 7

7 6 Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Formålet med forvaltningen er å sikre en lavest mulig finansieringskostnad, stabil finansiering og god likviditet. Rentebinding Rentebinding Rentebindingstid makismalt 5.0 år Enkelt-rentebindinger kan være lengre. For bruk av ikke-rentebærende finansinstrumenter (renteavtaler, rentebytteavtaler) vil følgende gjelde: 1. Porteføljen kan ta i bruk rentebytteavtaler (renteswaps) og fremtidige renteavtaler (FRA). Bruk av andre ikke-rentebærende finansielle instrumenter tillates ikke. 2. Instrumenter som nevnt i pkt. 1 kan benyttes på samlet gjeldsportefølje. Likviditetsrisiko / Refinansieringsrisiko Sammensetning av gjeldsportefølje: Gjeldsporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, men slik at likviditetsrisiko/refinansieringsrisiko begrenses. - Enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 40% av den samlede gjeldsportefølje. - Lån tas normalt ikke opp som avdragsfrie lån. - Gjennomsnittlig løpetid på lånene (tid til forfall) bør være mer enn ett år. - Lånene må være slik at årlige avdrag blir betalt. Rutiner for opptak av lånegjeld - Minst tre låneinstitusjoner skal forespørres ved låneopptak. - Nedbetalingsperiode skal normalt være 20 år. - For å ha en viss forutsigbarhet vedrørende rentekostnader og en fordeling av risiko i forhold til endringer i rentenivå, bør netto gjeldsportefølje være fordelt slik at % er knyttet opp mot fast renteavtale og % mot flytende renteavtale. Durasjonen (gjennomsnittlig bindingstid) på netto låneportefølje skal være 1-5 år. Reglement Finansforvaltning side 7 av 7