Fylkestinget slutter seg til reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune, slik det fremgår av vedlegg til saken.

Transkript

1 Saknr. 12/515-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth Willy Kleven Reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune - revidering Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune, slik det fremgår av vedlegg til saken. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Budsjettreglement og reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune - Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av nr Uttalelse fra Hedmark Revisjon IKS av Hamar, Njål S. Føsker fylkesrådsleder

2 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune - revidering Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning trådte i kraft Det fremgår av forskriftens 2 at fylkestinget selv skal gi regler for fylkeskommunens finansforvaltning, og at slikt reglement skal vedtas minst en gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode. Ved ny behandling av reglementet skal det foretas kvalitetssikring av uavhengig kompetanse før fylkestinget vedtar nytt reglement. Finansreglement for Hedmark fylkeskommune ble sist vedtatt i 2010 (sak 65/10). Det fremlegges ny sak til behandling nå, i og med ny fylkestingsperiode. Fylkesrådets vurdering er at reglementet som ble vedtatt i 2010 har fungert etter intensjonen, som et hensiktsmessig rammeverk for fylkeskommunens finansforvaltning. Det anses at det foreliggende finansreglement er dekkende for fylkeskommunens behov, og i tråd med våre vurderinger knyttet til ønskelig finansiell risiko. Det er på denne bakgrunn ikke sett noe stort behov for materielle endringer når reglementet nå må opp til ny politisk behandling. Det er foreslått enkelte redaksjonelle endringer, og i forbindelse med prosessen for kvalitetssikringen av reglementet er det innarbeidet forslag til noe mer presisering og detaljering når det gjelder plasseringer av midler, låneopptak og rapportering. Oversikt og kommentarer til disse endringene er tatt inn i saksutredningen.

3 S A K S U T R E D N I N G: Reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune - revidering Innledning Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning trådte i kraft Det fremgår av forskriftens 2 at fylkestinget selv skal gi regler for fylkeskommunens finansforvaltning, og at slikt reglement skal vedtas minst en gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode. Fylkestinget vedtok sist finansreglement for Hedmark fylkeskommune i oktober 2010 (sak 65/10), og vårt reglement ble da bragt i samsvar med kravene i den nye forskriften. Saken legges frem igjen for politisk behandling nå, i og med ny fylkestingsperiode. Utredning Kommuner og fylkeskommuner forvalter betydelige midler på vegne av samfunnet, som gjør det forvaltningsmessig uforsvarlig ikke å ha et aktivt forhold til finansforvaltningen. Det har også blitt mer vanlig at kommunesektoren forvalter sine midler på andre måter enn de tradisjonelle. Å operere i finansmarkedet fordrer nødvendig kompetanse for å vurdere de disposisjoner som foretas, og forståelse for den risikosituasjon kommunen eller fylkeskommunen kan settes i. Den operative finansforvaltningen må av praktiske grunner langt på vei foretas av fylkeskommunens administrasjon. Et bevisst forhold til finansmarkedenes muligheter og til finansiell avkastning og risiko krever løpende oppfølging og handling, og det er derfor viktig at administrasjonen har klare fullmakter å forholde seg til ved forvaltning av fylkeskommunens finansielle midler. Arbeidsdelingen mellom administrasjonen og de folkevalgte er viktig; de folkevalgte fastsetter rammer for instrumentbruk og risiko, mens administrasjonen utøver i henhold til dette og rapporterer regelmessig tilbake. Kommuneloven 52 omhandler kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, og kom inn i loven i Kommuneloven 52: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko. 3. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Det fremgår av bestemmelsens punkt 1 at fylkestinget selv skal gi regler for finansforvaltningen. Dette kan følgelig ikke delegeres til underordnet organ. Fylkestinget må derfor, som et minimum, ta stilling

4 til krav til avkastning og hvor stor finansiell risiko fylkeskommunen skal påta seg innenfor lovens rammer. Delegert myndighet i spørsmål om finansforvaltningen må derved utøves innenfor det fastsatte finansreglement. Den någjeldende forskriften, jf. bestemmelsens punkt 2, trådte i kraft , men det har gjennom forskrift vært satt visse skranker for kommuners finansforvaltning siden Den såkalte Terrasaken utgjorde en viktig del av bakteppet for den innstrammingen som ble gjort gjennom den nye forskriften. Endringene fra gammel til ny forskrift lå hovedsakelig innenfor områdene kontroll, overvåking, rapportering og oppfølging. Hovedrammene som er gitt for selve finansforvaltningen fremgår av bestemmelsens punkt 3. Nøkkelbegrepene her er avkastning, risiko og likviditet. Reglementet ble revidert sist i Reglementet ble da forelagt fylkesrevisjonen for vurdering før fylkestingets vedtak, jf. kravet i forskriftens 5. Fylkesrådets vurdering er at reglementet har fungert etter intensjonen, som et hensiktsmessig rammeverk for fylkeskommunens finansforvaltning. Det anses at det foreliggende finansreglement er dekkende for fylkeskommunens behov, og i tråd med våre vurderinger knyttet til ønskelig finansiell risiko. Det er på denne bakgrunn ikke sett behov for materielle endringer når reglementet nå må opp til ny politisk behandling. Det er i hovedsak kun foretatt redaksjonelle endringer. Forslaget til reglement er forelagt Hedmark Revisjon IKS til kvalitetssikring og uttalelse, og blant annet i forbindelse med denne prosessen blir det nå foreslått følgende presiseringer og endringer i forhold til gjeldende reglement: I punkt 4.1 Lovhjemmel og varighet er det i siste avsnitt tatt inn en tilføyelse om at kvalitetssikring av finansreglementet skal foretas av uavhengig kompetanse og skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før fylkestinget vedtar nytt reglement. I punkt 4.2 Formål med finansforvaltningen er det foretatt en redaksjonell justering i første avsnitt slik at dette avsnittet er foreslått endret til: Hedmark fylkeskommunes finansportefølje låneportefølje og likviditetsbeholdning skal forvaltes med sikte på å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid innenfor definerte risikorammer. Forvaltningen av låneportefølje skal i størst mulig grad ses i sammenheng med forvaltning av likviditetsbeholdning.. Til sist i tredje avsnitt om etiske retningslinjer for forvaltningen er det tatt inn en henvisning til retningslinjene for Statens Pensjonsfond Utland ( Oljefondet ) med følgende setning: De etiske retningslinjene som til enhver tid er gjeldende for Statens Pensjonsfond Utland skal også være retningsgivende for Hedmark fylkeskommunes etiske håndtering av kapitalforvaltningen. Overskriften for punkt 4.4 hvor det tidligere het Forvaltningen av likvide midler er nå foreslått endret til Forvaltning av kortsiktig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I gjeldende reglement er det benyttet begrepet likviditetsreserve som kan være noe upresist, og er derfor foreslått erstattet med likviditetsbeholdningen. Mulighetene for å plassere midler i enkeltaksjer eller aksjeindekserte obligasjoner er foreslått tatt ut av reglementet, mens muligheten for å plassere midler i aksjefond innenfor en maksimal ramme på 10 mill. kroner er beholdt, bl.a. for å ha en viss kontakt med aksjemarkedet og for å kunne sammenligne avkastning av alternative plasseringer. Det er presisert at plasseringer kun kan foretas i norske kroner og i finansinstitusjoner og forvaltningsselskaper som er etablert i Norge. Ettersom utgangspunktet for reglementet er forvaltning av kortsiktig likviditet er det nå tatt med i reglementet at plasseringene i pengemarkeds- og

5 obligasjonsfond kan foretas i korte fond med løpetid fra 0-2 år. Det er også tatt inn i forslaget til reglement at unntatt plasseringer i statspapirer kan ingen enkeltplasseringer i rentebærende papirer utgjøre mer enn 50 mill. kroner og kan samlet utgjøre maksimum 80 pst. av rammen for plasseringer. Som tidligere sier reglementet at for spesielle, langsiktige finansielle aktiva/fond forutsettes det fremmet egen sak for fylkestinget med fastlegging av formål og strategi for forvaltningen av midlene. For punkt 4.6 Forvaltningen av låneporteføljen er det i første avsnitt beskrevet at målsettingen er søke å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid innenfor definerte risikorammer. Videre er det for ordens skyld tatt en tilføyelse om at låneopptak foretas i tråd med bestemmelsene i kommunelovens 50, og det er presisert at Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån). Lån kan kun tas opp i norske kroner. I punkt om rapportering og kontroll er opplistingen av sentrale forhold som bør være med en i en finansiell rapportering i gjeldende reglement foreslått tatt ut og erstattet med en noe mer detaljert opplisting. Denne nye opplistingen er stort sett i samsvar med gjeldende praksis når det gjelder den løpende rapporteringen og kommentarer til finansforvaltningen, og omfatter: - Oversikt over beholdning og sammensetning av plasseringer (aktiva) fordelt på rentebærende papirer og andeler i pengemarkedsfond, obligasjonsfond og aksjefond. - Kommentarer knyttet til sammensetningen av plasseringene, rentebetingelser og avkastning sammenlignet med markedsrenter, vesentlige markedsendringer og endringer i risikoeksponeringer. - Oversikt over opptak av nye lån, inkl. avtaler om finansiell leasing. - Oversikt over refinansiering av eldre lån og gjennomførte rentesikringsavtaler (framtidige renteavtaler (FRA er) og rentebytteavtaler (SWAP)) samt oversikt over låneporteføljen med fordeling på flytende og faste rentevilkår. - Kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelse i markedet, forestående finansierings- og refinansieringsbehov, samt stresstester for hvordan finansporteføljen kan påvirkes ved store svingninger i rentemarkedet. - Kommentarer til avkastning og rentebetingelser for fylkeskommunens plasseringer og låneportefølje sammenlignet med relevante, gjeldende markedsbetingelser. - Kommentarer til og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet, herunder hvordan avviket håndteres, kfr. pkt Budsjettreglement og reglement for finansforvaltningen er inntatt i samme dokument. Budsjettreglementet utgjør dokumentets del 3, og reglement for finansforvaltningen del 4. Del 1, 2 og 5 er fellesbestemmelser. Parallelt med revideringen av finansreglementet er det under arbeid skriftliggjøring av foreliggende administrative rutiner knyttet til forvaltningen av reglementet, jf. forskriftens 8. Reglementet er forelagt fylkeskommunens revisor (Hedmark Revisjon IKS) for vurdering, jf. forskriftens 5. Tilbakemeldingen derfra ligger som vedlegg til saken.

6 Fylkesrådets drøfting Reglementet ble revidert sist i Reglementet ble da forelagt fylkesrevisjonen for vurdering før fylkestingets vedtak, jf. kravet i forskriftens 5. Fylkesrådets vurdering er at reglementet har fungert etter intensjonen, som et hensiktsmessig rammeverk for fylkeskommunens finansforvaltning. Det anses at det foreliggende finansreglement er dekkende for fylkeskommunens behov, og i tråd med våre vurderinger knyttet til ønskelig finansiell risiko. Det er på denne bakgrunn ikke sett noe stort behov for materielle endringer når reglementet nå må opp til ny politisk behandling. Det er foreslått enkelte redaksjonelle endringer, og i forbindelse med prosessen for kvalitetssikringen av reglementet er det innarbeidet forslag til noe mer presisering og detaljering når det gjelder plasseringer av midler, låneopptak og rapportering. Oversikt og kommentarer til disse endringene er tatt inn i saksutredningen.... Sett inn saksutredningen over denne linja