SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR

Transkript

1 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR Rådmannen skal etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Finansforskriften 7 angir at det skal rapporteres om: a) Aktiva - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser b) Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne renter. I hht. Finansreglementet skal det vektlegges følgende forhold: 1.1 Forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Rapporten skal i tillegg til opplysninger gitt i tabellform angi følgende: Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. 1.2 Gjeldsforvaltningen For gjeldsforvaltningen skal det rapporteres om følgende: Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) i forrige tertial Refinansiering av eldre lån i forrige tertial Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. 1.3 Forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva Rapportene skal ta utgangspunkt i tabellen i reglementets punkt 8.6, og som et minimum angi følgende: Fordeling på de ulike aktivaklasser i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede langsiktige finansielle aktiva Avkastning hittil i år sammenlignet med referanseindeks per aktivaklasse og samlet Rådmannens bekreftelse på overholdelse av reglementets definisjon av langsiktige finansielle aktiva Rådmannens kommentarer knyttet til den faktiske aktivafordelingen, endringer i risikoeksponering, vesentlige markedsendringer, samt avkastningen i forhold til markedet og målt mot kommunestyrets budsjetterte avkastning

2 Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet I tillegg skal plasseringen av kommunens langsiktige finansielle aktiva ved hver rapportering stresstestes. Det vil si at man skal simulere hvor stort verdifall kommunen vil få dersom det skjer dramatiske hendelser i markedet. 2. VURDERING AV FINANSFORVALTNINGEN. 2.1 Forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Mill % Mill NOK % Mill NOK % Mill NOK % NOK Innskudd hos 114,6 97,4 % 122,2 97,6 % 121,9 97,6% 111,7 97,4 % hovedbankforbindelse Andelskapital i pengemarkedsfond Innskudd i andre banker 3 2,6 % 3 2,4 % 3 2,4% 3 2,6 % Direkte eie av verdipapirer Samlet kortsiktig likviditet 117,6 100 % 125,2 100 % 124,9 100 % 114,7 100 % Avkastning siden ,5 mill Nibor+0,35%. 2,5 mill Nibor+0,55% 4,3 mill Nibor+0,55% Bekreftelse på at alle Ja Ja Ja Ja plasseringer er gjort med 20 % BIS vekt Bekreftelse på Ja Ja Ja Ja enkelteksponering 2 % av forvaltningskapital Bekreftelse på Ingen Ingen Ingen Ingen fondseksponering 5 % av forvaltningskapital Bekreftelse på enkeltpapir 12 måneders løpetid Ingen Ingen Ingen Ingen Største tidsinnskudd Ingen Ingen Ingen Ingen Største enkeltpapirplassering Ingen Ingen Ingen Ingen Rente Coop - hovedinnskudd 4 % 4% Rente H.sp.b 3,10 3,69 3,16 ST1X (eff.rente) 2,48 2,11 1,34 Nibor 3 mnd 2,76 3,14 3,02 ( 1 tatt med alle innskudd unntatt skattetrekkskonto) Disse midlene stod ved årsskiftet, med unntak av kr. 3 mill. som står som innskudd i Coop Hattfjelldal, på rentebærende konti hos Helgeland Sparebank (HSB). Totalt innskuddsbeløp er på kr.114,7 mill. Avkastningen på denne kapitalen er på kr.4,3 mill. pr Sammenlignet med benchmark (sammenligningsgrunnlag som er 3 mnd. statsobligasjon) er det en meravkastning. Det er ingen tidsbinding på kapitalen. Vefsnafondet inngår her som del av den totale kapitalen. I fht. risiko må plasseringen i hovedbanken vurderes opp mot bankens garantisikring for innskudd, samt bankens soliditet. Helgeland sparebank har ikke rating fra internasjonale ratingselskaper. Isteden har en skyggerating fra norske meglerhus, blant annen fra DNB og Nordea som pr. juni 2010 ratet HSB med A-. Det er likevel verdt å merke seg at kommunens innskudd i banken kun er sikret med 2 mill.kr. (Bankenes sikringsfond). Det er ingen endring i risikoeksponeringen. Det er ingen avvik mellom risikorammer i finansreglementet og faktisk forvaltning. 2.2 Gjeldsforvaltningen

3 NOK % Dur. NOK % Dur. NOK % Dur. NOK % Dur. Lån med pt rente % % % % Lån med NIBOR basert rente Lån med fast rente % % % % Finansielle leasing Samlet langsiktig gjeld % % % % Effektiv rentekostnad siden Rente (kostnad) 2,64 % 2,07% 1,50% benchmark (ST4X:50% og ST3X:50%), eff.rente. Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser Langs.gjeld Rente Rente Langsiktig gjeld med fast rente : Husbanken kr ,40 % 3,40 % Utgikk Langsiktig gjeld med fast rente : Husbanken kr ,40 % 4,40 % Utgikk Langsiktig gjeld med fast rente : Husbanken kr ,40 % 4,40 % Utgikk Langsiktig gjeld med flytende rente : Husbanken kr ,80 % 2,78 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente : Husbanken kr ,80 % 1,78 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente : Kommunalbanken kr ,75 % 3,15 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente : Kommunalbanken kr ,60 % 3,15 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med fast rente : Kommunalbanken kr ,35 % 5,35 % 5 år fra Langsiktig gjeld med flytende rente : Kommunekreditt Kr ,85 % 3,10 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente : Kommunekreditt kr ,85 % 2,85 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med flytende rente : Kommunekreditt kr ,55 % 3,45 % Rente siste termin Langsiktig gjeld med fast rente : Kommunekreditt kr ,34 % 5,34 % 5 år fra Langsiktig gjeld med flytende rente : KLP kr ,85 % 3,30 % Rente siste termin kr (Enkelte lån i Husbanken består av flere dellån. I tabellen er disse slått sammen til hovedlån slik at den viser færre enn 20 enkeltlån). Renteutviklingen fremkommer som differansen mellom kolonne for rente pr og kolonne for renter pr års swaprente tilsier at rentene vil stige. Det er tatt opp ett nytt lån (startlån) i Det er ikke foretatt refinansiering av lån. Risikoeksponeringen er knyttet til økning i rentene. En renteøkning på 1% tilsvarer ca. kr ,- i økte rentekostnader pr. år. (beregnet ut fra lån med p.t.rente/flytende rente). Sammenlignet med benchmark har kommunen en noe høyere gjeldskostnad. Det er ikke avvik mellom faktisk gjeldsforvaltning og reglementets rammer. På grunn av manglende verktøy har en p.t. ikke satt løpetiden for gjelden (durasjonen).

4 2.3 Forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva Hattfjelldal Kommune Portefølje obligasjoner og aksjer/egenkapitalsbevis Ramme NOK NOK % Avkastning Benchmark Minimum Maksimum Bankinnskudd ,73 % 2,72 % 2,45 % Plassering Risikoklasse ,25% 8,46 % 2,45 % Plassering Risikoklasse ,56% 2,26 % 6,13 % Plassering Risikoklasse ,27 % 3,14 % 6,13 % Plassering Risikoklasse ,64 % -6,13 % -7,02 % Plassering Risikoklasse ,55 % -23,62 % -7,02 % Portefølje % -1,83 % 3,51 % Durasjon 0,7 Årlig standardavvik ** 8,83 % Avkasting i år -1,83 % Benchmark i år 3,51% Resultat over eller under benchmark -5,34 % Hattfjelldal kommune hadde i 2011 plassert kr. 15.mill. i Sparebanken Nord-Norge Sec. (SNN) i strategi benevnt som Nord-Norge Forsiktig. I tillegg kommer den historiske avkastningen på plasseringen på ca. kr.3,7 mill. fra Som det er vist i tabellen ovenfor har avkastningen fra til vært på -1,83 %. Dette er -5,34% lavere en benchmark (avkastningen i sammenligningsgrunnlaget). Totalt sett har plasseringen siden oppstart i okt.2005 hatt lavere verdiutvikling enn om plasseringen hadde stått på rentebærende bankkonto. Avkastningen har i 2011 ikke vært på nivå med måltall definert av kommunestyret. Rådmannen er slik sett ikke fornøyd med utviklingen. Selv om en langsiktig portefølje over tid vil svinge i verdi, burde man kunne hatt en mer positiv utvikling. Tall fra andre kommuner viser samme tendens som for Hattfjelldal. Noen har måttet tåle større tap og andre noe mindre. Med de utfordringer som verdens finansmarkeder har, stilles store krav til forvalterne. SNN Sec er kommunens forvalter. Når en sammenligner kommunes avkastning med benchmark, har forvalter ikke klart å følge opp målsettingen med å slå denne. En langsiktig kapitalforvaltning vil over tid kunne svinge mye i verdi. Når regnskapsreglene er slik at kommunen må føre verdiøkning/-nedgang i årets regnskap, må porteføljen risikovurderes i fht. om det er sannsynlig at et stor tap vil påvirke kommunens tjenesteproduksjon. Dette gjøres ved å stressteste plasseringene. Dvs. at man simulerer hva som vil være konsekvensen om markedet endrer seg vesentlig negativt.

5 Stresstest - Hattfjelldal kommune Aktiva Balanse Balanse Endrings Durasjon Beregnet % MNOK parameter tap Kort pengem. Og bankinnskudd 0,73 % 0,13 2% 0,50 0,00 N. omløpsobligasjoner 83,08 % 15,18 2% 5,00-1,52 Norske aksjer 12,33 % 2,25-30% -0,68 Utenl. aksjer 3,86 % 0,71-20% -0,14 Langsiktig finansielle aktiva 100,00 % 18,27-2,34 Mulig tap/gevinst vil utgjøre : -2,34 Basert på fordelingen av den totale plasseringen i SNN, vil en kraftig nedgang i markedet (vist i kolonne for endringsparameter), samlet gi en verdireduksjon på ca. 2,34 mill.kr. Et slikt tap vil ikke påvirke kommunens tjenesteproduksjon fordi kommunen har tilstrekkelig fondsmidler til å dekke denne verdinedgangen. I opprinnelig budsjett 2011 var det budsjettert med en avsetning på kr.2 mill. til et bufferfond for finans. Dette fondet skulle benyttes som en buffer mot de svingningene og evt tap som måtte komme. På grunn av manglende avkastning i 2011, ble fondsavsetningen strøket i siste budsjettregulering. Den absolutte risikoen, dvs. risikoen for å ikke nå oppsatt avkastning kan vises som i figuren nedenfor hvor metoden Value at Risk (VaR) benyttes. Den viser porteføljens fordeling på aktivaklasser, kritisk avkastning definert av kommunestyret, standardavvik (mål på risiko) og forventet avkastning. Med porteføljen slik fordelt mellom aktivaklassene viser analysen at sannsynligheten er 59,7% (59,5% pr.31.08) for at avkastningen skal overstige kritisk grense, dvs. avkastningsmålet satt av kommunestyret. Det betyr at porteføljen i ca. 2 av 3 år vil oppnå dette målet. Det er sammensetningen av porteføljens aktivaklasser som påvirker avkastningsrisikoen. Dette fordi de forskjellige aktivaklassene har ulik korrelasjon, dvs. at de utvikler seg i forskjellig retning når markedet påvirkes/endres. Korrelasjonen er utregnet med bakgrunn i historisk utvikling siste 20 år. For eksempel er det slik at når aksjemarkedet faller, stiger obligasjonsmarkedet. Norske aksjer og utenlandske aksjer har også noe forskjellig korrelasjon.