Budsjettreglement og reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune

Transkript

1 Budsjettreglement og reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune Vedtatt av Hedmark fylkesting 6. mars Innledning Dette dokumentet inneholder to ulike reglement: Reglement for delegering av fordelingsfullmakt og disponeringsfullmakt (budsjettreglement), som angir hvem som har fullmakt til å viderefordele og disponere fylkestingets vedtatte budsjett. Budsjettreglementet erstatter tidligere vedtatt budsjettreglement, jf. FT-sak 81/03. Reglement for finansforvaltning som angir hvem som kan forvalte fylkeskommunens likviditet og låneportefølje og hvordan denne forvaltningen skal utføres i forhold til risikoformer og risikoprofil. Dersom ikke annet er angitt i disse reglementene kan fylkesrådet, innenfor kommunelovens bestemmelser, videredelegere sin myndighet. 2. Definisjoner I henhold til forskrift om årsbudsjett gjelder bl.a. følgende definisjoner: a) Budsjettmyndighet: Myndighet til å vedta årsbudsjettet, herunder reguleringer av årsbudsjettet, i henhold til de krav til årsbudsjettet som er stilt i kommuneloven og forskriften om årsbudsjett. b) Bevilgning: Økonomisk ramme til disponering i budsjettåret som fylkestinget selv har gitt underordnet organ. c) Bruttobevilgning: Øvre ramme for utgifter/utbetalinger/avsetninger til et formål, uavhengig av de inntekter og innbetalinger som er direkte henførbare til formålet. d) Nettobevilgning: Øvre ramme for utgifter/utbetalinger/avsetninger til et formål etter fradrag for de inntekter og innbetalinger som er direkte henførbare til formålet.

2 e) Fordelingsfullmakt: Myndighet til å fordele de bevilgninger som er ført opp i årsbudsjettet samt myndighet til å gi interne retningslinjer knyttet til de inntekter som er ført opp i budsjettet. f) Disponeringsfullmakt: Myndighet til å disponere de bevilgninger som er ført opp i årsbudsjettet. g) Særbudsjett: Oppstilling av egne inntekter og innbetalinger for kommunale eller fylkeskommunale foretak etter kapittel 11 i kommuneloven. 3. Reglement for delegering av fordelingsfullmakt og disponeringsfullmakt (budsjettreglement) 3.1 Sentrale bestemmelser i lov og forskrift De grunnleggende bestemmelsene om økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap finnes i kommunelovens kapittel 8: 44 om økonomiplanen 45, 46 og 47 om årsbudsjettet, samt forskrift om årsbudsjett 48 om årsregnskap og årsberetning, samt forskrift om årsregnskap og årsberetning Kommunelovens kapittel 11 regulerer fylkeskommunale foretak. Nærmere bestemmelser om budsjett mv. for fylkeskommunale foretak er gitt i forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. I tillegg inneholder kommunelovens kapittel 3, jf. 19 og 20 bestemmelser om fylkesrådets ansvar og myndighet. 3.2 Fylkestingets budsjettvedtak Kommuneloven med dens forskrifter gir adgang til utstrakt bruk av delegering. Det er imidlertid noen vesentlige forhold som fylkestinget ikke kan delegere. I henhold til kommunelovens 44 må fylkestinget selv vedta økonomiplanen. Kommunelovens 45 angir at fylkestinget selv må vedta årsbudsjettet og endringer i dette, dvs. at fylkestinget ikke har adgang til å delegere budsjettmyndigheten. I forskriften om årsbudsjett, jf. 5 og 6, angis kravene til innhold og inndelinger i årsbudsjettet. Loven og forskriften om årsbudsjett åpner for utstrakt bruk av rammebudsjettering. Fylkestinget kan selv bestemme hvor detaljert budsjettvedtaket skal være, herunder om bevilgninger i driftsbudsjettet skal gis som bruttobevilgninger, nettobevilgninger eller ved å kombinere brutto- og nettobevilgninger. Dersom det fattes et veldig detaljert budsjettvedtak, vil

3 konsekvensen være at fylkestinget vil få mange saker om detaljerte budsjettendringer til behandling i løpet av året. Dette skyldes at det er fylkestinget selv som må vedta endringer i årsbudsjettet på det nivået (i kontoplanen) de selv har vedtatt budsjettet opprinnelig Driftsbudsjettet Det fremkommer av vedlegg 1 til forskrift om årsbudsjett at fylkestinget selv blant annet må vedta: Fylkesskatt Rammetilskudd Renteinntekter og renteutgifter Utbytte Avdrag på lån Avsetninger Overføringer til investeringsbudsjettet Fylkestinget kan selv bestemme hvordan drifts- og finansutgifter og -inntekter skal fordeles på ulike rammeområder. Minimumskravet til spesifisering av fylkestingets budsjettvedtak i driftsbudsjettet fremgår av vedlegg 1 (budsjettskjema 1A og 1 B) til forskrift om årsbudsjett. Hedmark fylkesting sitt vedtak om driftsbudsjettet er fastsatt som netto utgifter pr hovedtjeneste, samt fylkesskatt, rammetilskudd, renter, avdrag, utbytte, fond, overføringer til investeringsbudsjettet mv. slik det fremgår av egen talloversikt (jf. budsjettskjema 4) i fylkesrådets budsjettforslag Investeringsbudsjettet Vedlegg 2 (budsjettskjema 2 A og 2 B) til forskrift om årsbudsjett angir kravene til inndeling av investeringsbudsjettet. Hedmark fylkesting sitt budsjettvedtak i investeringsbudsjettet angir en brutto bevilgning til det enkelte investeringsprosjekt med tilhørende finansiering, slik det fremgår av budsjettskjema 2B i fylkesrådets budsjettforslag. 3.3 Disponeringsfullmakt og fullmakt til videre fordeling av budsjettet I 4 i forskrift om årsbudsjett fremkommer det at fylkestinget kan, innenfor de bevilgninger som er fastsatt i årsbudsjettet, tildele underordnede kollegiale organer myndighet til å foreta en videre fordeling av de bevilgninger som er oppført i årsbudsjettet. Videre fremgår det i 9 i forskrift om årsbudsjett fremgår det at fylkesrådet har disponeringsfullmakten (anvisningsmyndigheten) dersom fylkestinget ikke har bestemt noe annet. Denne fullmakten kan imidlertid begrenses av fylkestinget Driftsbudsjettet Fylkesrådet har fullmakt til å fordele fylkestingets vedtatte nettorammer videre på ulike virksomheter og tjenester. Fylkesrådet har disponeringsfullmakten

4 (anvisningsmyndigheten) over fylkestingets bevilgning på netto rammer med de unntak som fremkommer av pkt om begrensninger i fylkesrådets disponeringsfullmakt Investeringsbudsjettet Fylkesrådet har fullmakt til å detaljspesifisere bevilgningen til det enkelte investeringsprosjekt. Fylkesrådet har disponeringsfullmakten (anvisningsmyndigheten) over fylkestingets bevilgning til det enkelte investeringsprosjekt Begrensninger i fylkesrådets disponeringsfullmakt Det legges både generelle og spesielle begrensninger til fylkesrådets disponeringsfullmakt: Generelle begrensninger Fylkesrådet kan ikke benytte sin disponeringsfullmakt på en slik måte at: Disponeringen er strid med de prinsipper som er lagt til grunn for fylkestingets budsjettvedtak. Disponeringen binder opp utgifter i senere års budsjetter. Det må foretas endringer i tjenestetilbudet utover fylkestingets forutsetninger i budsjettvedtaket. Det krever bruk av fondsmidler utover fylkestingets budsjettvedtak. Dersom det oppstår tvil om et vedtak er i strid med disse bestemmelsene, forutsettes det at fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget. Spesielle begrensninger Det legges følgende begrensninger på fylkesrådets disponering av budsjettet, dvs. fylkesrådet disponerer hele budsjettet (med den inndeling som fremkommer av fylkestingets budsjettvedtak) med unntak av: Kontrollutvalgets budsjett, jf. tjeneste 1060 Kontrollutvalget og 1100 Revisjon, som disponeres av kontrollutvalget. Fylkestingets budsjett (godtgjørelse og driftsutgifter), som disponeres av fylkesordfører Videredelegering av disponeringsfullmakt (anvisningsmyndighet) Som det fremgår av 9 i forskrift om årsbudsjett og pkt i budsjettreglementet er det fylkesrådet som har disponeringsfullmakten (anvisningsmyndigheten) i budsjettet. Fylkesrådet kan videredelegere sin fullmakt. Det å videredelegere disponeringsfullmakt (anvisningsmyndighet) fritar ikke rådet for ansvar overfor

5 fylkestinget. Rådet kan, på eget ansvar, overlate til andre å stå for den daglige disponeringen av budsjettet innenfor gitte områder. Når det gjelder det å inneha disponeringsfullmakt (anvisningsmyndighet) presiseres følgende: Før et bilag kan anvises skal det være attestert av den eller de tjenestemenn som har hatt slik befatning med saken (bestilling/innkjøp) at de kan innestå for at faktura er korrekt og i henhold til bestilling og at anvisning kan anbefales. Å anvise et beløp er å gi utgifts- eller inntektsordre på det aktuelle beløp. For at anvisningen skal være gyldig, må den underskrives av den som har fått delegert anvisningsmyndighet ved enheten/virksomheten. Ingen kan anvise egne regninger, men disse skal sendes høyere anvisningsmyndighet for anvisning. Den som anviser et beløp skal påse at disponeringen er i samsvar med budsjettet (forutsetning og vedtak), at den er lovlig og økonomisk forsvarlig samt at posteringsordren er korrekt utfylt. Det skal utarbeides klare, skriftlige rutiner som kan gi grunnlag for intern økonomisk kontroll. Dette gjelder bl.a. rutiner for attestasjon av vare- og tjenestemottak, etterregning av nota, kontroll av priser og anvisning. Det skal sendes ajourført oversikt over hvilke personer (med underskriftprøve) som har anvisningsmyndighet til fylkesrevisjonen og til Regnskap. 3.4 Fylkeskommunale foretak Hedmark Trafikk FKF Fylkestingets og styrets ansvar vedrørende budsjett for fylkeskommunale foretak som er etablert etter bestemmelsene i kommunelovens kapittel 11, reguleres i egen forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. I forskriftens 2 fremgår det at fylkestingets vedtak om årsbudsjett skal omfatte fylkeskommunens virksomhet i fylkeskommunale foretak. Styret for foretaket skal fastsette særbudsjett for året i henhold til fylkestingets vedtak om årsbudsjett. Det vises også til 7 i forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner vedrørende budsjettmessig håndtering av regnskapsmessig merforbruk i særregnskap for fylkeskommunale foretak. Gjeldende vedtekter for Hedmark Trafikk FKF ble fastsatt av fylkestinget i sak 37/04. Det vises for øvrig til det til enhver tid gjeldende reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune.

6 4. Reglement for finansforvaltningen 4.1 Lovhjemmel og varighet Reglementet for finansforvaltning er utarbeidet med utgangspunkt i: - lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av nr forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av nr. 635 Reglementet trer i kraft fra og med 7. mars Ved vesentlige endringer i rammebetingelser skal det fremmes sak for fylkestinget med forslag til tilpasninger av reglementet. Reglementet gjelder inntil fylkestinget fatter vedtak om nytt reglement. Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver fylkestingsperiode. Kvalitetssikring av finansreglementet skal foretas av uavhengig kompetanse og skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før fylkestinget vedtar nytt reglement. 4.2 Formål med finansforvaltningen Hedmark fylkeskommunes finansportefølje låneportefølje og likviditetsbeholdning skal forvaltes med sikte på å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid innenfor definerte risikorammer. Forvaltningen av låneportefølje skal i størst mulig grad ses i sammenheng med forvaltning av likviditetsbeholdning. Fylkeskommunens midler skal forvaltes slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Hedmark fylkeskommunes finansportefølje skal forvaltes på en måte som ikke medfører risiko for at fylkeskommunale midler medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel krenkelser av humanitære prinsipper, krenkelser av menneskerettighetene, korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser. De etiske retningslinjene som til enhver tid er gjeldende for Statens Pensjonsfond Utland skal også være retningsgivende for Hedmark fylkeskommunes etiske håndtering av kapitalforvaltningen. 4.3 Risikoformer og risikoprofil Det skal legges til grunn en lav til moderat risikoprofil med fokus på å redusere i hvilken grad endringer i finansmarkedene vil påvirke fylkeskommunens finansielle stilling. I avveiningen mellom økt avkastning og redusert risiko skal det foretrekkes redusert risiko.

7 Kredittrisiko, som er risiko for tap som følge av at låntaker eller motparten i en kontrakt unnlater å innfri sin forpliktelse, skal være meget lav. Likviditetsrisiko er risiko for at eiendeler ikke kan omsettes nær markedsverdi i løpet av en avgrenset tidsperiode. Krav til sammensetning av finansporteføljen er slik at verdipapirene skal ha god likviditet, dvs. muligheten til å selge verdipapirene til en akseptabel pris skal være god uavhengig av liten omsetning og store skjevheter mellom tilbud og etterspørsel. Finansieringsrisiko er risiko for ikke å kunne finansiere sine lånebehov. Fylkeskommunens låneportefølje skal bestå av færrest mulige lån, men dog slik at refinansieringsrisikoen begrenses. Markeds-/renterisiko er risikoen for endring av markedsverdien av plasseringene ved generell endring i rentenivået, og skal være moderat. Dette bestemmes gjennom rammer for varighet/durasjon av rentepapirer og rentefond i porteføljen. Plasseringen av fylkeskommunens likviditet for driftsformål skal baseres på vurderinger av likviditetsutviklingen. Driftslikviditeten (som består av likviditetsreserven og likviditetsoverskudd) skal plasseres kortsiktig og med en gjennomsnittlig varighet/durasjon på maksimalt ett år. Valutarisiko er risikoen for tap på grunn av kurssvingninger i valutamarket, og det skal ikke foretas plasseringer av likviditeten som medfører valutarisiko. Administrativ/oppgjørsrisiko, dvs. risikoen for tap under gjennomføringen av handelen, skal være minimal. Risiko i aksjemarkedet er risikoen for at aksjemarkedet generelt eller det aktuelle investeringsobjekt vil stige eller falle både på kort eller lang sikt. Generelt skal fylkeskommunen være meget restriktiv til risiko forbundet med å foreta nye plasseringer i aksjemarkedet. 4.4 Forvaltning av kortsiktig ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Rammen for og plasseringen av fylkeskommunens likvide midler fastlegges med basis i vurderinger/prognoser for utviklingen av likviditetsbeholdningen. Det løpende likviditetsbehovet skal dekkes samtidig som en forsvarlig avkastning oppnås. Likviditetsbeholdningen skal dekke det kortsiktige behovet for likviditet som oppstår som følge av tidsforskjeller mellom inn- og utbetalinger, og skal plasseres innenfor konsernkonto hos den bank hvor slik avtale er inngått eller som øvrige løpende oppsigelige bankinnskudd i lokal bank. Likviditetsbeholdningen, inkludert trekkrettighet i konsernkontosystemet, skal til enhver tid søkes holdt på minimum 2 % av fylkeskommunens driftsinntekter.

8 Likvide midler utover den nødvendige likviditetsbeholdningen (likviditetsoverskudd) kan plasseres som sær-/termininnskudd, i sertifikater, obligasjoner samt som andeler i aksjefond, pengemarkeds- og obligasjonsfond som har retningslinjer som er i samsvar med fylkeskommunens reglement for finansforvaltning. Plasseringene kan kun foretas i norske kroner og i finansinstitusjoner og forvaltningsselskaper som er etablert i Norge. Rammen for og plasseringen av fylkeskommunens likvide midler fastlegges med basis i vurderinger/prognoser for utviklingen av likviditetsbeholdningen. Det løpende likviditetsbehovet skal dekkes samtidig som en forsvarlig avkastning oppnås. Plasseringene kan foretas i: Sertifikater og obligasjoner utstedt av den norske stat eller garantert av den norske stat, herunder norske statsforetak. Sertifikater og obligasjoner utstedt av norske fylkeskommuner, kommuner og virksomheter garantert av fylkeskommune eller kommune (inkl. lån i energi- /kraftverk med fylkeskommunal/kommunal garanti). Innskudd, sertifikater og obligasjoner i bank og finansinstitusjoner med en forvaltningskapital mer enn NOK 3 milliard, og minimum egenkapital tilsvarende kravet for banker for tiden 8 pst. Andre banker, herunder lokal sparebank/bankforbindelse, etter nærmere vurdering av forvaltningskapital og soliditet. Finansinstitusjonen må minst oppfylle lovens minimumskrav om 8 pst. egenkapital. Andeler i pengemarkeds- og obligasjonsfond forvaltet av forvaltningsselskaper som er etablert i Norge, og som har fond som kan oppfylle fylkeskommunens finansstrategi. Andeler i aksjefond innen en ramme på maksimalt 10 mill. kroner. Unntatt plasseringer i statspapirer kan ingen enkeltplasseringer i rentebærende papirer utgjøre mer enn 50 mill. kroner og kan samlet utgjøre maksimum 80 pst. av rammen for plasseringer. Plasseringene i verdipapirfond kan foretas i korte pengemarkeds- og obligasjonsfond med gjennomsnittlig løpetid fra 0-2 år. Plasseringen av overskuddslikviditeten skal fordeles på minimum 2 banker/utstedere/fond, og plasseringer/tilpasninger av porteføljen kan gjøres med basis i allment aksepterte oppfatninger om renteutviklingen.

9 For spesielle, langsiktige finansielle aktiva/fond forutsettes det fremmet egen sak for fylkestinget med fastlegging av formål og strategi for forvaltningen av midlene. 4.5 Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Med langsiktige finansielle aktiva menes den delen av fylkeskommunens finansielle eiendeler som i henhold til foreliggende prognoser, budsjetter og planer ikke skal benyttes til drift, investeringer eller nedbetaling av gjeld innen økonomiplanperioden på 4 år. Hedmark fylkeskommune har ikke rammer for plassering av langsiktige finansielle aktiva. Dersom det blir aktuelt med plassering av langsiktige finansielle aktiva, skal dette behandles som egen sak i fylkestinget. 4.6 Forvaltning av låneporteføljen Fylkeskommunens låneportefølje skal sammensettes for å oppnå målsettingen med den samlede finansforvaltningen søke å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid innenfor definerte risikorammer. Varigheten/durasjonen for den samlede låneporteføljen skal maksimalt være på 5 år, og det legges ingen begrensing når det gjelder det enkelte lån. Tidspunkt for opptak av lån vurderes i forhold til likviditetsbehov og investeringsbudsjetter, og låneopptak foretas i tråd med bestemmelsene i kommunelovens 50. Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån). Lån kan kun tas opp i norske kroner. Låneporteføljen som omtales i reglementet omfatter de lån som er tatt opp i henhold til dette. Målsettingen skal søkes oppnådd ved valg av rentebindingsperiode for nye lån, ved refinansiering av lån og ved bruk av finansinstrumenter med basis i allment aksepterte oppfatninger om renteutviklingen. Renteutviklingen skal kontinuerlig overvåkes for å vurdere sammensetningen av låneporteføljen. Når det gjelder finansinstrumenter kan det tas i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (renteswaps). Det er et krav at disse kun benyttes i tilknytning til underliggende lån, og at avtalt beløp ikke overstiger det underliggende låns gjenstående beløp. Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, men likevel slik at refinansieringsrisikoen begrenses. Enkeltlån skal derfor ikke utgjøre mer enn 40 pst. av den samlede låneportefølje, og sertifikatlån og andre lån i pengemarkedet med løpetid under 1 år skal maksimalt utgjøre 60 pst. av den samlede låneporteføljen.

10 4.7 Fullmakter for finansforvaltningen Innenfor de generelle retningslinjer som følger av reglementet for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune gis det følgende fullmakter til fylkesrådet: Forvaltning av Hedmark fylkeskommunes låneportefølje: Fylkesrådet har fullmakt til å forestå fylkeskommunens låneopptak, herunder godkjenne låneform og øvrige vilkår, innenfor rammen av fylkestingets vedtak om opptak av lån. Fylkesrådet har fullmakt til å foreta refinansiering og konvertering av fylkeskommunens låneportefølje, herunder å godkjenne de endelige rente- og avdragsvilkår, foreta rentebinding/-sikring, inngå avtaler om kjøp og salg av rentesikringsinstrumenter etc. Forvaltning av Hedmark fylkeskommunes likviditetsbeholdning: Fylkesrådet har fullmakt til å forestå den løpende forvaltningen av fylkeskommunens likvide midler, herunder inngå avtaler om kjøp og salg av verdipapirer, kjøp og salg av andeler i verdipapirfond og foreta plasseringer på særvilkår. Fylkesrådet har fullmakt til å inngå evt. avtaler om generell finansiell bistand og aktiv forvaltning av likvide midler og låneportefølje innenfor de retningslinjer som er lagt i fylkeskommunens reglement for finansforvaltningen. Rapportering og kontroll: Fylkesrådet skal kontinuerlig følge renteutviklingen for å vurdere sammensetningen av låneportefølje og plasserte midler. Det skal legges opp til løpende kontakt med aktuelle bankforbindelser og kapitalforvaltere, og ved plassering av midler skal det som minimum foreligge skriftlig, månedsvis rapportering fra forvalter til fylkesrådet. I tillegg skal forvalter som minimum hvert tertial lage en utvidet rapport med analyser og gjennomgang av strategivalg for kapitalforvaltningen. Ved vesentlige endringer i finansmarkedene som gjør det nødvendig å foreta store tilpasninger av finansporteføljen skal fylkesrådet straks orienteres. For øvrig skal fylkestinget som minimum holdes orientert om finansforvaltningen i forbindelse med den ordinære, periodevise aktivitets- og økonomirapporteringen (tertialrapporten) og årsrapporten. Sentrale forhold som bør være med i en finansiell rapportering er: - Oversikt over beholdning og sammensetning av plasseringer (aktiva) fordelt på rentebærende papirer og andeler i pengemarkedsfond, obligasjonsfond og aksjefond.

11 - Kommentarer knyttet til sammensetningen av plasseringene, rentebetingelser og avkastning sammenlignet med markedsrenter, vesentlige markedsendringer og endringer i risikoeksponeringer. - Oversikt over opptak av nye lån, inkl. avtaler om finansiell leasing. - Oversikt over refinansiering av eldre lån og gjennomførte rentesikringsavtaler (framtidige renteavtaler (FRA er) og rentebytteavtaler (SWAP)) samt oversikt over låneporteføljen med fordeling på flytende og faste rentevilkår. - Kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelse i markedet, forestående finansierings- og refinansieringsbehov, samt stresstester for hvordan finansporteføljen kan påvirkes ved store svingninger i rentemarkedet. - Kommentarer til avkastning og rentebetingelser for fylkeskommunens plasseringer og låneportefølje sammenlignet med relevante, gjeldende markedsbetingelser. - Kommentarer til og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet, herunder hvordan avviket håndteres, kfr. pkt Fylkesrådet kan delegere sine fullmakter innenfor finansforvaltningen. Fylkesrådet skal ha en tilgjengelig oversikt over hvem som tildeles fullmakter innen finansforvaltningen. Reglene for finansforvaltning og rutiner for finansiell rapportering til fylkestinget i henhold til dette reglement, vil bli vurdert av fylkeskommunens revisor som en del av dennes løpende oppfølging av fylkeskommunens internkontroll. 4.8 Håndtering av avvik fra finansreglementet Dersom det konstateres avvik mellom fylkeskommunens finansforvaltning og finansreglementets rammer, skal nødvendige tiltak settes inn umiddelbart. Fylkestinget skal informeres om avviket i første berammede fylkestingsmøte dersom avviket er av vesentlig karakter. Dersom avviket er av ikke-vesentlig karakter, kan slik rapportering utstå til neste ordinære finansrapportering til fylkestinget. 5. Dokumentasjon av videredelegerte fullmakter De forhold som fylkesrådet i henhold til disse reglementene kan delegere, skal tydeliggjøres i skriftlig form. Fylkesrådet må til enhver tid ha en ajourført oversikt over hvilke personer i administrasjonen som får: Tildelt disponeringsfullmakt (anvisningsmyndighet) på vegne av fylkesrådet i henhold til budsjettreglementet, jf. kapittel 3. Tildelt fullmakter innenfor forvaltning av fylkeskommunens likviditet og låneportefølje i henhold til reglementet for finansforvaltningen,jf. kapittel 4.

12