Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Bystyret /10

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : Arkivkode : E: 255 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /10 Bystyret /10 FORSLAG TIL NYTT REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Saken gjelder Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte 9. juni 2009 ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Forskriften regulerer plassering av ledig likviditet og forvaltning av gjeldsporteføljen i kommuner og fylkeskommuner, kommunale og fylkeskommunale foretak etter kommunelovens kapittel 11. Den nye forskriften trer i kraft 1. juli 2010, og vil avløse gjeldende forskrift. Sandnes kommunes nåværende reglement Kommunen har i dag et finansforvaltningsreglement fra 18/12 01som ikke fullt ut tilfredsstiller de krav som følger av ny forskrift. Rådmannen har derfor utarbeidet forslag til nytt reglement som er i samsvar med den nye forskriften. I nåværende reglementet legges det stor vekt på lav kredittrisiko ved plassering av overskuddslikviditet og lav renterisiko ved låneopptak. Dette er det etter rådmannens oppfatning riktig å videreføre i et nytt revidert reglement. Urolige tider samt mer ressurser som eventuelt må bindes opp til dette arbeidet gjør også at regelverket ikke bør gjøres mer komplisert enn nødvendig. Det er derfor ikke gjort noen vesentlige endringer i forslag til nytt reglement i forhold til nåværende reglement. (endringene er merket med gult) De viktigste endringer i ny finansforskrift Ifølge skriv fra kommunal- og regionaldepartementet er de viktigste endringene i den nye finansforskriften: Reglementet skal vedtas minst en gang i hver kommunestyreperiode. Presiserer ansvarsdelingen mellom politikerne og administrasjon. Krav til rutiner for å vurdere og å håndtere risiko skjerpes.(vesentlig finansiell risiko) Kommunens finansforvaltning må være i samsvar med egen kunnskap på feltet. Kravene til rapportering er styrket. Finansreglementets oppbygging Reglementet for finansforvaltningen i Sandnes kommune har følgende overordnede formål: Sørge for at kommunen har likviditet til å dekke løpende forpliktelser. Plasserte midler skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringen. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Ved utarbeidelse av reglementet er det blant annet tatt utgangpunkt i kommunens nåværende finansielle situasjon Rentebærende eiendeler Rentebærende gjeld Differanse Side 1 av 3

2 Denne oppstillingen viser at p.t er rentebærende gjeld kr 814 millioner høyere enn eiendelene. I all hovedsak er kommunens rentebærende eiendeler, som består av ansvarlig lån, bankinnskudd og startlån, plassert til flytende rente. Låneopptak som tilsvarer eiendeler på kr 1,8 millioner bør derfor også tas opp til flytende rente. Det er da tilnærmet full rentesikring mellom lån/eiendeler og kun renterisiko på differansen mellom rentebærende eiendeler og rentebærende gjeld kr 814 millioner. Balansestyring er en viktig del av den finansielle strategien i finansforvaltningsreglementet. Renterisikoen på netto rentebærende gjeld er nå er kommet opp i kr 814 millioner. For å redusere noe av denne risikoen er kr 221 millioner av gjelden bundet til fast rente på 3,6 %. Netto rentebærende gjeld vil øke de kommende årene. Det betyr at det kan være aktuelt å binde større del av lån til fastrente for å redusere risikoen ved et høyere rentenivå. Ifølge forskriftene skal det skilles mellom likviditet beregnet for driftsformål og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. Det er derfor utarbeidet to ulike reglement. Kommunens ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål må i stor grad være tilgjengelig til den daglige driften av kommunens virksomhet. Det legges derfor stor vekt på at midlene forvaltes med sikte på lav finansiell risiko og høy likviditet. Plassering av langsiktige finansielle aktiva som forvaltes atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål, skiller seg fra sistnevnte ved at forvaltningen av disse ikke er utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Ved denne forvaltningen vil derfor kommunen kunne godta noe lavere likviditet i bytte mot noe høyere avkastning på lang sikt. I praksis betyr det at midlene kan plasseres med løpetid 12 måneder eller mer. Det har frem til i dag vært lite aktuelt for Sandnes kommune å plassere midler langsiktig. Årsaken er at både låneopptak og likviditet styres slik at kommunen normalt ikke skal ha langsiktige finansielle aktiva. Dette er en strategi rådmannen vil fortsette å styre etter. Men reglementet er også tilpasset situasjoner hvor det er naturlig å plassere midler mer langsiktig. I det nye reglementet videreføres i stor grad kommunens nåværende strategi og retningslinjer. Dette reglementet vil også gjelde for kommunale foretak i Sandnes kommune. Oppsummert er de viktigste punktene i reglementet for finansforvaltning følgende: Renterisikoen minimaliseres mest mulig slik at renteendringer skal ha minst mulig virkning for driften. Det oppnås ved å se balansen under ett. Renteinntekter på eiendeler og renteutgifter på lån må ses i sammenheng. Ved å ha sammenfallende løpetid på renter både på eiendelssiden og gjeldssiden oppnås lav renterisiko. Det bør ikke tas opp lån før det likviditetsmessig er nødvendig. Låneopptak skyves mest mulig ut i tid ved at ledig likviditet benyttes først. Det betyr økt risiko å sitte med for mye likviditet både med hensyn til avkastning og tap på plasserte midler. Ved plassering av overskuddslikviditet skal det legges stor vekt på kredittrisiko. I avveiningen mellom økt avkastning og redusert risiko foretrekkes redusert risiko. Det skjer ved at alle kortsiktige plasseringer kun skal skje i bankinnskudd eller verdipapirer som er utstedt eller garantert av bank, kommuner eller stat. For hvert tertial vil det som tidligere utarbeides en finansrapport til bystyret som viser oversikter over plasseringer, avkastning, låneopptak, renteutvikling og finansiell risiko. Ved vesentlige endringer i rammebetingelsene, skal administrasjonen snarest legge frem forslag til endring i reglementet. Det er ifølge forskriftene 5 et krav om at rutiner og reglement for finansforvaltning skal vurderes av uavhengig kompetanse. Denne gjennomgangen er foretatt av Rogaland revisjon IKS. Det vises til eget vedlegg. Side 2 av 3

3 Forslag til vedtak Rådmannen tilrår følgende VEDTAK: Nytt reglement for finansforvaltning godkjennes. RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmannen Torunn Skumlien Nilsen økonomidirektør Side 3 av 3

4 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN FOR SANDNES KOMMUNE (inkl. kommunale foretak) Vedtatt av kommunestyret i sakxx/10 ( ) INNHOLD 0. Innledning Gjeldende lover og regler Ansvarsfordeling Formål med finansforvaltningen Overordnet finansiell stategi, generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Fullmakter Finansiell risiko Risikospredning Rutiner for rapportering Avvikshåndtering Kvalitetssikring Evaluering av reglement for finansforvaltning... 5 Vedlegg 1: Retningslinjer for plassering av ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål... 6 Vedlegg 2: Retningslinjer for forvaltning av låneporteføljen... 7 Vedlegg 3: Retningslinjer for plassering av langsiktige finansielle aktiva... 8

5 0. Innledning Reglementet for finansforvaltningen i Sandnes kommune fastlegger de grunnleggende prinsipper for forvaltning av kommunens finansielle aktiva (plasserte midler) og forvaltningen av gjeld og øvrige finansieringsavtaler, jfr. forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning. De finansielle aktiva omfatter plassering og forvaltning av ledig likviditet for driftsformål og langsiktig finansielle aktiva. Dette reglementet vil også gjelde for kommunale foretak i Sandnes kommune. 1. Gjeldende lover og regler Sandnes kommune skal innrette sin finansforvaltning i henhold til gjeldende lover og regler. Ved endringer i lover og regler vil reglementet for finansforvaltningen endres, og korrigeringer vil bli lagt frem til politisk behandling. Kommuneloven gir følgende regler for kommunens finansforvaltning; " 52 Finansforvaltning 1. Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko. 3. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall." Departementet har med hjemmel i kommuneloven 52 nr 2 fastsatt en forskrift gjeldende fra 1 juli Forskriften stiller nærmere angitte krav til kommuners reglement for finansforvaltningen. Det fremgår blant annet av forskriftene: Reglementet skal vedtas minst en gang i hver kommuestyre-og fylkestingperiode. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltning ved fastsettelse av reglementet. Reglementet skal baseres på kommunens eller fylkeskommunens egen kunnskap på feltet. 2. Ansvarsfordeling Rådmannen er ansvarlig for den løpende finansforvaltningen innenfor rammen av dette reglverk, herunder å utarbeide nødvendige instrukser og fullmakter på dette området. Rådmannen kan beslutte å overlate hele eller deler av finansforvaltningen til eksterne forvaltere. Rådmannen skal etablere betryggende rutiner for å vurdere finansiell risiko og å håndtere slik risiko så lenge kommunen er eksponert for risiko som nevnt. 2

6 3. Formål med finansforvaltningen Finansforvaltningen i Sandnes kommune har følgende overordnede formål: Sørge for at kommunen har likviditet til å dekke løpende forpliktelser. Plasserte midler skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringen. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refiansieringsrisko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. 4. Overordnet finansiell strategi, generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Overordnet finansiell strategi Kommunens finansportefølje (eiendeler og gjeld) skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid med en akseptabel risiko. Renterisikoen minimaliseres mest mulig slik at renteendringer skal ha minst mulig virkning for driften. Det oppnås ved å se balansen under ett. Renteinntekter på eiendeler og renteutgifter på lån må ses i sammenheng. Ved å ha sammenfallende løpetid på renter både på eiendelesiden og gjeldssiden oppnås stor grad av rentesikring. Det vil kun være renterisiko på netto forskjellen mellom rentebærende eiendeler og rentebærende gjeld. Ved plassering av overskuddslikviditet skal det legges stor vekt på kredittrisiko. I avveining mellom økt avkastning og redusert risiko foretrekkes redusert risiko. Det bør ikke tas opp lån før det likviditetsmessig er nødvendig. Låneopptak skyves mest mulig ut i tid ved at ledig likviditet benyttes først. Det betyr økt risiko å sitte med for mye likviditet både med hensyn til avkastning og tap på plasserte midler. Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Rammene for finansforvaltningen settes ved å definere grenser for ulike typer finansielle risiki. Kommunen kan i sin finansforvaltning benytte seg av sikringsinstrumenter (avledede instrumenter). Avledede instrumenter må bare benyttes innenfor et omfang som gjør at de kan knyttes til underliggende aktiva eller gjeld og inngår ved beregning av finansielle risiki. Finansielle instrumementer kan benyttes for å sikre mot uønskede rentesvingninger. Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis ledig likviditet, gjeldsporteføljen og langsiktige finansielle aktiva er gitt i separate vedlegg. 5. Fullmakter Innenfor de generelle retningslinjer som følger av dette dokumentet delegeres følgende fullmakter til rådmannen. Gjennomføre opptak av lån etter lovlig vedtak fattet av kommunestyret. Gjennomføre refinansiering av eksisterende lån. Godkjenne nye rentebetingelser på forfalte lån. Forestå den løpende forvaltningen av kommunens likvide midler, herunder: inngå avtale om kjøp og salg av verdipapirer inngå avtaler om kjøp og salg av andeler i verdipapirfond foreta plasseringer på særvilkår Inngå avtaler om bruk av sikringsinstrumenter innenfor de begrensninger som følger av pkt Finansiell risiko Følgende former for finansielle risiki er definert: Kredittrisiko: Representerer faren for at låntaker, eller motparten i en derivatkontrakt, ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). Slik risiko skal være lav. 3

7 Markedsrisiko: Renterisiko: Likviditetsrisiko: Valutarisiko: Risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert. Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode. Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. kurssvingninger i valutamarkedet. Usystematisk risiko: Er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet både på kort og lang sikt. Sandnes kommunes finansforvaltning skal drives slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. 7. Risikospredning For langsiktige plasseringer skal kommunen søke risikospredning ved å spre plasseringene på flere aktivaklasser. Lav usystematisk risiko søkes oppnådd ved å spre plasseringene på flere utstedere innen samme aktivaklasse. 8. Rutiner for rapportering Hvert tertial skal det utarbeides en finansrapport til kommunestyret. For forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål skal minimum følgende rapporteres: Oversikt over plassering, markedsverdi og avkastning av ledig likviditet i perioden fordelt på aktivaklasse. Evaluering av porteføljens avkastning i forhold til relevant sammenligningsindeks (NIBOR 1 måned, norsk pengemarkedsrente) Vesentlige markedsendringer, endringer i risikoeksponering og avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i i finansreglementet. For forvaltningen av rentebærende gjeld skal minimum følgende rapporteres, hensyntatt effekten av eventuelle rentesikringsavtaler: Oversikt over lånetype, renteutvikling og låneinstitusjon. Løpetid for passiva Vesentlige markedsendringer, endringer i risikoeksponering og avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i i finansreglementet. For forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva skal minimum følgende rapporteres: Oversikt over plassering av langsiktig finansiell aktiva med fordeling på aktivaklasse og vilkår Evaluering av porteføljens avkastning i forhold til relevant sammenligningsindeks. (NIBOR 12- måneder, norsk pengemarkedsrente) Vesentlige markedsendringer, endringer i risikoeksponering og avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i i finansreglementet. 4

8 9. Avvikshåndtering I utgangspunktet skal det ikke forekomme avvik fra reglene i finansreglementet. Dersom det unntaksvis oppstår en situasjon hvor finansforvaltningen likevel bryter med de rammer og begrensninger for forvaltningen som er fastsatt, skal formannskapet straks underettes. Det skal legges fram en anbefaling fra rådmannen om hvordan avviket skal rettes opp. 10. Kvalitetssikring Rådmannen skal se til at uavhengig kompetanse vurderer dette reglementet for kommunens finansforvaltning samt de rutiner rådmannen har etablert i henhold til pkt 2 andre avsnitt i dette reglementet. Denne vurderingen skal legges frem for kommunestyret til orientering. 11. Evaluering av reglement for finansforvaltning Ved vesentlige endringer i ramsebetingelsene, skal administrasjonen snarest legge frem forslag til endring i reglementet. 5

9 Vedlegg 1: Retningslinjer for plassering av ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål Det skal være tilstrekkelig likviditetsreserve disponibel slik at alle påregnelige utbetalinger kan skje punktlig. Kommunens likviditetsreserve skal normalt være plassert på konsernkonto i den bank kommunen har inngått bankavtale med. Trekkrettighet på konsernkonto og eventuelle frie midler fra kommunale foretak på konsernkonto, inngår også i kommunens likviditetsreserve. Midler kan plasseres på følgende måte: 1. Rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av den norske stat med løpetid kortere enn 12 måneder: Ingen begrensning 2. Rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av norske statsforetak med løpetid kortere enn 12 måneder: Ingen begrensning. 3. Rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner med løpetid kortere enn 12 måneder: Ingen begrensning på total eksponering mot sektoren, men maksimum 50% av ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål pr. utsteder. 4. Rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av norske banker og kredittforetak, og innskudd i banker med løpetid kortere enn 12 måneder: Ingen begrensning på total eksponering mot sektoren, men maksimum innskudd i en bank/foretak skal ikke overstige kr 150 millioner. Kortsiktige bankinnskudd i hovedbankforbindelsen er unntatt fra denne regelen. 5. Norske rentefond:(pengemarkedsfond og obligasjonsfond) Det kan plasseres i rentefond med gjennomsnittlig løpetid kortere enn 12 måneder. Plassering i et enkelt rentefond skal ikke overstige 20% av fondets samlede innskudd. Det kan kun plasseres i fond som tilfredsstiller Finanstilsynets regler om 20% kapitalvekting. 6. For plasseringer i rentebærende verdipapirer gjelder i tillegg følgende: Det kan ikke plasseres i ansvarlige lån. Dersom låntaker har rett til å regulere renten i lånetiden, skal långiver ha en tilsvarende innløsningsrett. Dette gjelder ikke lån med flytende rente. Rutiner ved plassering: Ved plassering skal det foretas en konkret vurdering med avgjørende vekt på sikkerhet. Avgjørelsen om plassering kan tas av 2 personer i den sentrale økonomiadministrasjon etter fullmakt fra rådmannen. Det føres egen protokoll over plasseringsvedtakene. Det skal ved plassering regelmessig beregnes likviditetsbehov og risikoeksponering. 6

10 Vedlegg 2: - Retningslinjer for forvaltning av låneporteføljen 1. Konkurrerende tilbud Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal innhentes tilbud fra minst tre låneinstitusjoner. 2. Tidspunkt for opptak Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatte investeringsbudsjett og forventninger om fremtidig renteutvikling. 3. Valg av rentebindingsperiode Rettesnor for styring av låneporteføljen skal være å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et ønske om forutsigbarhet i lånekostnader. Ved valg av rentebindingsperiode ses balansen under ett slik at det blir størst mulig sammenfallende rentebindingsperiode på rentebærende eiendeler og rentebærende gjeld. Rentebytteavtaler (rentesikringinsinnstrument) kan brukes til å oppnå ønsket rentebinding på gjelden. 4. Valg av låneinstrumenter Det er adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Likeledes kan det gjøres direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner. Innenfor de til enhver tid gjeldene regler og forskrifter, kan det også tas opp faste lån, lån med flytende rente, åpne lån samt lån med tilhørende opsjonsbetingelser knyttet til lånet dersom dette bidrar til å låse renten innen visse intervaller. 5. Kjøp av sertifikater og obligasjoner Det er adgang til å kjøpe sertifikater og obligasjoner utstedt av Sandnes kommune (egne sertifikater og obligasjoner) som ledd i styringen av renterisiko og likviditet. Dette bidrar til mer likviditet i papirene og dermed lavere lånekostnad ved nye låneopptak. 6. Likviditetsrisiko/refinansieringsrisiko/valutarisiko Kommunen regner med i overskuelig fremtid å kunne dekke sitt lånebehov til akseptable betingelser. Det settes derfor ikke spesielle krav til gjennomsnittlig restløpetid på gjelden. Eventuell låneopptak i utenlandsk valuta skal sikres tilbake til norske kroner. 7. Spredning av låneopptak Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere. Enkeltlån bør ikke overstige 30% av total lånegjeld. 7

11 Vedlegg 3: Retningslinjer for plassering av langsiktige finansielle aktiva ( plasseringer som har løpetid 12 måneder eller mer) Midler kan plasseres på følgende måte: 1. Rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av den norske stat: Ingen begrensning 2. Rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av norske statsforetak: Ingen begrensning. 3. Rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner: Ingen begrensning på total eksponering mot sektoren, men maksimum 50% av langsiktige finansielle midler pr. utsteder. 4. Rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av norske banker, forsikringsselskap og kredittforetak, og innskudd i norske banker. Ingen begrensning på total eksponering mot sektoren, men maksimum 20% av langsiktige finansielle midler pr. utsteder. Kortsiktige bankinnskudd i hovedbankforbindelsen er unntatt fra denne regelen. Det er en forutsetning at utsteder/finansinstitusjonen til enhver tid tilfredsstiller gjeldende krav til ansvarlig kapital. 5. For plasseringer i rentebærende verdipapirer gjelder i tillegg følgende: Dersom låntaker har rett til å regulere renten i lånetiden, skal lånegiver ha en tilsvarende innløsningsrett. Dette gjelder ikke lån med flytende rente. Det kan kun plasseres i lån med utestående volum 50 millioner kroner eller mer på emisjonstidspunktet. 6. Rentefond: Maksimum 50% av langsiktige finansielle midler kan plasseres i rentefond med gjennomsnittlig løpetid 12 måneder eller mer. Plassering i et enkelt rentefond skal ikke overstige 20% av fondets samlede innskudd. Rentefondet skal være forvaltet av norsk verdipapirfondselskap og det kan kun plasseres i fond som tilfredsstiller Finanstilsynets regler om 20% kapitalvekting. Rutiner ved plassering: Ved plassering skal det foretas en konkret vurdering med avgjørende vekt på sikkerhet. Avgjørelsen om plassering kan tas av 2 personer i den sentrale økonomiadministrasjon etter fullmakt fra rådmannen. Det føres egen protokoll over plasseringsvedtakene. Det skal ved plassering regelmessig beregnes likviditetsbehov og risikoeksponering. 8

12 Rogaland Revisjon IKS Var saksbehandler : Var data : Var referanse: Side: av 1 Sandnes kommune Kapi til : ERKLJERING OM SANDNES KOMMUNES FINANS FORVALTNINGSREGLEMENT Vi har gjennomfert de handlinger som er avtalt med dere for kontroll av nytt finansforvaltningsreglement som trer i kraft Vart oppdrag er utfert i samsvar med SBT 4400 "Avtalte kontrollhandlinger". Kontrollhandlingene er utfert for a bista Sandnes kommune med a vurdere om finansforvaltningsreglementet er tilstrekkelig og i samsvar med kommuneloven 52 og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Vi presiserer at dette arbeidet er en sterskilt oppgave utover det som falger av det ordinrere revisjonsoppdraget. Vi mener at: Nytt finansreglement for Sandnes kommune er i trad med de formelle krav som stilles. Rutiner for handtering av finansiell risiko iht. reglement synes tilfredsstillende lagt opp. For ordens skyld gjer vi oppmerksom pa at rutinene ikke er testet da reglement ikke er tratt i kraft enna. Rutiner for a avdekke avvik fra finansreglementet synes tilfredsstillende lagt opp. Var revisjonsuttalelse er utelukkende utarbeidet for det formalet som er beskrevet avsnitt, og skal ikke brukes til noe annet form al. ferste Stavanger, Rogaland Revisjon IKS & (vt / ~ Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirekter/ statsautorisert revisor Postadresse : Lekkevn STAVANGER BeS0kadresse: Samma E postadresse: post@rogaland -ravisjon.no Telefon : Telefaks: Bankkonto: VIr1<somhets nr: NO MVA Revisor nr: RE VISJONSUTTALEL SE - FINANS FORVAL TNINGSRE GLEM ENTET.oOCX