11. REGLEMENT FOR SØNDRE LAND KOMMUNES FINANSFORVALTNING

Transkript

1 1 11. REGLEMENT FOR SØNDRE LAND KOMMUNES FINANSFORVALTNING Regulerende bestemmelser Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september nr. 2 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Innledning I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning omfatter reglementet følgende: Plassering og forvaltning av kommunens midler til driftsformål. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje. Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Formålet med kommunens finansforvaltning Finansforvaltningen i Søndre Land kommune har som overordnet formål å sikre stabile, minimerte netto renteutgifter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Sørge for at kommunen har likviditet til å dekke løpende forpliktelser. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refiansieringsrisko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Plasserte midler skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringen. Finansforvaltningen skal følge gjeldende lover, regelverk og god forretningsskikk Generelle rammer og begrensninger Søndre Land kommune vil ikke utsette sine plasseringer for stor hovedstolsrisiko. Det skal derfor tas minimal kredittrisiko. Likviditetsrisikoen skal også være svært lav da kommunen på kort varsel må kunne benytte midler til drifts- og investeringsformål. For kommunens langsiktige finansielle aktiva aksepteres en viss likviditetsrisiko. Man finner det forsvarlig å ta noe renterisiko, men innenfor et definert risikonivå. For en begrenset del av kommunens langsiktige finansielle aktiva åpnes det for adgang til å investere i aksjer/aksjefond.

2 2 Administrativ risiko skal være lav ved at kommunen kun benytter seg av institusjonseide forvaltere på sine plasseringer. Følgende former for finansielle risiki er definert: Kredittrisiko: Markedsrisiko: Renterisiko: Likviditetsrisiko: Valutarisiko: Representerer faren for at låntaker, eller motparten i en derivatkontrakt, ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). Slik risiko skal være lav. Risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert, herunder: Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når markedsrenten endrer seg. Går markedsrenten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan transformeres til kontanter til en fornuftig pris i løpet av en rimelig tidsperiode. Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. kurssvingninger i valutamarkedet. Systematisk risiko i aksjemarkedet: Er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko: Er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet både på kort og lang sikt. Søndre Land kommunes finansforvaltning skal drives slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. Kommunen kan i sin finansforvalting benytte seg av sikringsinstrumenter (avledede instrumenter). Avledede instrumenter må bare benyttes innenfor et omfang som gjør at de kan knyttes til underliggende aktiva eller gjeld og inngår ved beregning av finansielle risiki. Ved plassering av Søndre Land kommunes midler i verdipapirer, skal det ikke investeres i selskaper hvis hovedaktiviteter er knyttet til produksjon, distribusjon og salg av våpen, alkohol, tobakk og porno, eller som strider mot generelle oppfatninger av menneskerettigheter. Så langt det er praktisk mulig skal disse etiske kriterier også gjelde for plasseringer i verdipapirfond. Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), gjeldsporteføljen og langsiktige aktiva omtales i fortsettelsen hver for seg Plassering og forvaltning av kommunens midler til driftsformål

3 3 Rådmannen gis fullmakt til å plassere kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet), etter følgende retningslinjer: Innskudd i bank Kommunens midler til driftsformål skal som hovedregel plasseres i spare- eller forretningsbank innenfor rammen av kommunens hovedbankavtale. Eventuell ledig likviditet, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser, kan plasseres som særinnskudd i bank, med eller uten tidsbinding. Ved innskudd i andre banker enn kommunens hovedbankforbindelse, kan summen av slike innskudd ikke utgjøre mer enn 20 % av kommunens midler til driftsformål på plasseringstidspunktet. For bankinnskudd med tidsbinding gjelder følgende: Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 6 måneder. Innskudd med tidsbinding i hovedbankforbindelse kan ikke utgjøre mer enn 40 % av kommunens midler til driftsformål på plasseringstidspunktet. For innskudd i andre banker jf. over Andeler i pengemarkedsfond Eventuell ledig likviditet, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser, kan plasseres i norske pengemarkedsfond etter følgende regler: Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av velrenommerte selskap som er en del av anerkjent institusjon/finanskonsern. Det skal kun plasseres i fond med gjennomsnittlig løpetid kortere enn 12 måneder. Aktuelle pengemarkedsfond kan bestå av: o Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. o Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. o Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. o Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske banker eller kredittforetak. Det kan ikke plasseres midler i pengemarkedsfond som inneholder industriobligasjoner. Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager. Ingen enkeltplassering i pengemarkedsfond kan utgjøre mer enn 10 % av kommunens midler til driftsformål på plasseringstidspunktet. Summen av plasseringer i pengemarkedsfond kan ikke utgjøre mer enn 20 % av kommunens midler til driftsformål på plasseringstidspunktet Direkte eie av verdipapirer Eventuell ledig likviditet, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser, kan direkte plasseres i rentebærende papirer etter følgende regler: Det skal kun plasseres i rentebærende papirer med kortere løpetid enn 12 måneder. Aktuelle papirer:

4 4 o Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. o Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. o Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. o Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske banker eller kredittforetak. Det kan ikke plasseres midler direkte i aksjer eller grunnfondsbevis, ansvarlig lånekapital eller industriobligasjoner. Ingen enkeltplassering i rentebærende papirer kan utgjøre mer enn 5 % av kommunens midler til driftsformål på plasseringstidspunktet. Summen av direkte plasseringer i rentebærende papirer kan ikke utgjøre mer enn 20 % av kommunens midler til driftsformål på plasseringstidspunktet Totalt omfang av plasseringer - vekting Summen av kommunens plasseringer av midler til driftsformål ved bruk av særinnskudd i bank (pkt ), av pengemarkedsfond (pkt ) og av rentebærende papirer (pkt ) kan til sammen ikke utgjøre mer enn 40 % av kommunens samlede midler til driftsformål på plasseringstidspunktet. Tabellen under gir en oppsummering av ulike plasseringsalternativer for kommunens midler til driftsformål, av maksimale og minimale rammer. I tillegg angis normalposisjonen for plasseringsalternativene: Maksimal Minimal Normal Bankinnskudd - ordinære 100 % 60 % 100 % Bankinnskudd - særvilkår Hovedbankforbindelse 40 % 0 % 0 % Annen bank 20 % 0 % 0 % Pengemarkedsfond 20 % 0 % 0 % Verdipapir i direkte eie 20 % 0 % 0 % Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med rapportering av budsjettstatus per 30. april og per 31. august, og i forbindelse med framleggelsen av årsregnskapet, også rapportere om plasseringen av kommunens midler til driftsformål. Rapporten skal ta utgangspunkt i tabellen i punkt og som et minimum angi følgende: Fordeling på de ulike plasseringsalternativer i kroner og i prosent av de samlede midler til driftsformål. Avkastning siste tertial per plasseringsalternativ og samlet. Avkastning så langt i året per plasseringsalternativ og samlet. Rådmannens kommentarer knyttet til avkastningen målt mot kommunestyrets budsjetterte avkastning.

5 5 For administrasjonens interne oppfølging skal rådmannen hver måned utarbeide tilsvarende tallmessige oppstillinger som skissert foran. I stedet for avkastning siste tertial, skal her framgå avkastning siste måned Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje Vedtak om opptak av lån Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån. Slik vedtak skal som minimum angi: Lånebeløp Nedbetalingstid Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak har rådmannen fullmakt til å gjennomføre låneopptak og for øvrig forvalte kommunale innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens 50 om låneopptak. Rådmannens fullmakt innebærer også fullmakt til opptak av nye lån til refinansiering av eksisterende gjeld Konkurrerende tilbud Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal normalt innhentes konkurrerende tilbud Tidspunkt for låneopptak Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatte investeringsbudsjett og forventninger om fremtidig renteutvikling Valg av låneinstrumenter Det kan kun tas opp lån i norske kroner. Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Rettesnor for styring av låneporteføljen skal være å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år, og ses i sammenheng med kommunens årlige økonomiplanbehandling. Ved beregning av gjennomsnittlig gjenværende rentebinding skal formidlingslån fra Husbanken holdes utenom.

6 6 Kravet til rentebinding kan reduseres dersom vesentlige deler av innlånsporteføljen er rentesikret gjennom netto konsernkontoordning i bank (hovedbankavtale). For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP). Bruk av andre ikke-rentebærende finansielle instrumenter tillates ikke. Renteavtaler og rentebytteavtaler kan kun benyttes i tilknytning til enkeltlån, og eksponeringen skal ikke overstige det underliggende låns gjenstående beløp Størrelse på enkeltlån Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen begrenses. Lån gjennom konsernkontoordningen kan til sammen utgjøre inntil en tredjedel av den samlede låneportefølje Spredning av låneopptak Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med rapportering av budsjettstatus per 30. april og per 31. august, og i forbindelse med framleggelsen av årsregnskapet, også rapportere om følgende: Opptak av nye lån siste tertial og så langt i året. Konverterig av eldre lån siste tertial og så langt i året. Oversikt over sammensetning av låneporteføljen fordelt på lånegivere med angivelse av gjennomsnittlig gjenværende rentebinding og gjennomsnittlig rentesats per lånegiver og samlet for hele låneporteføljen. Formidlingslån og lån knyttet til hovedbankavtale behandles særskilt. Rådmannens vurdering av låneporteføljens størrelse, gjenværende rentebinding og rentebetingelsene i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet. For administrasjonens interne oppfølging skal rådmannen hver måned utarbeide tilsvarende tallmessige oppstillinger som skissert foran. I stedet for opptak og konvertering av lån siste tertial, skal her framgå tall for siste måned Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. Rådmannen gis fullmakt til å plassere kommunens langsiktige aktiva etter følgende retningslinjer: Innskudd i bank Søndre Land kommune kan plassere inntil 85 % av sin langsiktige finansielle aktiva som innskudd i norske spare- og forretningsbanker.

7 7 Ved plassering skal kommunen gjøre en kredittvurdering av banken. Banken må ha god egenkapital og inntjening. I følgende banker kan plasseres inntil 85 % av kommunens langsiktige aktiva: DnB NOR Nordea Fokus Bank For innskudd i andre banken gjelder følgende begrensninger: Kommunens samlede innskudd kan ikke utgjøre mer enn 5 % av bankens ansvarlige kapital. Bankens kapitaldekning skal være minimum 8 %. Løpetiden for innskudd med tidsbinding kan ikke overstige 12 måneder. Innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn 20% av kommunens langsiktige finansielle aktiva Andeler i pengemarkeds- og obligasjonsfond Søndre Land kommune kan plassere inntil 85 % av sine langsiktige finansielle aktiva i norske pengemarkedsfond. Plasseringer i obligasjonsfond kan utgjøre inntil 75 % av kommunens samlede plasseringer. For øvrig gjelder følende regler for plasseringer i pengemarkeds- og obligasjonsfond: Midler kan kun plasseres i fond med fokus på lav risiko forvaltet av velrenommerte selskap som er en del av anerkjent institusjon/finanskonsern. Aktuelle fond kan bestå av rentebærende papirer utstedt av norske selskaper og institusjoner. Inntil 25 % av fondets forvaltningskapital kan plasseres i ansvarlig lån. Ingen enkeltplassering i fond kan utgjøre mer enn 10 % av kommunens langsiktige finansielle aktiva på plasseringstidspunktet. Ingen enkeltplassering i fond kan utgjøre mer enn 10 % av verdien av fondet Andeler i aksjefond Søndre Land kommune kan plassere inntil 25 % av sine langsiktige finansielle aktiva i norske og/eller internasjonale aksjefond etter følgende regler: Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av velrenommerte selskap som er en del av anerkjent institusjon/finanskonsern. Det skal plasseres i brede aksjefond som har som målsetning å gi en avkastning over ledende aksjeindekser for de aktuelle aksjemarkeder. Plasseringer i aksjefond skal skje på en måte som sikrer diversifisering på flere sektorer. Midler skal ikke plasseres i fond innrettet mot sektorer med tradisjonelt høy risiko. Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager. Forvaltningskapitalen i det enkelte aksjefond det plasseres midler i, må utgjøre minst 250 millioner kroner.

8 8 Ingen enkeltplassering i aksjefond kan utgjøre mer enn 10 % av kommunens langsiktige finansielle aktiva på plasseringstidspunktet. Ingen enkeltplassering i aksjefond kan utgjøre mer enn 10 % av verdien av fondet. Det stilles ikke krav om valutasikring av eventuelle langsiktige plasseringer i internasjonale aksjefond Direkte eie av rentebærende papirer Plassering kan foretas i rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat, av norske statsforetak, av norske kommuner og fylkeskommuner eller av norske banker og kredittforetak. Følgende regler gjelder: Ingen bergrensning for total eksponering mot noen av sektorene. Ingen enkeltplassering kan utgjøre mer enn tilsvarende 10 % av kommunens langsiktige finansielle aktiva på plasseringstidspunktet. Særregler for bankinnskudd, jf For banker og finansinstitusjoner forutsettes det at utsteder til enhver tid tilfredsstiller gjeldende krav til ansvarlig kapital. Gjennomsnittlig løpetid for kommunens langsiktige finansielle aktiva kan ikke overstige 5 år. Kommunen kan ikke plassere midler direkte i ansvarlig lånekapital eller industriobligasjoner. Dersom låntaker har rett til å regulere renten i lånetiden, skal långiver ha en tilsvarende innløsningsrett. Dette gjelder ikke lån med flytende rente. Eventuelle plasseringer i utenlandsk valuta skal sikres tilbake til norske kroner Garanterte produkter Søndre Land kommune kan plassere inntil 25 % av sine langsiktige finansielle aktiva i indekslinkede obligasjoner/bankinnskudd med aksjeavkastning (BMA) etter følgende regler: Det kan kun plasseres i obligasjoner utstedt av stat, kommuner, fylkeskommuner, kredittforetak eller foretak 100 % eiet av stat, kommuner eller fylkeskommuner. Dersom plasseringen ikke er utstedt i norske kroner, skal den valutasikres. Maksimal gjenværende løpetid for plasseringen skal være 5 år. Gjennom åpningen for plassering i aksjeindekslinkede obligasjoner aksepterer kommunen at utstedere av slike papirer benytter derivater til sikringsformål Hedgefond Søndre Land kommune kan plassere inntil 15 % av sine langsiktige finansielle aktiva i hedgefond. Kommunen kan kun investere i bredt diversifiserte hegdefond, normalt gjennom fond-i-fond ( multi-strategifond ), hvor risikoen er spredt på flere forvaltere/fond. Plasseringer i hegdefond må være valutasikret mot norske kroner.

9 Investering i eiendomsandeler Søndre Land kommune kan plassere inntil 10 % av sine langsiktige finansielle aktiva som andeler i syndikert eiendom. Investert beløp kan være som andeler i kommandittselskap, aksjer i aksjeselskap eller andeler i ansvarlig obligasjonslån. Krav til investeringer: Attraktive næringseiendommer i sentrale strøk Solide leietagere og lange leiekontrakter (minimum 8 års gjenstående vektet leiekontrakter ved kjøp) Ingen uinnkalt kapital (KS) eller tilleggsansvar/garantiforpliktelser (AS) Det skal være utarbeidet detaljert prospekt Mulighet for omsetning av andeler i annenhåndsmarkedet Maksimalt 3 % av kommunens langsiktige finansielle aktiva kan investeres i ett eiendomsprosjekt Kommunens eierandel i ett prosjekt kan maksimalt være 10 % Aksjer Søndre Land kommune skal ikke foreta plasseringer i enkeltaksjer. Unntaket er dersom det foreligger særlig kommunal interesse. I så tilfelle blir dette å fremme som egen sak for kommunestyret Totalt omfang av plasseringer - vekting Summen av kommunens plasseringer av langsiktige finansielle aktiva i aksjefond (pkt ), hegdefond (pkt ) og eiendomsandeler (pkt ) kan til sammen ikke utgjøre mer enn 40 % av kommunens samlede langsiktige finansielle aktiva på plasseringstidspunktet. Tabellen under gir en oppsummering av ulike plasseringsalternativer for kommunens langsiktige finansielle aktiva, av maksimale og minimale rammer. I tillegg angis normalposisjonen for plasseringsalternativene: Maksimal Minimal Normal - Bankinnskudd/pengemarkedsfond 85 % 25 % 30 % - Obligasjoner/obligasjonsfond 75 % 15 % 30 % Sum rentebærende midler 100 % 50 % 60% Garanterte produkter 25 % 0 % 10 % Hedgefond 15 % 0 % 10 % Eiendom 10 % 0 % 0 % - Norske aksjer/fond 10 % 0 % 8 % - Utenlandske aksjer/fond 20 % 0 % 12 % Sum aksjer/aksjefond 25 % 0 % 20 % Forvaltning

10 10 Kommunen kan sette bort forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva til en eller flere profesjonelle forvaltere. Eventuell forvalter skal være velrenommerte selskap som er en del av anerkjent institusjon/finanskonsern Avkastning - inflasjonsjustering Når størrelsen på kommunens plassering av langsiktige finansielle aktiva er fastsatt, forutsettes det at det årlig kun er avkastningen som skal nyttes i tråd med de forutsetninger som til enhver tid fastsettes av kommunestyret. Før avkastningen disponeres forutsettes det at plasseringen inflasjonsjusteres årlig i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen Bufferkapital Som sikkerhet i for svikt i forhold til budsjettert avkastning på kommunens langsiktige plasseringer, skal det opparbeides en bufferkapital. Bufferkapitalen skal utgjøre minimum 10 % av samlet inflasjonsjustert plassering av kommunens langsiktige finansielle aktiva. Ved opparbeidelse av bufferkapital legges til grunn en årlig avsetning på minimum 2,5 % av inflasjonsjustert plassering. Det samme gjelder i ved behov for opparbeidelse av ny bufferkapital som følge av forbruk av kapitalen Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med rapportering av budsjettstatus per 30. april og per 31. august, og i forbindelse med framleggelsen av årsregnskapet, rapportere om kommunens plasseringer av langsiktige finansielle aktiva. Dersom kommunen nytter ekstern forvalter, skal dennes tertialrapport, slik den er beskrevet i punkt , legges fram. I tillegg skal rådmannen knytte egne kommentarer til rapporten, i den grad dette vurderes som nødvendig Rutiner Vurdering og håndtering av finansiell risiko Det skal hver måned gjennomføres en stresstest av kommunens plassering av langsiktige aktiva for å kvantifisere virkningene av et eventuelt betydelig verdifall med dagens plasseringer. Plasseringene skal normalt ikke ha en større samlet risiko, målt ved stresstesten, enn at avsatt bufferkapital kan dekke verdifallet. Stresstesten skal gi et mål på hvor stort tap bufferkapitalen ville bli utsatt for dersom: Aksjemarkedet faller 30 prosent i Norge og 20 prosent i utlandet. Hegdefond og eiendom faller 10 prosent Det alminnelige rentemarkedet stiger med 2 prosentpoeng. Avkastningen på kommunens plasseringer av langsiktige finansielle aktiva skal likeledes sammenlignes hver måned i forhold til følgende referanser:

11 11 Plasseringer Bank/pengemarked Obligasjoner Norske aksjer Utenlandske aksjer Hegdefond Indeks ST1X ST4X OSEBX MSCI CSFB/Tremont Hegde Fund Index Eiendom ST5X + 2 prosentpoeng ST1X er en statssertifikatindeks med varighet/durasjon lik 0,25 år ST4X er en statsobligasjonsindeks med varighet/durasjon lik 3 år OSEBX er Oslo Børs hovedindeks MSCI er Morgan&Stanleys verdensindeks CSFB/Tremont Hegde Fund Index er en internasjonal indeks for hegdefond ST%X er en statsobligasjonsindeks med varighet/durasjon lik 5 år Dersom disse månedlige gjennomganger skulle indikere vesentlige avvik i forhold til tidligere forutsetninger, påligger det rådmannen å bringe denne informasjonen videre til formannskap og kommunestyre. Slike avvik kan bl.a. være: Anslått årsavvik i forhold til forventet avkastning på mer enn 3 % per aktivaklasse. Anslått årsavvik i forhold til forventet avkastning på mer enn 2 % for den samlede porteføljen. Forhold knyttet banker, fondsforvaltere m.m., jf. foranstående punkter. Forhold knyttet til porteføljeforvalter, jf. kravene i pkt Forhold knyttet til valgte referanseindekser. M.m. For øvrig skal rådmannen, minst en gang per år i forbindelse med rapporteringen per 31. desember, legge opp til en vurdering av de rammer og normalposisjoner som framgår av foranstående punkter. Kommunerevisjonen skal i årlig rapport til kommunestyret gi oversikt over og vurdering av etablerte rutiner. I forbindelse med kommunestyrets behandling av denne rapporten, skal kommunestyret samtidig ta stilling til hvorvidt reglementet for kommunens finansforvaltning skal revideres Valg av forvaltere rutiner for rapportering Ved valg av forvalter av kommunens langsiktige finansielle aktiva skal følgende kriterier ligge til grunn: Velrenommert selskap som er en del av anerkjent institusjon/finanskonsern, jf. punkt Dokumenterte resultater/referanser. Muligheten til å forvalte i tråd med kommunens reglement. Muligheten til å avgi rapporter i tråd med kommunens krav. Viljen til å bidra til kompetanseheving i kommunen. Utgifter knyttet til forvaltningen.

12 12 Ekstern forvalter skal rapportere månedlig til rådmannen. Rapportene skal inneholde følgende: Detaljert oversikt over beholdninger av enkeltandeler og enkeltpapirer. Samleoversikt over porteføljens fordeling på aktivaklasser, sammenlignet med normalposisjonen. Avkastning i forhold til referanseindekser, siste måned og akkumulert for året o Per enkeltplassering o Per aktivaklasse o Totalt for porteføljen Oversikt over siste måneds transaksjoner. Stresstest. Eventuelle kommentarer. Videre skal ekstern forvalter ved utløpet av hvert tertial utarbeide en enkel rapport over: Porteføljens fordeling av på aktivaklasser, med henvisning til normalposisjonen slik den er definert i dette reglementet. Avkastning i forhold til referanseindekser, siste tertial og akkumulert for året o Per aktivaklasse o Totalt for porteføljen Vurdering av forventet avkastning for året. o Per aktivaklasse o Total for porteføljen Eventuelle kommentarer. Rapporten skal kunne legges fram som en del av rådmannens rapportering til kommunestyret. Kommunerevisjonen skal i årlig rapport til kommunestyret gi vurdering av om forvalter har forholdt seg til de regler som framgår av dette reglementet Revidering av reglementet Endringer av dette reglement kan kun vedtas av kommunestyret.

13 13 Vedlegg 1 Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning "Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 52 nr 2." 1 Virkeområde Denne forskriften gjelder for kommuner og fylkeskommuner. 2 Reglement for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Kommunestyret eller fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Reglementet skal omfatte følgende forvaltningstyper: a. Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved slik forvaltning skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. b. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler, herunder også metoder og rutiner ved opptak av lån. c. Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål. 3 Nærmere om reglementet Kommunestyret eller fylkestinget skal gjennom reglementet ta stilling til følgende, både i forhold til finansforvaltningen generelt og i forhold til den enkelte forvaltningstype: 1. Formålet med forvaltningen 2. Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen 3. Finansiell risiko 4. Risikospredning

14 14 5. Rutiner for rapportering av utviklingen i ovennevnte forhold fra forvalter(e) av finansielle transaksjoner, samt rutiner for rapportering fra uavhengig instans som skal vurdere om forvalter(e) følger opp de fastlagte regler for forvaltning. 4 Rutiner Kommunestyret eller fylkestinget skal påse at det i kommunen eller fylkeskommunen er etablert betryggende rutiner for å vurdere finansiell risiko og å håndtere slik risiko så lenge kommunen eller fylkeskommunen er eksponert for risiko som nevnt. 5 Kvalitetssikring Kommunestyret eller fylkestinget skal la uavhengig kompetanse vurdere rutinene som er etablert i henhold til 4 og reglementet for finansforvaltningen, jf. 2 og 3. 6 Ikrafttredelse Forskriften gjelder fra 1. april Fra samme tidspunkt oppheves forskrift nr om disposisjoner som innebærer valutarisiko for kommuner og fylkeskommuner. Kommuner og fylkeskommuner gis frist til med å tilfredsstille forskriftens krav til reglement for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, jf. 2,3 og 5. Generelle merknader Lovbestemmelsen (I) Merknader til de enkelte paragrafer i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning (II). I. Lovbestemmelsen Kommunelovens regler om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning finnes i 52 som lyder: " 52 Finansforvaltning

15 15 1. Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko. 3. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall." II. Merknader til de enkelte paragrafer Begrepet "kommuner" omfatter her kommuner og fylkeskommuner samt kommunale foretak (KF), kommunale bedrifter (jf. kommuneloven 11) og interkommunale sammenslutninger (jf. kommuneloven 27). Begrepet kommunestyre omfatter kommunestyre og fylkesting. Til 1 Forskriften gjelder for kommuner og fylkeskommuner. Til 2 Kommunestyret har det overordnede ansvar for kommunens finansforvaltning. Den kommunale administrasjonen er ansvarlig overfor kommunestyret for at forvaltningen skjer på en betryggende måte. Dette gjelder uavhengig av om oppgaven utføres av administrasjonen selv, eller som en tjeneste administrasjonen kjøper i markedet. Det er nødvendig at administrasjonen har klare fullmakter fra kommunestyret å forholde seg til i den løpende finansforvaltningen. Kommunestyret skal derfor selv fastsette nærmere regler for kommunens finansforvaltning. Reglementet for finansforvaltningen vil også sikre at den kommunale administrasjonen forvalter midlene i tråd med Kommunestyrets ønske. Kommunestyret bør som øverste kommunale organ innenfor kommunelovens rammer avveie forhold som avkastning, risiko og likviditet i kommunens finansforvaltning. Med finansforvaltning siktes det til rutiner for forvaltning av finansielle aktiva og

16 16 metoder/rutiner ved opptak av lån/inngåelse av leasingavtaler mv. samt forvaltning av gjeldsporteføljen. Reglementet skal omfatte følgende forvaltningstyper: a. Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved slik forvaltning skal det legges spesielt stor vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. b. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler, herunder også metoder og rutiner ved opptak av lån. c. Plassering av langsiktige finansielle aktiva som forvaltes atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål. Etter Kommuneloven 52 nr. 3, skal kommuner ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Med dette menes at det til enhver tid skal være ledig likvider til å dekke utbetalinger. Kommunens midler (finansielle aktiva) kan derfor ikke i sin helhet benyttes til plasseringer i verdipapirer uten tilstrekkelig likviditet. Kommunen må vurdere hvor mye likvide midler som er nødvendig for å dekke utbetalinger. Loven gir ikke adgang til å låne likviditet dersom behovet for likviditet skyldes at driftslikvider er bundet opp ut over forfall for forpliktelsene. Med likvider menes kontanter, bankinnskudd og verdipapirer med en gjenstående løpetid på 3 måneder eller kortere. Kommunens ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål må i stor grad være tilgjengelig til den daglige driften av kommunens virksomhet. Det skal derfor legges stor vekt på at midlene forvaltes med sikte på lav finansiell risiko og høy likviditet. Forvaltning av gjeldsporteføljen er en viktig del av kommunens finansforvaltning. I likhet med de øvrige forvaltningstyper, er det kommunestyrets ansvar å angi hvordan administrasjonen skal håndtere forvaltningen. I tillegg til punktene angitt i forskriftens 3, kan det eksempelvis være naturlig å ta stilling bl.a. til følgende i denne type forvaltning: regler for beregning av reell lånekostnad, regler for avdekking av valutarisiko, regler for vurdering av motparter, regler for bruk av aktiv forvaltning kontra indeksforvaltning. Plassering av langsiktige finansielle aktiva som forvaltes atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål skiller seg fra sistnevnte ved at forvaltningen av

17 17 disse midlene ikke er utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Siden det her er avkastning på lang sikt som er formålet, kan det være naturlig å fokusere mindre på kortsiktige svingninger i markedet. Ved denne forvaltningen vil derfor kommunen kunne godta noe lavere likviditet i bytte mot muligheten for en noe høyere avkastning på lang sikt. Det må likevel ikke tas en finansiell risiko som anses vesentlig, jf. Kommuneloven 52 nr. 3. Til 3 Uavhengig av hvilken forvaltningstype som er berørt, skal kommunestyret eller fylkestinget gjennom reglementet ta stilling til følgende, både i forhold til finansforvaltningen generelt men også i forhold til den enkelte forvaltningstype: 1. Formålet med forvaltningen 2. Generelle begrensninger for forvaltningen 3. Finansiell risiko 4. Risikospredning 5. Rutiner for rapportering av utviklingen i ovennevnte forhold fra forvalter(e) av finansielle transaksjoner, samt rutiner for rapportering fra uavhengig instans som skal vurdere om forvalter(e) følger opp de fastlagte regler for forvaltning. Formålet med forvaltningen Kommunestyret bør gi en generell fremstilling av formålet med kommunens finansforvaltning. Det bør også gis en tilsvarende fremstilling av formålet med forvaltning av de enkelte forvaltningstyper. Generelle begrensninger for forvaltningen Kommunestyret skal vurdere generelle begrensninger for forvaltningen. Med dette menes begrensninger på hvor stor del av kommunens finansielle midler som kan plasseres i en angitt aktiva. Plassering i eksempelvis aksjemarkedet bør begrenses til en angitt prosentdel av kommunens samlede finansielle midler. Konsentrasjon av enkelt aktiva kan medføre vesentlig finansiell risiko. Kommunestyret bør derfor bestemme hvilke typer av finansielle

18 18 aktiva/instrumenter som kan benyttes i finansforvaltningen og hvilke begrensninger som skal gjelde for anvendelsen av de ulike aktiva/instrumenter. Finansiell risiko Kommuner påtar seg en finansiell risiko ved disposisjoner som gjelder plassering og lån av midler. Kommunenes finansforvaltning skal drives slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. Det eksisterer ulike typer av finansiell risiko. Definisjoner av typer av finansiell risiko er gitt i figur 1. Kredittrisiko Kredittrisiko representerer faren for at låntaker, eller motparten i en derivatkontrakt, ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). Markedsrisiko Risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert, herunder: Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode. Valutarisiko Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. kurssvingninger i valutamarkedet.

19 19 Systematisk risiko i aksjemarkedet (generell markedsrisiko) Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle både på kort og lang sikt. Usystematisk tisk risiko i aksjemarkedet (selskapsrisiko) Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet både på kort og lang sikt. Figur 1Typer av finansiell risiko Finansiell risiko er knyttet til usikkerhet om den framtidige verdien av plasseringen eller forpliktelsen i forhold til verdien på plasseringstidspunktet, eller tidspunkt for avtaleinngåelse. Det vil ofte være en samvariasjon mellom grad av risiko og avkastningspotensialet på plasseringen. Risikospredning er i denne sammenheng viktig. Krav til risikospredning skal utgjøre en del av kommunens finansforvaltningsreglement, jf. nedenfor. Risikospredning Det skal i kommunens finansforvaltningsreglement angis krav til risikospredning. Risikospredning oppnås ved fordeling på flere aktivaklasser, debitorgrupper og utstedere. Risikospredning reduserer den finansielle risiko ved å gi en mer stabil og forutsigbar avkastning over tid. Rutiner for rapportering av utviklingen i ovennevnte forhold fra forvalter(e) av finansielle transaksjoner, samt rutiner for rapportering fra uavhengig instans som skal vurdere om forvalter(e) følger opp de fastlagte regler for forvaltning. Det er vesentlig at kommunestyret som kommunens øverste organ med ikke altfor store mellomrom får seg forelagt rapporter fra kommunens administrasjon om hvordan kommunens likvider og lånegjeld forvaltes. Kommunens finansforvaltningsreglement bør ikke begrenses til punktene beskrevet ovenfor. I tillegg til punktene ovenfor kan et slikt reglement

20 20 eksempelvis inneholde: Målsettinger Interne fullmakter Rammer for tillatt risikonivå Krav til avkastning Retningslinjer for rapportering, kontroll og evaluering av gjennomførte disposisjoner Til 5 Rutinene som er etablert for å vurdere finansiell risiko og å håndtere slik risiko skal vurderes av uavhengig kompetanse. Kommunens finansforvaltningsreglement skal også vurderes av uavhengig kompetanse. Med uavhengig kompetanse siktes det til kompetanse som er uavhengig av den kommunale administrasjonen, og dessuten må kompetansen stå fritt i forhold til de miljøer som eventuelt skal forvalte porteføljene. Kompetanse som er nyttet ved utarbeidelse av reglementet vil ikke være uavhengig. Med kompetanse siktes det til faglig kompetanse på finansiell risiko. Slik uavhengig kompetanse kan være kommunerevisjonen, forutsatt at kommunerevisjonen har den nødvendige faglige kompetanse på finansiell risiko. Kommunens finansforvaltningsreglement bør være sentral ved vurderingen av rutinene. Kommunestyret eller fylkestinget skal påse at rutinene for å vurdere finansiell risiko i de enkelte finanstransaksjonene, blir fulgt opp. Til 6 Forskriften trer i kraft Valutaforskriften av 25. januar 1993 oppheves fra samme tidspunkt. Kommuner gis frist til med å tilfredsstille forskriftens krav til reglement for kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning, jf. 2,3 og 5.