Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel.

Transkript

1 Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel. Bakgrunn: Å opprette kommunale landbruksfond for investering i landbruket er anbefalt som strategi for å stimulere til økt matproduksjon i regionen i nylig vedtatt Kommunedelplan landbruk, Lillehammer-regionen I flere av nabokommunene våre er det opprettet landbruksrelaterte ordninger der landbruket prioriteres økonomisk. Dette er en orientering om de ordningene som er i Gjøvik, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Vågå og Sel. Eksempel på tiltak i landbruket som kvalifiserer for støtte i disse kommunene er grøfting, rydding av innmarksbeiter, kjøp av mjølkekvote og nydyrking. De forskjellige kommunene har lagt vekt på litt forskjellige tiltak i forhold til hva de vektlegger i den aktuelle kommunen. Gjøvik Gjøvik Kommune har vedtatt en stimuleringspakke til landbruket. Denne er nedfelt i «Landbruksmelding for Gjøvik kommune ». Formålet med ordningen er å stimulere til bedre utnyttelse av ressursene i landbruket i Gjøvik. De totale økonomiske rammene satt for stimuleringstiltak i Gjøvik var på ,- for 2013 og en million kroner i 2014, 2015 og Mjølkekvote: Mjølkekvote: rett gardbruker har til å produsere en gitt mengde mjølk i løpet av en bestemt periode. Det kan kjøpes mjølkekvote og derved øke mjølkemengden som kan leveres fra landbrukseiendommen. Mjølkekvote kan kjøpes gjennom staten, da er kjøpesummen pr 2015 fastsatt til 2,5 kr. pr. liter. Menge disponibel statlig kvote fordeles mellom de som søker om kjøp. Mjølkekvote kan også kjøpes privat og da avtales kjøps sum mellom kjøper og selger. Det vil si at pris pr. liter kjøpt privat kvote varierer. Kommuneadministrasjonen kan hente opplysninger om kvotekjøp fra Landbruksdirektoratets nettsider. Støtte til kjøp av mjølkekvote i Gjøvik kommune betales ut på bakgrunn av denne informasjonen og tilskuddsmottaker behøver ikke å søke for å få utbetaling. Slik sett er dette en ordning som krever svært lite administrativt arbeid. Tilskuddet er på inntil kr. 1,5,- pr. liter statlig kvotekjøp, overstiges tilskuddsrammen senkes tilskudd pr. liter så alle som kjøper mjølkekvote av staten mottar tilskudd. Om det er igjen resterende tilskuddsmidler etter utregning basert på statlig kvotekjøp, fordeles dette på privat kvotekjøp. Den totale mjølkekvota for Gjøvik kommune er på vei opp, dette til forskjell fra mange andre kommuner der total kvote er på vei ned. Samtidig er antall bruk i Gjøvik redusert i antall de siste åra. Årsak til at total kvote går ned i et område er nedgang i antall bruk. Gjennomsnittskvote pr. bruk har vært økende i mange år. Når total kvote øker innenfor et område viser det en positiv trend for mjølkeproduksjonen i dette området.

2 Grøftetilskudd: Politikerne i Gjøvik vedtok i 2013 å bevilge ½ million til grøfting og mjølkekjøp. Nesten alle disponible fondsmidler ble bevilget. I 2014 er 1 million bevilget til landbruksrelaterte tiltak. Det er vedtatt at grøfting skal prioriteres. Det kommunale grøftetilskuddet kan gå til alt dyrkbart areal som trenger grøfting, også der det ikke er grøftet tidligere, statlig støtte gis kun til grøfting av arealer som er grøftet tidligere. Det kommunale tilskuddet kan gis i tillegg til statlig tilskudd. Det kommunale tilskuddet er på 750,- pr. daa for systematisk dyrking, dette gis i tillegg til statstilskudd på 1000,- pr. daa. Det gis til sammen kr. 17,50,- pr meter i tilskudd til enkeltgrøfter. Dette vil være statlig tilskudd der dette er berettiget (15,- pr. daa) og kommunalt tilskudd i tillegg som gir totalsum på 17.50,-. Ellers gjelder samme krav-spesifikasjoner som for det statlige grøftetilskuddet. Nydyrking: Det er stor aktivitet når det gjelder nydyrking i Gjøvik området og det er gjerne større arealer som dyrkes. Det var behov for å sette en arealgrense på 25 daa for å gi rettferdig fordeling av midler til flere. Tilskuddsprosent er på 30 % av total kostnad.. Det gis 2000,- pr. daa. I 2014 var det mindre søkning til grøfting og en større del av fondsmidlene ble overført til nydyrking. Andre tiltak: Dette er landbruksrelaterte tiltak utenom de definerte. I 2014 ble det gitt tilskudd for å støtte jobb med sperregjerde i Biri og for å renske oppmuddret elv som førte til dårlig utnyttelse av grøfter. Søknader om støtte til «andre tiltak» legges fram til Utvalg for Areal, miljø og teknisk drift årlig, her treffes beslutning om søknad innfris helt, delvis eller avslås.. Tiltak som skal prioriteres i Gjøvik og fordeling av ressurser: Tiltak i prioritert rekkefølge: Høst Grøfting Nydyrking Melkekvote ( ) Andre Tiltak* Totalt årlig tilskudd *Det avsettes et årlig beløp til fordeling på ulike landbrukstilknyttede tiltak. Det må søkes og utvalget behandler søknadene i sitt nest siste møte før sommeren. Søknadsfrist er 10. april. Dersom det er igjen midler kan søknadene behandles utover høsten. Ringebu I Ringebu har ordning med kommunalt tilskudd til mindre tiltak i landbruket vart i 3 år. Første år ble det avsatt kr ,- og i år er det satt av 1 mill. kr. Disse midlene kommer fra utviklingsfond. Det gis støtte til rydding av nytt innmarksbeite, kjøp av mjølkekvote, nydyrking og grøfting. En av forutsetningene for å motta støtte er at tiltaket ikke støttes av andre offentlige tilskudd. Tilskuddssatsen tilpasses den summen som er til rådighet, om det må prioriteres skal kjøp av mjølkekvote og nydyrking dekkes fullt ut etter reglene for støtte.

3 Kjøp av mjølkekvote: Støtte til kjøp av geit- eller ku-mjølkekvote er på inntil 50 % av pris på statlig kvote. Dette gjelder både for kjøp av både statlig og privat kvote. I praksis vil dette si maks.50 % av kr. 2,50-, som er nåværende pris pr. liter for statlig mjølkekvote, uansett om det kjøpes privat eller statlig kvote. Tilskuddet er på maksimalt ,-., her er ingen grense for minsteutbetaling. Grøfting: Tilskudd for grøfting er på kr. 25,- pr. meter grøft. Grøfting av overflatedyrka eller fulldyrka jord har minimumsutbetaling på 5000,- og maksimumsutbetaling på ,-, pr. søker pr. år, det vil si minst 200 meter og maks. 800 meter. Nydyrking: Tilskudd for nydyrking er på 2000,- pr. daa. det er en minimum utbetaling på 5000,- og maksimum utbetaling på ,- pr. søker pr. år. Dette tilsvarer minst 2,5 daa og maks. 20 daa. Rydding av nytt innmarksbeite: Tilskudd for rydding av innmarksbeite har en sats på 500,- pr. daa. det er en minimum utbetaling på 5000,- og maksimum utbetaling på ,- pr. søker pr. år. Grunntanken i tilskuddsordningene er å bruke midler for å øke næringsgrunnlaget i kommunen. Stimuleringstiltaket har hatt betydelig virkning. Erfaringen med tiltaket er bra men medfører en del merarbeid i administrasjon.(jfr. Landbrukssjef Jon Ludvig Dalseg) Sør-Fron I Sør-Fron er ordningen ny i 2015, det er satt en ramme for i år på ,-. Dette skal gi støtte til mindre tiltak i landbruket. Tiltakene som kommer inn under ordningen er rydding av nytt innmarksbeite, nydyrking, kjøp av mjølkekvote og tilskudd til setring. Det gis ikke tilskudd til tiltak som får støtte fra andre offentlige ordninger i jordbruket, unntak er tilskudd til setring der støtte kan gis som tillegg til statlig tilskudd. Kjøp av mjølkekvote Støtte til kjøp av geit- eller ku-mjølkekvote er på inntil 50 % av pris på statlig kvote. Dette gjelder både for kjøp av både statlig og privat kvote. I praksis vil dette si maks.50 % av kr. 2,50-, som er nåværende pris pr. liter for statlig mjølkekvote, uansett om det kjøpes privat eller statlig kvote. Tilskuddet er på maksimalt ,-., her er ingen grense for minsteutbetaling. Nydyrking: Tilskudd for nydyrking har minimum utbetaling på 5000,- og maksimum utbetaling på ,- pr. søker pr. år. Dette tilsvarer minst 2,5 daa og maks. 10 daa. Tilskuddet til nydyrking er på 2000,- pr. daa. innenfor fastsatt beløps intervall. Rydding av nytt innmarksbeite: Tilskudd for rydding av innmarksbeite har minimum utbetaling på 5000,- og maksimum utbetaling på ,- pr. søker pr. år. Tilskuddet beregnes ut fra sats på 500,- pr. daa. Setring: Tilskudd til setring er på inntil 8000,- pr. søker pr. år. Forutsetning er at bruket leverer mjølk fra seter minst 8 uker i året. Det kommunale tilskuddet kan gis i tillegg til statlig støtte.

4 Nord-Fron I Nord-Fron er det vedtatt kommunalt landbruksfond opprettet for å styrke landbruket i kommunen. Landbruksfondet har hatt ordningen i den formen den har nå siden Tidligere har kommunen hatt tilskuddsordninger som blant annet har gitt støtte til mjølkekvotekjøp. Fondet gir støtte til nydyrking, mindre tiltak ved generasjonsskifte, investeringstilskudd til ny drift på nedlagt bruk, kjøp av mjølkekvote, mindre ombygging av fjøs og utbedring av landbruksveger. Årlig brukes kr , ,- til landbruksrelaterte tiltak. Hele fondets størrelse står til disposisjon. For 2014 ble det overført ½ million kroner til fondet. Kjøp av mjølkekvote: Det er ikke nødvendig å søke for å få tilskudd til kjøp av mjølkekvote. Det er nok å levere kvittering på kjøpet. Tilskuddet er på maksimalt kr ,- pr. produsent. Satsene er på inntil 30 % prosent av fastsatt pris på privat kvote og inntil 50 % prosent på statlig kvite. Nydyrking: Maksimalt tilskudd pr. søker pr. år er på kr ,-. Tilskuddet til nydyrking er på kr. 2000,- pr daa. Tilskudd til mindre tiltak ved generasjonsskifte: Tilskudd på inntil 30 % av investeringsbeløpet og maks. kr ,-. Dette er til andre tiltak enn de som ligger under IBU-ordninga. (IBU Investering og bedriftsutvikling i landbruket) Ny drift på nedlagte bruk: Tilskudd på maksimalt ,- pr. bruk. Vilkår for dette tilskuddet er drift på bruket i minst 5 år. Dette er et investeringstilskudd. Vågå og Sel Det er avsatt ,- i tilskuddsordning i landbruket i hhv. Sel og Vågå. Dette er støtte til nyinvesteringer innenfor landbruk og skogbruk. Formålet med ordninga er å styrke og opprettholde landbruksproduksjon, motivere, sikre bosetning og øke aktivitet i skogbruket. For landbrukets del gir fondet støtte til nydyrking, vatningsanlegg og grøfting. Det kan gis støtte til inntil 30 % av kostnadsoverslaget og inntil ,- pr søknad, dette gjelder alle tre tiltak. For grøfting og nydyrking gjelder det en sats på maks. 2500,- pr. daa., minsteareal er 1 da. Lillehammer-regionen Gausdal kommune har eget næringsfond. Retningslinjene for næringsfondet sier følgende: «Formål: Næringsfondet i Gausdal skal brukes for å stimulere og utvikle næringslivet i kommunen, dvs. reiseliv, industri/håndverk, landbruk og tjenesteytende næringer. Det kan gis støtte til generelt tiltaksarbeid, nyetableringer og nye tiltak i eksisterende bedrifter.».

5 Som siste punkt i retningslinjene, under tiltak det skal gis støtte til, står: «Landbruk: Tiltak som er viktig for landbruket som næring og som er viktig for å opprettholde bosetting i kommunen.». Det er ikke fastsatt retningslinjer for eventuelle tiltak som kan prioriteres innenfor landbruket. Oversikt over tilskuddssatser i ulike kommuner, alle ordningene har forutsetninger for støtte som ikke går fram av tabellen. Disse forutsetningene går fram av beskrivelse for hver enkelt kommune. Gjøvik Nydyrking Grøfting Kjøp av mjølkekvote 1750,- pr. daa. Maks ,- 750,- pr. daa/ 17,50 pr.m. Kr.1,5,- /L./statlig kvote Se tekst. Rydding av innmarksbei te Setring (Mjølk) 0 0 Ja Andre tiltak Ringebu Sør-Fron Nord-Fron Vågå og Sel 2000,- pr. daa, maks ,- 2000,- pr. daa, maks ,- 2000,- pr. daa, maks ,- 2500,- pr. daa, maks ,- 25,- pr. m Maks ,-** Inntil 50% av statlig kvote. Maks ,- 0 Inntil: 50% av statlig kvote 500,- pr. daa, Min. 5000,- maks ,- 500,- pr. daa, maks ,- 0 Nei Inntil 8000,- Maks ,- 0 Inntil: 50% av 0 0 Ja statlig kvote/ 30 % av privat kvote Maks ,- 2500,- pr Ja daa, maks ,- Nei Lillehammer Nei ** Ikke samtidig med statstilskudd ***Nord-Fron har i tillegg tilskudd til mindre tiltak ved generasjonsskifte og investeringstilskudd til ny drift på nedlagte bruk og «andre formål og tiltak». Vurdering Landbruket i Lillehammer-regionen står for en betydelig del av næringsvirksomheten i regionen. Dette gir betydelige ringvirkninger i form av arbeidsplasser og verdiskapning. Det

6 er et overordnet politisk mål å øke matproduksjonen med 20 % fram mot Dette er nedfelt i St. Meld. 9( ) Landbruks og matpolitikken Velkommen til bords. For å bidra til å nå dette målet kan kommunale økonomiske støttetiltak vurderes som måter å gjøre dette på. I flere av våre nabokommuner er det allerede kommunale støtteordninger for mindre tiltak i landbruket. Disse er vedtatt med formål å stimulere til næringsutvikling og bedre utnyttelse av ressurser i kommunene. I tillegg virker slike tiltak som signaleffekt der viktigheten av landbruket synliggjøres. I Kommunedelplan Landbruk Lillehammer-regionen er det beskrevet strategier og virkemidler for å stimulere til opprettholdelse og økt landbruksvirksomhet i det regionale landbruket. Et virkemiddel er kommunale landbruksfond til investering i landbruket. De tiltak det legges vekt på i Kommunedelplanen i denne forbindelse er: Støtte til kjøp av mjølkekvoter Ekstra tilskudd til påbygg og nybygg av fjøs og driftsbygninger. Tilskudd til grøfting. Tilskudd til nydyrking. Når det gjelder kjøp av mjølkekvoter og nydyrking finnes det ingen andre økonomiske støtteordninger. For å holde produksjon oppe i regionen er begge disse tiltakene viktige å stimulere ytterlige. For mjølkekvotekjøp er det mulig å finne enkle administrative ordninger for fordeling av støtte. Dette er fordelaktig i forhold til å holde administrative kostnader nede. Når det gjelder nydyrking går all søkning om dette tiltaket gjennom landbrukskontoret for behandling og godkjenning. Dette gjør at det er relativt enkelt å ha oversikt over aktivitet i regionen. I så måte letter dette et eventuelt administrativt arbeid med å fordele en støtte og å beregne fornuftige satser i forhold til midler tilgjengelig. For bygging av fjøs og driftsbygninger er det mulig å søke IBU-midler. Utgifter i denne sammenhengen er av en slik størrelsesorden at det kan være mer riktig å bruke eventuelle stimuleringstilskudd til andre tiltak. I tillegg er det en stor administrativ jobb å vurdere byggeprosjekt med byggeplaner, driftsplaner, regnskap mv. for å bestemme om det er riktig å støtte tiltaket. Det kan i tillegg være vanskelig å fordele midler mellom forskjellige søker på en måte som er fornuftig og der alle føler likebehandling. Det kan være få søkere pr. kommune og derfor vanskelig å la flertallet nyte godt av et økonomisk stimuleringstiltak. Når det gjelder grøfting finnes en statlig stønadsordning. Det er stort behov for tiltak for å drenere landbruksarealer i regionen, dette gjelder i størst grad de grovfôrproduserende arealene i fjellområdene. Her er utgiftene med dreneringstiltak store og den eksisterende stønadsordningen dekker en så liten del at det kan være behov for ytterligere motivering gjennom kommunale støtteordninger. Interessen i forhold til den statlige ordningen er svekket, dette tyder på at ordningen er for dårlig til å motivere for aktivitet. Søknadsbehandling for dreneringstiltak går gjennom landbrukskontoret, noe som letter oversikt og administrasjon i forbindelse med eventuell kommunal støtte.

7 Andre viktige tiltak i landbruket der aktuelle kommunale stimuleringstiltak kan vurderes: Rydding av innmarksbeite Støtte til sperregjerder Setring Øke rekruttering til landbruket Opprettholde og øke kompetansen i landbruket For å støtte opp om det lokale landbruket er det viktig å spesifisere hvilke tiltak det eventuelt skal støttes opp om og sette klare retningslinjer i forhold til tiltaket. Dette for å lette de administrative oppgavene rundt tiltaket i størst mulig grad og holde kommunale utgifter i forbindelse med en ordning nede. To viktig aspekt med en kommunal støtteordning rettet mot landbruket i regionen er den positive signaleffekten det gir. I tillegg er det viktig å opprettholde en høy landbruksaktivitet, både med tanke på bidraget dette gir i forhold til lokal næringsvirksomhet og for å bidra til de nasjonale føringene med økt matproduksjon.