Saksnr Utvalg Møtedato 14/10 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift /15 Kommunestyret

Transkript

1 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 4234/2014 Arkiv: V00 Vår saksbehandler: Olav Kornstad Revisjon av Landbruksfondets vedtekter Saksnr Utvalg Møtedato 14/10 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift /15 Kommunestyret Vedlegg: 1 Vedtekter for Trysil kommunes Landbruksfond 2 Forslag til nye vedtekter for Trysil kommunes Landbruksfond 3 Uttalelse til revisjon av Landbruksfondets vedtekter 4 Uttalelse til revisjon av Landbruksfondets vedtekter Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Vedtekter for Trysil kommunes Landbruksfond endres i henhold til framlagt forslag. Behandling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Per Hagebakken, Sp ba om å få sin habilitet vurdert da han er en av søkerne som fikk avslag på søknad etter dagens vedtekter. Hagebakken fratrådte møtet. Ingen vara ble innkalt. Votering: Per Hagebakken ble enstemmig kjent habil. Hagebakken tiltrådte møtet igjen. Forslag fra Ap v/randi Sætre: Vedtekter for Trysil kommunes landbruksfond endres i henhold til framlagt forslag slik: 1 Hjemmel, kapital og avkastning 2. og 3. setning erstattes med: Fondets kapital for 2014 er kroner. Fondet tilføres kapital i 2015 tilsvarende ubrukte midler i 2013, totalt inntil 5 millioner kroner som forutsatt i kommunestyrets vedtak Ubrukte midler per skal tilbakeføres dispensasjonsfondet.

2 2 Formål Siste kulepunkt endres til: Tilskudd til prosjektarbeid knytta til satsing på lokal mat fra landbruksnæringa i Trysil kommune 9 Søknad Siste setning strykes. Forslag fra H v/morten O. Lutnæs: Saksordfører i kommunestyret er Bjørn Karlsen. Votering: Rådmannens innstilling ble satt opp mot rådmannens innstilling med Aps endringsforslag. Rådmannens innstilling med Aps endringsforslag vedtatt med 4 mot 3 stemmer (H og Sp). Bjørn Karlsen ble enstemmig valgt som saksordfører i kommunestyret. Innstilling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Vedtekter for Trysil kommunes Landbruksfond endres slik: 1 Hjemmel, kapital og avkastning Fondet opprettes i henhold til vedtak i Trysil kommunestyre Fondets kapital for 2014 er kroner. Fondet tilføres kapital i 2015 tilsvarende ubrukte midler i 2013, totalt inntil 5 millioner kroner som forutsatt i kommunestyrets vedtak Ubrukte midler per skal tilbakeføres dispensasjonsfondet. 2 Formål Fondet skal benyttes til: tilskudd til nybygging og renovering av eldre landbruksbygg slik at de fyller krava til husdyrrom etter gjeldende lover og forskrifter tilskudd til grøfting av fulldyrka jordbruksareal tilskudd til nydyrking tilskudd til driftsbygninger for videreforedling av gårdens produkter tilskudd til prosjektarbeid knytta til satsing på lokal mat fra landbruksnæringa i Trysil kommune 3 Virkeområde Tilskudd til nydyrking og grøfting kan gis til eier av jordbruksareal eller foretak som leier jordbruksareal. Tiltak som gjennomføres på leid areal må ha grunneiers tillatelse. For nydyrking på leid areal kreves skriftlig leiekontrakt på minimum 10 år. Tilskudd til husdyrrom gis til søkere som er tilknytta konsesjonspliktig landbrukseiendom i aktiv drift, jfr. retningslinjer for Bygdeutviklingsmidler (BU-midler). 4 Vilkår Drifta på eiendommen og det omsøkte tiltaket må være i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Videre stilles krav om at det omsøkte tiltaket ikke er påbegynt når det søkes om tilskudd. 5 Tilskudd til husdyrrom Med husdyrrom menes både den delen av driftsbygninga der husdyra holder til og bebyggelse og anlegg som er nødvendig for forskriftsmessig husdyrdrift, som f. eks. mjølkerom, uteganger og gjødselanlegg. Tilskudd gis til fysiske investeringer (avskrivbare, ikke til løsøre, mobilt materiell m. v.). Nedre grense for å kunne søke om tilskudd er godkjent kostnadsoverslag over kr

3 Det gis tilskudd på inntil 20 % av godkjent kostnadsoverslag. Alle kostnader regnes uten mva. Eget arbeid godkjennes med inntil 350 kr pr time. 6 Tilskudd til driftsbygninger for videreforedling av gårdens produkter Det gis tilskudd til investeringer i driftsbygninger for videreforedling av gårdens produkter, som f. eks. pakking, skjæring, frysing og salg. Tilskudd gis til fysiske investeringer (avskrivbare, ikke til løsøre, mobilt materiell m. v.). Nedre grense for å kunne søke om tilskudd er godkjent kostnadsoverslag over kr Det gis tilskudd på inntil 20 % av godkjent kostnadsoverslag. Alle kostnader regnes uten mva. Eget arbeid godkjennes med inntil 350 kr pr time. 7 Tilskudd til prosjektarbeid knytta til satsing på lokal mat Det gis tilskudd til prosjektarbeid knytta til satsing på lokal mat. 8 Tilskudd til grøfting og nydyrking Det gis tilskudd på inntil kr pr daa til systematisk grøfting og inntil 15 kr pr løpemeter grøft til usystematisk grøfting. Det gis tilskudd på inntil kr pr daa til nydyrking. 9 Søknad Det skal søkes på eget skjema utarbeida av kommunen. Søknad om tilskudd til husdyrrom skal inneholde kostnadsoverslag, finansieringsplan, næringsoppgave og tilleggsskjema, dokumentasjon på at tiltaket er fullfinansiert, samt byggeplan med tegninger og beskrivelse av tiltaket. Fullstendig driftsplan kreves for tiltak med kostnadsoverslag over kr Søknad om tilskudd til driftsbygninger for videreforedling av gårdens produkter skal inneholde kostnadsoverslag, finansieringsplan, næringsoppgave og tilleggsskjema, dokumentasjon på at tiltaket er fullfinansiert, samt byggeplan med tegninger og beskrivelse av tiltaket. Fullstendig driftsplan kreves for tiltak med kostnadsoverslag over kr Søknad om tilskudd til grøfting skal inneholde grøfteplan med beskrivelse og kart. Søknad om tilskudd til nydyrking skal inneholde plan for tiltaket og kart, jfr. skjema Søknad om godkjenning av plan for nydyrking. 10 Utbetaling Tilskudd gis for en tilsagnsperiode på 3 år. Tilsagnsperioden kan forlenges etter søknad med inntil 1 år. Tilskudd til bygningstiltak utbetales etterskuddsvis på grunnlag av framlagt regnskap. 10 % av tilskuddet holdes tilbake til tiltaket er sluttgodkjent. Tilskudd til grøfting og nydyrking utbetales når tilskuddsmottaker har dokumentert at tiltaket er gjennomført. 11 Forvaltning og administrasjon Rådmannen har delegert myndighet for avgjørelse i saker om støtte fra fondet. Vedtak om tilskudd fra fondet skal refereres for hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift. Det skal rapporteres om bruken av fondet i kommunens årsmelding.

4 12 Forholdet til internasjonale forpliktelser i statsstøtteområdet (bagatellmessig støtte) Bruken av fondet må være i samsvar med de internasjonale regelverk Norge har sluttet seg til på statsstøtteområdet. (Se EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte, EØS-tillegget til de europeiske fellesskaps tidende nr. 32 av 3. september 1994 med seinere tillegg og endringer. Støtten skal være begrensa som følger: Maksimal støtte må ligge innafor ei maksimumsgrense på ECU (Omregna i forhold til referansekurs fastsatt av ESA (EFTA Surveillance Authority) EFTAs overvåkingsorgan) til en og samme bedrift i en periode på 3 år. Bedrifter som mottar støtte plikter å opplyse om bagatellmessig støtte bedriften har mottatt i de siste 3 år. Trysil kommune velger å følge reglene for bagatellmessig støtte. Samla offentlig (statlig og kommunal) støtte til det enkelte omsøkte tiltak skal ikke overstige 50 % av kapitalbehovet for tiltaket. 13 Klage Vedtak kan påklages i henhold til 28 i forvaltningsloven. Hovedutvalg for Forvaltning og teknisk drift er klageorgan. 14 Godkjenning av vedtekter Vedtektene kan endres etter vedtak av kommunestyret.behandling i Kommunestyret : Per Hagebakken, Sp ba om å få sin habilitet vurdert da han har fått avslag på søknad til landbruksfondet, en søknad som kan innvilges etter nye vedtekter. Hagebakken fratrådte møtet. Ingen vara møtte. Anders Nyhuus, H ba om å få sin habilitet vurdert da han har fått avslag på søknad til landbruksfondet, en søknad som kan innvilges etter nye vedtekter. Nyhuus fratrådte møtet. Ingen vara møtte. Erik Sletten, Sp ba om å få sin habilitet vurdert da han har fått innvilget søknad til landbruksfondet, en type søknad som kan fremmes på nytt. Sletten fratrådte møtet. Ingen vara møtte. Forslag fra ordfører: Alle tre kjennes habile. Votering: Ordførers forslag enstemmig vedtatt. Hagebakken, Nyhuus og Sletten tiltrådte møtet igjen. Saksordfører Bjørn Karlsen redegjorde for bakgrunnen for revideringen som er ønsket om å treffe målgruppas behov bedre, og for behandlingen i hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift.

5 Forslag fra Ap, Sp og SV v/bjørg-edith Enger: Formannskapets innstilling endres slik: 1 Nytt pkt: Fondets kapital er kroner. 3 siste avsnitt endres til: Tilskudd til husdyrrom gis til søkere som er tilknyttet landbrukseiendom i aktiv drift. 6 Overskrifta endres til: Tilskudd til driftsbygninger for oppbevaring av fôr og viderefordeling av gårdens produkter. Nytt underpunkt: Det gis tilskudd til silo og høytørke. Forslag fra Anders Nyhuus, H: Saken utsettes og sendes tilbake til hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift for administrasjonens vurdering av konsekvensene av forslag til endrede vedtekter foreslått av hovedutvalget , samt forslaget fra Ap, Sp og SV fremmet i kommunestyret Votering: Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Saken utsettes og sendes tilbake til hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift for administrasjonens vurdering av konsekvensene av forslag til endrede vedtekter foreslått av hovedutvalget , samt forslaget fra Ap, Sp og SV fremmet i kommunestyret TRYSIL KOMMUNE Kristian Trengereid rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.)

6 Saksutredning Bakgrunn Kommunestyret vedtok vedtekter for Landbruksfondet i møte Det var god respons på Landbruksfondet det første året målt i antall saker. Det ble behandla i alt 21 søknader, fordelt på 16 til grøfting og 5 til landbruksbygg. Dette utløste tilskudd på kr , fordelt på kr til landbruksbygg og kr til grøfting. Så sjøl om responsen var god utløste det bare 17 % av bevilgninga på 2 mill. kr. På grunnlag av erfaringene fra den første søknadsrunden til Landbruksfondet ønsker administrasjonen å legge fram forslag til endring av vedtektene. Forslag til endring og høring For å forenkle søknadsprosedyrer og saksbehandling er det lagt vekt på i størst mulig grad å harmonisere Landbruksfondets vedtekter med reglene for statstilskudd til samme tiltak. Videre er det lagt vekt på innspillene fra næringa som er kommet i høringsuttalelsene. Med dette som utgangspunkt har administrasjonen utarbeida forslag til endring av vedtektene. I brev datert ble forslag til nye vedtekter sendt på høring til lokale organisasjoner i jordbruket, dvs. Trysil Bondelag, Trysil Engerdal Forsøksring, Trysil Sau og Geit og Landbrukstjenester Øst. Det har kommet svar fra Trysil Bondelag og Trysil Engerdal Forsøksring. Disse følger vedlagt. I 2 i vedtektene heter det at det kan gis tilskudd til systematisk grøfting. Systematisk grøfting er et fagbegrep. I Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, defineres systematisk grøfting slik: «Drenering med en bestemt intensitet (avstand mellom grøftene) som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet». Usystematisk grøfting blir dermed annen grøfting som ikke tilfredsstiller dette kravet, i praksis enkeltgrøfter. I mange tilfelle vil usystematisk grøfting være et riktig tiltak med god effekt. I vedtektene for Landbruksfondet ble det tatt inn at det skulle gis tilskudd til systematisk grøfting, mens tilskudd til usystematisk grøfting ikke ble nevnt. Da forskriften om statstilskudd til grøfting ble vedtatt, var det tatt inn at det også skulle gis tilskudd til usystematisk grøfting. Dermed ble det ikke samsvar mellom forskriften om statstilskudd og Landbruksfondets vedtekter når det gjaldt tilskudd til usystematisk grøfting. Under behandlinga av søknadene til Landbruksfondet ga dette uheldig utslag ved at de som søkte om tilskudd til usystematisk grøfting fikk innvilga statstilskudd, men ikke tilskudd fra Landbruksfondet. Det forslås derfor å endre dette nå, slik at det også kan gis tilskudd til usystematisk grøfting fra Landbruksfondet. Det foreslås samme tilskuddssats som statstilskuddet, det vil si til 15 kr/m. De som ikke har påbegynt den usystematiske grøftinga de søkte om tilskudd til sist høst vil dermed kunne søke på nytt og være berettiga tilskudd nå, dersom denne endringa vedtas. Både Bondelaget og Forsøksringen er enig i forslaget om at det også bør gis tilskudd til usystematisk grøfting. Bondelaget peker på at stimulering av grøfting er viktig. De mener at tilskuddssatsen bør være vesentlig høyere, og foreslår 100 kr/m. Forsøksringen peker på at tilskudd på 15 kr/m er positivt og vil være enkelt å forholde seg til, da det vil være i samsvar med statstilskuddet. Ved en eventuell økning av tilskuddet til usystematisk grøfting til 100 kr/m vil det ikke bli samsvar mellom tilskuddssatsene til usystematisk og systematisk grøfting, den førstnevnte tilskuddssatsen seksdobles i forhold til den andre. Dermed kan en få tilskuddstilpasning mot usystematisk grøfting også der det er behov for systematisk grøfting. Det vil være uheldig.

7 Administrasjonen opprettholder sitt forslag om tilskudd på 15 kr/m, i tråd med Forsøksringens syn. Dette begrunnes med ønske om størst mulig grad av samordning mellom landbruksfondets vedtekter og forskriften om statstilskudd. Ved å søke både statstilskudd og landbruksfondet vil lokale søkere da kunne få dobbelt så mye tilskudd som søkere andre steder i landet som ikke har egne landbruksfond. 3 i vedtektene angir virkeområde, dvs. hvem som kan søke om tilskudd til grøfting og nydyrking. Også her ble det avvik mellom fondets vedtekter og forskriften om statstilskudd, fordi dette punktet i forskriften ble endra etter høringa. Også her foreslås det samordning, slik at virkeområdet for Landbruksfondet blir det samme som for statstilskudd. Endringa medfører at eier av jordbruksareal nå vil kunne søke om tilskudd til nydyrking og grøfting sjøl om vedkommende ikke søker om produksjonstilskudd. En søknad ble avslått på grunn av dette i fjor. Dersom det omsøkte tiltaket ikke er påbegynt vil vedkommende dermed kunne søke på nytt og være berettiga tilskudd i år. Både Bondelaget og Forsøksringen er enig i dette forslaget. Forsøksringen foreslår i tillegg at det må kreves skriftlig leiekontrakt mellom eier og leietaker på minst 10 år ved nydyrking av leid areal. Administrasjonen slutter seg til Forsøksringens forslag om at det bør kreves skriftlig leiekontrakt på minimum 10 år for nydyrking på leid areal og tilføyer dette til 3. Etter at vedtektene for Landbruksfondet ble vedtatt er det foretatt omorganisering av kommunens politiske utvalg. Det er nå Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift som har ansvar for saker som gjelder landbruk. De aktuelle paragrafene foreslås derfor endra i henhold til dette. Ingen av organisasjonene har merknader til dette. Da vedtektene ble vedtatt ble det bestemt at det også skulle gis tilskudd til nydyrking. Men det ble ikke fastsatt noen størrelse på tilskuddet. For å avklare dette ble det foreslått å gi et arealtilskudd på kr/daa, det samme som tilskuddet til grøfting. Bondelaget peker på at stimulering av nydyrking er viktig, og foreslår at tilskuddet settes til kr/daa. Forsøksringen peker på at nydyrking nær egen eiendom kan være et godt alternativ for å erstatte leide arealer langt borte fra eiendommen. Og videre at erfaring tilsier at leide arealer skjøttes dårligere enn egne arealer og at arealene skjøttes dårligere jo lenger unna garden de ligger. Forsøksringen foreslår etter dette at tilskuddet til nydyrking settes til kr pr daa. Administrasjonen viser til organisasjonenes forslag om at tilskudd til nydyrking bør være høyere enn kr/daa, og foreslår at tilskuddet settes til kr pr daa. Vedtektenes 5 omhandler tilskudd til husdyrrom. I høringsbrevet til organisasjonene ble det ikke foreslått noen endringer av denne paragrafen, men det ble pekt på at Landbrukskontoret i fjor høst mottok 5 søknader om tilskudd til husdyrrom, og at 4 av disse søknadene gjaldt husdyrrom og anlegg som er nødvendig for forskriftsmessig drift. De var klart innafor vedtektene og ble innvilga. Den siste søknaden gjaldt søknad om tilskudd til å bygge et nytt bygg med høytørke hos en svineprodusent. Dette tiltaket var utafor forskriftens virkeområde og ble derfor avslått, jfr. vedtektenes 5. Det ble videre pekt på at dersom det skal gjøres noen endringer i denne paragrafen så er det nødvendig at det gis en klar avgrensing, slik at det er klart definert hva slags type landbruksbygg som eventuelt skal få tilskudd i tillegg til husdyrrom. Forsøksringen har ikke kommentert dette nærmere. Men Bondelaget har følgende kommentar: Her bør det åpnes for mulighet for å søke tilskudd til investeringer i driftsbygg på gården i forbindelse med videreforedling av gårdens produkter. Dette bør også gjelde samarbeidstiltak. Videre heter det at: Landbruksfondet bør nyttes til investeringer på den enkelte gård. Derfor ønsker Trysil Bondelag å signalisere at det kan gis tilskudd til investeringer på gården i forbindelse med videreforedling av gårdens produkter (f.eks. pakking, skjæring, frysing, salg mm).

8 Det forventes å bli mer aktivitet knytta til videreforedling av gårdsprodukter som en følge av arbeidet som gjøres i Prosjekt Lokalmat i Trysil. Dette er positivt for utviklinga av jordbruket i kommunen. Det foreslås derfor at en tar inn et nytt punkt i vedtektene i henhold til Bondelagets forslag. Dette tas inn som en ny 6. Øvrige paragrafer forskyves tilsvarende. I tillegg tas det inn som nytt kulepunkt i 2 Formål. Jordbruksprosjektet i Sør-Østerdal er nå i avslutningsfasen. Oppslutninga om prosjektet har vært god i Trysil, og arbeidet har allerede gitt resultater. Prosjektet har den siste tida også vært involvert i arbeidet med satsing på lokal mat, Prosjektet Lokalmat i Trysil. Pr i dag ser det ut til at denne satsinga er det viktigste enkelttiltaket for å kunne skape nye utviklings- og avsetningsmuligheter for jordbruket i kommunen. Men det må likevel videreføres for å få ønska effekt og omfang. Pr i dag er finansiering av videreføring av prosjektet svært usikkert. Det er derfor ønskelig å kunne nytte noe av Landbruksfondet til dette formålet, med argumentasjon om at det vil være et fellestiltak som vil stimulere til videre utvikling av jordbruket i kommunen. Forsøksringen bifaller dette forslaget, og skriver følgende: Matprosjektet må videreføres og en må strekke seg langt for å få videre finansiering, helst eksternt. Dersom dette skal inn under Landbruksfondet må en få inn en paragraf om fellestiltak, hvor det klart må forutsettes at prosjektet/tiltaket vil stimulere til videreutvikling av jordbruket i kommunen. Svært viktig at jordbruket er basisen i fellestiltaket/prosjektet, kanskje helt ned på enkeltbruk som er berettiget til produksjonstilskudd. Bondelaget er mer skeptisk til dette forslaget, og skriver: Prosjektmidler til videreføring av Matprosjektet bør finnes andre steder. Landbruksfondet bør nyttes til investeringer på den enkelte gård. Avslutningsvis skriver Bondelaget imidlertid: Dersom fondet blir tidsbegrenset bør det åpnes mulighet til å bruke det til videreføring av Matprosjektet. Det er også viktig at Matprosjektet blir videreført. På bakgrunn av ovennevnte foreslår administrasjonen at det tilføyes en egen paragraf om videreføring av arbeidet i Prosjekt Lokalmat i Trysil. I tillegg tas det inn som nytt kulepunkt i 2 Formål. Landbruk er langsiktig. Det har derfor behov for langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Sjøl om det gis tilskudd kreves det også egenkapital for å gjennomføre aktuelle tiltak. Av økonomisk årsaker må gjennomføring av tiltak på den enkelte eiendom samordnes med andre planer og tiltak på eiendommen. I henhold til 1 i vedtektene skal ubrukte midler tilbakeføres disposisjonsfondet årlig. Innledningsvis ble det nevnt at responsen på fondet var god målt i antall søknader, men at søknadene likevel bare utløste 17 % av bevilgninga på 2 mill. kr. Dersom det skulle vært bevilga 2 mill. kr i tilskudd på et år med en tilskuddssats på 20 % tilsvarer det investeringer på 10 mill. kr. Det er ikke realistisk på et år for jordbruket i Trysil. Det ble i fjor bevilga 2 mill. kr og i år 3 mill. kr til landbruksfondet. Det innebærer at kommunestyret har stilt til sammen 5 mill. kr til rådighet for jordbruket i kommunen. Dersom det er ønskelig at disse midlene i sin helhet skal komme jordbruksnæringa til gode, må de fordeles over en lengre periode, med mindre årlige beløp. Det kan eksempelvis være at de 5 mill. kr som er bevilga fordeles med kr pr år i 10 år. Alternativt ved at midlene settes på et fond og er til disposisjon for næringa til de er brukt opp uten at de tilbakeføres disposisjonsfondet. I så fall må setninga om at ubrukte midler tilbakeføres disposisjonsfondet årlig slettes i vedtektene. Forsøksringen peker på at en fordeling av midlene over en lengre periode vil være fordelaktig for jordbruksnæringa i kommunen. På den måten får en forutsigbarhet, flere søkere, positive investeringer og mere nødvendige midler inn i næringa. Bondelaget peker på landbruket er prega av langsiktighet i sine

9 investeringer, og at det kreves egenkapital og planlegging for å gjennomføre tiltak. Begge organisasjonene konkluderer derfor med at det vil være positivt om en får utvida virketid for midlene avsatt i landbruksfondet. På bakgrunn av dette foreslås at siste ledd i 1 om at ubrukte midler tilbakeføres disposisjonsfondet årlig slettes. Vedlagt følger gjeldende vedtekter og forslaget til nye vedtekter. Saksgang Saken legges først bli lagt fram for hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift, som innstiller overfor kommunestyret. Deretter går den videre til kommunestyret, som gjør endelig vedtak i saken, jfr. vedtektene.