for Tana og Berlevåg kommuner

Transkript

1 ÅRSMELDING 2016/2017 LANDBRUK for Tana og Berlevåg kommuner TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN

2 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby, Berlevåg, Vadsø og Vardø kommuner, og er en del av utviklingsavdelingen i Tana kommune. Tana kommune mottar en årlig godtgjørelse for å utføre oppgaver innen landbruksforvaltningen. Utviklingsavdelingen ivaretar statlige og kommunale forvaltningsoppgaver knyttet til lovgiving, tilskuddsordninger og finansieringssøknader innen landbruk, arealforvaltning, bygdeutvikling og veterinærvakt. I år 2016 og 2017 jobbet fagleder Terese Nyborg og rådgiver Merete Helander i full stilling. Avdelingsleder i perioden har vært Svein Ottar Helander. Ida Nilsen har behandlet søknader om avløsning ved sykdom. Jørn Aslaksen rådmann

3 2. Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING INNHOLDSFORTEGNELSE LANDBRUKSSTATISTIKK AREAL MELKEPRODUKSJON SAUEHOLD... 6 Organisert Beitebruk SVINEHOLD LÅN OG TILSKUDD TIL INVESTERINGER... 9 Innovasjon Norge- innvilgede finansieringssøknader innen landbruk i Kommunalt primærnæringsfond TILSKUDDSFORVALTNING... 9 Produksjonstilskudd Regionale miljøtilskudd SMIL 2016 spesielle miljøtiltak i landbruke Samarbeid VETERINÆRVAKTTJENESTEN PROSJEKT SÁPMIAGRI UTVIKLING AV LANDBRUKET I TANA SKADEFELLINGSLAGET Tabelloversikt Figur 1. Bruk av dyrket areal i Tana... 5 Figur 2. Kjøpt og solgt melkekvote i Finnmark for Figur 3 Antall gårdsbruk med storfe og dyretall for Tana... 6 Figur 4. Antall gårdsbruk med sau i Tana og dyretall... 7 Figur 5 Tapstall i prosent for Tana beitelag. Kilde: organisert beitebruk... 8 Figur 6 Tapstall i % for Finnmark med gjennomsnitt for hver 10 års periode markert. Kilde organisert beitebruk... 8

4 3. Landbruksstatistikk Tabell 1. Nøkkeltall jordbruket i Tana Antall gårdsbruk Fordelt på: Endring i perioden Endring i % Bruk med melkeproduksjon % Bruk med sau % Bruk med gris % Jordbruksareal Jordbruksareal i alt, Daa pr 31/ % Husdyrtall pr 1/ Antall melkekyr % Antall ammekyr % Antall storfe % Antall sau (over 1 år) % Antall gris (avlspurker) % Antall sau pr bruk 45,6 43,4 51,1 59,1 62,0 59,2 53,2 71, % Antall kyr pr bruk 18,5 20,9 23,9 26,6 25,3 31,4 30, % I Berlevåg er det bare en gårdbruker så detaljerte opplysninger vil ikke bli gitt på grunn av personvernhensyn. 4. Areal Det har vært en svak økning i dyrket areal i bruk siden 2002 med 1000 daa. Dette skyldes en vesentlig økning av nydyrking i perioden. Det har vært omdisponert 60 daa dyrket mark til andre formål i perioden. Noen mindre arealer har gått ut av drift. Tilgang til jordbruksarealer i kommunen er knapp i enkelte pressområder og det er en høy prosent leieareal i kommunen. De større brukene leier over 50% av arealgrunnlaget på gården. Det høstes i mange tilfeller areal i stor avstand til driftssenter noe som medfør lange transportstekker og økte kostnader. Det er også flere produsenter av grovfôrproduksjon for salg i kommunen.

5 Daa Bruk av dyrket mark i Tana Jordbruksareal uten endret bruk Nydyrket areal etter 2006 Dyrket mark omdisponert etter 2006 Figur 1. Bruk av dyrket areal i Tana 5. Melkeproduksjon Størrelsen på melkebrukene i Tana har nesten fordoblet seg i antall dyr siden Det er etablert samdrifter og blitt bygd flere store løsdriftsfjøs. Samtidig har en del av de mindre brukene sluttet, slik at antallet gårdsbruk totalt er halvert i samme tidsrom. Melkeprodusentene i Tana har en høy avdrått per årsku og leverer elitemelk. Vi ser at det fra Øst- Finnmark har vært et betydelig salg av melkekvoter til Alta. Denne utviklingen skjer til tross for at bøndene i Tana melder inn ønske om å kjøpe klart mest kvote fra staten. Når det kommer til melkekvotesalg på det private markedet så er markedsprisen høy, ca 9kr/l (2017). Hvis denne utviklingen fortsetter er det en fare for produksjonen på meieriet i Tana som allerede i dag er avhengig av tilførsel med melk fra vestfylket for å dekke produksjonen. Meieriet har en årlig produksjon på ca 14 millioner liter melk og med et naturlig dekningsområde på ca 11 millioner liter fra Øst- og Midt-Finnmark. Et ytterligere salg av kvote til Alta regionen kan føre til at Tine må se på strukturen på meieriene på nytt.

6 Antall bruk Antall dyr Figur 2. Kjøpt og solgt melkekvote i Finnmark for 2016 Totalt antall produsenter Total melkekvote kommunen Selgere Totalt salgkvantum (100 %) Antall kvotekjøpere Ønsket kvotekjøp Innvilget kvotekjøp Privat kjøp til kommunen Kommune Vadsø Kautokeino Alta Porsanger Karasjok Lebesby Tana Nesseby Sør- Varanger Finnmark Antall gårdsbruk i Tana med storfe Bruk med melkeproduksjon Antall melkekyr Antall ammekyr Figur 3 Antall gårdsbruk med storfe og dyretall for Tana 6. Sauehold Vi kan i år gratulere Berlevåg som den syvende beste kommunen i landet på slakt av stjernelam ifølge Animalia. Dette er en prestasjon som viser at det er blitt gjort et godt arbeid der lammene er levert til rett tid og etter riktig fôring. En slik prestasjon viser også at det er gjort et målrettet arbeid med avlen for å produsere den sauen markedet etterspør. Det er et sauebruk i Berlevåg og 25 bruk med sau i Tana disse hadde tilsammen 1628 sauer over 1 år. Dette er en kraftig minking i både antall bruk og antall dyr for Tana fra 2004 til 2016.

7 Antall bruk Antall sau Nedgangen ser ut il å ha flatet ut de siste årene og har hatt en liten økning det siste året. Antall sau per gårdsbruk er økt fra i gjennomsnitt 45 sau/bruk i 2004 til 63 sau/bruk i En del av nedgangen skyldes sannsynligvis at en del bruk har sluttet i de mest rovdyrutsatte områdene. Dette ser vi igjen på tallene fra organisert beitebruk som viser at tapene er gått betydelig ned fra toppsesongene i 2001/2002. Antall gårdsbruk i Tana med sau Bruk med sau Antall sau (over 1 år) Figur 4. Antall gårdsbruk med sau i Tana og dyretall Organisert Beitebruk Sauebøndene i Tana og Berlevåg er organisert i Tana Beitelag med 23 medlemmer. Tapsprosenten for 2016 var 2% for sau og 6 % for lam. I Finnmark var det årlige tapet mellom 1970 og 1980 var 2,3 % for sau og 5 % for lam. Dette viser at tapet i Tana nå er på omtrent samme nivå som det var i denne perioden og bedre enn gjennomsnittet i Finnmark i 2016 som er på henholdsvis 3,73% og 7,49 %.

8 Tana Beitelag 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Tap sau Tap lam Figur 5 Tapstall i prosent for Tana beitelag. Kilde: organisert beitebruk 14,0 Tapstall i % totalt for Finnmark 12,0 10,0 8,0 7,4 9,1 7,4 9,59 7,97 6,0 4,0 2,0 5,0 3,8 2,3 5,8 4,5 2,8 5,8 3,6 4,8 5,31 0, Sau Lam Sau + lam gjennomsnitt sau gjenomsnitt lam gjennomsnitt sau+ lam Figur 6 Tapstall i % for Finnmark med gjennomsnitt for hver 10 års periode markert. Kilde organisert beitebruk 7. Svinehold Det er ett svinebruk igjen i kommunen. Dette er også det eneeste bruket i Finnmark så det begynner å bli langt til nærmeste produsentmiljø.

9 8. Lån og tilskudd til investeringer Ved søknad om investering og lån innen landbruket så bistår kommunen med veiledning, planlegging, hjelp til å utarbeide søknad og søknadsbehandling. Dette gjelder søknader om lån og Bygdeutviklingsmidler til Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Finnmark, samt søknader om tilskudd fra Sametinget, Finnmark fylkeskommune og de kommunale næringsfondene. I tillegg er det kommunens ansvar å føre kontroll med tiltak og regnskap ved prosjektavslutning og utbetaling. Innovasjon Norge- innvilgede finansieringssøknader innen landbruk i kr kr Innvesteringstøtte fra Innovasjon Norge til landbruket i Tana kr kr kr kr kr kr kr kr 0 kr kr kr kr kr Tilskudd Lån Tabell 2 Innvilgede finansieringssøknader i kroner; tilskudd og lån. (Kilde Innovasjon Norge) Kommunalt primærnæringsfond 2016 Kommunestyret i Tana satte av kr ,- til primærnæringsfond jordbruk for Det kom inn 24 søknader om støtte fra primærnæringsfondet på til sammen kr ,-. Midlene ble fordelt på nydyrking (kr ,-), opparbeiding av tidligere dyrket mark (16 800,-) kjøp av buskap (kr ,-), kjøp og restaurering av gård (kr ,-) og til kjøp av redskaper og maskiner ( ,-). Det ble ikke gitt tilskudd til kjøp av melkekvoter. 9. Tilskuddsforvaltning Type Tana Nesseby Berlevåg Vadsø Vardø Produksjonstilskudd Produksjonstilskudd pr søker Regionale miljøtilskudd SMIL Tabell 3 Innvilget tilskudd i 2016

10 Produksjonstilskudd I tillegg til investeringstilskuddene er det tilskudd til drift, refusjonsordninger og andre ordninger som lokalt forvaltes av kommunene. Avløserrefusjon er en refusjonsordning for avløsning ved ferie og fritid, og ved sykdom. Produksjonstillegg er et avtalefestet inntektsregulerende tilskudd for å oppfylle målene i landbrukspolitikken. Tilskuddsutbetalingene tilsvarer kr ,- pr gårdsbruk i Tana og Berlevåg. Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er spesielt utformet for å løse konkrete miljøutfordringer i hvert enkelt fylke, både knyttet til forurensningsbekjempelse og skjøtsel av kulturlandskap. For Finnmark var rammen for regionale miljøtilskudd kr ,-. Det ble søkt om tilskudd over avsatt ramme. For Tana ble det utbetalt ,-. Det er få av tiltak for tilskuddene som treffer kommunen godt. SMIL 2016 spesielle miljøtiltak i landbruket Formålet med SMIL er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt redusere forurensingen fra jordbruket. Det kom inn 8 søknader (7 av disse fra Tana) på SMIL - midler på til sammen ca kr ,-. Tana, Nesseby, Berlevåg, Vadsø og Vardø kommune hadde en ordinær ramme på kr ,- av dette ble Tana tildelt ,- Samarbeid Tana kommune samarbeider med Norsk landbruksrådgiving, Finnmark (tidligere Øst- Finnmarks forsøksring) på flere områder og arbeidet de gjennomfør er viktig for å opprettholde et godt rådgivingsnivå. Tana kommune betalte kr ,- i driftstilskudd til Norsk landbruksrådgiving i Kommunen samarbeidet også med Norsk landbruksrådgiving når det gjelder den kommunale avløseren i Tana kommune. 10. Veterinærvakttjenesten Kommunene overtok fr o m ansvaret for den kliniske veterinærvakten. Ansvaret lå tidligere hos staten ved Mattilsynet. Ordningen sikrer at det er tilgjengelig veterinær utenom ordinær arbeidstid.

11 Ordningen administreres av Tana kommune og Tana Veterinærkontor. I vaktområdet inngår kommunene; Tana, Nesseby, Vadsø, Vardø, Berlevåg og Båtsfjord. Veterinærvakten dekkes av de fire veterinærene i området, tre fra Tana og en fra Vadsø. 11. Prosjekt SápmiAgri Sápmi Agri har vært et prosjekt for å styrke landbruket i regionen Ávjovarri. Etter gode resultater har det i 2016 blitt utvidet til også omfatte kommunene Tana og Nesseby. Det er blitt gjennomført orienteringsmøter om prosjektet i Tana og Nesseby. Prosjektet har mål om å gi et bedre tilbud enn det som finnes i dag når det gjelder hjelp ved rekruttering/generasjonsskifter, bidra med rådgiving på driftsøkonomi, driftsplanlegging, driftsbygninger. I tillegg ønsker de å bidra til at tilgjengelig dyrket mark blir utnyttet i jordbruket. De vil også arbeide for en generell omdømmebygging av næringen. 12. Utvikling av landbruket i Tana Norsk institutt for landbruksforsking (NILF) gjennomførte i 2014 en beregning av verdiskapingen i Finnmarks jordbruket for I tabell 4 har vi tatt med kommunene som inngår i SápmiAgri-prosjektet. Beregning av verdiskapningen fra jordbruket viser at Tana og Nesseby kommuner skiller seg ut fra de øvrige deltakende kommunene med stor verdiskaping pr. innbygger. Tabell 4. Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket for noen kommuner i Finnmark i Kommune Verdiskaping, kr Verdiskapning, kr per innbygger Sysselsetting, årsverk Nesseby Kautokeino Porsanger Karasjok Tana Bearbeidet etter NILF (2014) 13. Skadefellingslaget I 2017 ble det opprettet et skadefellingslag i Tana kommune etter at kommunen hadde vært uten denne tjenesten i flere år. Etter at Sør- Varanger la ned det interkommunale skadefellingslaget. Skadefellingslaget består av en fellingsleder og 10 jegere. Det er viktig at det allerede er et skadefellingslag organisert den dagen det kommer en slagbjørn inn i beiteområdene. Dette sørger for at

12 kunnskapen og evnen til effektiv jakt er tilstede. Det er utstrakt grad av samarbeid mellom skadefellingslagene i Tana og Nesseby både i forhold til trening, administrasjon og en evt jakt. Lønn til jakt, kostnader under oppdrag, skytetrening i Neiden og diverse kurs dekkes av FKT midler (forebyggende og konfliktdempende midler fra staten) og i 2017 utgjorde dette ,-. De resterende utgiftene til beredskapsgodtgjørelse og skytetrening i Tana må dekkes av kommunen, for 2017 utgjør dette ,-. I løpet av året har det vært arrangert 8 skytetreninger i Tana og 2 i Neiden. Feltpersonellet må delta på minst halvparten av disse skytetreningene. Det har vært sent hundeekvipasjer for trening på bjørn til Keminmä i Finland og Tackåsen i Sverige. Det har ikke vært et behov for å utføre jakt på noen av de store rovdyrene i Fremover vil det også være aktuelt med mer trening rettet mot de andre store rovdyrene. Det er søkt midler til opprettelse av en feltløype i Nesseby.