Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Fylkeshuset Postboks VADSØ Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2016/708 Merete Sabbasen Helander, tlf.: Høring: Søknad om godkjenning av plan for nydyrking 7/1/4 Oversender søknad om godkjenning av plan for nydyrking på eiendom med gnr 7 bnr 1 fnr 4 i Sirma, Tana på høring. Høringsfrist: Saksopplysninger: Det foreligger søknad fra Per Andreas Holm om godkjenning av plan for nydyrking på ca. 19 daa på eiendom gnr 6 bnr 1 fnr 4 i Sirma, Tana. Søker driver med melke- og kjøttproduksjon på gnr 7 bnr 22. Han eier også gården gnr 7 bnr 29, denne er forpaktet til hans datter Silje Marie V. Holm som driver melkeproduksjon på denne. Ved søknad om produksjonstilskudd per hadde foretaket 24 melkekyr og 41 øvrige storfe. Søker disponerer 641 dekar dyrket mark og 31 daa innmarksbeite, derav 279 daa eget. Eiendommen som gnr 7 bnr1 fnr4 er totalt på 74,2 består av 58 daa og 16 daa jorddektfastmark. Holm planlegger å tynne skogen på eiendommene (dette gjelder også gnr 7 bnr 1 fnr 11) og gjerde eiendommene for ha beite til ungdyr og kastrater i ca. 5-6 måneder hvert år. På sørenden av gnr 7 bnr 1 fnr 4 er planen å nydyrke, se bilde 1. Bilde 1: planlagt nydyrking kilde: søker Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 24 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no

2 Bilde 2: oversikt over eiendom gnr 7/1/4 kilde: Vurdering: Per Andreas Holm har behov for innmarksbeite og dyrket areal. Søker kjøpte eiendommen gnr 7 bnr 29 i 2015 med melkekvote i tillegg til gården han driver gnr 7 bnr 22. Omsøkt eiendom gnr 7 bnr 1 fnr 4 tilhørte gården gnr 7 bnr 29. Gården er forpaktet til datteren, og det er behov for mer beite og grovfôr tatt i betrakting driften på begge gårdene. Nydyrkingen er i arronderingsmessig i nærheten av gården gnr 7 bnr 29. I søknaden nevnes det behov for beite for ungdyr der i blant kastrater, denne vil være egnet til dette med tanke på nærheten til gården. Tana Kommune har i kommuneplanens samfunnsdel som mål å være den ledende landbrukskommunen i Finnmark (Kommuneplanens samfunnsdel ). For å oppnå målet er et av punktene bl. annet å sikre nødvendig og rasjonelt areal for videreutvikling. Det har de senere år vært generasjonsskifter, og utvidelser på gårdene i området. Dette fører til økt behov for dyrket mark, og det er sannsynlig at det vil komme mange søknader om tillatelse til nydyrking i området Laksjok Bievra på bakgrunn av utvidelser i driften. Videre drift i næringen krever stadig utvikling og økning i produksjonsmengde for å kunne ha levedyktige bruk. Omsøkt eiendom ligger ca. 250 meter fra E6. Området er markert som vinterbeiteområde for rein (kilde: nordatlas.no). Adkomsten til arealet går via gården gnr 7 bnr 29 og gjennom feste gnr 7 bnr 1 fnr 11: Side 2 av 2

3 Bilde 3: Adkomst til 7/1/4 Tillatelse til nydyrking gis med hjemmel i jordloven 11 annet ledd. For å unngå skade på natur og kulturlandskap kan departementet gi bestemmelser for nydyrking. Etter formål med nydyrkingsforskriften skal det legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Se vurdering etter Naturmangfoldsloven. Etter 6 i forkrift om nydyrking av areal over 50 dekar kan godkjenning ikke gis med mindre tiltaket er konsekvensutredet, jf. 3 i forskrift om konsekvensutredning første ledd bokstav e, jf. vedlegg II nr. 37. Planlagt nydyrking er på 18 daa. Det vil ikke være behov for konsekvensutredning på grunnlag av størrelsen på omsøkt areal. Vurdering etter Naturmangfoldloven 8-12 (nml) Vurdering av kunnskapsgrunnlaget, nml. 8 Etter søk i og ble det ikke funnet noen vernede/foreslått vernet naturtyper, verneområder, foreslåtte verneområder, fremmede arter, verdifulle kulturlandskap, eller artsdata som er til hinder for tiltaket. Søk i som Direktoratet for naturforvaltning registrer er det registrert livskraftig art av karplante, kanelrose (Rosa majalis) på eiendommen som søkes nydyrket se bilde 4. Tiltaket vurderes til å ikke påvirke truete eller nært truete arter på Norsk rødliste. Side 3 av 3

4 Bilde 4: Registrert livskraftig kanelsrose Rosa majalis Kilde: artskart.artsdatabanken.no Føre- var prinsippet, nml. 9 Føre- var prinsippet kommer i anvendelse i situasjoner hvor en ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Gjennom databasene foreligger det tilstrekkelig kunnskap om at det ikke er utvalgte naturtyper og truede arter i området. Basene er ikke nødvendigvis fullstendig om naturstatusen i området til enhver tid, men vi mener den kunnskapen som foreligger er tilstrekkelig i forhold til søknaden. Økosystemtilnærming og samlet belastning, nml. 10 Nydyrking av omsøkt areal vurderes ikke å belaste økosystemet i området i den grad at søknaden bør avslås. Økosystemet i området er generelt lite påvirket. Finnmark består i stor grad av uberørt natur og særlig i Sirma. For Sirma har landbruket stor betydning for bosettingen. I kommunens gjeldende arealplan ligger arealet i LNF området, tiltaket er i tråd med plan. Kostnader ved miljøforringelse og miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder, nml 11 og 12. Omsøkt nydyrking ansees ikke å ha risiko for å skade for naturmangfoldet, da det ikke er registrert vernet naturtyper eller fredet eller foreslått fredet arter. Omsøkt tiltak ligger i tilknytning til allerede dyrket areal på gården. Ut fra en samlet vurdering med hensyn til dagens og fremtidig bruk, samt driftsmetoder og teknikk gir dette samfunnsmessig god løsning. Konklusjon: Tana Kommune har i kommuneplanens samfunnsdel som mål å være den ledende landbrukskommunen i Finnmark (Kommuneplanens samfunnsdel ). En av retningslinjene for å nå målet er å sikre nødvendig og rasjonelt areal for videreutvikling. Søker eier to driftsenheter, gnr 7 bnr 29 er forpaktet til datter, mens gnr 7 bnr 22 drives av søkeren. Vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12: Etter søk i og ble det ikke funnet noen vernede naturtyper og kulturminner som er til hinder for tiltaket. Søk i som Direktoratet for naturforvaltning registrerer er det ikke registrert rødlistedearter i området der tiltaket er planlagt utført. Ut fra en samlet vurdering med hensyn til dagens og fremtidig bruk, samt driftsmetoder og teknikk gir dette samfunnsmessig beste løsning. Med hilsen Side 4 av 4

5 Svein-Ottar Helander Avdelingsleder Merete Sabbasen Helander Saksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 5 av 5