Prosjekt. Økt grovfôrbasert kjøttproduksjon. Troms og Finnmark

Transkript

1 Prosjekt Økt grovfôrbasert kjøttproduksjon Troms og Finnmark Prosjektplan Februar 2013

2 Økt grovfôrbasert kjøttproduksjon i Troms og Finnmark 1. Innledning Markedssituasjonen for storfe er vel kjent. Det er et økende underskudd. Pr. i dag er 19 % av storfekjøttforbruket basert på import, og gapet er økende. For å dekke det fremtidige behovet, må antall ammekyr i Norge dobles i løpet av en tiårsperiode. Denne situasjonen er også beskrevet av ekspertgruppa som er nedsatt av Landbruks- og Matdepartementet, som konkluderer med at det er behov for en betydelig innsats for å øke storfekjøttproduksjonen i Norge de kommende åra. For lam har underskuddet de siste årene vært marginalt, men det har vært import nesten hele året Prognosene fremover tyder på et noe økende underskudd. Det er derfor en markedssituasjon for begge dyreslag som tilsier at en satsing i økt produksjon burde være en markedsmessig korrekt tilpasning. 2. Bakgrunn Utviklingen i kjøttproduksjon på storfe og småfe kan beskrives i følgende tabelloppsett Utvikling i antall dyr indeks/differanse Storfe i alt Troms ,5 Finnmark ,6 Landet ,0 Sau Troms ,2 Finnmark ,2 Landet ,5 Utvikling i antall bruk Storfe i alt Troms ,9 Finnmark ,0 Landet ,5 Sau Troms ,9 Finnmark ,4 Landet ,5 Gjennomsnittsstørrelse pr bruk Storfe

3 Troms 36,5 41,6 +5,1 Finnmark 40,6 51,7 +11,1 Landet 45,4 53,8 +8,4 Sau Troms 83,4 92,9 +9,5 Finnmark 72,8 84,3 +11,5 Landet 66,2 71,8 +5,6 Antall ammekyr i Troms og Finnmark er svært lågt. Troms har ca. 80 bruk med ammekyr, med i gjennomsnitt 10 dyr pr. bruk, mens Finnmark har registrert 6 bruk, med gjennomsnittlig 14 dyr pr. bruk. Ut fra dette kan vi konkludere: - Troms og Finnmark har større nedgang i både antall dyr og antall bruk enn landet for øvrig. Dette betyr at andelen av kjøttproduksjonen reduseres - Gjennomsnittet av storfebesetninger er mindre enn landet for øvrig, men Finnmark ligger nær snittet og har hatt den største økningen - På sau har vi betydelig større gjennomsnittsbesetninger enn snittet. Økningen er også størst i Troms og Finnmark 2.1. Status kvalitet Når det gjelder kvalitet på lam, har vi følgende resultat for siste sesong (i Nortura): - For klasse (kjøttfylde) er Troms rangert som nr.1 blant alle fylkene, Finnmark er nr.3. - For vekt er Troms nr. 1 og Finnmark nr. 2 - For prosentandel stjernelam er Troms nr. 1 og Finnmark nr. 4 For storfe er bildet noe annerledes: - For klasse er Troms nr. 12 og Finnmark sist - For vekt er Troms nr. 14 og Finnmark sist Altså er vi på lam er i landstoppen (og dermed i verdenstoppen) kvalitetsmessig, mens vi er i bunnsjiktet på storfe Potensiale for kjøttproduksjon (storfe) Vi har et visst potensiale i storfekjøttproduksjonen, dersom vekta på okseslakta blir heva til gjennomsnittet i Nortura, og dersom tilgjengelig kalv ble fôra fram framfor å bli slakta. Følgende tabell viser vekter og antall av okser og kalv i Troms og Finnmark (Nortura, uke til uke ):

4 Slakting av okse, antall og gjennomsnittsveslakting av kalv, antall og gjennosmsnittvekt Finnmark Finnmark Kommune Antall Gj snitt vekt Kommune Antall Gj snitt vekt ALTA ,80 ALTA 81 41,25 KARASJOK ,15 KARASJOK 42 66,17 KAUTOKEINO ,16 KAUTOKEINO 26 64,97 LEBESBY 5 210,78 LEBESBY 15 47,29 NESSEBY/UNJÁRGA ,59 NESSEBY/UN ,89 PORSANGER ,98 PORSANGER 24 59,28 SØR-VARANGER ,99 SØR-VARANG 88 47,49 TANA/DEATNU ,17 TANA/DEATN ,08 VADSØ ,69 VADSØ 35 59, , ,46 Troms Troms BALSFJORD ,18 BALSFJORD 59 83,54 BARDU ,33 BARDU 8 116,13 BJARKØY ,77 DYRØY 5 72,96 DYRØY ,53 HARSTAD 3 87,00 GRATANGEN 4 328,03 IBESTAD 2 72,80 HARSTAD ,09 KVÆFJORD 15 69,79 IBESTAD ,88 KÅFJORD 7 89,01 KARLSØY 4 224,33 LENVIK 5 125,38 KVÆFJORD ,00 LYNGEN 1 180,50 KVÆNANGEN ,43 MÅLSELV ,52 KÅFJORD ,19 NORDREISA 7 114,00 LAVANGEN 7 240,39 SALANGEN 3 147,60 LENVIK ,00 SØRREISA 18 90,63 LYNGEN ,14 TROMSØ 5 116,52 MÅLSELV , ,81 NORDREISA ,74 SALANGEN ,32 SKÅNLAND ,71 STORFJORD 5 235,66 SØRREISA ,29 TRANØY ,30 TROMSØ , ,53 Slakta kalv i Finnmark utgjør et potensiale på ca. 99 tonn verdi (til produsent) er ca. 6 mill. kroner. Dersom en i tillegg hever slaktevekta på alle okseslakt (Troms og Finnmark) til 300 kg, er det totale potensialet ca. 165 tonn storfekjøtt (ca. 10,5 mill. kroner). Dette utgjør ca. 9 % av dagens tonnasje ved Målselv/Karasjok. Forutsetningen er at det er tilstrekkelig grovfôrressurser tilgjengelig. 3. Prosjekt Målet med prosjektet er å øke produksjonen av grovfôrbasert kjøtt i landsdelen Delmål Øke den grovfôrbaserte kjøttproduksjonen i utvalgte kommuner i Troms og Finnmark (og samtidig sørge for at interessen for annen landbruksproduksjon blir tilstrekkelig ivaretatt), gjennom å - Øke antall vinterfôra sau i prosjektperioden med 10 % - Etablere sluttfôringsenheter på storfe for all tilgjengelig kalv fra melkeproduksjonen

5 - Arbeide for å bedre kvaliteten på omsatt kalv fra melkebrukene - Øke tilveksten og slaktevektene for ung okse til landsgjennomsnittet - Etablere spesialiserte storfekjøttprodusenter (basert på ammekyr) i områder der det er riktig ressursgrunnlag - Få beslutning om realisering av minimum 15 utbyggingssaker i prosjektperioden Med utbyggingssaker mener vi både nybygg og ombygging/utvidelse av eksisterende driftsbygninger Prosjektgjennomføring Prosjekteier er Nortura. Det er viktig i dette prosjektet at vi legger opp til en prosjektgjennomføring som er bygd på tidligere erfaringer, og som har gitt positiv effekt. De viktige hovedelementene for å oppnå dette synes å være - En prosjektleder med kompetanse og erfaring - Et spissa prosjekt rent geografisk - En kommunal interesse må være tilstede - En prosjektorganisasjon som kan nyttiggjøre seg eksisterende kompetanse i et nettverk 1. Som prosjektleder har vi tenkt Lars Ivar Fause fagrådgiver på sau. Han har lang fartstid hos oss, nyter stor respekt i næringa og har vært en av drivkreftene i den faglige utviklingen på sau/lam i Nortura. Norturas saueskole Best på sau ble utviklet i nord. 2. Vi konsentrerer oss i utgangspunktet om to kommuner i Troms og to i Finnmark. Dette må være kommuner som er interessert og som bidrar til gjennomføring. Med så tett fokus tyder mye på at det i seg selv gir resultater. Det gir nære relasjoner mellom prosjektet og den enkelte interesserte produsent. 3. Prosjektet er fokusert på småfe og storfe, og ønsker å sette aktuelle produsenter i sentrum. Spesielt vil vi ha fokus på unge bønder i oppstartfase/overtakelse. 4. Nettverket i prosjektet er viktig. Det er koordinatorens rolle å trekke inn nødvendig kompetanse og hjelp i hvert enkelt prosjekt. Koordinatoren er selv rådgiver på de områdene han innehar kompetanse på. Det er viktig å være seg bevisst at produsenten er oppdragsgiveren i prosjektet. Nedenfor er en fremstilling over nettverket i prosjektet. 5. Prosjektet organiseres med en styringsgruppe bestående av representanter fra de som finansierer prosjektet. Det vil videre være aktuelt med en arbeidsgruppe/prosjektgruppe ledet av prosjektleder.

6 3.3. Tiltak Nyetableringer/utvidelser: 1. Sende ut invitasjon til deltakelse i prosjektet til alle kommuner i Troms og Finnmark. Målet er å finne 2 kommuner pr fylke som ønsker å engasjere seg, og som har miljøer/produsenter som er interessert i å delta. Ansvar: Fylkesmannens landbruksavdeling i hvert fylke. 2. Etablere et samarbeid med de faglige ressursene (Felleskjøpet, Tine, Landbruk Nord, regnskapskontor, kommunens landbrukskontor, bank m.fl.) for å danne et faglig nettverk som skal bidra til å identifisere potensiale med utgangspunkt i ressursene hos den enkelte. Ansvar: Prosjektleder 3. Finne aktuelle produsenter, og opprette kontakt mellom produsent og de ressursene han/hun har behov for. Ansvar: Prosjektleder I denne delen av prosjektet er det viktig at produsenten får tilstrekkelig støtte, og at denne støtten er god nok til å identifisere muligheter og begrensinger. Driftsplan er et nøkkelord i denne sammenheng.

7 Kvalitetsforbedring storfe: Prosjektleder skal i samarbeid med faglige ressurser lage en plan for å nå målet mht. kvalitetsforbedring: - Kursopplegg tilpassa behovet - Tema på faglige møter (F.eks. TINE-møter) - Rådgivingsopplegg (fokus på ulike deler av produksjonen, f.eks. kalveperioden, fôrkvalitet mv.) - Invitere til slakteridager i Målselv/Karasjok, med fokus på fôring og slaktekvalitet - Visningsfjøs storfe m/vellykket framfôring av okser, eller med godt kalvestell Planen gjennomføres i samarbeid med de faglige ressursene som deltar i prosjektet. Prosjektleder har ansvaret for å skaffe det faglige materiellet som er nødvendig Kvalitetsforbedring lam: - Gjennomføre deler av Norturas Saueskole i alle satsingskommunene der det er aktuelt - Gjennomføre årlige fagmøter/fagturer - Etablere visningsfjøs sau - Invitere til slakteridager i Målselv og Karasjok, med fokus på fôring og slaktekvalitet 4. Budsjett og finansiering Prosjektet skal gå over år, med start 1.mars Budsjett Sum Lønn (50 % stilling) Kontor/rekvisita Møter og kurs Innleie/kjøp komp Reise/diett Sum Finansiering Nortura Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Finnmark Troms Fylkeskommune Finnmark Fylkeskommune Samisk Utviklingsfond Felleskjøpet Agri Sum

8 5. Framdrift og prosjektstyring Prosjektet starter 1.mars 2013, og går fram til og med februar Styringsgruppe Representanter utnevnt av Fylkesmennenes landbruksavdelinger i Troms og Finnmark Fylkeskommunene i Troms og Finnmark Nortura SA Felleskjøpet Agri En repr. for produsentene (valgt fra en av satsingskommunene) Deltakerne får dekt sine kostnader med møter og reiser, men ikke lønnskostnader i forbindelse med dette. Prosjektleder rapporterer til styringsgruppa. Det opprettes et prosjektnummer i Nortura, med eget budsjett og regnskap Ressursgruppe Prosjektleder setter sammen ei gruppe av personer fra samarbeidspartnerne som kan bistå faglig i prosjektet. Deltakerne får dekt sine kostnader med møter og reiser, men ikke lønnskostnader i forbindelse med dette.