Alveld og mulige forebyggende tiltak
|
|
- Rebecca Hjelle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Alveld og mulige forebyggende tiltak Finansiert av Regionalt forskningsfond Midt-Norge og Landbruksdirektoratet Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune
2 Om sjukdommen alveld Alveld er en sjukdom hos lam som karakteriseres av oppsvulmet ansikt og overfølsomhet for lys (fotosensibilisering). Sjukdommen oppstår ved at «ukjente» toksiner gir leverskade. Dette fører til opphoping av fylloerythrin, et nedbrytingsprodukt av klorofyll, i kroppen. Fylloerythrin er fotosensibiliserende og skilles i friske dyr normalt ut i gallen. Når utskillinga svikter, kan fylloerythrinet transporteres ut i dyrekroppen via blodbanene. Det medfører en fotosensitiv reaksjon og celledød i vev og kroppspartier der dyret i særlig grad utsettes for sollys, slik som i ansikt og øyne (Flåøyen 2008). Skadene kan være livstruende for dyrene. Et tilsvarende sjukdomsforløp er beskrevet også for andre arter av drøvtyggere (Hooser 1997). Forskning på alveld har foregått i mange år her i landet. I beitesesongen 2007 ble det i et forsøk i Halsa kommune på Nordmøre gjort funn av en biofilm med et konsortium av ulike mikroorganismer, blant annet flere arter av cyanobakterier. Mange cyanobakterier produserer giftstoffer, og det har vist seg at noen av disse er levertoksiske og kan føre til fotosensibilisering hos pattedyr (Carmichael, 1992; Namikoski & Rinehart, 1996).
3
4 Forenklet framstilling av mekanisme for utvikling av fototoksisiteten i sjukdommen alveld (Etter Hegge et al., 2013).
5 Om gjennomførte prosjekt Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Universitetet i Oslo ved Farmasøytisk Institutt og Institutt for biovitenskap har gjennomført et arbeid for å skaffe mer kunnskap om årsaken til sjukdommen alveld hos lam på beite samt undersøke muligheten for å finne forebyggende tiltak som kan hindre opptak av giftstoffer som framkaller sjukdommen. Andre samarbeidspartnere i prosjektet har vært NIVA, NIBIO og representanter for landbruksnæringa. Arbeidet har gitt viktig ny kunnskap og er en nødvendig start på et større og mer omfattende arbeid for å se om vi kan utvikle forebyggende tiltak som i praktisk husdyrhold gir resultater i form av mindre tap, bedre dyrevelferd og bedre økonomi. Emma Brunberg og Kristin Sørheim (NORSØK) Marianne Lilletvedt Tovsen, Krister Gjestvang Grønlien, Hanne Hjorth Tønnesen og Jan Karlsen (Universitetet i Oslo, Farmasøytisk Institutt) Ivar Mysterud (Universitetet i Oslo, Institutt for biovitenskap) Unni Støbet Lande og Lise Grøva (NIBIO) Olav Skulberg (NIVA)
6 Mål Prosjektets hovedmål er å undersøke muligheten for å utvikle en bolus eller kapsel som inneholder stoffer som kan binde toksinene i dyret før de gjør skade. Delmål i prosjektet er - undersøke omfanget og utbredelsen av sjukdommen alveld - nødvendig analysearbeid for identifisering av toksinene - teste stoffer som kan binde toksinene og bygge dette inn i en kapsel som kan gis til sau/lam - dersom resultatene er lovende, er det et mål å utvikle en større søknad for utprøving av forebyggende tiltak i felt.
7 Organisering Prosjektene er delt i ulike arbeidspakker, der institusjonene har hatt ansvar for hver sine arbeidsoppgaver. Prosjektplan, prosjektgjennomføring og drøfting og vurdering av resultater og videre arbeid er gjort i fellesskap. Spørreundersøkelse for å få større sikkerhet om utbredelse og omfang av sjukdommen alveld og tapsårsaker generelt for lam på utmarksbeite. (NORSØK) Utvikling av en testbolus til bruk for lam finne fram til riktig vekt, størrelse og form på en bolus som kan benyttes til lam i den kritiske delen av beiteperioden. (UiO /NORSØK) Identifisere og karakterisere toksinene som forårsaker sjukdommen. (UiO/NIVA) Utvikle en kjemisk fellingsreaksjon som binder toksinet. (UiO) Rapportering, formidling og videre utvikling av arbeidet. (NORSØK/UiO)
8 Sjukdom og tap en spørreundersøkelse Dødsårsaken hos lam på beite varierer mellom fylkene og dette er særlig tydelig når det gjelder alveld. Et annet hovedfunn er at en stor del av tapet av lam på utmarksbeite klassifiseres som «annet». Vi har ikke sikker kunnskap om tapsårsak. Forekomsten av alveld virker å variere mye fra år til år, noe enkelte respondenter oppga som svar på spørsmålet om forekomst av alveld tidligere år. Men 31,7% av produsentene hadde altså en eller flere år mistet dyr pga alveld, noe vi vurderer som en relativt høg prosentandel. Den kjente forekomsten av alveld i 2014 var som forventet høyest på sommerbeite, der 13 % av produsentene hadde mistet ett eller flere lam på grunn av alveld. Alveld var vanligst i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, der mellom 22 og 39% hadde mistet lam på grunn av alveld i 2014, mens det ikke forekom i det hele tatt i Hedmark og Oppland og i svært liten grad i Sogn og Fjordane. Det er viktig å belyse disse geografiske forskjellene fordi det nasjonale måltallet ikke sier noe om hvor stort problem sykdommen er i enkelte regioner og lokalt.
9 Tapsårsak av lam på sommerbeite >50% 25-50% 1-24% 0% Flått 1,7% (2) 0% 12% (14) 86,3% (101) 117 Alveld 0,9% (1) 0% 12,1% (14) 87,1% (101) 116 Andre sykdommer 3,5% (4) 4,4% (5) 35,4% (40) 56,6% (64) 113 Rovdyr 31% (35) 10,6% (12) 20,4% (23) 38,1% (43) 113 Ulykker 5,2% (6) 7% (8) 40,9% (47) 47% (54) 115 Annet 5,3% (6) 2,6% (3) 36,8% (42) 55,3% (63) % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Flått Alveld Andre sykdommer Rovdyr Ulykker Annet JA NEI
10 Tap av lam på sommerbeite Alveld var vanligst i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag, der mellom 22% og 39% hadde mistet lam på grunn av alveld i 2014, mens det ikke forekom i det hele tatt i Hedmark og Oppland og i svært liten grad i Sogn og Fjordane. Det er viktig å belyse disse geografiske forskjellene fordi det nasjonale måltallet ikke sier noe om hvor stort problem sjukdommen er i enkelte regioner og lokalt. For eksempel er det i Møre og Romsdal, i beitelag under organisert beitebruk, sluppet lam på beite i 2014 og tapet er på 2415 dyr. Det er et gjennomsnittlig tap på 8 %, men tapsprosenten i ulike beitelag varierer mellom 2,0% og 33,8 %.
11 Utforming av bolus Formålet med dette arbeidet var å finne en egna form, størrelse og vekt på en bolus som senere kan utvikles til å inneholde toksinfellende kjemikalier. Hardplastrør med tilhørende bunn- og topplokk og korrekte dimensjoner ble tillaget ved Universitetet i Oslo. Seks rør - to av hver lengde, hhv 3, 3,5 og 4 cm - med pålimte bunnlokk ble fylt til ønsket vekt: 8, 13 og 18 g. Rørene ble helt eller delvis fylt lagvis med finpulverisert bariumsulfat og blyhagl, hvor bariumsulfat legger seg mellom hulrommene til blyhagl. Bariumsulfat og blyhagl gir kontrast på røntgenbildene og nødvendig tyngde på bolus for at den skal kunne holde seg på plass i nettmagen. Enkelte av bolusene ble tilsatt smeltet bivoks for å fylle opp det gjenværende volumet. Topplokket ble limt fast med et enkomponent lim.
12 Testing av bolus Vekt og størrelse var hensiktsmessig og kan legges til grunn for videre arbeid med bolus som kan felle giftstoffer. Testbolus i tre ulike størrelser ble lagt inn på 6 lam på ca 2 mnd (vekt kg). Bolus var lett å gi med en applikator som brukes til parasittmiddel. Røntgenfotografering viste at alle boluser lå fint plassert i nettmagen. Oppholdstid på bolus i nettmagen var ca 4 uker. Bolus gjorde ikke skade på fordøyelsessystemet. Tilvekst på boluslamma var ikke signifikant forskjellig fra ei kontrollgruppe.
13 Plassering av bolus
14 Obduksjon
15 Toksin-identifisering Utvalget med stammer av cyanobakterier som er med i analysematerialet kommer fra Slettfjellet, Halsa i Møre og Romsdal De mest aktuelle cyanobakteriene som er analysert med hensyn på cyanotoksiner er artene Stigonema og Symplocastrum Identifisering og karakterisering av toksiner fra de aktuelle artene er utført i samarbeid med laboratorier i Bad Elster,Tyskland og Trebon,Tsjekkia. Prøver av biofilmen ble først undersøkt med hensyn på biologisk aktivitet i Bad Elster og de viste meget tydelige levertoksiske egenskaper. For en sikker identifisering av eventuelle levertoksiner, som skal gjøres med HPLC-MS, trengs mer materiale. Det endelige resultatet av analysene vil ikke bli publisert før de er sluttført.
16 Felling av toksiner Kan polymere forbindelser brukes til felling av toksiner? Målet med denne delen av prosjektet var å undersøke potensialet til polymere forbindelser som et mulig utfellingsreagens for saponiner som blant annet finnes i romeplanten. Bolus ga en kontrollert frisetting av polymeren over tid, avhengig av diameteren på åpningen i lokket. Frisettingshastigheten kan derved kontrolleres ved å endre diameteren på åpningen. Det ble sett en tydelig utfelling ved tilsetning av en løsning med saponiner til en løsning med en polymer forbindelse.
17 Konsentrasjon chitosan (mg/ml) Konsentrasjon chitosan (mg/ml) Frisetting av chitosan fra bolus Frisetting av chitosan fra bolus med 1,9 mm åpning (n=3). Frisetting av chitosan fra bolus med 2,5 mm åpning (n=3). 0,160 1,800 0,140 0,120 0,100 0,080 0,060 1,600 1,400 1,200 1,000 0,800 0,600 0,040 0,400 0,020 0, Tid (timer) 0,200 0,000-0, Tid (timer)
18 Konsentrasjon chitosan (mg/ml) Figur 10. Resultater fra flokkulering og utfelling av saponiner med chitosan (n=3). 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 0 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 7,00 Konsentrasjon saponin (mg/ml)
19 Resultater Prosjektet har gitt mer kunnskap om tapsårsak av lam på utmarksbeite. Prosjektet har utvikla en bolus med anvendbar størrelse, vekt og form som kan gis forebyggende til lam ved ca 8 ukers alder. Prosjektet har undersøkt muligheten for å bruke polymere forbindelser som toksinfellende middel som kan frigis over tid fra en bolus i dyrets fordøyelsestraktus. Prosjektet har kommet et godt stykke lenger når det gjelder identifisering og karakterisering av toksiner fra cyanobakterier som mistenkes for å forårsake alveld. Prosjektet har utvikla en skisse til et større forskningsprosjekt for å se om det kan utvikles en bolus på forretningsmessig basis som kan forebygge alveld og andre lignende toksinbetinga sjukdommer, eventuelt kombinert med nødvendige vitaminer og mineraler.
20 Videre arbeid Prosjektgruppen arbeider etter to hovedstrategier for om mulig å utvikle forebyggende tiltak mot alveld. 1. Bolus. Utviklingen av en bolus (depotbolus) er i prosjektet konsentrert om sykdommen alveld. Arbeidet dreier seg imidlertid om en generell metode innenfor et utvidet konsept som kan omfatte andre veterinærmedisinske forhold. Bolus er derfor en konkret metode der arbeidet kan videreføres straks. 2. Kjemisk påvisning av faregrad. Dersom det lykkes konkret å bestemme det/de kjemiske levergiftige stoffene som er virksomt/virksomme når det gjelder alveld kan dette muliggjøre utviklingen av en spesiell metode i form av et «kit» som kan benyttes til å påvise faregraden i beitet. Når det gjelder alveld er nok dette en mulig løsning som ligger noe fram i tid.
21 Videre arbeid Hovedkonklusjonen fra spørreundersøkelsen er at dødsårsaken hos lam på beite varierer mellom fylkene og at dette er særlig tydelig når det gjelder alveld. Videre er det et funn at saueeierne faktisk ikke er sikre på hva som er tapsårsaken for størstedelen av tapet av lam på beite. Det innebærer at det må tas et helhetsgrep for å redusere tap av lam på beite, og at tiltaka kan komme til å være svært individuelle alt etter hvor og hvordan beiteområdet til produsenten er. Tiltaka må være både forebyggende genetikk, forebyggende behandling og tidlig oppdagelse av sykdom og rovdyrangrep også på utmarksbeite. Rask samling av sauene ved rovdyrangrep eller sykdomsutbrudd, tidlig og riktig sykdomsbehandling er viktige faktorer for å redusere tap av sau på beite. Slike tiltak krever ny kunnskap og nye metoder for å kunne kontrollere og behandle dyra på utmarksbeite. Vi ser derfor store muligheter med ulike typer bolus for toksinbinding og mineralforsyning, med sensorer for automatisk registrering av ulike fysiologiske parametre samt et målretta avlsarbeid for høgere overlevingsrad på ulike beiter.
22 Videoklipp fra røntgenfotografering
23
Forfattere: NORSØK RAPPORT NORSØK REPORT VOL. 1/NR 4 /2016
NORSØK RAPPORT NORSØK REPORT VOL. 1/NR 4 /2016 Forfattere: Kristin Sørheim, Emma Brunberg, Lise Grøva, Unni Støbet Lande, Marianne Lilletvedt Tovsen, Krister Gjestvang Grønlien, Hanne Hjorth Tønnesen,
DetaljerProsjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:
Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø
DetaljerFlåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?
Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid
DetaljerDet nasjonale beiteprosjektet
Det nasjonale beiteprosjektet Beitekonferanse 2012 Oppdal ved Christian Rekkedal 1 Beiteprosjektet, organisering og mandat Organisering - Tildeling frå jordbruksoppgjeret, 5 6 mill kr pr år - Styringsgruppe
DetaljerRadiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011
Elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite: Radiobjeller og merkesavlesere Innlegg på Fylkesmannen i Sør-Trøndelags konferanse for lammeprodusenter og kommuner, Trondheim 8. april. Seniorrådgiver Anne
DetaljerResultater fra SWATICK: TICKLESS:
Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerSjukdom som årsak til lammetap
Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem
DetaljerHva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerMattilsynets rolle i rovviltproblematikken
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre
DetaljerRadioaktivitet i sau på utmarksbeite
Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite
DetaljerI dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 5. juni juni 2019.
Fallvilt 2019 Mari Tovmo og Frode Holmstrøm Trondheim 27.06.2019 Fallvilt er døde dyr som er felt under jakt, påkjørt eller har dødd av naturlige årsaker. Alle fallvilt av store rovdyr (bjørn, gaupe, jerv
DetaljerDyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle
Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles
DetaljerFKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar
Fylkesmannen i Møre og Romsdal FKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar 13.02.2018 Marianne Aas Halse, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Trygg framtid for folk og natur
DetaljerI dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 6. juni juni 2018.
Fallvilt 2018 Mari Tovmo og Frode Holmstrøm Trondheim 28.06.2018 Fallvilt er døde dyr som er felt under jakt, påkjørt eller har dødd av naturlige årsaker. Alle fallvilt av store rovdyr (bjørn, gaupe, jerv
DetaljerElektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset
Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva
DetaljerMELDING OM DELEGERT VEDTAK - INNSPILL TIL REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 MIDT NORGE
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Saksbehandler: Evy-Ann Ulfsnes Direktetelefon: 72 42 81 43 Direkte e-post: evy.ann.ulfsnes@rennebu.kommune.no Vår ref. Deres ref. Dato 16/1089-2-EUL/K47
DetaljerKartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker
Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.
DetaljerERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018
Fylkesmannen i Buskerud, 20. desember 2018 ERSTATNINGER FOR TAP AV SAU OG LAM TIL FREDET ROVVILT I BUSKERUD I 2018 Søknadsomfang Fylkesmannen har mottatt og behandlet 46 søknader om erstatning for tap
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerRadiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Radiobjelleprosjekt i Sør-Trøndelag Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Bakgrunn Økende tap i organiserte beitelag Redusert dokumentasjon av tapsårsak
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerKornelius Martin RØdSjø i' M T TI TT líåä; _ f ~ «n wa Rødsjøveien 255 g " ' å
Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerNormaltap Ulf Lucasen Årsmøte i Møre og Romsdal Sau og Geit
Normaltap Ulf Lucasen Årsmøte i Møre og Romsdal Sau og Geit 16.02.2019 www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
7 H Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 O8/383 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår
DetaljerUtmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr
DetaljerEvaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011
Evaluering av elektronisk overvåkningsutstyr for dyr på utmarksbeite 2011 Beitekonferanse Oppdal 9. feb. 2012 Seniorrådgiver Gunnar Nossum Seniorrådgiver Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling
Detaljer7100 RISSA i: Le., of. JAN 2015
Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerErstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side
Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side Årsmøte Oppland Sau og Geit, Gjøvik 6. mars 2016 Fakta og statistikk fra Oppland Regelverk Besetningslister Søknadsskjema Refleksjoner Sidsel Røhnebæk Sauehold
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerHva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.
Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet Beitekonferansen 11. februar 2012 Landbruks- og matmeldingen Norsk landbruk skal vokse
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013, Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 14/1215/06/kakw Deres referanse:
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
L Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandlr Innvalgsteiefon Vårdato Vårref.(besoppgittvedsvar)
DetaljerForskning på kongeørn som predator på beitedyr. Morten Kjørstad, forskningssjef, NINA
Forskning på kongeørn som predator på beitedyr Morten Kjørstad, forskningssjef, NINA Kongeørnovervåkingen er organisert i to hovedbolker: Kartlegging av nåværende og tidligere hekketerritorier over hele
DetaljerInnspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin
Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Os Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes
DetaljerDyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,
Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt, 14.1.2019 Kva og kor? Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Mål Tap av
DetaljerRadioaktivitet i utmarksbeitende husdyr
Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 5 Radioaktivitet i utmarksbeitende
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
I Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerHøring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder
Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.
DetaljerBedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite Rapport fra nasjonalt beiteprosjekt 2009 Erfaring ved bruk av radiobjeller
Unntatt offentlighet Rapport Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite Rapport fra nasjonalt beiteprosjekt 2009 Erfaring ved bruk av radiobjeller Bedre sauehold og reduserte tap av dyr på beite
DetaljerForebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen
Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerVEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL
VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE
DetaljerNORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk
Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk
DetaljerGod dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen
God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og
DetaljerMATFONDAVTALEN Søknad sendt NFR 01.09.2010 kl 12:28
Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated management -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerDet viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.
Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen. For lammekjøtt fastsetter Nortura en planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår.
DetaljerAlveld en oppdatering
Alveld en ppdatering Årsmøte i Sgn g Fjrdane Sau g Geit 17. februar 2012 Helene Wisløff Alveld Betydning Frekmst Årsak Sjukdmsutvikling Symptmer Behandling Frebyggende tiltak Status når det gjelder frskning
DetaljerPostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar
DetaljerUtmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal
Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld
DetaljerPRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)
Emne: PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY (forkorta versjon) Av Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe/tine Norske Meierier Ås Innledning Optima ph er en spenespray
DetaljerKartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007
Rapport 2 2009 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007 Anne Margrete Urdahl Marianne Sunde
DetaljerFlått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap
Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009
DetaljerTelefonmøte i Utmarksrådet - Norsk Sau og Geit 2. juli 2013
1 Møtetid: Tirsdag 2. juli 2013 kl. 13:00 14:40 Møtested: Telefonmøte Følgende deltok: Ove Holmås, Terje Benjaminsen, Laila Hoff Krutådal. Therese J. Mosti deltok som referent og saksbehandler. Sakliste:
DetaljerUtmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund
Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90
DetaljerUtvikling av OBB i Regionalt miljøprogram
Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe
Detaljer7100 RISSA l i 2 N _ j.
f Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes
DetaljerRapport med bruk av radiobjeller på lam i Sør-Aurdal 2018
Rapport med bruk av radiobjeller på lam i Sør-Aurdal 2018 Bakgrunn: Sør-Aurdal kommune har årvisse, store tap av lam på beite. Samtidig er det lite funn av ferske kadaver. Det er derfor få dyr som blir
DetaljerStorfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark
Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark 2014-2018 Grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdeling for anvendt
DetaljerSau på utmarksbeite i Gol
Sau på utmarksbeite i Gol Informasjon om fargebruk og adresseliste Merking sauer på utmarksbeite i Gol Hver sommer slippes ca 4 400 sau på utmarksbeite i Gol kommune. Igjennom Gol beitelag SA samarbeider
DetaljerKartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006
Rapport 11 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006 Anne Margrete Urdahl Veterinærinstituttets rapportserie 11 2007 Tittel
DetaljerNorecopas pris til fremme av de 3 R-ene
Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2013 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Torill Malmstrøm, dyrevernorganisasjoner
DetaljerBeitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
DetaljerSmåfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar
Småfehold og beitebruk Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Hovedmål for Mattilsynet Sikre: Dyrevelferd Folkehelse Dyrehelse Regelverk Dyrevelferdslova : 3. Generelt om behandling av dyr
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerAvslag på søknad om skadefelling på jerv - Verdal kommune
Verdal kommune Postboks 24 7651 VERDAL Vår dato: 02.02.2018 Deres dato: 29.01.2018 Vår ref.: 2018/4557 Deres ref.: Avslag på søknad om skadefelling på jerv - Verdal kommune 02022018 Verdal kommune har
DetaljerSøknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak
Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:
DetaljerPåviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2013
Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2013 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller mistanke
DetaljerJakten på alveldens «missing link» (15)
NSG - Norsk Sau og Geit Jakten på alveldens «missing link» (15) Forfatter Ivar Mysterud, Biologisk institutt, UiO Trond Schumacher, Biologisk institutt, UiO Jan Karlsen, Farmasøytisk institutt, UiO Hanne
DetaljerOppland Sau og Geit - Regionmøter jan 2011
Oppland Sau og Geit - Regionmøter 10-11-12 jan 2011 Faktatall om småfenæringa i Oppland Orientering om FKTgjennomførte tiltak i 2010, aktuelle tiltak i 2011 Oppland innlandsfylke med store utmarksressurser.
DetaljerRapport. Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008
Rapport Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt beitesesongen 2008 Rapport-nr.: 21/2008 17. desember 2008 Rapport: Avdeling: Forsterket tilsyn på utmarksbeite Rapport fra pilotprosjekt
DetaljerUlv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia
DetaljerBeiting er politisk korrekt
Beiting er politisk korrekt St.meld.nr.19 (1999-2000) Norsk landbruk og matproduksjon Gjennom opprettholdelse av landbrukets kulturlandskap bevares og forvaltes viktige miljøgoder som biologisk mangfold,
DetaljerRovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite
Mattilsynet, Hovedkontoret Felles postmottak Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL Deres ref Vår ref Dato 201200237 10.02.2012 Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite
DetaljerForegangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart
Foregangsfylke økologisk melk Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart En av strategiene for å øke produksjon og forbruk av økologisk mat, landbruksdepartementes
DetaljerMattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite
Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Jostein Dragset Seniorrådgiver, Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Berkåk, 11. april 2012 Beitebruk Viktig fôrtilskudd Bidrar til produkt med høy
DetaljerKoksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
DetaljerFlått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,
DetaljerRetningslinjer til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland for oppgjøret etter ulveskadene i Akershus og Oppland i sommer
Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/2837-2 Dato 27. oktober 2017 Retningslinjer til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland for oppgjøret etter ulveskadene i Akershus og Oppland i sommer
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerInformasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019
Informasjon fra Mattilsynet Regionmøter 2019 Ny dyrehelseforskrift kom i juli 2018 Bekjempelsesforskriften var moden for revisjon Ny dyrehelselov i EU Alvorlige dyresykdommer på dørstokken til Norge Åpne
DetaljerVEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Dysect vet 12,5 g/l påhellingsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: Alfacypermetrin 12,5 g/l Hjelpestoffer: Klorofyll-kobberkompleks
DetaljerKONGELIGE 15/ Avgjørelse av klage på vedtak om utvidet kvote for betinget fellingstillatelse på gaupe i region 6 i 2015
DET KONGELIGE /5~5&5 KLIMA- oc MILIØDEPARTEMENT Hr _ Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/466-27.07.2015 Avgjørelse av klage på vedtak om utvidet kvote for betinget fellingstillatelse på gaupe i region
DetaljerHvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?
Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
Detaljer