Forvaltningsplan for rovvilt i region 6 - Faglig uttalelse fra Miljødirektoratet

Transkript

1 Rovviltnemnda i region 6 v/ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks Steinkjer Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/980 Saksbehandler: Marit Gystøl Forvaltningsplan for rovvilt i region 6 - Faglig uttalelse fra Miljødirektoratet Bakgrunn Direktoratet for naturforvaltning viser til forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) om rovviltnemndenes rolle i rovviltforvaltningen. I forskriften vises det til rovviltnemndenes hovedansvar for forvaltningen av rovviltartene innen sin region. Rovviltnemnda skal gjennomføre vedtatt nasjonal rovviltpolitikk innenfor sin region, og har ansvaret for å utarbeide en regional forvaltningsplan for rovvilt innenfor sin region. Forvaltningsplanen skal bygge på de nasjonale bestandsmål for de enkelte rovviltartene i regionen. Det skal i forvaltningsplanen legges vekt på en langsiktig geografisk differensiering som innebærer et best mulig skille mellom beitedyr og faste forekomster av rovvilt basert på en avveining av de kryssende hensyn som skal ivaretas. Rovviltnemnda skal innenfor rammen av det nasjonale regelverket, utarbeide nærmere retningslinjer og prioriteringer for bruk av midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak, og gi anbefalinger om bruk av landbruks- og reindriftspolitiske virkemidler. I 2011 utarbeidet rovviltnemnda i region 6 en forvaltningsplan for rovvilt i Midt-Norge. Direktoratet viser til e-post fra rovviltnemnda i region 6 datert 12.juni 2013 om oversendelse av forslag til en revidert forvaltningsplan for regionen. Planen har vært på høring til aktuelle kommuner og organisasjoner. I henhold til forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 6 skal planen sendes Direktoratet for naturforvaltning til uttalelse før den vedtas av rovviltnemnda. Nemnda godkjenner selv sin egen plan, og direktoratets merknader bør følge protokollen fra møtet der planen godkjennes samt legges ut sammen med forvaltningsplanen på rovviltnemndas nettsider. Direktoratet vil i sin uttalelse legge vekt på om planen er innenfor rammene av nasjonal politikk. Vi vil legge vekt på om de forvaltningsområdene som etableres for de ulike artene innenfor regionen er faglig forsvarlig med hensyn på størrelse, lokalisering og behovet for sammenheng over regiongrenser. Uttalelsen vil være på et overordnet nivå, og vi går ikke inn på mindre uklarheter, skrivefeil med mer. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 Nasjonal politikk Rovviltnemnda er et offentlig viltorgan, og skal forholde seg til gjeldende politikk og bestemmelser i rovviltforskriften. Direktoratet mener at hoveddelen av planen er innenfor rammene av nasjonal politikk. Planen har fanget opp de bestemmelser som følger av St.meld. nr. 15 ( ) og Innst. S. nr. 174 ( ). Disse beskrives kort i kapittel 1.1. I kapittel nevnes lovgivning, herunder naturmangfoldloven. Direktoratet vil bemerke at det er Forskrift om forvaltning av rovvilt som avgjør myndighetsforhold og hjemler virkemiddelbruk i norsk rovviltforvaltning, herunder rovviltnemndenes ansvar. Det vil etter direktoratets syn være en fordel om dette kommer tydelig frem under kapittel 1.1 Nasjonale føringer i rovviltforvaltningen. Videre mener direktoratet at dette kapittelet med fordel kan gjøres kortere. I miljøpolitisk bakgrunn i punkt heter det følgende: «det er viktig å sikre levedyktig næringsvirksomhet også i områder med rovvilt.» Direktoratet er usikre på hva som menes med dette punktet. Geografisk differensiering er stadfestet både gjennom St.meld.nr. nr.15 og videreført i rovviltforliket av 2011 og det heter blant annet at: «Rovdyrforvaltningen må baseres på en politikk der hensynet til å sikre overlevelse til alle de store rovviltartene i norsk natur må kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen», videre i punkt heter det: ( ) I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det vil si at man ikke utelukker næringsvirksomhet i prioriterte rovviltområder, men at driften må tilpasses tilstedeværelse av rovvilt. Direktoratet mener at teksten i med fordel kan være tydeligere på hvordan nemnda ønsker å oppnå bestandsmålene innenfor de prioriterte rovviltområdene. Videre bør derfor nemnda tydeliggjøre hvordan man med forebyggende midler skal tilpasse driften i prioriterte rovviltområder. Generelt Forvaltningsplanen er et verktøy for alle forvaltningsnivå. Det er også et dokument der berørte og interesserte skal orientere seg om rovviltnemndas prioriteringer, og disse skal være lett forståelige og forutsigbare. Dette fordrer at rovviltnemndene i sin utarbeidelse av forvaltningsplan sørger for at nemndas prioriteringer tydelig fremgår og forvaltningens rammer er lett tilgjengelig og forståelige. Utkast til ny forvaltningsplan følger oppbygningen til den forrige planen, med noen mindre endringer og inneholder mye bakgrunnsstoff og grunnlagsmateriale som f. eks situasjonen for beitenæringene, tapstall, og kartgrunnlag. I hovedsak er planen oversiktlig, men direktoratet mener likevel at deler av planen er noe uklar og at det for enkelte fagområder må implementeres siste oppdaterte kunnskap. På et generelt grunnlag vil Miljødirektoratet påpeke at det er en fordel om planen er så konkret og presis som mulig. Dette innebærer også at alt av grunnlagsinformasjon, og dynamisk kunnskap som ikke trenger å være en del av planen, med fordel bør utelukkes. Dette gjelder også alt av informasjon som ikke direkte er knyttet til rovviltnemndas oppdrag. Dersom den typen grunnlagsinformasjon er nødvendig for forståelsen av rovviltnemndas prioriteringer, bør rovviltnemnda vurdere om de kan foreligge som vedlegg til planen. 2

3 Når det gjelder vedlegg 1 om hva nemnda vil jobbe for, så mener direktoratet at dette dokumentet ikke hører hjemme i forvaltningsplanen, da det ligger utenfor formålet med forvaltningsplanen. Direktoratet foreslår at dette dokumentet i stedet legges på nemndas hjemmesider. Villreinforvaltning ligger ikke innenfor rovviltnemndas forvaltningsmyndighet og direktoratet mener derfor at kapittel 2.3 Villrein i region 6 ikke er en naturlig del av forvaltningsplanen for rovvilt i region 6. Forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) Direktoratet understrekte i vår uttalelse av 6.mai 2011 at det var viktig at prioritering av midler til tapsforebyggende tiltak fremkommer tydelig i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen av 2013 har samme oppbygging som forrige, og direktoratet mener at det for lesere og brukere av forvaltningsplanen ikke fremkommer tydelig hva som er nemndas prioriteringer av midler til tiltak. Det i bør i planen fremkomme hvordan nemnda vil prioritere de ulike forebyggende tiltakene, i henholdsvis prioriterte beite- og rovviltområder. Jakt og felling I planen har nemnda et kapittel som heter ordinær jakt og fangst av rovvilt. Dette kapittelet er delt inn i artene gaupe, bjørn og jerv. Direktoratet mener at overskriften for kapittelet er misvisende og uklart. Det er bare gaupe det er ordinær jakt på, mens det for jerv og bjørn handler om en skademotivert lisensfelling, og ikke ordinært jakt. I forvaltningsplanen bør det tydelig fremkomme forskjellen på lisensfelling og kvotejakt. Videre bør det også være tydelig hvordan disse virkemidlene skal brukes. Geografisk differensiering Rovviltnemnda skal i forvaltningsplanen legge vekt på en langsiktig geografisk differensiering som innebærer et best mulig skille mellom beitedyr og faste forekomster av rovvilt basert på en avveining av de kryssende hensyn som skal ivaretas. Differensieringen skal bygge på de nasjonale bestandsmål for de enkelte rovviltartene i regionen. Dette betyr at den differensieringen som velges innenfor regionen må sikre at de nasjonale bestandsmålene kan nås gjennom realistiske avgrensninger og størrelser på forvaltningsområdene. Rovviltnemnda har videreført prinsippet om en byrdefordeling mellom områdene i regionen. Det vil si at områder som har særlig ansvar for en art skal avlastes utfordringene med andre rovviltarter. Direktoratet vil vise til kunnskap som har framkommet gjennom de senere års forskning på store rovdyr og samspillet mellom artene. Hvor det påpekes at å forvalte for eksempel gaupe og jerv i samme område kan gi et lavere tap av beitedyr totalt sett. Jerv som er en utpreget åtseleter kan ha store fordeler av å ha andre store rovdyr som gaupe i samme område. Gaupe er oftest skadevolder på større byttedyr som rein, mens jerven tar over og nyttiggjør seg av hele kadaveret. Gaupe oppgir vanligvis større byttedyr mens det fortsatt er mye biomasse igjen som da blir tilgjengelig for åtseletere. Dette kan innebære at det totalt sett vil være mindre tap av beitedyr i et område med både gaupe og jerv, sammenlignet med samme antall rovdyr i to adskilte områder. Direktoratet vil understreke at det er viktig for rovviltnemndene å ha et helhetlig syn og forvalte slik at de totale skader på bufe og rein blir minst mulig. 3

4 Forvaltningsområde for brunbjørn Forvaltningsområdet er avgrenset av fylkesgrensa til Nordland i nord, riksgrensen mot Sverige i øst, kommunegrensa mellom Snåsa og Verdal, samt Snåsa og Steinkjer i sør og E6 i vest. I region 6 er det mål om 3 årlige ynglinger av bjørn innenfor forvaltningsområdet. I forslaget til forvaltningsplan har rovviltnemnda foreslått å innskrenke forvaltningsområdet for bjørn slik at forvaltningsområdets sørlige grense går på grensen mellom Skjækerfjella og Luru reinbeitedistrikt. Bakgrunnen for innskrenkningen er at nemnda anser at Roktdalen og Gaundalen er den del av samme skadeområde som man har i Steinkjer øst og Verdal nord, og ønsker derfor at hele område skal ha samme forvaltningsregime. I 2012 ble det registrert 35 bjørner i region 6, hvorav 30 i Nord-Trøndelag. Av de 30 individene i Nord-Trøndelag var 11 binner, med en gjenfunns grad på 90 %. Per 2012 er det beregnet at det er født 1,8 ungekull i regionen. Med den kunnskapen vi har om bjørnens spredningsbiologi er det fortsatt lang tid igjen før regionen når sitt bestandsmål. Området som er foreslått tatt ut ligger i tilknytning til områder med kjent forekomst av binner. Det er også et område hvor man lenge har hatt naturlig forekomst av bjørn, og som man uavhengig av forvaltningsområdet vil ha bjørneforekomst også i fremtiden. Per i dag er det som sagt fortsatt et stykke igjen til man når bestandsmålet for bjørn i region 6. Dette vil si at alle områder med forekomst av binner må forvaltes restriktivt i årene som kommer. Videre anser ikke direktoratet at det å fjerne dette området fra forvaltningsområde for bjørn vil gjøre noen vesensforskjell i den skadesituasjonen som man har i dag i området. Snarere vil en fjerning av dette området gi mindre muligheter til bruk av FKT-midler til tyngre forebyggende tiltak som rovviltavvisende gjerder og omstilling, og derfor en økt uforutsigbarhet for brukerne i området. Forvaltning av rovdyr i kalvingsområdene I kapittel har nemnda et kapittel med egne retningslinjer for forvaltning av rovdyr i kalvingsområdene. Bakgrunnen for kapittelet er henvisning til punkt i rovviltforliket om at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i kalvingsområder for tamrein. Blant annet heter det under prioriterte yngleområder i forvaltningsplanen: Prioriteres i forbindelse med ekstraordinære uttak, fortrinnsvis før kalvingsperioden (uttak av restkvote) lavere terskel for skadefellingstillatelser før 15. juni. Direktoratet vil minne om at rovviltforliket skal leses i sin helhet og at enkelt setninger ikke bør tas ut av sin sammenheng. Videre så har rovviltforliket et spesielt fokus på kalvingsområder med tanke på uttak og felling av rovvilt. Noen kalvingsområder vi uansett ligge innenfor prioriterte rovviltområder. Direktoratet er enig i at dersom det skal være uttak av rovvilt i prioriterte rovviltområder, så kan det prioriteres til kalvingsområder, men det må ikke komme i konflikt med oppnåelsen av bestandsmålet og prinsippene i den geografiske differensieringen. Direktoratet mener at fastsetting av egne retningslinjer for kalvingsområder fører til en uheldig fragmentering av de prioriterte yngleområdene som ikke er forenelig med de bestandsmål man skal oppnå. Per i dag er det beregnet 6 ynglinger av bjørn i Norge, det vil si at man er under halvveis til bestandsmålet. Ekstraordinære uttak er i hovedsak et virkemiddel forvaltningen i enkelttilfeller kan bruke der man blant annet ser at lisensfelling ikke lykkes og hvor man har vedvarende skader over 4

5 flere år. For bjørn gjelder dette dog utenfor områder prioritert til bjørn, noe som også er presisert i rovviltforliket. Det er per i dag derfor ikke aktuelt å gjennomføre ekstraordinære uttak av bjørn i områder prioritert til ynglende bjørn. I en fellingssituasjon er det svært vanskelig å se forskjell på binner og hanner. Hvis man i disse områdene feller binner vil man fjerne seg ytterligere fra bestandsmålet, og det vil ta enda lengre tid å oppnå målet. Dette utelukker ikke at man i akutte skadesituasjoner har mulighet til å gjennomføre målrettet skadefelling, selv om terskelen for dette fortsatt vil høy innenfor prioriterte bjørneområder. Videre så har det Skandinaviske bjørneprosjektet et forskningsprosjekt på predasjon på rein av bjørn. I disse undersøkelsene fant man at det i hovedsak var kalv som var utsatt for predasjon i perioden 1.mai til 15. juni, men at skadefelling av såkalte «problemindivider» i de fleste tilfeller ga liten effekt på tap av kalv. I perioden vil prosjektet fokusere på effekter av forebyggende tiltak i områder som har problem med predasjon på rein, og resultatene av dette kan ha overføringsverdi til de områdene i Norge hvor man har både rein og bjørn. Når det gjelder parentesen med «uttak av restkvote», med henvisning til ekstraordinære uttak vil direktoratet presisere at praksisen med ekstraordinære uttak ikke har til hensikt å «fylle» de kvotene som er vedtatt av rovviltnemndene eller Miljødirektoratet. Kvotene for lisensfelling vil likevel kunne være veiledende, og det kan være tilfeller da totalt antall felte dyr både er høyere og lavere enn den vedtatte kvoten etter de ekstraordinære uttakene i enkelte prioriterte beiteområder. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Terje Bø seksjonsleder Marit Gystøl rådgiver Kopi til: Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 OSLO 5