Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune

Transkript

1 DESEMBER 2014 SIRDAL KOMMUNE Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune FAGRAPPORT

2

3 ADRESSE COWI AS Strandgaten Flekkefjord TLF WWW cowi.no DESEMBER 2014 SIRDAL KOMMUNE Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune FAGRAPPORT OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 001 VERSJON 2 UTGIVELSESDATO 1. desember 2014 UTARBEIDET Arve Misund og Karl Otto Mikkelsen KONTROLLERT Oddmund Soldal GODKJENT Arve Misund

4

5 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 5 INNHOLD 1 Innledning Områdebeskrivelse Avrenning 8 2 Prøvetaking Prøveinnsamling Prøvepunkter Analyseprogram Vurdering av resultater 10 3 Resultater av vannanalyser Donsen Josdal nedre Øvre Josdal 20 4 Vassdragsøkologiske forhold Øvre Josdal Nedre Josdal Donsen Oppsummering mht. mulig påvirkning av avløp 26 5 Diskusjon Vurderinger Donsen Vurderinger nedre Josdal Vurderinger øvre Josdal 29 6 Konklusjoner Donsen Nedre Josdal Øvre Josdal 31

6 6 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 7 Referanser 32 8 Vedlegg Vedlegg 1 Prøvepunkt Kart Vedlegg 2 Prøvepunkt Bilder Vedlegg 3: Klassifiserte analysedata Vedlegg 4: Vannmiljøundersøkelser Vedlegg 5: Originale analyserapporter 66

7 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 7 1 Innledning På oppdrag for Sirdal kommune har COWI gjennomført resipientundersøker ved Donsen og øvre og nedre Josdal i Sirdal kommune. Sirdal kommune ønsker å få kartlagt tilstanden til lokale resipienter i områdene Donsen, Josdal og hytteområdet øst for Josdal i forbindelse med planlegging av fremtidige vann- og avløpsløsninger. 1.1 Områdebeskrivelse Naturgrunnlaget i de 3 områdene er preget av fjell med tynt morenedekke og torv myrkulper. Berggrunnen består av gneis og granitter. Typisk for denne type bergarter er at det gir lav ph i vann. Dette er en type område som anses som lite egnet for spredte utslipp da det er tynt løsmassedekke som gir dårlige forhold for infiltrasjon av avløpsvann. Ved bebyggelsen på Josdal er det flatere landskap og noe tykkere morenedekke (se Figur 1). Arealbruk ved Donsen er preget av friluftsaktivitet og hyttebebyggelse. I nedre Josdal er det til dels bolig og landbruksaktivitet. I øvre Josdal er det friluftsaktivitet og hyttebebyggelse men også noe landbruk ved Atlakstøl. Dagens avløpsløsninger er basert på separate anlegg for hver hytte. JV4 Figur 1: Løsmassekart over Josdal (

8 8 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 1.2 Avrenning For vurdering av avrenningsforhold i prøvetakingsperioden er det brukt nedbørsdata fra 2 nedbørstasjoner, DNMI stasjon nr Tonstad - Nettfed og DNIM stasjon nr Sirdal - Sinnes. Som det fremgår av Figur 2 og Figur 3 var det relativt lite nedbør fra midten av april til begynnelsen av juli. September var også en ganske tørr måned. Figur 2: Nedbørsmålinger ved DNMI stasjon nr Tonstad Nettfed for perioden april oktober Prøvetidspunkt er merket med rød pil. Figur 3: Nedbørsmålinger ved DNMI stasjon nr Sirdal - Sinnes for perioden april oktober Prøvetidspunkt er merket med rød pil.

9 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 9 2 Prøvetaking 2.1 Prøveinnsamling Det er gjennomført 7 prøvetakingsrunder som har inkludert 13 prøvestasjoner på Donsen, 7 stasjoner i nedre Josdal og 14 stasjoner i hytteområdet øverst i Josdal. Det er gjennomført en prøvetaking i hver av månedene fra oppstart i april til avslutning i oktober. Prøvetidspunktene fremkommer av Figur 2 og Figur 3. Den første prøverunden ble tatt uken før Påske med snødekke i fjellet. Dette fungerer som en bakgrunnsprøve før innrykk på hyttene i Påsken. Det var relativt tørre forhold i fjellet i juni, juli og september. Det er når det er liten vannføring, høy temperatur og mye folk på hyttene at en forventer størst belastning på resipientene. Erfaringer fra feltarbeidet med innsamling av prøver tilsier at de er lite bruk av hyttene etter at høysesongen er ferdig etter Påske. 2.2 Prøvepunkter Prøvepunktene er plassert nedstrøms hytteområder for å kunne fange opp om det er betydelige utslipp av avløpsrelatert forurensing i resipientene. Oversikt over prøvepunkter med plassering på kart er vist i Vedlegg 1. I Vedlegg 2 er det bilder av prøvepunktene samt koordinat. 2.3 Analyseprogram I samtlige prøverunder er det analysert for følgende parameter: Total fosfor KOF Tarmbakterier TOC ph Konduktivitet Klorid Total nitrogen Ammonium I tillegg er det i forbindelse med siste prøve gjort en vurdering av begroing, substrat og kantvegetasjon på noen av stasjonene.

10 10 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 2.4 Vurdering av resultater De innsamlede prøvene er klassifisert i iht. SFT 97:04. Klasseinndelingen for de analyserte parametrene er vist i Tabell 1. Mesteparten av de undersøkte områdene består av fjell, skog, myr og utmark. Den kjemiske sammensetning på vannet fra disse områdene er bestemt av berggrunnens sammensetning, løsmassene, jordsmonnet og av den vegetasjon vannet passerer igjennom før det når vassdraget. Nedenfor er gitt en kort gjennomgang av de analyserte parametere /2/ Tabell 1: Klasseinndeling iht. SFT 97:04 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Klasser KOF Mn ph T. koli T.P T.N TOC TK1 <2.5 >6.5 <5 <7 <300 <2.5 TK TK TK TK5 >15 <5 >1000 >50 >1200 >15 Totalt fosfor Totalt fosfor (Tot-P) omfatter fosfor både i partikulær og i løst form. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Fosfor tilføres vannet naturlig fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige. Naturlig bakgrunnsverdier for en midlere Tot-P-konsentrasjon er på 5 μg/l eller mindre. Økt tilførsel av fosfor resulterer i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av fosfor /3/: Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 1,7 g fosfor per person per døgn. Dette er i hovedsak avføring, men med noe tillegg av vaskemidler m.m. Med hensyn til total fosfor tyder målinger i klasse III på begynnende eutrofiering. Målinger i klasse IV til V tyder på at resipienten er i faresonen, mens målinger i klasse V viser kritisk tilstand ift. eutrofiering. Total nitrogen Total nitrogen (Tot-N) omfatter nitrogen både i partikulær og i løst form. Nitrogen er, i likhet med fosfor, viktig for plantevekst. Nitrogen tilføres vannet naturlig fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Nitrogen tilføres også via nedbør og tørravsetninger (langtransportert støv ). Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige. Naturlig bakgrunnsverdier for en midlere Tot-N vil være på 200 μg/l. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Det er dermed kun ved høye fosforkonsentrasjoner at tilførsel av nitrogen vil resultere i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av industrivirksomhet, kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av nitrogen /3/: Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 12 g nitrogen per person per døgn.

11 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 11 Total nitrogen / Total fosfor For nitrogen og fosfor finner en vanligvis et forholdstall på rundt 15 i lite påvirkede innsjøer, altså at en har 15 ganger så høye konsentrasjoner av nitrogen som fosfor. Dersom en finner betydelige avvik fra dette, tyder det på at en har dominans av enkelte tilførselskilder til denne aktuelle innsjøen. For eksempel vil avrenning fra fjell, myr og skog på Vestlandet kunne ha et høyt N:P-forholdstall, gjerne opp mot 70, mens både kloakkavløp fra boliger og tilførsler av for eksempel gjødsel fra kyr begge har et forholdstall på rundt 7. Særlig fosfor-rike utslipp er silosaft kan ha forholdstall nede på 1,5 /4/. Kjemisk oksygenforbruk (KOF) Organisk stoff er i denne undersøkelsen også målt som KOF (kjemisk oksygenforbruk) og TOC (total organisk karbon). Organisk stoff/materiale forekommer enten oppløst i vannet eller som partikulært materiale. Fra naturens side vil vann som drenerer fjellområder og områder der morenemateriale dominerer løsavsetningene ha KOF-verdier på 2 mg O/l eller mindre. Områder med skog og spesielt mye myr kan imidlertid fra naturens side være så humuspåvirket at det organiske innholdet kan være 3 til 4 ganger så stort. I tillegg til de naturlige tilførslene av humusstoffer fra skog og myrområder kommer tilførsler som skyldes menneskelig aktivitet kloakkvann, visse industriutslipp (næringsmiddelindustri, treforedling etc.) og jordbruksvirksomhet, f.eks. silosaft, samt produksjon av organisk materiale i selve vannforekomsten i form av planktonorganismer, alge- og soppvekst samt høyere planter. ph ph er et mål på konsentrasjonen av hydrogenioner (H+ - ioner) i vannet og beskriver vannets sure eller basiske egenskaper. Ikke forsuret nedbør har en ph på 5,6 på grunn av CO2-innholdet (karbondioksid/kullsyre) i lufta. Når regnvann kommer i kontakt med vegetasjon, løsmasser og berggrunn påvirkes/nøytraliseres den. Ikke forsurede elver og innsjøer i Norge har vanligvis en ph fra 6,5 til 7. Fra naturens side har nedbørfelt ulik evne til å nøytralisere nedbøren, kalkholdige bergarter og marin leire er gunstig for nøytraliseringsevnen. Ved lavere ph enn 6 er det tydelig forsuring i et vassdrag. Analyseresultatene viser for det meste en lav ph. Dette skyldes sur nedbør samt berggrunnen i området som består av granittisk gneis. Denne type berggrunn har liten evne til å heve ph. ph påvirkes også av naturlig forekommende organiske syrer som tilføres hovedsakelig fra myrer i nedbørfeltene. Tarmbakterier I vann finnes det en naturlig bakterieflora som stammer fra tilsig fra jordbunn og overflateavrenning eller som er til stede i vannmassene eller i sedimentene. I tillegg kan vannet periodisk eller ved konstante utslipp av ekskrementer tilføres tarmbakterier fra mennesker og dyr. Bakterier fra varmblodige organismer har ikke optimale forhold i vannet og dør ut etter relativt kort tid. I kaldt fjellvann kan de imidlertid overleve flere uker.

12 12 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 3 Resultater av vannanalyser Det er samlet inn vannprøver fra 21 stasjoner i Josdal og 13 stasjoner på Donsen. Resultatene er klassifisert i iht. SFT 97:04. Det er også vist trender gjennom prøverundene samt korrelering av analysedata. 3.1 Donsen På Donsen er det undersøkt 13 punkter som fordeler seg på større og mindre bekker og elver. Plassering av prøvepunkt fremgår av vedlegg 1 og 2. Analyseresultatene med klassifisering er vist i vedlegg 3. I Tabell 2 er resultatene for august-undersøkelsen presentert. Klasseinndelingen er gitt i Tabell 1 Tabell 2: Analyseresultater for august måned Donsen. I forhold til tilstandsklassifiseringen er det størst negative utslag på ph (klasse 4 og 5). Dette skyldes naturlig sur nedbør og berggrunnen i området som består av granittisk gneis. Denne type berggrunn har liten evne til å heve ph. På grunn av de store innslaget av myrområder i det undersøkte området ved Donsen er det en ganske humusrik vannkvalitet.

13 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 13 To parametere som viser stor grad av påvirkning er KOF og TOC. Som nevnt ovenfor kan dette ha naturlige årsaker, men her er verdiene over 10 mg O₂/l noe som indikere påvirkning av mer enn naturlige kilder. Her merkes særlig påvirkningen fra juni og utover året. Resultatene for august er vist i Tabell 2. Resultatene for samtlige prøverunder for KOF er vist i Figur 4. Her fremgår det at de høyeste verdiene er funnet ved stasjon D2 og D5 i juli og august. Som det fremgår av Figur 5 er det meget god korrelasjon mellom KOF og TOC i hele måleperioden. Det er også ganske god korrelasjon mellom KOF og total nitrogen (Figur 6). Målinger av KOF høyere enn 8 10 mg O₂/l tyder på tilførsel av organisk materiale utenom det som kommer naturlig fra skogs- og myrområder. Det er særlig på stasjonen D2, D4, D5, D10 og D11 at slike nivåer registreres. Av disse er det D2 og D5 som skiller seg ut med høye verdier. Figur 4 Resultater for KOF ved Donsen fordelt på prøvepunkt Figur 5 Korrelasjon mellom KOF og TOC ved Donsen

14 14 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune Figur 6 Korrelasjon mellom KOF og total nitrogen ved Donsen Når det gjelder total nitrogen og total fosfor er det stort sett målinger i klasse 1 og 2. Noe mer påvirkning ses dog i juli/august. I Figur 7 er det presentert forholdstallet mellom total nitrogen og total fosfor. Forholdstall under 7 indikere kloakk eller gjødselpåvirkning. Det er kun i en av målingene i D13 at det ses et så lavt forholdstall. Figur 7. Presentasjon av forholdet Total nitrogen / Total fosfor ved Donsen fordelt på prøvepunkt. Forholdstall under 7 indikere kloakk eller gjødselpåvirkning. Med hensyn til termotolerante koliforme bakterier er det først i juli at de påvises og da med de høyeste enkeltmålingene i juli (stasjon D6) og i august (stasjon D11). Måneden med generelt mest påvisning av bakterier er oktober (se Figur 8). For ammonium er det ikke klassegrenser iht. SFT 97:04, men det er likevel interessante data. Som det fremgår av Figur 9 er de høyeste målingene i april og

15 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 15 mai, noe som er forskjellig fra de andre parametrene som viser høyeste verdiene seinere på året. Ammonium er et stoff som endres når det blir eksponert for luft. I april/mai er det snø- og isdekke som hindrer tilgang på oksygen før vannet kommer ut i åpent elvevann. Dette kan forklare de relativt høye verdiene i april/mai. Figur 8 Resultater for termokoliforme bakterier ved Donsen fordelt på prøvepunkt Figur 9 Resultater for ammonium ved Donsen fordelt på prøvepunkt

16 16 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 3.2 Josdal nedre I den nedre delen av Josdal er det undersøkt 7 punkter som fordeler seg på større og mindre bekker og elver. Plassering av prøvepunkt fremgår av vedlegg 1 og 2. Analyseresultatene med klassifisering er vist i vedlegg 3. I Tabell 3 er resultatene for august undersøkelsen presentert. Klasseinndelingen er gitt i Tabell 1. Tabell 3: Analyseresultater for august måned nedre Josdal. I forhold til tilstandsklassifiseringen er det størst negative utslag på ph (klasse 4 og 5), særlig under snøsmeltingen. Dette skyldes naturlig sur nedbør og berggrunnen i området som består av granittisk gneis. Denne type berggrunn har liten evne til å heve ph. De to andre parametrene som viser størst grad av påvirkning er KOF og TOC. Her merkes særlig påvirkningen fra mai og utover året med de høyeste verdiene i oktober. Resultatene for august er vist i Tabell 3. Resultatene for samtlige prøverunder for KOF er vist i Figur 10. Her fremgår det at de høyeste verdiene er funnet ved stasjon JV2 og JV7 i oktober. Som det fremgår av Figur 11 er det meget god korrelasjon mellom KOF og TOC i hele måleperioden. Til forskjell fra Donsen er det dårlig korrelasjon mellom KOF og total nitrogen (Figur 12). Målinger av KOF høyere enn 8 10 mg O₂/l tyder på tilførsel av organisk materiale utenom det som kommer naturlig fra skogs- og myrområder. Det er kun i en måling ved JV2 og JV6 at slike nivåer er registrert. Figur 10 Resultater for KOF ved nedre Josdal fordelt på prøvepunkt

17 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 17 Figur 11 Korrelasjon mellom KOF og TOC ved Josdal (øvre og nedre) Figur 12 Korrelasjon mellom KOF og total nitrogen ved Josdal (øvre og nedre) Når det gjelder total nitrogen og total fosfor er det stort sett målinger i klasse 1 og 2. Unntaket er ved JV4 hvor det i de fleste av målingene er påvist nitrogenkonsentrasjoner i klasse 5 (Figur 14). I Figur 13 er det presentert forholdstallet mellom total nitrogen og total fosfor. Forholdstall under 7 indikere kloakk eller gjødselpåvirkning (forholdsvis høyt utslipp av fosfor). Det er kun i et par målingene i JV7 og JV8 at det ses et så lavt forholdstall.

18 18 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune Figur 13. Presentasjon av forholdet Total nitrogen / Total fosfor ved nedre Josdal fordelt på prøvepunkt. Forholdstall under 7 indikere kloakk eller gjødselpåvirkning. Med hensyn til termotolerante koliforme bakterier er det en høy måling i april i JV4, men det er først i juli at det øker i flere stasjoner og da med de høyeste enkeltmålingene i oktober (stasjon JV2 og JV4). Måneden med generelt størst utslag er oktober (se Figur 15). Figur 14 Resultater for Total nitrogen ved nedre Josdal fordelt på prøvepunkt

19 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 19 For ammonium er det ikke klassegrenser iht. SFT 97:04. Som det fremgår av Figur 16 er de høyeste målingen i JV3 i mai. Dette er prøve fra elva som mottar vann fra snøsmeltingsområde i øvre Josdal. Se ellers diskusjonen under Donsen. Figur 15 Resultater for termokoliforme bakterier ved ned re Josdal fordelt på prøvepunkt Figur 16 Resultater for ammonium ved nedre Josdal fordelt på prøvepunkt

20 20 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 3.3 Øvre Josdal I den øvre delen av Josdal er det undersøkt 14 punkter som fordeler seg på større og mindre bekker, elver og vann. Plassering av prøvepunkt fremgår av vedlegg 1 og 2. Analyseresultatene med klassifisering er vist i vedlegg 3. I Tabell 4 er resultatene for august undersøkelsen presentert. Klasseinndelingen er gitt i Tabell 1. Tabell 4: Analyseresultater for august måned øvre Josdal. I forhold til tilstandsklassifiseringen er det størst negative utslag på ph (klasse 4 og 5), særlig under snøsmeltingen, men det er også lave verdier i oktober. Dette skyldes naturlig sur nedbør og berggrunnen i området som består av granittisk gneis. Denne type berggrunn har liten evne til å heve ph. De to andre parameterne som viser størst grad av påvirkning er KOF og TOC. Her merkes særlig påvirkningen fra mai og utover året med de høyeste verdiene i oktober. Resultatene for august er vist i Tabell 3. Resultatene for samtlige prøverunder for KOF er vist i Figur 17. Her fremgår det at de høyeste verdiene er funnet ved stasjon JØ3 i august og oktober. Som det fremgår av Figur 11 er det meget god korrelasjon mellom KOF og TOC i hele måleperioden. Til forskjell fra Donsen er det dårlig korrelasjon mellom KOF og total nitrogen (Figur 12). Målinger av KOF høyere enn 8 10 mg O₂/l tyder på tilførsel av organisk materiale utenom det som kommer naturlig fra skogs- og myrområder. Det er særlig i målinger ved JØ3 og JØ4 at slike nivåer er registrert, men det er også høye målinger i JØ5, JØ7 og JØ10.

21 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 21 Figur 17 Resultater for KOF ved nedre Josdal fordelt på prøvepunkt Når det gjelder total nitrogen og total fosfor er det stort sett målinger i klasse 1 til 3. Unntaket er ved JØ3 hvor det i juli er påvist nitrogenkonsentrasjoner i klasse 4 (Figur 19). Det er også påvist total fosfor i klasse 4 i JØ1 i juni og juli. I Figur 18 er det presentert forholdstallet mellom total nitrogen og total fosfor. Forholdstall under 7 indikere kloakk eller gjødselpåvirkning (forholdsvis høyt utslipp av fosfor). Det er kun i et par målingene i JØ10, JØ11 og JØ12 i september at det ses et så lavt forholdstall. Figur 18. Presentasjon av forholdet Total nitrogen / Total fosfor ved nedre Josdal fordelt på prøvepunkt. Forholdstall under 7 indikere kloakk eller gjødselpåvirkning.

22 22 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune Med hensyn til termotolerante koliforme bakterier er de høyeste målingene i juli, august og oktober i prøvepunkt JØ4, JØ5 og JØ7 (se Figur 20). Samtlige målinger ligger i klasse 1 og 2. Figur 19 Resultater for Total nitrogen i øvre Josdal fordelt på prøvepunkt For ammonium er det ikke klassegrenser iht. SFT 97:04. Som det fremgår av Figur 21 er de høyeste målingen i april og mai. I det nederste punktet JØ1 er de høyeste målingene i juni/juli. Se ellers diskusjonen under Donsen. Figur 20 Resultater for termokoliforme bakterier i øvre Josdal fordelt på prøvepunkt

23 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 23 Figur 21 Resultater for ammonium ved nedre Josdal fordelt på prøvepunkt

24 24 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 4 Vassdragsøkologiske forhold 4.1 Øvre Josdal De undersøkte lokalitetene er små bekker og vann som drenerer utmarksområder i øvre del av bjørkeskogsbeltet. Vassdraga drenerer områder med en nærings- og ionefattig berggrunn. Geologien gjenspeiles i en vegetasjon som består av lite krevende arter. Vassdragene er fra naturens side likeledes prega av en næringsfattig vannkvalitet. Utløpet av Ravnestølstjødn ved stasjon JØ 13 var en stilleflytende bekk < 1 m bredde. Substratet var heterogent, stein og grus. Svært lite algevekst på substratet. Det var ikke makrofytter i bekken, men mye flotgras i tjødna nedstrøms stasjonen. Kantvegetasjonen var fattig, glissen bjørkeskog med bærlyng, røsslyng på tørre parti. Feltsjikt med rome, bjønnskjegg, sølvbunke, sauesvingel som vanlige arter. Morfologi nær antatt naturtilstand bortsett fra nærhet til veien. Lenger nede ble stasjonene JØ 7 og 9 befart. Bekken på stasjon 7 var stilleflytende mens 9 var hurtig, strykprega. Vegetasjonen rundt var fattig, og preget av bruk som beite. Substrat på begge steder var mineralsk, stein og grus. Det var ikke makrofytter påvist på noen av stasjonene, og det var lite/ikke synlig algevekst på substratet. Bekkestrengene viser ikke tydelige tegn til eutrofiering. Figur 22 Bilde av området ved prøvestasjon JØ1

25 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 25 Stasjonen JØ 1 er lagt til en grunn, stor høl i vassdraget. Her er substratet finkornet, mineralsk med nokså kraftig vannvegetasjon med flotgras og krypsiv som dominerende. I vannkantener det store belter som er dominert av flaskestarr. Heller ikke her var det mye påvekstalger på substratet. Det ble ikke registrert krevende makrofytter som indikerer eutrofiering. 4.2 Nedre Josdal Lengre nedstrøms er vassdragsmorfologi undersøkt ved stasjonene JV 8 og 3. Her er vassdraget sterkt prega av lav vannføring/regulering. Det grove substratet har betydelig algepåvekst begge steder. Liten og utjevnet vannføring gir ofte gode vekstforhold for flere påvekstalger. Substratet er grovkornet begge de vurderte stedene. 4.3 Donsen Naturgrunnlaget ved Donsen vurderes i utgangspunktet som svært likt Josdalen. Vassdraga drenerer næringsfattig utmark i bjørkeskogsbeltet. I øvre deler av bekkefeltene er bekken ved D 9 < 1m bred, hurtigrennende, substratet er grov grus, stein og noe fjell i dagen. Kantvegetasjon av dels bjørkeskog med lite krevende arter i feltsjikt, avvekslende med fattigmyr. Det er ikke makrofytter i bekken, heller ikke synlig algepåvekst. Vegetasjonen viser ikke synlige tegn til eutrofiering. Utoset av Raudåvatnet (D3) har grovt mineralsk substrat, litt fjell i dagen. Kantvegetasjonen på stedet er fattig, glissen bjørkeskog med lite krevende arter. Det ble ikke registrert karplanter i elva, men betydelig med trådforma grønnalger. Figur 23. Påvekstalger på substratet i utløp av Raudåvatnet, D 3.

26 26 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune Påvekst med trådforma grønnalger gjenfinnes lengre nedstrøms, ved D 1, her er påveksten også kraftigere. Også ved D12, utløpet av Vardetjønn ble det påvist betydelig påvekst av trådforma grønnalger. Kraftig påvekst med trådforma grønnalger kan indikere tilførsler av plantenæring, men svak kantvegetasjon (soleksponert bekk) og vedvarende lav vannføring er også forhold som virker fremmende på algeveksten. I så måte har vekstsesongen 2014 vært nær optimal for slike påvekstalger i vassdraget. 4.4 Oppsummering mht. mulig påvirkning av avløp De undersøkte bekkestasjonene viser få entydige tegn til eutrofiering. Substratet er gjennomgående mineralsk, grovt og påvekstalger registreres med betydelig dekning først og fremst i nedre deler av vassdragene samt i utløpet fra Vardetjern. Kraftig forekomst av påvekstalger kan indikere næringsstofftilførsler, men utjevnet vannføring pga regulering, direkte soleksponering og liten vannføring virker også gunstig på algevekst. Vekstsesongen i 2014 har i så måte vært særlig gunstig for algevekst i de undersøkte vassdragene.

27 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 27 5 Diskusjon Prøvetaking av resipienter ved Donsen og i Josdal er gjort i perioder med varierende vannføring. Prøvene i april ved tatt før snøsmelting, prøvene i mai under snøsmelting og prøven i juni ble tatt i en periode med lite nedbør, men med noe snøsmelting. Prøverunden med minst vannføring var i september. Belastningen på resipientene beskrives av konsentrasjonen av de forskjellige stoffene og vannføringen. I Tabell 5, Tabell 7 og Tabell 7 er det gjort en vurdering av vannføring i de aktuelle målepunktene. 5.1 Vurderinger Donsen Ved Donsen er de høyeste verdiene for termokoliforme bakterier funnet i D6, D7 og D11. Som det fremgår av Tabell 5 er både D6 og D7 målepunkter i elv med relativ stor vannføring, og den vil ha stor variasjon gjennom året og derfor vanskelig å anslå. Prøvene er tatt av samme elva, der D7 ligger ved utløpet av Sandtjern og D6 er tatt nedstrøms bebyggelsen. Som det fremgår av Figur 8 er det mest bakterier i prøven fra D6, nedstrøms bebyggelsen. I august og oktober er det likevel noe mer bakterier i D7 sammenlignet med D6. Det er også høye bakteriemålinger i D11 med avrenning til Vardetjern. Dette er imidlertid en mindre bekk/vannsig som ikke har så stor betydning for den totale belastningen på Vardetjern. Ved utløpet av Vardetjern (D12) og i Raudåni (D1) er det lave verdier for termokoliforme bakterier. Siden det er beitedyr i området kan det være vanskelig å skille mellom bakterier fra dyr og fra avløpsanlegg. Tabell 5: Anslått vannføring i aktuelle resipienter ved Donsen lok Vannføring (l/s) lok Vannføring (l/s) D1 Elv D D D D3 Elv D D D D D12 utløp vann D6 Elv D D7 utløp vann

28 28 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune En annen parameter som kan beskrive utslipp fra avløpsrenseanlegg er kjemisk oksygenforbruk, KOF. Som det fremgår av Figur 4 er de høyeste KOF-verdiene påvist i D2, D4, D5, D10 og D11. Her er nivåene over 10 mg O₂/l som peker på tilførsel fra dyr eller mennesker. Karakteristisk for alle disse målepunktene er at de er i bekker med liten vannføring. Ved utløpet av Vardetjern (D12) er det påvist noe respons på KOF med de høyeste verdien på høsten. I Raudåni (D1) er det lave verdier for KOF hele måleperioden. Forholdstall mellom total nitrogen og total fosfor under 7 indikere kloakk eller gjødselpåvirkning. Det er kun i en av målingene i D13 at det ses et så lavt forholdstall. 5.2 Vurderinger nedre Josdal I nedre Josdal er de høyeste verdiene for termokoliforme bakterier funnet i JV2 og JV4. Som det fremgår av Tabell 6 er både JV2 og JV4 målepunkter i bekk/grøft med relativ liten vannføring. Prøvene er tatt av forskjellige resipienter slik at det er forskjellig opphav til forurensingen. Som det fremgår av Figur 15 er det noe mer bakterier i oktoberprøven fra JV2. Denne prøven er tatt i en liten bekk som i perioder er uten vannføring. Det er tidligere rapporter om luktproblemer i denne bekken. Prøvepunkt JV4 ligger i en grøft på ende av et jorde. Her er det bebyggelse og husdyraktivitet. Høye verdier av termokoliforme bakterier er påvist både i april og oktober ved relativt stor vannføring. I oktober var det noe gjødsellukt i bekken. I Josa ved JV3 er det i perioden juli til oktober påvist termokoliforme bakterier i tilstandsklasse 3 mindre god. Tabell 6: Anslått vannføring i aktuelle resipienter i nedre Josdal lok Vannføring (l/s) JV JV2 <1 JV3 elv JV JV6 1-5 JV JV8 elv Som det fremgår av Figur 10 er de høyeste KOF-verdiene påvist i JV2 og JV6. Her er nivåene over 10 mg O₂/l som peker på tilførsel fra dyr eller mennesker. I samtlige målepunkt er det i en eller flere målinger påvist KOF-verdier i tilstandsklasse 4 dårlig. I hovedelva Josa er det i oktober påvist KOF-verdi i klasse 4. Dette viser at det er betydelige utslipp av stoffer som påvirker oksygenforbruket i elva Josa. Forholdstall mellom total nitrogen og total fosfor under 7 indikere kloakk eller gjødselpåvirkning. Det er kun i et par målingene i JV7 og JV8 at det ses et så lavt forholdstall.

29 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune Vurderinger øvre Josdal I øvre Josdal er de høyeste verdiene for termokoliforme bakterier funnet i JØ4, JØ5 og JØ7 (se Figur 20). De påvist verdiene er imidlertid mye lavere enn nivåene påvist i nedre Josdal. Samtlige målinger ligger i klasse 1 og 2. Som det fremgår av Tabell 7 er både JØ4 og JØ5 målepunkter i bekker med relativ liten vannføring. JØ7 er tatt i elv med noe større vannføring. Prøvene er tatt av forskjellige resipienter slik at det er forskjellig opphav til forurensingen. Som det fremgår av Figur 20 er det i flere av målepunktene de høyeste verdiene i juli- og oktoberprøvene. Opplysninger fra kommunen og observasjoner under prøvetakingen tyder på at hyttene i Sirdal generelt sett brukes mest om vinteren med topp i Påsken samt noe på høsten. Under snøsmeltingen blir det meste av forurensningen skylt vekk, mens noe kan bli igjen i bakken slik det tar noe tid før forurensningen spres fra utslippspunkt til resipient. Bruk av hyttene på høsten og særlig i perioder med lite nedbør, slik det var tilfelle i 2014, kan gi høyere verdier for parametre som bakterier og kjemisk oksygenforbruk. I Skjørbutjørnan (JVØ1) nederst i øvre Josdal er det i oktober påvist termokoliforme bakterier i tilstandsklasse 2 god, ellers er det lave verdier. Tabell 7: Anslått vannføring i aktuelle resipienter i øvre Josdal lok Vannføring lok (l/s) Vannføring (l/s) JØ1 Vann JØ JØ2 <1 JØ10 <1 JØ3 <1 JØ JØ JØ12 vann JØ JØ JØ JØ JØ8 elv JØ15 elv Som det fremgår av Figur 17 er de høyeste KOF-verdiene påvist i JØ3 og JØ4. I 10 av 14 prøvepunkt er det i en eller flere målinger påvist KOF-verdier i tilstandsklasse 4 dårlig. Målinger av KOF høyere enn 8 10 mg O₂/l tyder på tilførsel av organisk materiale utenom det som kommer naturlig fra skogs- og myrområder. Det er særlig i målinger ved JØ3 og JØ4 at slike nivåer er registrert, men det er også høye målinger i JØ5, JØ7 og JØ10. I Skjørbutjørnan (JVØ1) nederst i øvre Josdal er det ikke påvist KOF-verdier i klasse 4, men flere målinger i klasse 3. Dette viser at det er betydelige utslipp av stoffer som påvirker oksygenforbruket i resipientene i øvre Josdal. Forholdstall mellom total nitrogen og total fosfor under 7 indikere kloakk eller gjødselpåvirkning. Det er kun i et par målingene i JØ10, JØ11 og JØ12 i september at det ses et så lavt forholdstall.

30 30 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 6 Konklusjoner Det er gjennomført kartlegging av vannkjemi og miljøforhold i resipienter ved Donsen og i nedre og øvre Josdal. Det er gjennomført 7 prøvetakingsrunder i perioden april til oktober Formålet med kartleggingen har vært å vurdere om utslipp fra renseanlegg for avløp fra hytter påvirker resipientkvaliteten. Resultatene vil bli brukt i vurdering av om det skal etableres felles renseanlegg eller fortsatte dagens praksis med spredte utslipp. Nedenfor følger hovedfunnene for de undersøkte områdene, men først noen generelle observasjoner. På grunn av nedbør med lav ph, lite løsmassedekke og bergarter med liten bufferkapasitet er det generelt sett lav ph i de undersøkte resipientene. Vannkvaliteten ligger stort sett i tilstandsklasse IV V. Fra naturens side vil vann som drenerer fjellområder og områder der morenemateriale dominerer løsavsetningene ha KOF-verdier på 2 mg O/l eller mindre. Områder med skog og spesielt mye myr kan imidlertid fra naturens side være så humuspåvirket at det organiske innholdet kan være 3 til 4 ganger så stort. Forholdstall mellom total nitrogen og total fosfor under 7 indikere kloakk eller gjødselpåvirkning. Det er kun i noen få målinger forholdstallet kommer så lavt. Med hensyn til analyseresultat for termokoliform bakterier kan det være vanskelig å skille mellom påvirkning fra gjødsel/dyreavføring og påvirkning fra menneske da mange av målepunktene ligger i beiteområde. Det er også vanlig at bakterienivået øker i resipientene i forbinde med snøesmelting. 6.1 Donsen På noen stasjoner er det påvist nivåer av Termokoliforme bakterier og KOF som kan indikere forurensning fra avløp. Bakterier er påvist i tilstandsklasse 1 og 2 med et par enkeltmålinger i klasse 3. KOF er påvist i tilstandsklasse 4 (særlig rundt Vardetjern) med noen enkeltmålinger i klasse 5 (D5).

31 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 31 Mest forurensning er påvist i elva nedstrøms Sandtjern (D6 og D7), samt i en del mindre bekker med avrenning til Vardetjønn (D10 og D11), til Raudåvatnet (D5 og D4) samt D2 med avrenning til Raudåni. Betydelig forekomst av påvekstalger i utløpet fra Vardetjern og i vassdraget nedstrøms for Raudåvatnet kan være en respons på avløpsforurensning. 6.2 Nedre Josdal Det er påvist nivåer av avløpsrelaterte parametre som Termokoliforme bakterier og KOF som kan indikere forurensning. Bakterier er påvist i tilstandsklasse 1 til 3 med noen enkeltmålinger i klasse 4, som er de høyeste konsentrasjonene i denne undersøkelsen. KOF er påvist i tilstandsklasse 4. Mest forurensning er påvist i mindre bekker ned mot Sira (JV2) og på Josdal (JV4), samt i en litt større bekk ved Josdal (JV6). Det er også påvist betydelig grad av forurensing i hovedelva Josa (JV3). Her er også påvist betydelig påvekst av trådforma grønnalger. 6.3 Øvre Josdal Det er påvist avløpsrelaterte parametre som Termokoliforme bakterier og KOF. Bakterier er påvist i tilstandsklasse 1 og 2. Verdiene er betydelig lavere enn i nedre Josdal. KOF er påvist i tilstandsklasse 4. Mest forurensning er påvist i de mindre bekkene JØ3, JØ4 og JØ5 samt i den litt større bekken ved punkt JØ7. I Skjørbutjørnan (JVØ1) nederst i øvre Josdal er det påvist mindre forurensing enn i de fleste prøvepunkt lengre opp i vassdraget.

32 32 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 7 Referanser /1/ Miljødirektoratet 1997: Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. TA-1468/1997. /2/ Rambøll 2012: Overvåking av Numedalslågen Årsrapport Oppdragsnummer /3/ Økland J. og K.A. Økland 1998: Vann og vassdrag. Kjemi, fysikk og miljø. Vett & Viten. 206 s. /4/ Rådgivende Biologer AS 2012: Tilstandsrapport for Hopsvannet i Askøy i 2012, 20s.

33 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 33 8 Vedlegg

34 34 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 8.1 Vedlegg 1 Prøvepunkt Kart

35 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 35 Donsen

36 dersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune Josdal - nedre l.com/ps/a049595/documents/3 Prosjektdokumenter/Rapport/Undersøkelse av resipienter Sirdal des14.docx

37 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 37 Josdal - øvre

38 dersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune l.com/ps/a049595/documents/3 Prosjektdokumenter/Rapport/Undersøkelse av resipienter Sirdal des14.docx

39 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 39

40

41 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune Vedlegg 2 Prøvepunkt Bilder Prøvepunkter Donsen Punkt Sone Ø-V N-S D1 32V D2 32V D3 32V D4 32V D5 32V D6 32V D7 32V D8 32V D9 32V D10 32V D11 32V D12 32V D13 32V D2 D3 D1 D4

42 dersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune D5 D8 D6 D9 D7 D10 l.com/ps/a049595/documents/3 Prosjektdokumenter/Rapport/Undersøkelse av resipienter Sirdal des14.docx

43 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 43 Punkt Sone Ø-V N-S JV1 32 V JV2 32 V JV3 32 V JV4 32 V JV6 32 V JV7 32 V JV8 32 V D11 JV1 D12 D13 JV2 Prøvepunkter Josdal (nedre del - vest)

44 dersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune JV3 JV7 JV4 JV8 JV6 l.com/ps/a049595/documents/3 Prosjektdokumenter/Rapport/Undersøkelse av resipienter Sirdal des14.docx

45 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 45 Prøvepunkter Josdal (øvre del - øst) Punkt Sone Ø-V N-S JØ1 32 V JØ2 32 V JØ3 32 V JØ4 32 V JØ5 32 V JØ7 32 V JØ8 32 V JØ9 32 V JØ10 32 V JØ11 32 V JØ12 32 V JØ13 32 V JØ14 32 V JØ15 32 V JØ3 JØ1 JØ4 JØ2 JØ5

46 dersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune JØ7 JØ10 JØ8 JØ11 JØ9 JØ12 l.com/ps/a049595/documents/3 Prosjektdokumenter/Rapport/Undersøkelse av resipienter Sirdal des14.docx

47 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 47 JØ13 JØ14 JØ15

48

49 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune Vedlegg 3: Klassifiserte analysedata NH4 KOF Mn Klorid Kond ph T. koli T.P T.N TOC lok µg/l mg O2/l mg/l ms/m cfu/100 ml µg/l µg/l mg/l 07.apr.14 JØ < apr.14 JØ2 < apr.14 JØ < apr.14 JØ < apr.14 JØ apr.14 JØ <1 < apr.14 JØ <1 < apr.14 JØ10 < < apr.14 JØ < apr.14 JØ < apr.14 JØ < apr.14 JØ < apr.14 JØ <1 < apr.14 JV1 < apr.14 JV2 < apr.14 JV < apr.14 JV apr.14 JV apr.14 JV apr.14 JV8 < mai.14 JØ mai.14 JØ3 < < mai.14 JØ2 < mai.14 JØ4 < mai.14 JØ5 < < mai.14 JØ < mai.14 JØ < mai.14 JØ < mai.14 JØ10 < < mai.14 JØ < mai.14 JØ < mai.14 JØ < mai.14 JØ < mai.14 JØ < mai.14 JV mai.14 JV mai.14 JV mai.14 JV

50 dersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 07.mai.14 JV mai.14 JV7 < < mai.14 JV8 < < lok NH4 µg/l KOF Mn mg O2/l Klorid Kond ph T. koli T.P T.N TOC mg/l ms/m cfu/100 ml µg/l µg/l mg/l 16.jun.14 JØ < jun.14 JØ jun.14 JØ jun.14 JØ5 < jun.14 JØ7 < jun.14 JØ8 < jun.14 JØ9 < < jun.14 JØ10 < jun.14 JØ11 < jun.14 JØ12 < < jun.14 JØ13 < jun.14 JØ14 < jun.14 JØ < jun.14 JV jun.14 JV jun.14 JV < jun.14 JV jun.14 JV7 < < jun.14 JV jul.14 JØ jul.14 JØ jul.14 JØ jul.14 JØ5 < jul.14 JØ jul.14 JØ < jul.14 JØ9 < jul.14 JØ10 < jul.14 JØ11 < < jul.14 JØ12 < < jul.14 JØ jul.14 JØ < jul.14 JØ15 < jul.14 JV1 < jul.14 JV jul.14 JV < l.com/ps/a049595/documents/3 Prosjektdokumenter/Rapport/Undersøkelse av resipienter Sirdal des14.docx

51 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune jul.14 JV jul.14 JV7 < jul.14 JV lok NH4 µg/l KOF Mn mg O2/l Klorid Kond ph T. koli T.P T.N TOC mg/l ms/m cfu/100 ml µg/l µg/l mg/l 27.aug.14 JØ < aug.14 JØ aug.14 JØ aug.14 JØ4 < aug.14 JØ aug.14 JØ7 < aug.14 JØ8 < aug.14 JØ9 < aug.14 JØ aug.14 JØ11 < aug.14 JØ12 < aug.14 JØ13 < aug.14 JØ14 < < aug.14 JØ < aug.14 JV1 < aug.14 JV2 < aug.14 JV3 < aug.14 JV aug.14 JV aug.14 JV7 < aug.14 JV8 < sep.14 JØ < sep.14 JØ sep.14 JØ4 < sep.14 JØ5 < sep.14 JØ7 < sep.14 JØ8 < < sep.14 JØ9 < < sep.14 JØ10 < < sep.14 JØ11 < < sep.14 JØ12 < sep.14 JØ13 < sep.14 JØ14 < < sep.14 JØ < sep.14 JV1 <

52 dersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 24.sep.14 JV2 < sep.14 JV sep.14 JV sep.14 JV sep.14 JV7 < sep.14 JV8 < lok NH4 µg/l KOF Mn mg O2/l Klorid Kond ph T. koli T.P T.N TOC mg/l ms/m cfu/100 ml µg/l µg/l mg/l 28.okt.14 JØ okt.14 JØ okt.14 JØ okt.14 JØ okt.14 JØ okt.14 JØ okt.14 JØ okt.14 JØ okt.14 JØ10 < okt.14 JØ okt.14 JØ okt.14 JØ okt.14 JØ okt.14 JØ okt.14 JV okt.14 JV okt.14 JV okt.14 JV okt.14 JV okt.14 JV okt.14 JV l.com/ps/a049595/documents/3 Prosjektdokumenter/Rapport/Undersøkelse av resipienter Sirdal des14.docx

53 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 53 lok NH4 µg/l KOF Mn mg O2/l Klorid Kond ph T. koli T.P T.N TOC mg/l ms/m cfu/100 ml µg/l µg/l mg/l 09.apr.14 D < apr.14 D2 < < apr.14 D < apr.14 D4 < < apr.14 D < apr.14 D < apr.14 D < apr.14 D < apr.14 D < apr.14 D < apr.14 D < mai.14 D < mai.14 D2 < < mai.14 D < mai.14 D4 < < mai.14 D5 < < mai.14 D < mai.14 D <1 < mai.14 D <1 < mai.14 D <1 < mai.14 D10 < <1 < mai.14 D <1 < mai.14 D < jun.14 D1 < < jun.14 D2 < < jun.14 D < jun.14 D4 < < jun.14 D5 < < jun.14 D6 < < jun.14 D7 < < jun.14 D < jun.14 D < jun.14 D11 < < jun.14 D12 < < jun.14 D13 <

54 dersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune lok NH4 µg/l KOF Mn mg O2/l Klorid Kond ph T. koli T.P T.N TOC mg/l ms/m cfu/100 ml µg/l µg/l mg/l 23.jul.14 D1 < jul.14 D2 < < jul.14 D3 < < jul.14 D4 < jul.14 D5 < jul.14 D jul.14 D7 < < jul.14 D8 < jul.14 D jul.14 D11 < jul.14 D12 < jul.14 D13 < aug.14 D1 < < aug.14 D2 < < aug.14 D3 < aug.14 D4 < aug.14 D5 < < aug.14 D6 < aug.14 D7 < aug.14 D8 < < aug.14 D9 < aug.14 D10 < aug.14 D11 < aug.14 D < aug.14 D13 < sep.14 D1 < < sep.14 D2 < < sep.14 D sep.14 D4 < sep.14 D5 < < sep.14 D6 < sep.14 D7 < < sep.14 D8 < sep.14 D9 < < sep.14 D10 < < sep.14 D11 < sep.14 D12 < sep.14 D13 < l.com/ps/a049595/documents/3 Prosjektdokumenter/Rapport/Undersøkelse av resipienter Sirdal des14.docx

55 Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 55 lok NH4 µg/l KOF Mn mg O2/l Klorid Kond ph T. koli T.P T.N TOC mg/l ms/m cfu/100 ml µg/l µg/l mg/l 29.okt.14 D okt.14 D2 < okt.14 D < okt.14 D4 < okt.14 D5 < okt.14 D6 < okt.14 D okt.14 D okt.14 D okt.14 D10 < okt.14 D11 < okt.14 D okt.14 D13 <

56 dersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune 8.4 Vedlegg 4: Vannmiljøundersøkelser Feltlogg Sirdalen Prosjekt: Sirdal kommune Dato: Lokalitet: Donsen Solheim Signatur/initialer:kami Stasjon D 12 Innsjø Elv Utløpsos/bekk Bredde 3-4 Strøm substrat Glide, stilleflyt Grov stein, grus imellom. Substrat dekket av betydelig alge/organisk film. prøvedyp prøvetid, min kantvegetasjon vannvegetasjon begroing Fattig bjørkeskog m/ blåtopp og røsslyng, krekliong, blåbær. Einer. Dels også fattigmyr. Ikke makrofytter i elva Mye trådforma grønnalger Foto vannstand/vannføring lav merknader l.com/ps/a049595/documents/3 Prosjektdokumenter/Rapport/Undersøkelse av resipienter Sirdal des14.docx