Overvåkning av vannkvalitet

Transkript

1 ANØ-rapport nr. 29/7 Overvåkning av vannkvalitet Glomma m /tilløpselver Årsrapport 26

2 ANØ - rapport nr. 29/7 Prosjektnr: 361 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato: Mai 27 Besøksadresse: Strandveien 1, Strømmen Postadresse: Postboks 38, 227 Kjeller Telefon: Faks: E-post: firmapost@ano.no Tittel: Overvåkning av vannkvalitet. Glomma m/tilløpselver. Årsrapport 26 Forfatter(e): Hege E. Mikkelsen Ansvarlig for kvalitetssikring: Karin Espvik Oppdragsgiver(e): Kommunene Eidsvoll, Nes, Ullensaker, Sørum og Fet. Sammendrag: Årets kartlegging viser at det fortsatt er dårlig vannkvalitet i Glommas tilførselsbekker. Dette gjelder spesielt Nessa, Rømua ved Lørenfallet, Sloråa (Åa5 og Åa3) samt Åa ved Sylta. Vannkvaliteten i Glomma er mindre god. Mengden transportert materiale har økt i forhold til tidligere år pga høyere vannføring. Den biologiske kartleggingen viser at målet om god økologisk status fortsatt er et stykke unna. Emneord: Vassdrag Resipientovervåking Akershus Andelva Glomma Øyeren. Hege E. Mikkelsen Prosjektleder. Karin Espvik Ansvarlig for kvalitetssikring

3 F O R O R D Denne rapporten gir en deskriptiv fremstilling av resultatene fra vassdragsundersøkelsen langs Glomma i Akershus for 26. Overvåkningen omfattet stasjonene Andelva ved Bårlidalen og Bøn stasjon, Risa, Nessa, Stensbyelva, Rømua ved Kauserud og Lørenfallet, Kauserudåa, Sloråa, Åa v /Sylta, Glomma v /Bingsfoss, en bekk ved Dalen RA og Øyeren v /Solbergåsen. Stasjonen i Glomma ved Bingsfoss finansieres av kommunene Sørum og Fet, mens stasjonen i Øyeren ved Solbergåsen finansieres av SFT. Øvrige stasjoner finansieres av kommunen de ligger i. Feltarbeidet og rapporteringen er utført av ANØ Miljøkompetanse AS, de kjemiske analysene er utført av Noranalyse AS og ALcontrol AB. De biologiske undersøkelsene og kommentarer til disse er utført av Limno-consult AS. Hege E. Mikkelsen ANØ Miljøkompetanse AS Mars 27 ANØ-rapport nr. 29/7

4 I N N H O L D 1. VASSDRAGSPROGRAM OG BESKRIVELSE AV VASSDRAGET VASSDRAGSPROGRAMMET I BESKRIVELSE AV VASSDRAGET GLOMMA ØYEREN SIDEBEKKER/ELVER KART OVER PRØVESTEDENE VANNKVALITET OG STATUS MÅL FOR VANNKVALITET STATUS OG TILSTAND I FORHOLD TIL MÅLSETNINGER SAMMENLIGNING AV VANNKVALITETEN I VASSDRAGENE I VANNKVALITETEN LANGS GLOMMA I VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I ANDELVA VED BÅRLIDALEN, A VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I ANDELVA VED BØN STASJON, A VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I NESSA, NE VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I RISA, RI VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I STENSBYELVA, STE VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I RØMUA V /KAUSERUD, RØM VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I RØMUA V /LØRENFALLET, R VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I SLORÅA V /KURLAND, ÅA VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I KAUSERUDÅA, ÅA VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I SLORÅA, ÅA VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I ÅA V /SYLTA, ÅA VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I GLOMMA V /BINGSFOSS, G VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I BEKK V /DALEN, BD VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I ØYEREN V /SOLBERGÅSEN, ØY METEOROLOGISKE FORHOLD NEDBØR OG TEMPERATUR VANNFØRINGER STOFFTRANSPORT I GLOMMA BIOLOGISKE PRØVER DRIFT AV KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG VEDLEGG... I ANØ-rapport nr. 29/7

5 8 1. VASSDRAGSPROGRAM OG BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 1.1 Vassdragsprogrammet i 26 Overvåkningen av Glommavassdraget omfattet stasjonene Andelva ved Bårlidalen (A3), Andelva ved Bøn stasjon (A4), Risa (Ri), Nessa (Ne), Stensbyelva (Ste), Rømua v /Kauserud (RØM1), Rømua v /Lørenfallet (R2), Sloråa v /Kurland (Åa5), Kauserudåa (Åa4), Sloråa (Åa3), Åa v /Sylta (Åa1), Glomma v /Bingsfoss (G2), bekk Dalen (BD) og Øyeren v /Solbergåsen (ØY1), 9 stasjoner i alt. Resultatene fra Øyeren v /Solbergåsen (ØY1) er brukt i henhold til samtykke fra Knut Bjørndalen ved NIVA. De fleste prøvene er tatt som stikkprøver. Samtidig med prøvetakingen ble det gjort notater om elvevannets utseende, farge og værforhold. En oversikt over de kjemiske og bakteriologiske analyseparametrene som ble benyttet, er gitt i tabell 1 i vedlegget. 1.2 Beskrivelse av vassdraget Glomma Glomma, eller Glåma, er Norges lengste og mest vannrike elv, 61 km lang. Elva har sitt utspring i Tydalsfjellene i Sør-Trøndelag og renner gjennom Aursunden og Østerdalen. Ved Årnes møtes elvene Glomma og Vorma før Glomma til slutt munner ut i Skagerak ved Fredrikstad. Glommavassdraget mottar vann fra store deler av Sør-Norge. Glommas nedbørfelt ved Bingsfoss, Akershus er km 2 stort. Det knytter seg store brukerinteresser til Glomma. Viktige interesser er drikkevann og jordbruksvanning, kraftproduksjon, reiseliv og friluftsinteresser med bading og fiske. Årlig produseres det strøm tilsvarende omlag 1 TWh i vassdraget. Dette utgjør omlag 1 prosent av Norges samlede vannkraftproduksjon. Glomma brukes også som resipient for avløpsvann fra husholdninger og industri, samt forurensninger og erosjonsmateriale fra landbruket. I Akershus er de største kraftverkene Funnefoss, Bingsfoss og Rånåsfoss. Nedre Romerike vannverk (NRV) har sitt vanninntak i Glomma ved Bingsfoss, og forsyner mer enn 1 personer med drikkevann. Glommavassdraget er viktig for rekreasjons- og friluftsinteresser. Også reiselivsnæringen har interesser i vassdraget. De gamle tømmerlensene ved Fetsund viser at vassdraget har hatt en viktig plass i lokalsamfunnet i lang tid. Vassdraget er et viktig leve- og oppvekstområde for både dyr og planter. Vassdraget kjennetegnes av stor diversitet med et rikt og variert biologisk mangfold. ANØ-rapport nr. 29/7

6 Øyeren Øyeren har et samlet areal på 72,5 km 2 og er blant de ti største innsjøene i Norge. Innsjøen strekker seg gjennom åtte kommuner i to fylker, fra Fetsund i nord til Båstad (Trøgstad) i sør. Det lokale nedbørfeltet er 349 km 2, og arealbruken fordeler seg som følger: jordbruk 16 %, vann 7 %, tettsted 2 % og skog/myr 75 %. Elvene Nitelva, Leira og Glomma renner ut i Nordre Øyeren som danner Nordens største innlandsdelta på 56 km². Øyeren er Norges mest artsrike fiskevann og deltaet inkluderer et rikt dyre- og fugleliv. Et aktivt kulturliv er etablert ved Fetsund lenser, Gansvika og Sandstangen. I tillegg er frilufts- og badevannsinteresser tilknyttet Øyeren. Fakta om Øyeren (inkluderer ikke Svellet og deltaområdet i innløpet til Øyeren): Nedbørfelt ved Mørkfoss km 2 Nedbørfelt ved Bingsfoss 3841 km 2 Vanlig sommervannstand 11,4 m.o.h. Største målte dyp 75,5 m Midlere årlig avløp ( ) mill m 3 Midlere vannføring ( ) 78 m 3 /sek Teoretisk oppholdstid, årsbasis 22 dager Teoretisk oppholdstid, sommerperiode 47 dager Sidebekker/elver Andelva renner ut av Hurdalssjøen og ned til Vorma ved Eidsvoll, gjennom et vekslende jordog skogbrukslandskap. Hurdalssjøen samler opp vann fra et stort nedbørfelt på totalt 572 km 2. Andelvas lokale nedbørfelt fra utløpet av Hurdalssjøen til samløpet med Vorma er 134 km 2 stort. Størsteparten av nedbørfeltet ligger under den marine grense. Landskapet er stedvis sterkt ravinert. Det er omlag 18 km 2 med jordbruksareal i nedbørfeltet. Foruten 2-3 km 2 tettstedsarealer er det øvrige arealet i det vesentligste skog, myr, innsjøer og elver. Det bor omlag 6 mennesker i det lokale nedbørfeltet. Mellom Bønsdalen og Bårlidalen renner Risa (nedbørfelt på 8 km 2 ) og Nessa (nedbørfelt på 26 km 2 ) ut i Andelva. Disse to elvene utgjør altså mesteparten av det lokale nedbørfeltet. Sidebekkene er sterkt belastet, og bidrar med den største tilførselen av forurensninger til Andelva. En knapp kilometer før utløpet i Vorma mottar Andelva utslippet fra Bårlidalen renseanlegg. Andelva er et attraktivt område for sportsfiskere, og det fiskes mest etter abbor, gjedde og ørret. Fiskeforeninger og grunneiere har restaurert gytebekker, laget skjulesteder og gytegroper, og fjernet søppel og skrot i og langs vassdraget. Disse aktivitetene bidrar til å øke fiskebestanden i elvene. Rømua har et samlet nedbørfelt på om lag 211 km 2. En stor del av nedbørfeltet (4 %) er jordbruksarealer, og det bor ca 57 personer i nedbørfeltet. Med unntak av jordbruksinteressene har vassdraget i dag begrenset brukerinteresser annet enn som resipient. Dette skyldes dårlig vannkvalitet samt at vassdraget har få innsjøer og tjern i nedbørfeltet. Vassdraget har noe interesse for sportsfiskere. Nord for Kauserud finnes ørret, mens det er bl.a. gjedde i de sørlige deler av vassdraget. ANØ-rapport nr. 29/7

7 1 Åavassdraget renner ut i Glomma 3 kilometer nord for Sørumsand. Åas nedbørfelt er 125 km 2 ved den nederste målestasjonen (Sylta). I de nedre delene av Åavassdragets nedbørfelt er det marine avsetninger med leire. Åavassdraget renner hovedsakelig gjennom Sørum og Nes kommune, men også noe gjennom Aurskog-Høland. Nedbørfeltet preges av store skogog myrområder, til sammen 111 km 2. Det er 15 km 2 jordbruksområder i nedbørfeltet, og det er relativt mye spredt bebyggelse i området. Åa har to hovedgreiner som løper sammen ved Bruvollen. Begge hovedgreinene er omtrent like store, 56 km 2. Den ene hovedgreinen, Kauserudåa, har utspringet sitt i Øvre Jarsjøen (211 moh), og elva renner her nordover. Kauserudåa har en bratt lengdeprofil fram til Steinsrud. Deretter blir terrenget flatere, og elva meandrerer. Den andre hovedgreinen, Sloråa/Mjølukåa, renner sørover. Den har utspringet sitt ved Finholtsjøen (192 moh). I det nordlige nedbørfeltet består grunnen av bregrus og lynghumus. Også denne delen av Åa er stilleflytende og meandrerende i de nedre delene, som for øvrig er preget av marin leire. Bekk ved Dalen tar imot utslipp fra Dalen renseanlegg og renner ut ved den populære badeplassen Gansvika i Øyeren. Boligområdene Sandsmoen og Tyrihjellen hadde tidligere utslipp direkte til bekken. I år 2 ble disse koblet til Dalen RA. 1.3 Kart over prøvestedene Figur 1 viser prøvetakingsstasjonene: Røm1 Rømua ved Kauserud Røm2 Rømua ved Lørenfallet Åa5 Sloråa ved Kurland Åa4 Kauserudåa Åa3 Sloråa Åa1 Åa ved Sylta G2 Glomma ved Bingsfoss BD Bekk ved Dalen Øy1 Øyeren ved Solbergåsen Mens figur 2 viser prøvetakingsstasjonene: A3 Andelva i Bårlidalen A4 Andelva ved Bøn stasjon NE Nessa Ri Risa Ste Stensbyelva ANØ-rapport nr. 29/7

8 11 Figur 1. Prøvetakingsstasjonene i Glommavassdraget med tilløpsbekker. ANØ-rapport nr. 29/7

9 12 Figur 2. Prøvestasjonen i Andelvavassdraget. Stasjonsmarkeringene har farge etter tilstandsklasse for bakterieinnholdet på stedet, se tabell 2 i kapittel 2.3 og tabell 3 i vedlegget for mer informasjon om fargekodingen. ANØ-rapport nr. 29/7

10 13 2. VANNKVALITET OG STATUS 2.1 for vannkvalitet Vannbruksplan for Romerike ble vedtatt som fylkesdelplan for Akershus og inneholder følgende regionale mål: Glomma, Vorma og Øyeren i Akershus skal ha tilfredsstillende kvalitet for alminnelige rekreasjonsformål, herunder bading. Eidsvoll kommunes hovedplan for avløp ble vedtatt i Hovedplanen gjengir målformuleringen for vannkvalitet i kommuneplanen slik: Alle vassdrag skal beskyttes mot forurensninger og virksomheter eller tiltak som reduserer deres egenverdi som naturelementer og ressurser. Forurensningen fra befolkningen og landbruket skal reduseres. Videre er det vedtatt at Vannet i vann og vassdrag skal minst holde badevannskvalitet i henhold til offentlige normer. Kommunens innbyggere skal være sikret tilstrekkelig, sikker og helsemessig betryggende vannforsyning. Vannkvalitetsmål i Sørum er tatt inn i kommuneplanen, kommunedelplan landbruk og hovedplan avløp. Sørum kommune har vedtatt følgende mål gjeldende i perioden : Kommunen skal bidra til å arbeide for at Glomma innen 28, i sommersesongen juni august, har en vannkvalitet egnet for friluftsbad og rekreasjon i henhold til SFTs egnethetskriterium. I tillegg sier målene at Sørum kommune skal arbeide for at vannet i Leira, Rømua og Åa skal oppnå en vannkvalitet som gjør vannet egnet for bading, fritidsfiske og jordvanning. Det vil si at innholdet av TKB skal være <1/1ml vann og fosforkonsentrasjonen skal være <65. For bekken ved Dalen er Fet kommunes hovedmål at bekken ikke skal ha dårligere vannkvalitet enn tilstandsklasse III (mindre god tilstand) pga utslippet fra renseanlegget i nedbørfeltet. I hovedplan avløp, utarbeidet i 1994, har Fet kommune vedtatt som hovedmål at Utslipp av avløpsvann skal ikke komme i konflikt med annen bruk av resipient eller føre til forurensing. 2.2 Status og tilstand i forhold til målsetninger Tabell 1 viser målsetninger og analyseresultatene for 26 som årsmiddelverdier, termotolerante koliforme bakterier har middelverdier for perioden mai til og med september. I vedlegget finnes alle grunnlagsdataene. Under følger en forklaring på forkortinger som vil bli mye brukt i rapporten: Næringssalter: TP = Totalt fosfor, sum alle fosforforbindelser LP = Løst fosfat, lett biotilgjengelig fosfor F-TP = Filtrert total fosfor, alt fosfor som ikke er bundet til partikler TN = Totalt nitrogen, alt nitrogen i vannet NO 3 +NO 2 = Nitrat og nitritt, biotilgjengelig nitrogen NH 4 = Ammonium, plantene foretrekker å ta opp nitrogen som NH 4 fremfor NO 3 og NO 2. KLA = Klorofyll a, pigmenter som er vesentlige for plantenes fotosyntese (samsvar mellom mengden alger og mengden klorofyll a). Organiske stoffer: TOC = Totalt organisk karbon, alt karbon som finnes i organisk materiale KOF = Kjemisk oksygenforbruk. Gir et mål på mengde organisk materiale. ANØ-rapport nr. 29/7

11 14 Forsurende stoffer: Alk = Alkalitet, syrebindingsevne til vannet ph = vannets surhetsgrad Partikler: SS = Suspendert stoff, alle partikler som svever i vannet. Det er ofte sammenheng mellom SS og TP, fordi det meste av fosforet er bundet til partikler. Tarmbakterier: TKB = Termotolerante koliforme bakterier, tarmbakterier fra mennesker og dyr som på vekstmedium kan danne kolonier innen 24 timer ved 44,5 o C. Tabell 1. setting og årsmiddelverdier for 26 (sommermiddelverdiene mai september for TKB) Virkninger av: Næringssalter Partikler Organisk stoff Tarmbakterier TP, µg P/l TN, SS, mg/l TOC, mg/l TKB, /1ml Prøvested Status Status Status Status Status Andelva v/bårlidalen A3 11 < ,7 < <1 Andelva v/bøn stasjon A4 9 < ,8 < <1 Nessa Ne 59,3 < ,6 < <1 Risa Ri 34 < ,2 < <1 Stensbyelva Ste 5,7 < ,3 < <1 Rømua v/kauserud Røm1 49 < ,3-256 <1 Rømua v/lørenfallet R2 17 < ,8-56 <1 Sloråa v/kurland Åa5 64 < , <1 Kauserudåa Åa4 46 < <1 Sloråa Åa3 55 < <1 Åa v/sylta Åa1 58 < <1 Glomma v/bingsfoss G2 14 < ,2 <5 4,1-38 <1 Bekk v/dalen BD 34 <2 948 <6 8,5 <5 12 <6,5 87 <2 Øyeren v/solbergåsen ØY1 12 < ,3 <5 3, Vannkvaliteten langs Glomma og dens tilførselsbekker er svært variabel, slik kvaliteten i elver ofte er. I de senere kapitlene vil hvert enkelt prøvested, og dets variasjoner bli nærmere omtalt. Tabell 2 viser tilstand og mål i elvene på bakgrunn av årsmiddelverdier, klassifisert etter SFTs Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (se tabell 3 i vedlegget for grenseverdier). Tabell 2. Vannkvalitetsklasser for 26 og målsetting. Virkninger av: Næringssalter Partikler Organisk stoff Forsurende Tarmbakterier Biologiske TP, SS, mg/l TOC, mg C/l Alk, mmol/l og ph TKB, /1ml parametre Prøvested Tilstand Tilstand Tilstand Tilstand Tilstand Bunndyr Alger Andelva v/bårlidalen A3 II II III III III III Andelva v/bøn stasjon A4 II II II III III III Nessa Ne V II V III IV III IV V Risa Ri IV II IV III IV III Stensbyelva Ste I II II III III III Rømua v/kauserud Røm1 IV V IV IV III Rømua v/lørenfallet R2 V V V IV IV III V V Sloråa v/kurland Åa5 V V V V III <IV IV Kauserudåa Åa4 IV V V IV III V V Sloråa Åa3 V V V IV III V V Åa v/sylta Åa1 V V V I IV III <IV V Glomma v/bingsfoss G2 III II V III III II III <IV III Bekk v/dalen BD IV III V III IV III I III III III V V Øyeren v/solbergåsen ØY1 III II III III III ANØ-rapport nr. 29/7

12 15 Andelva har tilstandsklasse II mht næringssalter ved både Bårlidalen og ved Bøn stasjon. Innholdet av partikler indikerer tilstandsklasse III (mindre god) ved Bårlidalen, mens ved Bøn stasjon er tilstanden god. Innholdet av TKB indikerer er mindre god tilstandsklasse ved begge punktene. For alle parametrene sett under ett er tilstandsklassen mindre god ved A3 og god ved A4. Nessa har meget dårlig vannkvalitet (klasse V) mht næringssalter, partikler og kartleggingen av alger. Innholdet av TKB og kartleggingen av bunndyr indikerer vannkvalitetsklasse IV (dårlig). For alle parametrene sett under ett har Ne meget dårlig vannkvalitet (klasse V). Risa har dårlig vannkvalitet for samtlige parametre. Stensbyelva har meget god vannkvalitet mht næringssalter og god vannkvalitet mht partikler. Innholdet av TKB indikerer en mindre god vannkvalitet. For alle parametrene sett under ett har Ste god vannkvalitet. Rømua har dårlig tilstandsklasse (klasse IV) mht næringssalter, organisk stoff og tarmbakterier ved Kauserud. Ved Lørenfallet er tilstandsklassen meget dårlig (klasse V) mht næringssalter, partikler og biologiske parametre. For organisk stoff og tarmbakterier er tilstandsklassen dårlig. For alle parametrene sett under ett har Røm1 dårlig tilstandsklasse mens R2 har meget dårlig vannkvalitet. Sloråa ved Kurland (Åa5) har tilstandsklasse V (meget dårlig) for parametrene næringssalter, partikler og tarmbakterier. De biologiske parametrene viser at tilstandsklassen er dårlig. Ved Åa3 er det meget dårlig tilstandsklasse mht næringssalter, partikler og biologiske parametre. Innholdet av TKB viser en dårlig tilstandsklasse. For alle parametrene sett under ett er det meget dårlig vannkvalitet ved både Åa5 og Åa3. Kauserudåa (Åa 4) har tilstandsklasse IV mht innholdet av næringssalter og tarmbakterier. Innholdet av partikler samt de biologiske undersøkelsene indikerte vannkvalitetsklasse V. Når man ser på alle parametrene under ett er vannkvaliteten meget dårlig også her. Åa ved Sylta (Åa1) har meget dårlig vannkvalitet (klasse V) mht næringssalter og partikler. Innholdet av TKB og de biologiske analysene viser klasse IV mens de forsurende stoffene viser klasse I. Alle parametrene sett under ett viser en dårlig vannkvalitet. Glomma ved Bingsfoss (G2) har tilstandsklasse III (mindre god) for næringssalter, organisk stoff og biologiske parametre, klasse V mht partikler, og klasse II mht tarmbakterier. Alle parametrene sett under ett indikerer en mindre god vannkvalitet. Bekk ved Dalen har tilstandsklasse IV for næringssalter og organisk stoff. Tilstandsklassen er meget dårlig mht partikler og biologiske parametre mens den er mindre god for innholdet av TKB. Tilstandsklassen er meget god for forsurende stoffer. Alle parametrene sett under ett viser at tilstandsklassen er dårlig ved BD. Øyeren ved Solbergåsen (ØY1) har tilstandsklasse III for næringssalter, partikler og organiske stoffer. Spesielt langs Rømua og Åaene er bakterietallet høyt. Dette er noe som bør undersøkes nærmere for å finne tiltak slik at bakterieinnholdet kan reduseres. Bakgrunnsavrenningen til sidebekkene er høyt, og forventet naturtilstand er klasse V (meget dårlig) for innhold av næringssalter. Dette skyldes at store deler av vassdraget ligger under marin grense slik at jordsmonnet er preget av marin leire. Når den marine leiren vaskes ut, tilføres vassdraget store mengder næringssalter. ANØ-rapport nr. 29/7

13 Sammenligning av vannkvaliteten i vassdragene i 26. Figur 2 viser en sammenligning av årsmiddelverdiene for parametrene SS, TOC, TP, F-TP, TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og sommermiddelverdi for TKB langs Glomma med tilløpsbekker. Prøvepunkter som mangler stolper på enkelte parametre har ikke målinger for disse. Vannkvaliteten i Glomma varierer både over året og fra år til år. Vannkvaliteten i en elv endrer seg vanligvis som følge av nedbør og avrenning. Høy avrenning fra flom og snøsmelting fører til naturlig utvasking av partikler, organisk stoff og næringssalter (TP og TN). I områder med jordbruksarealer vil det kunne vaskes ut betydelige mengder med fosfor, nitrogen og partikler i perioder med mye nedbør. Suspendert stoff og totalt organisk karbon Fosfor mg/l A3 A4 Ne Ri Ste Røm1 R2 Åa5 Åa4 Åa3 Åa1 G2 BD ØY1 TP F-TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier A3 A3 A4 A4 Ne Ne Ri Ste Røm1 R2 Åa5 Åa4 Åa3 Åa1 G2 BD ØY1 SS TOC 1569 Ri Ste Røm1 R2 Åa5 Åa4 Åa3 TN NO3+NO2 NH4 Åa1 G2 BD ØY1 Ant. Bakt./1ml 6 3 A3 A4 Ne Ri Ste Røm1 R2 Åa5 Åa4 Åa3 Åa1 G2 BD Figur 2. Sammenligning av vannkvaliteten nedover Glommavassdraget med tilløpselver. Innholdet av suspendert stoff er høyest ved R2 (53 mg/l) og lavest ved Ste (2,3 mg/l). Innholdet av TOC er relativt høyt ved både Røm1, R2 og BD. Fosforkonsentrasjonen er også høyest ved R2 (17 ) og lavest ved Ste (5,7 ). Innholdet av TN og nitritt + nitrat er også høyest ved R2, mens innholdet av ammonium er høyest ved Åa4 (149 ). Bakteriekonsentrasjonen var høyest ved Åa5 (1569 TKB/1ml) og Ne (865 TKB/1ml). Den er lavest ved G2 (38 TKB/1ml). ANØ-rapport nr. 29/7

14 Vannkvaliteten langs Glomma i Vannkvalitetsutviklingen i Andelva ved Bårlidalen, A3. Figur 3 viser vannkvalitetsutviklingen i Andelva ved Bårlidalen, A3. Det ble tatt stikkprøver gjennom hele året, 18 prøver totalt. Det ble analysert for parametrene SS, TP, TN og TKB. et for innhold av SS er <5 mg/l, målet for innhold av TP er <11 og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Total fosfor mg/l SS TP Total nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/1ml TKB Figur 3. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved A3. Mengden suspendert stoff er generelt lav ved A3 og det høyeste innholdet ble målt den 24.april (16 mg/l). Den høye verdien skyldes tilførsel av SS fra snøsmeltingen. Grafene for total fosfor følger innholdet av suspendert stoff relativt godt, noe som viser at mesteparten av fosforet er partikulært bundet. Den høyeste verdien ble målt den 28.august (3 ). Innholdet av TN varierte mye, fra 11 den 24.april til 28 den 2.juli. Bakteriekonsentrasjonen var generelt lav, og varierte fra 16 TKB/1ml til <1 TKB/1ml. Kun to ganger ble grenseverdien oversteget. ANØ-rapport nr. 29/7

15 18 Figur 4 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom årene 1988, , 2 26 for SS, TP og TN, årene for NO 3 + NO 2 og gjennom årene 1998, 2 26 for TKB. Samtlige verdier er oppgitt som årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er framstilt med sommermiddelverdier. Suspendert stoff Totalt fosfor mg/l TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/1ml TN NO3+NO2 Figur 4. Vannkvalitetsutviklingen i perioden ved A3. TKB Innholdet av SS var høyest i 2 (18 mg/l) og lavest i 1998 (2,7 mg/l). De tre siste årene har innholdet vært innenfor grenseverdien på 5 mg/l. Langtidstrenden for mengden suspendert stoff er synkende, fra 1988 til 26 har innholdet gått ned med 3,7 mg/l. Også fosforkonsentrasjonen har en synkende trend. Innholdet av TP har gått ned fra 42 i 1988 til 11 i 26. Middelverdien i 26 er den nest laveste gjennom hele perioden. Innholdet av TN har hatt en synkende trend de siste fire årene, og har gått ned med 181 siden 23. Innholdet av nitritt + nitrat var høyest i 23 med 486. Det ble ikke analysert for denne parameteren i 26 ved A3. Innholdet av TKB var høyest i 2 med 758 TKB/1ml. Etter år 2 har innholdet vært synkende. Fra 24 til 25 gikk innholdet ned med 91 TKB/1ml. Fra 25 til 26 sank innholdet ytterligere slik at middelverdien for 26 ble 66 TKB/1ml. De to siste årene har bakteriekonsentrasjonen ligget innenfor grenseverdien. Enkeltverdier for målinger ved A3 finnes i tabell 5 og 19 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

16 Vannkvalitetsutviklingen i Andelva ved Bøn stasjon, A4. Figur 5 viser vannkvalitetsutviklingen i Andelva ved Bøn stasjon, A4. Det ble tatt stikkprøver gjennom hele året, 18 prøver totalt. I 25 ble det analysert for SS, TP, TN og TKB, mens i 26 ble det analysert for parametrene SS, TP, TN, NO 3 +NO 2 og TKB. et for innhold av SS er <5 mg/l, målet for innhold av TP er <11 og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Total fosfor mg/l SS TP 8 22 Nitrogen 15 Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/1ml TN NO3+NO2 Figur 5. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved A4. TKB Innholdet av suspendert stoff oversteg grenseverdien kun en gang (24.april), noe som skyldes snøsmeltingen. Fosforkonsentrasjonen varierte fra 2 til 4. Grenseverdien ble oversteget ved kun to målinger. Grafene for TP samsvarer ikke med grafene for SS, dette viser at mye av fosforet er biotilgjengelig. Dersom innholdet av biotilgjengelig fosfor blir for høyt kan man få problemer med økt begroing. Innholdet av TN varierte mye, fra 22 den 3.januar til 35 den 2.juli. Innholdet av nitritt + nitrat var høyest 24. april (59 ). Innholdet avtar mot sommeren for så å stige igjen mot slutten av året. Den avtagende trenden skyldes for det meste planteopptak, samt at nitrogenet går over i en annen form. Bakteriekonsentrasjonen var generelt lav. Det høyeste innholdet ble funnet 2.juni (19 TKB/1ml) og det var kun denne målingen som ikke lå innenfor grenseverdien. ANØ-rapport nr. 29/7

17 2 Figur 6 viser vannkvalitetsutviklingen i årene 1998, 2 26 for parametrene suspendert stoff, total fosfor, total nitrogen og tarmbakterier. Alle verdiene er oppgitt som årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er oppgitt med sommermiddelverdier. Suspendert stoff Total fosfor mg/l SS TP Total nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/1ml Figur 6. Vannkvalitetsutviklingen i perioden ved A4. Innholdet av suspendert stoff har vært generelt lavt gjennom hele måleperioden. I 24 var det høyest innhold med en middelverdi på 3,1 mg/l. Fra 25 til 26 gikk innholdet opp fra 2,2 mg/l til 2,8 mg/l. Til tross for økningen er mengden suspendert stoff godt innenfor grenseverdien. Innholdet av TP var høyest i 24 (12 ), og lavest i 22 (7 ). Fra 25 til 26 gikk fosforkonsentrasjonen ned fra 11 til 9. Innholdet av TN har variert lite gjennom måleperioden, fra 571 i 26 til 436 i 22. Fra 25 til 26 steg innholdet med 7. Bakteriekonsentrasjonen var høyest i 25 (226 TKB/1ml) og lavest i 21 (5 TKB/1ml). Fra 25 til 26 gikk bakteriekonsentrasjonen ned fra 226 TKB/1ml til 62 TKB/1ml. Enkeltverdier for målinger ved A4 finnes i tabell 6 og 2 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

18 Vannkvalitetsutviklingen i Nessa, Ne Figur 7 viser vannkvalitetsutviklingen i Nessa, Ne. Det ble tatt stikkprøver gjennom hele året, 12 prøver totalt. Det ble analysert for parametrene SS, TP, F-TP, TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og TKB. et for innhold av SS er <5 mg/l, målet for innhold av TP er <11 og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Fosfor mg/l SS TP F-TP TP Nitrogen 25 Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/1ml TN NO3+NO2 NH4 Figur 7. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved Ne. TKB Innholdet av SS var til tider høyt, og kun 3 av målingene var innenfor grenseverdien. Mengden suspendert stoff varierte fra 72 mg/l den 2.juli til <2 mg/l den 25.september. De to toppene kan forklares med at den 2.juni var det lav vannføring, noe som fører til oppkonsentrering av suspendert stoff, næringsstoffer og TKB (se figurer lenger ned). Den 2.juli var vannføringen høy, noe som fører til økt transport av bl.a. næringsstoffer og suspendert stoff. Det var to topper på fosforkonsentrasjonen (2.juni og 2.juli). Kurvene for TP samsvarer med kurvene for SS, noe som viser at mesteparten av fosforet er partikulært bundet. Innholdet av TN var også generelt høyt, og varierte fra 37 den 18.april til 29 den 3.januar. Innholdet av nitritt + nitrat varierte fra 33 (18.april) til 57 (2.juli). Innholdet av ammonium var høyest 3.januar (38 ). Påvisning av ammonium indikerer at elva er påvirket av avløpsvann. Bakteriekonsentrasjonen er også generelt høy og kun 2 av målingene lå innenfor grenseverdien. ANØ-rapport nr. 29/7

19 22 Figur 8 viser vannkvalitetsutviklingen i årene 1998, 2 26 for parametrene suspendert stoff, total fosfor, løst fosfor, total nitrogen, nitrat + nitritt, ammonium og tarmbakterier. Alle verdiene er oppgitt som årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er oppgitt med sommermiddelverdier. Suspendert stoff Fosfor mg/l SS TP LP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/1ml TN NO3+NO2 NH4 Figur 8. Vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden ved Ne. TKB Innholdet av SS har ligget over grenseverdien gjennom hele perioden. Siden 22 har trenden vært stigende. I 2 var det høyest innhold av SS (61 mg/l). Fra 25 til 26 har mengden suspendert stoff økt fra 17,7 mg/l til 22,6 mg/l. Også innholdet av TP har vært utenfor grenseverdien gjennom hele måleperioden. Det høyeste innholdet ble målt i 2 (95 ). Den langsiktige trenden er stigende, fra 1998 til 26 har innholdet gått opp fra 4 til 59,3. I løpet av det siste året har fosforkonsentrasjonen økt med 3,3. Innholdet av TN var høyest i 23 (2132 ), og lavest i 21 (797 ). Innholdet varierer fra år til år uten noen entydig trend. Fra 25 til 26 har innholdet steget med 274. Innholdet av nitritt + nitrat var også høyest i 23 (1636 ). I løpet av det siste året har innholdet steget med 355. Innholdet av ammonium har gått opp med 2 fra 25 til 26. Bakteriekonsentrasjonen har ligget utenfor grenseverdien i samtlige år. Innholdet varierer uten noen spesiell trend, og var høyest i 25 (433 TKB/1ml). Enkeltverdier for målinger gjort ved Nessa finnes i tabell 7 og 21 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

20 Vannkvalitetsutviklingen i Risa, Ri Figur 9 viser vannkvalitetsutviklingen i Risa, Ri. Det ble tatt stikkprøver gjennom hele året, 12 prøver totalt. Det ble analysert for parametrene SS, TP, F-TP, TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og TKB. et for innhold av SS er <5 mg/l, målet for innhold av TP er <11 og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Fosfor mg/l SS TP F-TP TP 1 11 Nitrogen 4 Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/1ml TN NO3+NO2 NH4 Figur 9. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved Ri. TKB Innholdet av SS var høyest i april (36 mg/l den 24.april og 25 mg/l den 18.april) noe som skyldes snøsmelting. Fra 2.juli til 7.november lå innholdet innenfor grenseverdien. Mengden TP er generelt høy i Risa, og mesteparten er partikulært bundet. Innholdet høyest 24.april (58 ), og lavest 25.september (19 ). Innholdet av filtrert total fosfor var høyest 3.januar (28 ). Innholdet av TN varierte mye, fra 11 µ/l den 18.april til 24 den 25.september. De høye verdiene i april kommer som en følge av snøsmelting og avrenning fra jordbruksarealer. Innholdet av nitritt + nitrat er også høyest i april, mens innholdet av ammonium er høyest 7.november (11 ). Innholdet av TKB er også svært variabelt, innholdet høyest 2.juni (85 TKB/1ml). Bakterieinnholdet var generelt høyt om sommeren. Den lave verdien 2.juli (73 TKB/1ml) skyldes en lang periode uten nedbør og varmt vær. Begge faktorene er med på å redusere bakterienes levetid. ANØ-rapport nr. 29/7