Vannkilden som hygienisk barriere
|
|
- Emma Marthinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS
2 NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere mot mikrobiologisk forurensning Hvordan bør en dokumentere eller sannsynliggjøre at barrieren er effektiv Kobling mot prosjektet "Optimal desinfeksjonspraksis" Kun sykdomsfremkallende mikroorganismer, ikke kjemisk forurensning Kun overflatevann, og i hovedsak råvann fra innsjøer
3 Innhold Hygieniske barrierer Tiltak mot forurensning Hygienisk vannkvalitet i norsk overflatevann Modell for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere
4 Hva er en hygienisk barriere (1)? Drikkevannsforskriften 14. Her kreves at det til sammen finnes minimum to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet, hvorav den ene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Hygienisk barriere (def.) En naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko.
5 Hva er en hygienisk barriere (2)? Beskyttelse av kilde og nedbørfelt Helsemessig betryggende drikkevann Drift og vedlikehold av vannforsyningssystemet Behandlingsprosesser Distribusjonssystem Prøvetaking og rapportering Opplæring/ utdannelse av personell
6 Hva er en hygienisk barriere (3)? Momenter en må ta hensyn til ved vurdering av i hvilken grad en vannkilde utgjør en hygienisk barriere er: Nødvendig barrierehøyde Tilsigsområdets karakteristika Vannkildekarakteristika Erfaringer Det er et viktig prinsipp i norsk vannforsyning, at man så langt som mulig velger vannkilder og beskytter disse mot forurensning, slik at de kan fungere som hygienisk barriere. Dette gir bedre sikkerhet enn å måtte fjerne eller uskadeliggjøre slike komponenter gjennom omfattende vannbehandling.
7 Hygieniske barrierer Store dype innsjøer (i drikkevannssammenheng, innsjøer med tilstrekkelig volum under temperatursprangsjiktet til min. et halvt års vannforbruk) Barrierevirkningen må vurderes/dokumenteres i hvert enkelt tilfelle (vannverksstørrelse, lokale forhold) (Vannforsyningens ABC, Stabil vannkvalitet Innsjøene har stort volum og dermed er fortynningseffekten betydelig ved utslipp av uønskede stoffer. Det skjer også en «selvrensning» der vannet har lang oppholdstid i innsjøbassenget.
8 Hygieniske barrierer Grunne innsjøer (innsjøer og tjern grunnere enn meter) kan ikke regnes som en hygienisk barriere (Vannforsyningens ABC, Innsjøer med lite overflateareal vil kunne være termisk sjiktet om sommeren, mens større vindeksponerte innsjøer vil kunne være uten stabil temperatursjiktning Innsjøer som er uten stabil temperatursjiktning, er generelt dårligere sikret mot at forurensninger skal nå vanninntaket, enn større, dype sjøer. Volumet er mindre slik at forurensninger lettere vil komme fram til forbrukerne
9 Forurensningstrusler i nedbørfelt (I) Bosetning - Separate avløp fra hus/hytter - Lekkasje/overløp fra avløpsnett, oljetanker og annet - Generell aktivitet Trafikk -Uhellsutslipp fra jernbane, fartøyer eller kjøretøyer, herunder fra trafikkulykker - Eventuelle planlagte utslipp Jordbruk - Spredning av gjødsel/slam - Sprøyting med plantevernmidler - Avføring fra beitedyr - Avrenning fra planerte områder - Lekkasje fra gjødsellagre/siloer
10 Forurensningstrusler i nedbørfelt (II) Skogbruk - Uhellsutslipp av diesel/olje fra skogsmaskiner - Avrenning fra barkdeponier - Økt avrenning av komponenter fra jordsmonnet pga flatehogst Turisme - Avløp fra camping/hoteller m.m. - Toalettavfall fra bobiler/campingvogner - Annen forurensende virksomhet i eller nær vann Friluftsliv - Fekal forurensning fra mennesker og hunder - Annet
11 Forurensningstrusler i nedbørfelt (III) Industri/næringsvirksomhet -Lager av råvarer og produkter - Utslipp til luft og vann Fyllinger/deponier - Sigevann fra avfallsfyllinger/spesialdeponier - Ulovlig dumping Fiske -Fekal forurensning fra mennesker - Uhellsutslipp av drivstoff fra båter Dyre og fugleliv -- Ekskrementer fra dyr og fugler - Kadavre Masseuttak - Erosjon - Avrenning fra områder der det er foretatt terrenginngrep - Uhellsutslipp av diesel/olje fra anleggsmaskiner
12 Beskyttelse av overflatekilder Beskyttelsen av vannkilden vil differensieres etter: Vannkildetype Størrelse på vannkilden, fortynningseffekt Nedbørfeltet, aktivitet, trafikk friluftsliv etc. Dyreliv Dybde på vanninntak Type vannbehandling For store innsjøer og elver vil det ofte være praktisk umulig å beskytte hele kilden og nedbørfeltet, men området rundt vanninntaket bør beskyttes
13 Restriksjoner i nedbørfeltet Restriksjoner i nedbørfeltet innføres for å redusere faren for forurensning av menneskeskapt aktivitet!! Hensikten med slike restriksjoner er: å hindre tilførsel av mulige sykdomsfremkallende mikroorganismer som parasitter, bakterier og virus, og helseskadelige kjemiske stoffer å beskytte vannkilden mot tilførsel av plantenæringsstoffer og organisk stoff som kan føre til en kvalitetsforringelse (algeoppblomstringer, oksygensvikt med mer). Hovedtyper av områder hvor det er aktuelt å innføre restriksjoner Bebyggelse og innretninger Avløp Avfall Industri Landbruk Lagring av kjemikalier Fiskeoppdrett Trafikk Rekreasjon
14 Hygienisk vannkvalitet i norsk overflatevann (1) En stor takk til VREG Screening av data for innsjøer To vannkilder er sjelden direkte sammenlignbare; multivariat analyse med mer blir vanskelig
15 Hygienisk vannkvalitet i norsk overflatevann (2) Forhold som ble vurdert: Volum av vannkilden Gjennomstrømning og teoretisk oppholdstid Etablering av temperatursprangsjikt Geografisk beliggenhet og meteorologiske forhold Forholdet mellom vannuttak og volum under temperatursprangsjiktet Klausulering Bebyggelse og jordbruk
16 Liten sammenheng mellom råvannskvalitet og vurderte forhold 1000 Samsvar mellom inntaksdyp og E.coli 100 E.coli (ant/100 ml) ,1 0,01 0, Hovedinntaksdyp (m)
17 Hvorfor ser vi ikke sammenhenger som har vært ansett som sannheter Vannkildene og inntakene er i utgangspunktet valgt ut fra ønsket om god råvannskvalitet Råvannskildene er ulike Kilder til forurensning er av ulik karakter Konklusjon: Beskyttelse av kilder er viktig, men effektene av ulike tiltak er vanskelig å generalisere og kvantifisere
18 Effekten av dypinntak, forurenset innsjø TKB (ant./100 ml) gj.sn. median 90 persentil Gjersjøen 0-10 m Gjersjøelva Gjersjøen 36 m
19 Fortynning/fordrøyning reduserer bakterietallene Termotolerante koliforme bakterier Gjersjøen. Gjennomsnittlig vannkvalitet TKB (ant./100 ml) gj.sn. median 90 persentil Gjersjøen 0-10 m Gjersjøelva Elvevann
20 Eksempel 1; Holsfjorden 20 E.coli/termotol koliforme pr.100 ml Uke.nr
21 Eksempel 2: Maridalsvannet 90 Termotolerante koliforme pr. 100 ml Uke nr.
22 Foreløpig forslag til kriteriesett Følgende forhold er tatt hensyn til: Historisk mikrobiologisk vannkvalitet Tiltak i kilden, nedslagsfeltet og vanninntak som kan redusere risiko for forverring av vannkvalitet Overvåkning av råvannskvalitet og respons ved avvik Vannverkets størrelse Alle de tre førstnevnte forholdene må være tilfredsstillende for at en kilde skal kunne bli vurdert som en hygienisk barriere.
23 Kriterium Verdi 1.1 Termotolerante koliforme Ikke påvist i mer enn 3 % av prøvene 10 bakterier > 1/100 ml påvist i mer enn 30 % av prøvene 0 >10/100 ml påvist i mer enn 3 % av prøvene 0 Påvist i < 30 % av prøvene og >1/100 ml ikke påvist 8 Påvist i < 30 % av prøvene og 1-3/100 ml påvist i mer enn 3 % av prøvene 7 Påvist i < 30 % av prøvene og 3-10/100 ml påvist i mer enn Sum av Giardia og Cryptosporidium Kriterium 1 er: K1= kriterium 1.1 for bakterier og virus K1= kriterium 1.2 for parasitter % av prøvene Ikke påvist i mer enn 3 % av prøvene eller dokumentert 10 fravær av forurensningskilder 1 Påvist i mer enn 30 % av prøvene 0 >3/10 l påvist i mer enn 3 % av prøvene 0 Påvist i < 30 % av prøvene og >1/10 l ikke påvist i mer enn 3 % av prøvene Påvist i < 30 % av prøvene og 1-3/10 l påvist i mer enn 3 % av prøvene 7 3
24 Kriterium Verdi 2.1 Ikke beitedyr ved kilden eller utslipp av avløpsvann direkte til kilden 10 Forurensningstilførsel Hydrologiske undersøkelser har dokumentert at utslipp av avløpsvann 8 til kilden eller avføring fra beitedyr vil bli tilstrekkelig tilbakeholdt og fortynnet Hydrologisk dokumentasjon mangler, men innsjøens størrelse og avstand til forurensningskilder tilsier en betydelig grad av tilbakeholdelse og fortynning. 5 Utslipp av avløpsvann eller avføring fra beitedyr kan raskt nå inntaket ved uheldige værforhold Forhold i Ikke beitedyr eller utslipp av avløpsvann 10 nedslagsfeltet Restriksjoner som hindrer at beitedyr kommer nær kilden og som sikrer at avløpsvann ledes bort eller behandles til en vannkvalitet minst like god som ikke forurensede tilløpsbekker 5 Utslipp i nedslagsfelt eller ingen restriksjoner på beitedyr Fortynning Vannuttaket utgjør < 10 % av tørrværsavrenning 10 Vannuttaket utgjør % av tørrværsavrenning 5 Vannuttaket utgjør > 50 % av tørrværsavrenning Inntak Inntak i innsjø på dyp minst 30 m og der sprangsjiktet aldri når ned til 10 inntaket utenom under høst- og vårsirkulasjon Inntak i innsjø under sprangsjiktet under normale værforhold 5 Inntak over sprangsjikt, inntak i elv eller bekk 0 Kriterium 2 = (kriterium kriterium kriterium kriterium 2.4)/4
25 Kriterium Verdi 3.1 Turbidimeter for overvåking Montert, alarm ved unormale verdier 10 av råvannskvalitet Montert, uten alarm 5 Ikke montert Prøvetaking og analyse av Ja 10 termotolerante koliforme bakterier med hyppighet minst som for nettkontroll Nei Respons ved avvik i Automatisk avstengning av uttak av vann fra kilden 10 råvannskvalitet (turbiditet og Manuell avstengning 8 termotolerante koliforme Økt vannbehandling (økt dosering i desinfeksjonstrinnet 5 bakterier) eller supplering med nødklorering) Ingen respons 0 Turbiditet er tatt med som et eksempel, men temperatur kan være mer relevant ved enkelte vannverk Kriterium 3 = (kriterium kriterium kriterium 3.3)/3
26 Vannverkets størrelse: Kriterium 4 beregnes ved formelen: K 4 = 1 log( antallabonnenter)
27 Grad av barriere Grad av barriere = K1*K2*K3*K4/100 verdier 1 tilsier en full barriere 0 tilsier ingen barriere Deler av modellen skal innarbeides i log-kreditt-modellen fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis
28 Dokumentasjon av barriereeffekt Minstekrav 4 ganger pr år ved vannverk som forsyner < personer 8 ganger pr år ved vannverk som forsyner personer 12 ganger pr år ved vannverk som forsyner > personer Dersom én prøve skal utgjøre < 3 % kreves >11 prøver pr år i 3 år Hvor mange norske vannverk kan dokumentere fravær av parasitter?
29 Konklusjon Etablerte oppfatninger om hva som skal til for å ha en hygienisk barriere i vannkilden kan være feil Effektene av ulike tiltak er ikke universelle, men må vurderes for hver enkelt vannkilde En hygienisk barriere må overvåkes og dokumenteres, og dette gjelder også vannkilden Vannverkene bør ha en plan for hvordan de skal ivareta den hygieniske sikkerheten dersom hendelser i kilde/nedslagsfelt gjør at vannkilden ikke lenger utgjør noen barriere
30 Eksempel 1; Holsfjorden 20 E.coli/termotol koliforme pr.100 ml Uke.nr
31 Kriterium Verdi 1.1 Termotolerante koliforme Påvist i < 30 % av prøvene og 1-3/100 ml 7 bakterier påvist i mer enn 3 % av prøvene 1.2 Sum av Giardia og Påvist i < 30 % av prøvene og >1/10 l 7 Cryptosporidium ikke påvist i mer enn 3 % av prøvene 2.1 Forurensningstilførsel til kilden Hydrologisk dokumentasjon mangler, men 5 innsjøens størrelse og avstand til forurensningskilder tilsier en betydelig grad av tilbakeholdelse og fortynning. 2.2 Forhold i nedslagsfeltet Utslipp i nedslagsfelt eller ingen 0 restriksjoner på beitedyr 2.3 Fortynning Vannuttaket utgjør < 10 % av 10 tørrværsavrenning 2.4 Inntak Inntak i innsjø under sprangsjiktet under 5 normale værforhold 3.1 Turbidimeter for overvåking av Ikke montert 0 råvannskvalitet 3.2 Prøvetaking og analyse av Ja 10 termotolerante koliforme bakterier med hyppighet minst som for nettkontroll 3.3 Respons ved avvik i Økt vannbehandling (økt dosering i 5 råvannskvalitet (turbiditet og desinfeksjonstrinnet eller supplering med termotolerante koliforme bakterier) nødklorering)
32 Vannverket forsyner ca personer. Kriterium 4 blir da 1/5. Grad av barriere = 7*5*5/5/100=0,35 Et vannverk med samme inntak som forsyner 50 personer vil ha følgende grad av barriere: 7*5*5/1,7/100 = 1,0
33 Eksempel 2: Maridalsvannet 90 Termotolerante koliforme pr. 100 ml Uke nr.
34 E.coli/termotolerante koliforme bakterier er: påvist i 30 % av prøvene > 3/100 ml er påvist i 11 % av prøvene > 10/100 ml er påvist i 4 % av prøvene Kriterium 1.1 blir lik 0, og dermed blir også graden av barriere mot bakterier og virus 0. Effekten av nye tiltak i kilde/nedbørfelt må dokumenteres før kilden kan vurderes som en hel eller delvis barriere.
Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
DetaljerNOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
DetaljerNOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 2 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vurdering av Vestfjelldammen som kilde Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU
Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk
DetaljerGod desinfeksjonspraksis
God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging
DetaljerModeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere
Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere Av Lars J. Hem Lars J. Hem er dr.ing. og seniorforsker ved SINTEF Innlegg fra fagtreff i Vannforeningen 5. november 2007 Sammendrag Det finnes
DetaljerHygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP
Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet
DetaljerDISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland
Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften
DetaljerBilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon
Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse
DetaljerDefinisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?
Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Carl Fredrik Nordheim Folkehelseinstituttet Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriften
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere
Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel
Detaljergrunnvannsforsyninger?
Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet
DetaljerKlimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer
Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær
DetaljerBarrieregrenser og beregning av barrierer
Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA
Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2
DetaljerDrikkevannsforskriften etter
Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere
DetaljerNorsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009
Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien
DetaljerHvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?
Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre
DetaljerInternasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?
Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?
DetaljerForskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer
Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR- 2016-12-22-1868 - Kommunes plikter Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Jørn Weidemann, Fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region
DetaljerDagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum
DetaljerParasitter i drikkevannet
Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund
DetaljerMoldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011
Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som
DetaljerFår vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?
Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i
DetaljerRENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn
RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%
DetaljerSweco Grøner, regionkontor Narvik:
Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere eller ikke?
Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter
DetaljerBeskyttelse av vannkilder?
Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i
DetaljerLabora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord
BODØ Labora AS Visjon: Viktig for folk og næring i nord Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord Verdier: Kompetent, pålitelig hjelpsom og TETT PÅ Farekartlegging
DetaljerErfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma
Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske
DetaljerAnalyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
DetaljerFokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet
Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet 28. mars 2011 Sebastian Heyerdahl Seksjon for mattrygghet, HK Utgangspunktet Drikkevannsforskriften 14: Vannkilde og vannbehandling «Eier
DetaljerTilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg
Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet
DetaljerNye trender for desinfeksjon av drikkevann
Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning
DetaljerNGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell
NGU Rapport 2008.060 Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Norges geologiske undersekelse Geofogical Survey of Norway Norges geologiske unders0kelse Postboks
DetaljerPraktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk
Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med
DetaljerRevidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune
Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen Ringerike kommune 11.3.2014 Lovverk og veiledere Det er krav i Drikkevannsforskriften ( 14. Vannkilde og vannbehandling)
DetaljerHvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?
Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder
DetaljerRaske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling
Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling
DetaljerBakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget
Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening
DetaljerDriftsassistansen i Østfold IKS. Drikkevannsforskriften - Ny
Driftsassistansen i Østfold IKS Drikkevannsforskriften - Ny 01.01.2017 «NY» Drikkevannsforskrift fra 01.01.2017 Større fokus på Reservevann og Nødvann, samt krisevann. Råvannskilden: Beskyttelse, risikovurdering.
DetaljerRapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold
Rapport 4148-99 som ny drikkevannskilde for Vestfold Mulig bakteriell påvirkning av VIV's e drikkevannsinntak på 70 m's dyp i sørenden av Norsk institutt for vannforskning Oslo O-99158 som ny vannkilde
DetaljerVannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran
Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg
DetaljerStatus for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv
Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,
DetaljerKrav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF
DIHVA Fagsamling 07.01.16 Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF Jørn Weidemann Seniorinspektør Mattilsynet, Avd. Agder / Fagrådgiver drikkevann Region Sør og Vest Hva
DetaljerNotat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:
Notat Til: Fra: Dato: 31. oktober 2013 Telefon: Vår ref: Beslutningsnotat om vannbehandling og kildebeskyttelse i revidert drikkevannsforskrift Hvordan vannbehandling og kildebeskyttelse reguleres i dag
DetaljerVedlegg til Hovedplan vann
Vedlegg til Hovedplan vann 2011-2014 Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim
DetaljerEr grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?
Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige
DetaljerAKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL
DetaljerKILDESIKRING I PRAKSIS
KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann
DetaljerHvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok?
Hvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok? Av Sylvi Gaut Sylvi Gaut er forsker ved Norges geologiske undersøkelse Innlegg på fagtreff i Vannforeningen 5. november 2007 Sammendrag For å kunne
DetaljerDrangedal kommune. Neslandsvatn vannverk Drangedal kommune. Forslag til reguleringsplan. Plandokument med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser
Drangedal kommune Neslandsvatn vannverk Drangedal kommune. Forslag til reguleringsplan Plandokument med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Planstatus... 3 3 Beskrivelse
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 530050-03 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.01.2017 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen SØKNAD MATTILSYNET
DetaljerFra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien
Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste
DetaljerHvordan skal vi tolke data om vannhygiene?
VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerStyrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere
Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer
DetaljerHvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn
Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Morten Nicholls MATPRODUKSJON ANNET NÆRINGSLIV SERVERING VANNKILDE VANN- BEHANDLING BEFOLKNING NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRI DAGLIVARE MATTILSYNET
DetaljerVurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys
Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Innlegg på Vannforeningens fagtreff 5. november 2007 1850-årene et viktig skille Ny teknologi Ekspansiv
DetaljerNasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann
Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter
DetaljerHygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.
Notat Christen Ræstad (rastad @ online.no +47-917 24 855) Versjon nr.2 2012-01-30 Bakgrunn. Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.
DetaljerGodkjenning kommunale vannverk
Godkjenning kommunale vannverk Nordland fylkeskommune Driftsassistanse VA i Nordre Nordland www.nfk.no/driftsassistanse Drikkevannsforskriften Kapittel 3. Godkjennings- og meldingsbestemmelser 8. Godkjenning
DetaljerAsker og Bærum Vannverk IKS
Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne
DetaljerVannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og
DetaljerVann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling
HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen
DetaljerDIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten
DIHVA Workshop om vannbehandling 26. 27. april 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Innbyggerne i Norge tar det som en selvfølge at når man skrur på vannkranen, kommer det rent drikkevann. Dessverre
DetaljerBetydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis
Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt
DetaljerHYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21
HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN MATTILSYNET KRAV Reservevannforsyningen skal være oppe å gå umiddelbart dersom hovedforsyningen er slått ut Reservevannforsyningen skal ha fullgod løsning 365
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD
DetaljerNy drikkevannsforskrift
Ny drikkevannsforskrift Krav til hygieniske barrierer Prøvetaking/dokumentasjon av vannkvalitet Tilbakestrømmingssikring Rammevilkår for vannbransjen 21. 22. mars 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten,
DetaljerOpprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg
Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva
DetaljerUV-desinfeksjon som hygienisk barriere
UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene
DetaljerVannforsyningens ABC
Vannforsyningens ABC Kapittel C Vannkilder og nedbørfelt C. VANNKILDER OG NEDBØRFELT...2 C.1 VANNKILDER...2 C.1.1 Beskyttelse av vannkilden versus vannbehandling...2 C.1.2 Retningslinjer ved valg av vannkilde...2
DetaljerNytt vannverk for Hamar
RAPPORT LNR 5308-2006 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2006 Mjøsa sett fra HIAS mot Helgøya og Hovinsholmen, 2. november 2006 Foto: Jarl Eivind Løvik Norsk
DetaljerGod desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba
God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,
DetaljerHva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold
/d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift
DetaljerVEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune
norsk vannteknologisk senter as VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022 Notat Til : Steinar Skoglund Fra : Mona Weideborg Dato : 15.06.11 Kopi: : Ragnar Storhaug, Aquateam AS Arkivnr. : O-09112
DetaljerStikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -
Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.
DetaljerBacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ
Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet
DetaljerHarstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord
Statsråden Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 2008/2887 14/4342-8 27.02.2015 Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann
DetaljerDrikkevannsforskriften
Drikkevannsforskriften Wenche Fonahn Seminar Vannforeningen 11. mai 2016 Hovedtrekk Forskriftsutkastet inneholder bestemmelser som samlet sett kan bidra til en svekkelse av de nødvendige barrierekrav for
Detaljer'I 38#993:1f3d2e75-c5fe d9-33d97b383957:1
'I 38#993:1f3d2e75-c5fe-4374 88d9-33d97b383957:1 Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal 35/7 VERRAN KOMMUNE ANLEGGSTJENESTEN Liavegen l 7790 MALM 27 MQTTATT 2 t{ 0KT 2015 Ve ran Arkivnr. 'Sa a' W T ILSYNSRAPPORT
DetaljerKLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA
KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA Kapittel 1 Bestemmelser for hele nedbørfeltet 1-1 Definisjoner Nedbørfeltet til Benna omfatter det areal som bidrar med vann til Benna, det vil si alt
DetaljerVurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet
Trondheim kommune v/hilde Bellingmo Kommunal teknikk Erling Skakkesgate 14 7004 Trondheim Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK
DetaljerDrikkevann om bord i skip
Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger
DetaljerForklaring på vannprøvene
Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man
DetaljerHØRINGSUTTALELSE TIL FORVALTNINGSPLAN OG TIL UTKAST TIL TILTAKSPROGRAM FOR VANNOMRÅDET BARDU- /MÅLSELVVASSDRAGET - MALANGEN
Ugradert - Fylkesmannen i Troms Deres ref: Vår ref: 2009/80222 Dato: 03.07.2009 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSUTTALELSE TIL FORVALTNINGSPLAN OG TIL UTKAST TIL TILTAKSPROGRAM FOR VANNOMRÅDET BARDU- /MÅLSELVVASSDRAGET
DetaljerNy drikkevannsforskrift
Ny drikkevannsforskrift 1.1.2017 VA-konferansen 2018, Ålesund 24. mai 2018 Torild Nesjan Stubø, Mattilsynet region Midt, tonst@mattilsynet.no Tema Endrede krav til vannanalyser og prøvetakingsplaner i
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon Karin Ugland Sogn er kvalitetsleder ved Bærum Vann AS Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 21. september
DetaljerUtvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14
SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14 Avgjøres av: Sektor: Kommunaltekniske tjenester Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Geir Knudsen 2013/1713 - M11 9 Analyse av
DetaljerBergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.
Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil
DetaljerUtkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag
Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann Et utdrag Merknader til vannverkseiers pålegg om kildebeskyttelse ( 14) «Vannverkseieren skal sikre at det planlegges og gjennomføres nødvendig
DetaljerOmrådebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.
Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå. Bernt Olav Hilmo og Rolf Forbord, Asplan Viak. Fagtreff om grunnvann i Norsk Vannforening 21. november 2016 Innhold - Krav i dagens Drikkevannsforskrift
DetaljerErfaringer med klorering og UVstråling
Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir
DetaljerRapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder
Rapport fra Mattilsynet Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder Sandnes, november 2007 1 Innledning Kvalitetskravene til vannverk er gitt i
DetaljerKlimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom
Klimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom Vidar Lund Seniorforsker, PhD Avd. For Smitte fra Mat, Vann og Dyr. Folkehelseinstituttet
DetaljerHvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA
Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim
Detaljer