KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2009

Transkript

1 LØRENSKOG KOMMUNE Tekniske tjenester KOMMUNAL MILJØKONTROLL 29 En del av Vittenbergbekken Mai 21

2 F O R O R D Denne rapporten sammenstiller resultatene for vassdragsundersøkelsen i Lørenskog kommune i 29. Tekniske tjenester mener at vi har en god oversikt over vannkvaliteten i kommunen. Feltarbeidet og rapporteringa er utført av Lørenskog kommune, tekniske tjenester. Fosforanalysene er utført av Limnoconsult og alt det øvrige analysearbeidet er utført av NorAnalyse. I tillegg rapporteres også Oslo kommunes overvåking av Ellingsrudelva samt kommunenes overvåking av Sagelva i denne rapporten. Resultatene fra undersøkelsen vil inngå som grunnlagsmateriale i det løpende kommuneplanarbeidet og kan bidra til konkrete prioriteringer for blant annet teknisk sektor. Undersøkelsene er videre en del av det kommunale langtidsprogrammet for kontroll av vannressursene i Lørenskog. Mai 21 Terje Martinsen tekniske tjenester Lørenskog kommune

3 i I N N H O L D SAMMENDRAG 1 INNLEDNING. METEOROLOGISKE DATA INNLEDNING KLASSIFISERING AV VANNKVALITET METEOROLOGISKE FORHOLD I PRØVETAKINGSSTASJONER MATERIALE OG METODER KJEMISKE OG BAKTERIOLOGISKE ANALYSER LOSBYELVA MED SIDEBEKKER BESKRIVELSE AV NEDBØRFELTET ANALYSEPROGRAM OG MÅLESTASJONER ANALYSERESULTATER VURDERINGER ELLINGSRUDELVA MED SIDEBEKKER BESKRIVELSE AV NEDBØRFELTET ANALYSEPROGRAM OG MÅLESTASJONER ANALYSERESULTATER VANNFØRING I ELLINGSRUDELVA VURDERINGER FJELLHAMARELVA MED SIDEBEKKER BESKRIVELSE AV NEDBØRFELTET ANALYSEPROGRAM OG MÅLESTASJONER ANALYSERESULTATER VANNFØRING I FJELLHAMARELVA/SAGELVA VURDERINGER LANGVANNET PRØVEPUNKTER OG ANALYSEPROGRAM STOFFINNHOLD I LANGVANNET VURDERINGER VEDLEGG: Analyseresultater Kart over prøvetakingsstasjoner

4 ii SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler den lokale vassdragsundersøkelsen i Lørenskog kommune. Undersøkelsen omfatter Losbyelva, Ellingsrudelva og Fjellhamarelva med tilløpsbekker. Alle undersøkelsene omfatter i alt 16 hovedmålestasjoner. Generelt er tilstanden i de nedre delene av elvene her dårlig eller meget dårlig. De undersøkte elvene/bekkene/vanna forurenses av utslipp fra husholdninger, erosjon og tilsig fra jordbruksareala, fra husdyr og av avrenning fra urbane overflater. Det må iverksettes fortsatt effektive forurensningsbegrensende tiltak for å sikre vannkvaliteten til de viktige vannveiene i Lørenskog. Rensinga/sedimentasjonen av overvannet til den nye renseparken ved Langvannet er vesentlig dårligere enn forutsatt. Renseparkens trinn 2 kan skape problem for det akvatiske livet hvis det blir oksygenfrie forhold i vannmassene der, f eks om vinteren. Her vil renseparken ha direkte kontakt med Fjellhamarelva. Lørenskog kommune har prøvetatt elvene Losbyelva, Ellingsrudelva og Fjellhamarelva med tilløpsbekkene Finstadbekken, Røykåsbekken, Stovnerbekken, Tangerudbekken, Hovelsrudbekken, Vittenbergbekken, Grønnlibekken og Østbybekken og Røiribekken før og etter rensedam. Oslo kommune har tatt 49 ukeblandprøver i Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. Tilsammen ble elvene og bekkene prøvetatt ved 16 lokaliteter. I 29 var det mest nedbør i månedene juli (178 mm), august (135 mm) og november (133 mm) ved nedbørstasjonen på Gardermoen. Det var minst nedbør i månedene september og april. Den samla nedbørshøyden (942 mm) ved Gardermoen i 29 utgjorde 19 % av normalen (862 mm). Ved 16 hovedmålestasjoner er det tatt stikkprøver for analyser på parameterne totalt fosfor, totalt reaktivt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, suspendert stoff, og termotolerante koliforme bakterier. Oslo kommune har tatt 49 ukeblandprøver ved Marcus Thranes vei i Ellingsrudelva og det er tatt 5 prøver av Fjellhamarelva/Sagelva på oppdrag for kommunene Rælingen, Skedsmo og Lørenskog. Det er i 29 tatt prøver i Losbyelva, Østbybekken og i Finstadbekken. Tilstanden til Losbyelva (LOS 1) var i 29 dårlig for innholdet av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen, for bakterieinnholdet og for innholdet av suspendert stoff. Elva får tilført store forurensningsmengder på strekningen fra Losby og til samløpet med Fjellhamarelva. Tilstanden til Finstadbekken var i 29 meget dårlig for innholdet av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen, for innholdet av suspendert stoff og for bakterieinnholdet. Finstadbekken bidrar med mye forurensninger til Losbyelva. Også våren 29 var det stor tilførsel av forurensning fra Nes gård. Det ble tetta en lekkasje i gjødseltanken fra grisene. Kommunen arbeider for å tilknytte mesteparten av den spredte bebyggelsen til det kommunale avløpsnettet i nedbørfeltet for å redusere forurensningstilførselen til vassdraget og enda en rensedam i nedbørfeltet er tatt i bruk. Tilstanden til Østbybekken etter rensedammene var i 29 dårlig for innholdet av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen, for bakterieinnholdet og for innholdet av suspendert stoff. Undersøkelsen av renseeffekten til dammene i 25 viste at dammene rensa om lag 5 % av de tilførte stoffene. Også i Røiribekken er det nå anlagt en rensedam. Renseeffekten her var 4-5% i 29.

5 iii I Ellingsrudelva har Lørenskog kommune tatt 15 bakteriologiske prøver, og kommunen har tatt 33 prøver til sammen i 3 sidebekker til elva. Oslo kommune har tatt 49 ukeblandprøver av elva ved Marcus Thranes vei. Ellingsrudelva var i en meget dårlig tilstand med hensyn på innholdet av bakterier, for næringssalter og partikler i 29. Det må fortsatt arbeides målretta for å redusere innholdet av fosforforbindelsene i Ellingsrudelva/ tilførselen til Langvannet fordi det kan opptre uønska algeoppblomstringer i Langvannet. Det er også viktig å redusere bakterieinnholdet i Ellingsrudelva/Langvannet for å sikre Langvannets hygieniske kvalitet som badevann. For å bedre vannkvaliteten i elva forsøker Lørenskog kommune å få tilført mer vann fra drikkevannsmagasinet i Elvåga. Tilstanden til Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) er dårlig med hensyn på bakterieinnholdet. For innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen og for partikkelinnholdet var tilstanden mindre god i 29. Fjellhamarelva tilføres store forurensningsmengder videre gjennom Lørenskog, blant annet fra Losbyelva, Vittenbergbekken og fra overvannsledninger. Tilstanden til de nedre delene av Fjellhamarelva (Skjetten bro, F 3) var meget dårlig i 29 i forhold til innholdet av partikler og bakterier. Tilstanden var dårlig for innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen. Rensinga/sedimentasjonen av overvannet til den nye renseparken ved Langvannet er vesentlig dårligere enn forutsatt. Renseparkens trinn 2 bør gjennomgås nøye for å hindre uønska effekter i renseparken. Det ble ikke påvist algeblomst i Langvannet i 29. Tilstanden til Langvannet ved utløpet til Fjellhamarelva er mindre god (tilstandsklasse III) for sitt innhold av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen samt for partikkelinnholdet; for bakterieinnholdet er tilstanden dårlig (klasse V). Lørenskog kommune arbeider for å øke gjennomstrømminga av vann for Langvannet ved at det kan slippes mer vann fra Elvåga. Det arbeides også for anlegg av en stor rensepark for Ellingsrudelva ved Lørenskog stasjon i samarbeid med Oslo kommune. Disse tiltaka vil bedre vannkvaliteten for Langvannet. Stasjonsnavn Tilstandsklassifisering i 29 for virkning av: Partikler Næringssalter (fosfor og nitrogen) Tarmbakterier FINS 1. Finstadbekken V V V LOS 1. Losbyelva v/ Strømsveien IV IV IV E 8. Røykåsbekken III IV V ST. Stovnerbekken V V IV TA. Tangerudbekken IV III IV Ellingsrudelva, Marcus Thranes vei V V V Utløp rensedam Langvannet V V V F 1. Fjellhamarelva v/ utløp Langvann III III IV HV Hovelsrudbekken V V V V 7 Vittenbergbk. ved Strømsveien V III V V 8 Vittenbergbk. ved Gamleveien IV III IV F 1. Fjellhamarelva ett. Vittenbergbk. IV IV V F 3. Fjellhamarelva, Skjetten bro V IV V Innløp Røiridammen V V V Utløp Røiridammen IV IV V ØS Østbybekken etter rensedammer IV IV IV GF Grønnlibekken IV IV V

6 1 1 INNLEDNING. METEOROLOGISKE DATA. Lørenskog kommune har prøvetatt elvene Losbyelva, Ellingsrudelva og Fjellhamarelva med tilløpsbekkene Finstadbekken, Røykåsbekken, Stovnerbekken, Tangerudbekken, Hovelsrudbekken, Vittenbergbekken, Grønnlibekken og Østbybekken og Røiribekken før og etter rensedam. Oslo kommune har tatt 49 ukeblandprøver i Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. Tilsammen ble elvene og bekkene prøvetatt ved 16 lokaliteter. I 29 var det mest nedbør i månedene juli (178 mm), august (135 mm) og november (133 mm) ved nedbørstasjonen på Gardermoen. Det var minst nedbør i månedene september og april. Den samla nedbørshøyden (942 mm) ved Gardermoen i 29 utgjorde 19 % av normalen (862 mm). 1.1 Innledning. Lørenskog kommune har prøvetatt hovedvassdraga med sidebekker i kommunen i 29. Dette for å følge opp vannkvaliteten til de viktigste elvene (Ellingsrudelva, Losbyelva og Fjellhamarelva) og for bedre å kunne lokalisere forurensningstilførselen i kommunen. Denne oppfølginga er et ledd i kommunens hovedplanarbeid. 1.2 Klassifisering av vannkvalitet. SFTs «Klassifisering av miljøkvalitet» er brukt for å vurdere tilstanden til de forskjellige vannforekomstene. Tilstanden til vassdraga er delt inn i fem tilstandsklasser: meget god (klasse I), god (klasse II), mindre god (klasse III), dårlig (klasse IV) og meget dårlig (klasse V). Nærmere beskrivelse av klassifiseringssystemet finnes i SFTs veiledningshefte 97:4 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann». 1.3 Meteorologiske forhold i 29 Figur 1 viser fordelinga av nedbøren og figur 2 viser temperaturfordelinga over året i 29, begge ved Gardermoen. I 29 var det mest nedbør i månedene juli (178 mm), august (135 mm) og november (133 mm) ved nedbørstasjonen på Gardermoen. Det var minst nedbør i månedene september og april. Den samla nedbørshøyden (942 mm) ved Gardermoen i 29 utgjorde 19 % av normalen (862 mm). Middeltemperaturen ved Gardermoen var 5,2 grader for hele 29. Dette var 1,3 grader over det normale.

7 2 35 DØGNNEDBØR VED GARDERMOEN, Jan Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jun Jul Aug Sep Okt Nov Nov Des Figur 1. Nedbørsmengder ved Gardermoen i 29. Det regna hele 43 mm 31. juli. Juli måned var den våteste i 29 og september var den tørreste Des Temperaturer ved Gardermoen, 29 Figur 2. 4 daglige temperaturer ved Gardermoen i 29. Høyeste temperatur ble målt til 29,7 grader 28. juni og den laveste registrerte til 2,2 12. februar 29.

8 Prøvetakingsstasjoner. Tabell 1 gir en oversikt over de forskjellige vassdraga og prøvetakingsstasjonene. Vedlagt følger et kart med stasjonene inntegna. Tabell 1. Oversikt over stasjoner med navn og beliggenhet. Alle bekkestasjonene og Langvannet i Lørenskog er med i oversikten. Vassdrag: Kode Sted: Kartref. Ant.pr. Nedbørfelt Finstadbekken FINS 1 ved Nes 66445/ ,57 km 2 Losbyelva LOS 1 ved Strømsveien 66455/ ,7 km 2 Røiribekken RØ før/ved Losbyelva / ,52 km 2 Røykåsbekken E 8 før Ellingsrudelva 66458/679 11,58 km 2 Ellingsrudelva E9 ved Marcus Thranes v / Stovnerbekken ST ved Lørenskog st /686 11,95 km 2 Tangerudbekken TA ved Ellingsrudelva 66468/ ,14 km 2 Grønnlibekken GF Ved Fjellhamar kirke 66466/ Langvannet Nord La / Langvannet Sør La /698 - Innløp Rensedam Langvt Rådhusparken - Utløp Rensedam Langvt Rådhusparken 11 Fjellhamarelva F 1 utløpet av Langvannet /61 15 Eff. 22,6 km 2 Hovelsrudbekken HV Sykehusv./ Gamleveien / ,14 km 2 Vittenbergbekken V 7 ved Strømsveien / ,67 km 2 Fjellhamarelva F 1 nedstrøms Vittenbergbk / Eff. 89km 2 Fjellhamarelva F 3 Skjetten bro 66487/ Eff. 93 km 2 Vittenbergbekken ved Gamleveien / Østbybekken ØS Etter rensedammer / ,74 km 2 Prøvene ved punktet Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei er tatt og analysert av Oslo kommune, med unntak av de bakteriologiske prøvene som er prøvetatt og analysert av Lørenskog kommune og Noranalyse.

9 4 2 MATERIALE OG METODER Ved 16 hovedmålestasjoner er det tatt stikkprøver for analyser på parameterne totalt fosfor, totalt reaktivt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, suspendert stoff, og termotolerante koliforme bakterier. Oslo kommune har tatt 49 ukeblandprøver ved Marcus Thranes vei i Ellingsrudelva og det er tatt 5 prøver av Fjellhamarelva/Sagelva på oppdrag for kommunene Rælingen, Skedsmo og Lørenskog. 2.1 Kjemiske og bakteriologiske analyser. Det er for de undersøkte lokalitetene analysert på de kjemiske analysene oppført i tabell 2. Tabell 2. Oversikt over analyseparametre, analysemetoder og måleområde. Analyseparametre Kode Metode Direkte måleområde Næringssalter: Totalt fosfor Totalt reaktivt fosfor Løst fosfat Total nitrogen TP TRP PO 4 -P TN NS 4745,1-2, mg/l Partikler: Suspendert stoff SS NS 4733 >1 mg/l Tarmbakterier: Term. tol. kol. bakterier TTKB Alle prøvene er enkeltprøver (såkalte stikkprøver) tatt på prøvetakingsdagen. Samtidig med prøvetakinga er vannføringa og prøvenes utseende og lukt blitt vurdert i felt. Været på prøvetakingsdagene er blitt notert. Lørenskog kommune har tatt alle prøvene med unntak av at Oslo kommune har tatt 49 ukeblandprøver ved Marcus Thranes vei i Ellingsrudelva. Disse prøvene er i tillegg analysert for ph, turbiditet, konduktivitet, ammonium, gløderest og totalt organisk karbon. Og kommunene har tatt 5 ukeblandprøver av Sagelva ved Skjetten bro og disse prøvene er i tillegg analysert for innholdet av totalt organisk karbon (TOC), ammonium og nitrat. 2.2 Biologiske analyser. Det er for de undersøkte lokalitetene analysert begroingsalger, se vedlegg.

10 5 3 LOSBYELVA OG FINSTADBEKKEN Det er i 29 tatt prøver i Losbyelva, Østbybekken og i Finstadbekken. Tilstanden til Losbyelva (LOS 1) var i 29 dårlig for innholdet av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen, for bakterieinnholdet og for innholdet av suspendert stoff. Elva får tilført store forurensningsmengder på strekningen fra Losby og til samløpet med Fjellhamarelva. Tilstanden til Finstadbekken var i 29 meget dårlig for innholdet av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen, for innholdet av suspendert stoff og for bakterieinnholdet. Finstadbekken bidrar med mye forurensninger til Losbyelva. Også våren 29 var det stor tilførsel av forurensning fra Nes gård. Det ble tetta en lekkasje i gjødseltanken fra grisene. Kommunen arbeider for å tilknytte mesteparten av den spredte bebyggelsen til det kommunale avløpsnettet i nedbørfeltet for å redusere forurensningstilførselen til vassdraget og enda en rensedam i nedbørfeltet er tatt i bruk. Tilstanden til Østbybekken etter rensedammene var i 29 dårlig for innholdet av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen, for bakterieinnholdet og for innholdet av suspendert stoff. Undersøkelsen av renseeffekten til dammene i 25 viste at dammene rensa om lag 5 % av de tilførte stoffene. Også i Røiribekken er det nå anlagt en rensedam. Renseeffekten her var 4-5% i Beskrivelse av nedbørfeltet. Losbyelva ved Møllerenga (LOS 6) har et nedbørfelt som er 31,8 km 2 stort. Nedbørfeltet brukes mye til friluftslivaktiviteter hele året. Det foregår en del skogsdrift i området. Prøvetakingsstedet ligger rett oppstrøms den nye golfbanen på Losby. Det er ikke tatt prøver her i 29. Ved Bakkerudbroa (LOS 5) er nedbørfeltet til Losbyelva økt til 36,9 km 2. I nedbørfeltet ligger nå hele den nye golfbanen ved Losby i tillegg til bebyggelsen ved Losby. Det er ikke tatt prøver her i 29. Losbyelva nedstrøms bekken ved Feiring (LOS 7) har et nedbørfelt som er 39,7 km 2 stort. I tillegg til aktivitetene i nedbørfeltet til LOS 5 er det nå ytterligere om lag 8 gårder i nedbørfeltet. Steinknuseriet Feiring bruk er lokalisert i nedbørfeltet. Det er ikke tatt prøver her i 29. Finstadbekken renner ut i Losbyelva 5m før Hammer bro. Finstadbekkens nedbørfelt er 8,57 km 2 stort ved Nes (FINS 1). Jordbruksområdene i dette nedbørfeltet utgjør omlag 3% av det totale nedbørfeltet til Finstadbekken. 1% av nedbørfeltet er boligområder, det ligger 22 gårder og en skytebane i nedbørfeltet. Resten av nedbørfeltet (6%) er skog, myr og tjern. I nedbørfeltet til Finstadbekken arbeider Lørenskog kommune for å tilknytte mesteparten av den spredte bebyggelsen til det kommunale avløpsnettet. Det er bygd en rensedam nord for Hauger for å rense avrenninga fra jordbruket. Det er også anlagt en rensedam ved Finstadsletta for blant annet å rense overvannet i området.

11 6 Like etter Finstadbekken renner Røyribekken ut i Losbyelva. Nedbørfeltet til bekken er 1,52 km 2 stort. Det ligger to gårder i nedbørfeltet, og jordbruksarealene utgjør 3-4% av arealet. Resten av arealet er skog, myr og tjern. Deler av den private fyllinga Store Stensrud (driftstid ) er innafor nedbørfeltet til Røiribekken. Fyllplassarealet brukes i dag til dyrka mark. Deponiet inneholder hovedsaklig organisk avfall, rivningsavfall og jord. Det er mistanke om spesialavfall blanda i rivningsavfallet. Det skal også være andre eldre deponier i nedbørfeltet. Det er nå anlagt en rensedam nederst i bekken. Like etter Røyribekken renner Østbybekken ut i Losbyelva. Nedbørfeltet til bekken er 2,74 km 2 stort. Det ligger åtte gårder i nedbørfeltet, og jordbruksarealene utgjør omlag 3% av arealet. Resten av arealet er skog, myr og tjern. Det ligger deler av tre tidligere fyllplasser i nedbørfeltet. Fyllplassen Store Stensrud er omtalt i forrige avsnitt. Fyllplassen Stensrud Øst inneholder rivningsavfall og jord. Det er mistanke om spesialavfall blant rivningsavfallet. Fyllplassen Østbyenga Sør inneholder rivningsavfall med mistanke om noe spesialavfall. Det er nå bygd en fangdam med sedimentasjonskammer nederst i bekken rett før samløpet med Losbyelva. Dammen viste en meget god renseeffekt spesielt for fosfor ved stor vannføring i bekken med over 9%. Dammen rensa samtidig 6-7% av det suspenderte stoffet og av nitrogeninnholdet. På årsbasis antas det at dammen renser om lag 5% av det tilførte materialet som transporteres i bekken. Losbyelva ved Strømsveien (LOS 1) har et nedbørfelt som er 54,6 km 2 stort. I hele dette nedbørfeltet utgjør jordbruksarealene omlag 6 km 2 fordelt på 47 gårder. Tettbebyggelsene utgjør omlag 2 km 2. Resten av nedbørfeltet er skog, myr og overflatevann. I nedbørfeltet til Losbyelva arbeider Lørenskog kommune for å tilknytte mesteparten av den spredte bebyggelsen i Kirkerudveien og Bakkerudveien til det kommunale avløpsnettet. 3.2 Analyseprogram og målestasjoner. Analyseparametre og prøvetakingsmetoder for Losbyelva, Østbybekken, Røiribekken og Finstadbekken er beskrevet i metodekapitlet 6. Det ble tatt 15 prøver av Losbyelva, 11 av Østbybekken, 1 før og etter Røiridammen og 15 prøver i Finstadbekken i sommerhalvåret i 29. Prøvetakingssteder i og ved Losbyelva i 29 FINS 1. Finstadbekken ved Nes. Nedbørfelt 8,57 km 2. LOS 1. Losbyelva ved Strømsveien. Nedbørfelt 54,6 km 2. ØS. Østbybekken ved/før Losbyelva. Nedbørfelt 2,74 km 2 RØ. Røiribekken ved/før Losbyelva. Nedbørfelt 1,52 km Analyseresultater. Tabell 3-6 gir de gjennomsnittlige analyseresultatene for de 4 prøvetakingsstedene i 29, og også resultatene fra, 27,, 25, 24, 23, 22, 21,, og Figur 3-6 viser vannkvalitetsutviklinga til Losbyelva, Østbybekken, Røiribekken og Finstadbekken over tid.

12 7 Tabell 3. Analyseresultater fra 29,, 27,, 24, 22,, og 1995 for Finstadbekken ved Nes (FINS 1). Parametre Maks og min i Susp. stoff, mg/l 1,3 19, 21,5 25,9 16,5 11,8 8,8 17, 1,7 35 3,7 Tot fosfor, µg/l , Tot reaktivt fosfor, µg/l 62 81,3 63,7 49,7 41,9 28, Løst fosfat, µg/l 17,2 25 2,4 39,8 26,6 25,2 19,2 22,1 13,9 4-3 Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./1 ml Tabell 4. Analyseresultater fra 29,, 27,, 24, 22,, og 1995 for Losbyelva ved Strømsveien (LOS1). Parametre Maks og min i Susp. stoff, mg/l 4,2 2,3 12,3 11,4 18,7 11,9 9,9 11,3 7,6 23 4,2 Tot fosfor, µg/l ,9 38, ,2 3,9 4,4 22, Tot reaktivt fosfor, µg/l 12,2 54,1 26,3 15,1 18,9 9, Løst fosfat, µg/l 6 4 5,8 5,7 1,3 11,4 5,6 8,8 4, Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./1 ml <1 Tabell 5. Analyseresultater fra 29 for Røiribekken ved innløpet til rensedammen. Parametre 29 Maks og min i 29 Susp. stoff, mg/l 2,4 48 3,6 Tot fosfor, µg/l 62, Tot reaktivt fosfor, µg/l 29, 8-6 Løst fosfat, µg/l 13, Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./1 ml <1 Tabell 6. Analyseresultater fra 29, 27, 25, 22, 21,, og for Røiribekken (RØ) og bekken etter rensedammen (29). Parametre RØ Snitt i RØ Snitt i RØ Snitt i RØ Snitt i 21 RØ Snitt i 22 RØ Snitt i 25 RØ Snitt i RØ Snitt i 29 RØ Maks og min i 29 Susp. stoff, mg/l 14,3 45,6 39,6 73, ,6 1,5 1, 24 4,1 Tot fosfor, µg/l 32,3 69,9 66, ,3 54,4 38, Tot reaktivt fosfor, µg/l 77,1 55,3 28,6 18, Løst fosfat, µg/l 5,1 6,7 4,1 14,9 33,3 18,8 1,3 9, 21-2 Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./1 ml

13 8 Tabell 7. Analyseresultater fra 29,, 27,, 21,, og for Østbybekken (ØS). Prøveresultatene for 21er fra før rensedammene ble bygd. Resultatet for - er etter rensing i dammene. Parametre ØS Snitt i ØS Snitt i ØS Snitt i ØS Snitt i 21 ØS Snitt i ØS Snitt i 27 ØS Snitt i ØS Snitt i 29 ØS Maks og min i 29 Susp. stoff, mg/l 28,8 71, 19,3 23,8 34,1 13,3 14,5 9,6 21 3,2 Tot fosfor, µg/l 66,7 13, , Tot reaktivt fosfor, µg/l 67, 56 6,1 15, Løst fosfat, µg/l 1, 1,9 24,1 1, 19,5 22,3 27,3 7, Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./1 ml <1 Tabell 8. Undersøkelse av renseeffekten til fangdammen i Østbybekken 13. juni 25. Bekken hadde stor vannføring ved undersøkelsen. Alle resultatene er fra blandprøver av 3 prøver. Parametre Innløp fangdammen, Kl 9.3, 9.45 og 1. Utløp sedimentasjons-basseng, Kl 1.3, 1.45 og 11. Utløp våtmark, Kl 11.3, og Susp. stoff, mg/l % Tot fosfor, µg/l % Tot reaktivt fosfor, µg/l % Løst fosfat, µg/l % Tot nitrogen, µg/l % 12. Undersøkelsen vedrørende renseeffekten for fangdammen viser en veldig god rensing. Renseeffekten vil være vesentlig større ved tilfelle med store stoffinnhold i vannet enn ved små. De store stoffinnholda vil skje ved store vannføringer. Rensedammen vil derfor rense godt når det er mye å rense og desto mindre når det er mindre å rense. På årsbasis kan det antydes en rensegrad på 5% av det totale tilførte materialet i bekken. % rensegrad µg P/l 1988 Totalt fosfor og løst fosfat Totalt fosfor Løst fosfat µg N/l Totalt nitrogen i Finstadbekken ant./1 ml vann Tarmbakterier i Finstadbekken Suspendert stoff i Finstadbekken 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Figur 3. Vannkvalitetsutviklingen i Finstadbekken ved Nes (FINS 1) fra 1988 til 29. mg/l

14 9 µg P/l Totalt fosfor og løst fosfat Totalt fosfor Løst fosfat µg N/l 1988 Totalt nitrogen i Losbyelva ant./1 ml vann Tarmbakterier i Losbyelva mg/l 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Suspendert stoff i Losbyelva Figur 4. Vannkvalitetsutviklingen i Losbyelva ved Strømsveien (LOS 1) fra 1988 til 29. µg P/l Totalt fosfor og løst fosfat i Røiribekken 22 µg N/l Totalt nitrogen i Røiribekken ant./1 ml vann Tarmbakterier i Røiribekken mg/l Suspendert stoff i Røiribekken 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Figur 5. Vannkvalitetsutviklingen i Røiribekken (RØ) fra til 29. Fra 29 er prøvene tatt etter rensedammen.

15 1 µg P/l Totalt fosfor og løst fosfat - ØS 3 25 µg N/l 15 1 Totalt nitrogen og nitrat - ØS Totalt fosfor Løst fosfat totalt nitrogen Nitrat ant./1 ml vann Tarmbakterier i Østbybekken mg/l 25, 2, 15, 1, 5,, Suspendert stoff i Østbybekken Figur 6. Vannkvalitetsutviklingen i Østbybekken (ØS) fra til 29. Prøvene er tatt før samløpet med Losbyelva. Prøver av begroingsalgene (se vedlegg) viste at Losbyelvas tilstand var mindre god/dårlig. Både Finstadbekken, Røiribekken og Østbybekken var i en meget dårlig tilstand Vurderinger. Tilstanden til Finstadbekken ved Nes (FINS 1) var i 29 generelt meget dårlig (tilstandsklasse V). Vannkvaliteten varierer mye fra år til år uten noe spesielt mønster som kan tyde på forbedring eller forverring av vannkvaliteten. Også våren 29 har det vært forurensning fra drifta ved Nes gård. Det antas at en betydelig del av forurensningene i Finstadbekken stammer fra Nes gård. Nes gård har reparert gjødsellageret sitt. Forurensningskontrollen nedstrøms gjødsellageret vil intensiveres. Det bygges en ny rensepark på Finstadsletta, og det forventes at vannkvaliteten vil bedres i de kommende åra. Tilstanden til Losbyelva ved Strømsveien (LOS 1) er i 29 dårlig (tilstandsklasse IV) for innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen og for innholdet av partikler og bakterier. Losbyelva blir vesentlig forurensa av Finstadbekken blant annet. På grunn av relativt få prøver kan variasjonene fra år til år være tilfeldig. Stoffinnholdet i Losbyelva ved Strømsveien varierer mye fra år til år, uten noen tydelig trend så langt. Losbyelvas stoffinnhold øker 2-3 ganger fra nedstrøms Losby og til Strømsveien (LOS 1). Sidebekkene Finstadbekken, Østbybekken og Røiribekken tilfører Losbyelva mye forurensninger på denne strekningen. Også andre bekker i nedbørfeltet tilfører forurensninger til Losbyelva. Tilstanden til Østbybekken var i 29 generelt dårlig (tilstandsklasse V). Også etter at rensedammene i Østbybekken anslagsvis fjerner 5 % av forurensningene i bekken er tilstanden til bekken dårlig. Analyseresultatene viser at rensedammene fortsatt renser mye, men at forurensningstilførselen til bekken fortsatt er meget stor.

16 11 Det må iverksettes ytterligere tiltak for å redusere tilførselen av forurensninger/erosjon fra jordbruket og den spredte bebyggelsen i området. Alle boligene i nedbørfeltet som i dag ikke er tilknytta det kommunale avløpsnettet, vil tilknytte seg nettet i løpet av neste år. Resultatene for Røiribekken før og etter rensedammen ivser at dammen renser om lag 4% for partikler og næringsstoffet fosfor. Bekken er fortsatt i en dårlig tilstand for næringsstoffinnholdet og partikler og i en meget dårlig tilstand for bakterieinnholdet sitt. Ut fra målsetningene for vannbruksplanarbeidet for Nitelva (med Fjellhamarelva) må det tas sikte på å halvere fosforinnholdet i Losbyelva. For å kunne få til dette må det settes igang et systematisk arbeid i hele nedbørfeltet for å redusere forurensningstilførselen. Lørenskog kommune har satt i gang dette arbeidet. Undersøkelsen vedrørende renseeffekten for fangdammen i Østbybekken gir en veldig god rensing. Renseeffekten vil være vesentlig større ved tilfelle med store stoffinnhold i vannet enn ved små. De store stoffinnholda vil skje ved store vannføringer. Rensedammene vil derfor rense godt når det er mye å rense og desto mindre når det er mindre å rense. På årsbasis kan det antydes en rensegrad på 5% av det totale tilførte materialet i bekkene.

17 12 4 ELLINGSRUDELVA MED SIDEBEKKER I Ellingsrudelva har Lørenskog kommune tatt 15 bakteriologiske prøver, og kommunen har tatt 33 prøver til sammen i 3 sidebekker til elva. Oslo kommune har tatt 49 ukeblandprøver av elva ved Marcus Thranes vei. Ellingsrudelva var i en meget dårlig tilstand med hensyn på innholdet av bakterier, for næringssalter og partikler i 29. Det må fortsatt arbeides målretta for å redusere innholdet av fosforforbindelsene i Ellingsrudelva/ tilførselen til Langvannet fordi det kan opptre uønska algeoppblomstringer i Langvannet. Det er også viktig å redusere bakterieinnholdet i Ellingsrudelva/Langvannet for å sikre Langvannets hygieniske kvalitet som badevann. For å bedre vannkvaliteten i elva forsøker Lørenskog kommune å få tilført mer vann fra drikkevannsmagasinet i Elvåga. 4.1 Beskrivelse av nedbørfeltet. En del av nedbørfeltet til Ellingsrudelva ligger i Oslo. Da Oslo kommune har drikkevannsuttak i Elvåga og tar ut store deler av vannmengdene herfra, må nedbørfeltets størrelse korrigeres for at Ellingsrudelvas betydning videre nedover i Fjellhamarvassdraget skal bli riktig. Det «tapte» nedbørfeltet anslås å utgjøre 18,1 km 2. I nedbørfeltet til Røykåsbekken (E 8), en sidebekk til Ellingsrudelva, er det nesten utelukkende boligområder og industri- og servicebedrifter. Nedbørfeltet er,58 km 2 stort. I nedbørfeltet til Stovnerbekken, en annen sidebekk til Ellingsrudelva, er det omlag 8% skog og resten boligområder. Det er omlag 1,5 km med lysløype i nedbørfeltet som er,95 km 2 stort. Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei har et effektivt nedbørfelt på omlag 16,8 km 2. Størsteparten av Stovnerområdet og mye av Høybråten- og Ellingsrudområdet i Oslo ligger innenfor nedbørfeltet. Også i Lørenskog kommune er det betydelige boligområder i nedbørfeltet, og tilsammen dekker disse områdene ca 4 km 2. Det ligger tilsammen 6 gårder i nedbørfeltet og jordbruksområdene utgjør omlag 1 km 2. Det er også flere industriforetak i nedbørfeltet. Resten av nedbørfeltet er skog, myr og vann. I nedbørfeltet til Tangerudbekken, en tredje sidebekk til Ellingsrudelva, er det omlag 9% skog samt noe dyrka mark og boliger. Omlag 1,5 km av E6 går igjennom nedbørfeltet som er 2,14 km 2 stort. 4.2 Analyseprogram og målestasjoner. Oslo kommune har tatt 49 ukeblandprøver av Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. I Stovnerbekken, Røykåsbekken og i Tangerudbekken er det tatt 11 prøver i 29. Analyseparametre og prøvetakingsmetoder for Ellingsrudelva og sidebekkene er beskrevet i metodekapitlet 2.

18 13 Prøvetakingssteder i og ved Ellingsrudelva: E 3. Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. Nedbørfelt 16,8 km 2 (effektivt). E 8. Røykåsbekken. Nedbørfelt,58 km 2 ST. Stovnerbekken. Nedbørfelt,95 km 2 TA. Tangerudbekken. Nedbørfelt 2,14 km Analyseresultater. Tabell 9-13 gir de gjennomsnittlige analyseresultatene for Ellingsrudelva, Røykåsbekken, Stovnerbekken og Tangerudbekken. Figur 7-1 viser vannkvalitetsutviklinga. Tabell 9. Analyseresultater fra, 27,, 25, 23, 21,, 1997 og 1995 for Ellingsrudelva ved Skårerveien (E3). Resultatene fra 23 - er fra Ellingsrudelva ved Solheimveien (Oslo kommunes analyseresultater.) Parametre Maks og min i Susp. stoff, mg/l 2,4 4,5 6,9 8, ,7 16,7 24,6 31,2 16 5,8 Tot fosfor, µg/l 28,1 25 2,3 22,9 73 4,9 64, Løst fosfat, µg/l 4,1 5 3,4 4, 6 1,4 28, Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./1 ml Tabell 1. Analyseresultater for fra Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. Stasjonen har vært i drift fra Juli måned i 27. Mengdene målt av stoffene aluminium, kalsium, jern, kalium, magnesium og natrium er i mg/l og de øvrige i den siste delen av tabellen er i µg/l. Disse målingene er gjort i. Parametre Maks og min i 29 Susp. stoff, mg/l 19,7 28,3 19,4 15 3,1 Tot fosfor, µg/l Løst fosfat, µg/l Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./1 ml Hg Al Ca Cr Cu Fe K Mg Mn Na Ni Zn Cd Pb,2 1,35 14,1 1, ,42 1,77 2, ,4 2,96 22,57 1,66 Tabell 11. Analyseresultater fra 29,, 27,, 24, 22,, og 1987 for Røykåsbekken E 8. Parametre E 8 maks og min i 29 Susp. stoff, mg/l 1,8 7,1 7,9 3,8 5,9 8,8 17, 3, 13 <1 Tot fosfor, µg/l ,7 34,9 5,9 46,6 41,5 75,1 39, 24-8 Tot reaktivt fosfor, µg/l 12,1 25,7 24,6 21,5 45,9 19, Løst fosfat, µg/l 58 8,7 7,1 5,1 1,2 9,3 6,9 24, 11, Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./1 ml

19 14 Tabell 12. Analyseresultater fra 29,, 27,, 24, 22,, og 1987 for Stovnerbekken (ST). Parametre ST Maks og min i 29 Susp. stoff, mg/l 1,1 14,5 4,6 2,3 5,9 1,8 4, 23, 18 1 Tot fosfor, µg/l 31,7 8,6 24, 17,4 13,4 48,4 17,8 71,1 66, Tot reaktivt fosfor, µg/l 4,3 4,5 25,6 7,2 41,9 32, Løst fosfat, µg/l 14 <2,3 2,6 2,9 2, 9,4 3,2 19,3 12,9 1-2 Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./1 ml <1 Tabell 13. Analyseresultater fra 29,, 27,, 24, 22,, og 1987 for Tangerudbekken (TA). Parametre Maks og min i 29 Susp. stoff, mg/l - 3,7 12,9 14,4 8,5 9,1 3,9 4,1 5,1 22 1,4 Tot fosfor, µg/l 16, ,9 27,6 8,7 38,2 52,5 84,3 11, Tot reaktivt fosfor, µg/l 16,5 38,4 18,9 26,4 47, 3, Løst fosfat, µg/l 7,3 58 3,1 5,6 15, 7,7 9,8 21,7 2,1 7-1 Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./1 ml <1 µg P/l Totalt fosfor og løst fosfat - E µg N/l Totalt nitrogen og nitrat - E Totalt fosfor Løst fosfat totalt nitrogen Nitrat ant./1 ml vann Tarmbakterier i Ellingsrudelva, E , 25, 2, 15, 1, 5,, 1995 Suspendert stoff i Ellingsrudelva Figur 7. Innholdet av totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Ellingsrudelva ved Skårerveien/Marcus Thranes vei (23 27 fra Oslo kommunes målinger i elva ved Solheimveien). Bakterieinnholdet i 24 - er fra innløpet i Langvannet og fra den nye målestasjonen ved Marcus Thranes vei fra 27. Stoffinnholdet har variert mye i de siste åra. Innholdet av fosfor og suspendert stoff tenderer å øke. mg/l 22 24

20 Totalt fosfor og løst fosfat - E8 Totalt nitrogen i Røykåsbekken - E µg P/l Totalt fosfor 24 Løst fosfat µg N/l ant./1 ml vann Tarmbakterier i Røykåsbekken - E , 25, 2, 15, 1, 5,, 1987 Suspendert stoff i Røykåsbekken - E8 Figur 8. Innholdet av totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Røykåsbekken fra 1987 og til 29. Særlig innholdet av bakterier og suspendert stoff har variert mye fra år til år. Bakterieinnholdet tenderer å øke. µg P/l Totalt fosfor og løst fosfat - ST 21 Totalt fosfor 24 Løst fosfat mg/l µg N/l Totalt nitrogen i Stovnerbekken - ST ant./1 ml vann Tarmbakterier i Stovnerbekken - ST , 2, 15, 1, 5,, 1987 Suspendert stoff i Stovnerbekken - ST Figur 9. Innholdet av totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Stovnerbekken fra 1987 og til 29. Figuren viser at innholdet av de forskjellige stoffene varierer mye fra år til år. Det store innholdet av fosfor og suspendert stoff i 29 er forårsaka av graving på eiendom i nedbørfeltet. Fosforinnholdet tenderer å øke, mens nitrogeninnholdet reduseres. mg/l 21 24

21 16 µg P/l Totalt fosfor og løst fosfat - TA 21 Totalt fosfor 24 Løst fosfat µg N/l Totalt nitrogen i Tangerudbekken ant./1 ml vann Tarmbakterier i Tangerudbekken - TA , 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 1987 Suspendert stoff i Tangerudbekken Figur 1. Innholdet av totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Tangerudbekken fra 1987 og til 29. Figuren viser at stoffinnholdet i bekken varierer mye. Prøver av begroingsalgene (se vedlegg) viste at Ellingsrudelvas tilstand var mindre god, Stovnerbekken i en dårlig tilstand og både Røykåsbekken og Tangerudbekken var i en meget dårlig tilstand. 4.4 Vannføring i Ellingsrudelva 3,5 Figur 11 viser vannføringa i Ellingsrudelva ved Oslo kommunes målestasjon ved Marcus Thranes vei. mg/l , 2,5 2, 1,5 1,,5, Jan Jan Feb Mar Mar Apr Mai Mai Jun Jul Jul Aug Sep Okt Okt Nov Des Des Figur 11. Figuren viser flere mindre flomtopper i 29. Ved de to største flomtoppene var det en del nedbør samtidig med at snø kan ha smelta.

22 Årstransporterte mengder i Ellingsrudelva Tabell 14. Årstransporter i Ellingsrudelva. Parametre 29 Susp. stoff, tonn Tot fosfor, tonn 1,27,8 Løst fosfat, kg,2,185 Tot nitrogen, tonn 11,5 1 Ammonium, tonn,339,355 Tot. Org karbon, kg Vurderinger. Ellingsrudelva er i en meget dårlig tilstand (tilstandsklasse V) i 29 med hensyn på innholdet av bakterier og for innholdet av næringssalter og suspendert stoff. Oslo kommune har målt på en rekke stoffer i elva i. For kvikksølv og bly varierer elva mellom å være ubetydelig til sterkt forurensa, for kadmium og krom mellom ubetydelig til markert forurensa, for kobber mellom markert til meget sterkt forurensa, for nikkel mellom moderat til meget sterkt forurensa og for sink varierer elva mellom å være moderat til markert forurensa. Elvas tilstand i forhold til innholdet av jern varierer mellom dårlig til meget dårlig og tilstanden i forhold til mangan varierer mellom god og meget dårlig. Lørenskog kommune arbeider for å få mer vann fra Oslos drikkevannsmagasin Elvåga til Ellingsrudelva og Langvannet for derigjennom å bedre vannkvaliteten i hele vassdraget. Samtidig må det arbeides målretta for å ytterligere redusere innholdet av fosforforbindelsene i Ellingsrudelva/ tilførselen til Langvannet. Også bakterieinnholdet i vassdraget må reduseres. Av tilløpsbekkene til Ellingsrudelva var Røykåsbekken i en meget dårlig tilstand for bakterieinnholdet, dårlig for næringssaltinnholdet og for inholdet av suspendert stoff var bekken i en mindre god tilstand. Stovnerbekken var i en meget dårlig tilstand for innholdet av suspendert stoff og for næringssaltinnholdet i 29. Dette var forårsaka av graving på en eiendom i nedbørfeltet. Bekkens tilstand var dårlig for bakterieinnholdet. Tangerudbekken var i en mindre god tilstand for innholdet av næringssaltinnholdet og en dårlig tilstand for suspendert stoff og for innholdet av bakterier. Lørenskog kommune må sette inn flere forurensningsbegrensende tiltak i bekkenes nedbørfelt for å bedre tilstanden til bekkene, Ellingsrudelva og Langvannet.

23 18 5 FJELLHAMARELVA MED SIDEBEKKER Tilstanden til Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) er dårlig med hensyn på bakterieinnholdet. For innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen og for partikkelinnholdet var tilstanden mindre god i 29. Fjellhamarelva tilføres store forurensningsmengder videre gjennom Lørenskog, blant annet fra Losbyelva, Vittenbergbekken og fra overvannsledninger. Tilstanden til de nedre delene av Fjellhamarelva (Skjetten bro, F 3) var meget dårlig i 29 i forhold til innholdet av partikler og bakterier. Tilstanden var dårlig for innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen. Rensinga/sedimentasjonen av overvannet til den nye renseparken ved Langvannet er vesentlig dårligere enn forutsatt. Renseparkens trinn 2 bør gjennomgås nøye for å hindre uønska effekter i renseparken. 5.1 Beskrivelse av nedbørfeltet. Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) har et effektivt nedbørfelt på 22,6 km 2. Det er her omlag 7 km 2 med bolig- og industriområder, 1 km 2 med jordbruksområder og resten av nedbørfeltet består av skog, myr og vann. Ellingsrudelva renner inn i Langvannet. Hele nedbørfeltet til Ellingsrudelva er derfor inne i F 1s nedbørfelt. For detaljer om nedbørfeltet til Ellingsrudelva, vises det til det forrige kapitlet. I det «lokale» nedbørfeltets 5,8 km 2 nedstrøms Ellingsrudelva er det bortimot 2 km 2 skog ved Skjettenkollen, Tærudåsen og Gjelleråsen. Det øvrige nedbørfeltet består for det meste av bolig- og industriområder. Grønnlibekken har et nedbørfelt på,48 km 2. Omlag,4 km 2 er tettbebyggelser og resten er skogområder. Nedbørfeltet til Hovelsrudbekken er 1,14 km 2 stort ved Gamleveien/Sykehusveien. Om lag 5% av nedbørfeltet er skogområder og 5% er dyrka mark. I nedbørfeltet var det en privat fylling i virksomhet i tidsrommet Ved fyllplassen var det dårlig kontroll med deponeringa. Fyllplassen inneholder produksjonsavfall fra aluminiumssmelteverk. Det kan også inneholde noe spesialavfall. For øvrig er det 3 gårder og 8 andre boligenheter i nedbørfeltet. Alle gårdene og boligene er nå tilknytta det kommunale avløpsnettet. Vittenbergbekken ved Strømsveien (V7) har et nedbørfeltet på 7,67 km 2. Jordbruksdelen av hele nedbørfeltet er omlag 1%, boligområdene utgjør omlag 3% og resten av nedbørfeltet (6%) er skog, myr og overflatevann. Det ligger 8 gårder i hele nedbørfeltet. Hovelsrudbekken utgjør en del av nedbørfeltet til Vittenbergbekken ved Strømsveien (V7). Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken (F 1) har et effektivt nedbørfelt på 89 km 2. Hele Losbyelva, Vittenbergbekken, Grønnlibekken og nedbørfeltet til F1 (Fjellhamarelva utløp Langvannet) ligger innenfor nedbørfeltet til F 1. Utover dette er det et «lokalt» felt på 3,5 km 2 langs elva med for det meste bolig- og industriområder. Fjellhamarelva ved Skjetten bro (F3) har et effektivt nedbørfelt som er 93 km 2 stort. Denne målestasjonen har vært i drift årlig siden Stasjonen er tatt med i denne rapporten for å kunne gi en bedre vurdering av representativiteten til resultatene for de øvrige stasjonene i Fjellhamarelva, da det også tidligere er gjort parallelle prøver fra de samme stasjonene.

24 19 Det økte nedbørfeltet (4 km 2 ) består av omlag 2,8 km 2 bolig- og industriområder, omlag,7 km 2 er skog og myr og,5 km 2 er jordbruksarelaer. Også store deler av Skedsmo kommune og noe av Rælingen kommune ligger i nedbørfeltet til Fjellhamarelva/Sagelva. 5.2 Analyseprogram og målestasjoner. Analyseparametre og prøvetakingsmetoder for Fjellhamarelvas og sidebekkenes til sammen 7 prøvetakingssteder er beskrevet i metodekapitlet 2. Det ble tatt prøver ved hvert av stedene i 29, ved F3 ble det tatt tilsammen 5 prøver. I tillegg er det tatt 11 prøver av overvannet ved utløpet av renseparken ved Langvannet. Og 1 prøver av overvannet fra kulverten sør for RV 159 (kum 3148) og fra overvannskum 98/19679 ved Solheim. Disse 2 overvannsstrømmene går sammen i kulverten før renseparken. Prøvetakingssteder i og ved Fjellhamarelva: F 1. Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet. Effektivt nedbørfelt 22,6 km 2. Grønnlibekken ved Fjellhamar stasjon. Nedbørfelt,48 km 2. Hovelsrudbekken ved Sykehusveien/Gamleveien. Nedbørfelt 1,14 km 2. Vittenbergbekken ved Gamleveien. Nedbørfelt 7,67 km 2 V 7. Vittenbergbekken ved Strømsveien. Nedbørfelt 7,67 km 2. F 1. Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken. Effektivt nedbørfelt: 89 km 2. F 3. Fjellhamarelva ved Skjetten bro. Effektivt nedbørfelt: 93 km 2. Innløpet og utløpet av renseparken ved Langvannet 5.3 Analyseresultater. Tabell gir de gjennomsnittlige analyseresultatene for de 7 prøvetakingsstedene i og ved Fjellhamarelva og fra renseparken i 29 samt resultatene fra de tidligere åra. Figur viser vannkvalitetsutviklinga. Tabell 15. Analyseresultater fra 29,, 27, 25, 23, 21,, 1997 og 1995 for Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1). Parametre Maks og min i 29 Susp. stoff, mg/l 3,4 5,6 4,5 6,2 4,6 4,5 7, 4,6 3,4 6,6 1,4 Tot fosfor, µg/l 18,4 2 25,3 19,9 22,4 24,1 51,8 31,1 18, Tot reakt. fosfor, µg/l 9,7 7,6 25, 13,1 3,8 1-2 Løst fosfat, µg/l <2 <2 3, 3,1 4,6 2,1 9,8 7,5 1,9 3-1 Tot nitrogen, µg/l Nitrat, µg/l <3 TTKB, bakt./1 ml Tabell 16. Analyseresultater fra 29,, 27,, 25, 22, 21, og for Grønnlibekken. Parametre Maks og min i 29 Susp. stoff, mg/l 15 17,6 19, ,1 1,7 5,9 16,3 9,4 2 1,8 Tot fosfor, µg/l 31,9 37, 39, ,5 54,5 48, 54,5 28, Tot reakt. fosfor, µg/l 75 24,5 26,5 25, 32,2 12, Løst fosfat, µg/l 6,3 7,1 8,7 16, 1 11, 11, Tot nitrogen, µg/l Nitrat, µg/l TTKB, bakt./1 ml

25 2 Tabell 17. Analyseresultater fra 29,, 27,, 25, 24, 23, 22 og / for HV Hovelsrudbekken. Parametre / Maks og min i 29 Susp. stoff, mg/l ,7 31,6 2,2 38,9 13,8 11, ,2 Tot fosfor, µg/l , , Tot reakt. fosfor, µg/l ,5 79,8 41,7 57,3 67,1 34, Løst fosfat, µg/l 14, ,7 38, 15,9 19,5 34,5 15, Tot nitrogen, µg/l Nitrat, µg/l 798 TTKB, bakt./1 ml Tabell 18. Analyseresultater fra 29,, 27, og 25 for Vittenbergbekken før Gamleveien. Parametre Maks og min i Susp. stoff, mg/l 6,7 11,2 5,4 6, 8,4 39 2,3 Tot fosfor, µg/l 25 44,1 44,2 22, Tot reakt. fosfor, µg/l 12,4 2,8 21,4 1,5 5, Løst fosfat, µg/l 5,8 9,5 7,8 5, 2,6 5-1 Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./1 ml <1 Tabell 19. Analyseresultater fra 29,, 27,, 24, 22,, og 1995 for Vittenbergbekken ved Strømsveien (V 7). Parametre Maks og min i 29 Susp. stoff, mg/l 12,5 5,2 16,6 63,7 67,1 15,1 4,7 5, ,1 Tot fosfor, µg/l 44,9 27,6 49, ,3 47, , Tot reakt. fosfor, µg/l ,9 22,5 7,4 5, Løst fosfat, µg/l 16,3 8,3 14,5 67,6 27,8 11,7 7,9 3,6 2,8 1-1 Tot nitrogen, µg/l Nitrat, µg/l TTKB, bakt./1 ml Tabell 2. Analyseresultater fra 29,, 27,, 25, 24, 23, 21, og 1997 for Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken (F 1). Parametre Maks og min i Susp. stoff, mg/l 19,8 18,2 25,7 9,8 8,2 8, 9,5 7,3 8,4 56 3,2 Tot fosfor, µg/l 52 46,1 53,1 44, 3,3 38,8 53,9 43,5 37, Tot reakt. fosfor, µg/l 22,6 14,6 19,8 27,1 23, 15, Løst fosfat, µg/l 6 9,7 9, 12,1 4,6 8,1 11,2 1, Tot nitrogen, µg/l Nitrat, µg/l TTKB, bakt./1 ml

26 21 Tabell 21. Analyseresultater fra 29,, 27,, 24, 22,, og 1996 for Fjellhamarelva/Sagelva ved Skjetten bro (F 3). Parametre Maks og min i Susp. stoff, mg/l 8,7 14,8 14,6 7,7 4,5 8,1 9,5 1,4 1,6 4 1,8 Tot fosfor, µg/l 35 46,4 47,9 34,7 33, 39,4 51,4 48,2 45, Løst fosfat, µg/l 9,3 9,3 1, 8,9 15,7 8,7 22,3 18,7 14,9 55 <2 Tot nitrogen, µg/l Nitrat, µg/l TTKB, bakt./1 ml Tabell 22. Analyseresultater fra 29 og for renseparken ved Langvannet samt prøver av 2 overvannsstrømmer til parken. Overvann til renseparken fra sør, kum 3148 Overvann til renseparken fra vest, kum 98/19679 Utløp renseparken 29 Utløp renseparken Susp. stoff, mg/l 32,4 (17 5,2) 32,2 (12 1,8) 12,9 (51 1,6) 1,1 (28 2,1) Tot fosfor, µg/l 122 (2 68) 53,8 (22 16) 116 (23 25) 58,3 (12 16) Tot reakt. fosfor, µg/l 65,5 (13 7) 26,2 (47 5) Løst fosfat, µg/l 11 (13 54) 32,9 (73 13) 3,8 (82 3) 12,4 (22 3) Tot nitrogen, µg/l 244 ( ) 143 (233 88) 177 ( ) 136 (166 93) TTKB, bakt./1 ml 256 (15-22) 297 (13-1) 11 (33 - <1) 271 (13-1) 29 6 Totalt fosfor og løst fosfat, F1 12 Totalt nitrogen og nitrat, F1 5 1 µg P/l Totalt fosfor Løst fosfat 29 µg N/l totalt nitrogen 23 Nitrat ant./1 ml vann Tarmbakterier i Fjellhamarelva, F mg/l Suspendert stoff i Fjellhamarelva, F1 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Figur 12. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) i tidsrommet Resultatene viser i stor grad også vannkvaliteten til Langvannet.

27 22 µg P/l / Totalt fosfor og løst fosfat Totalt fosfor Løst fosfat 29 µg N/l Totalt nitrogen i Hovelsrudbekken / ant./1 ml vann Tarmbakterier i Hovelsrudbekken / mg/l Suspendert stoff i Hovelsrudbekken 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 99/ Figur 13. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Hovelsrudbekken i tidsrommet Bekkens tilstand er meget dårlig. Tilstanden varierer mye fra år til år. Tømming av en dam på et jorde medførte det store innholdet av suspendert stoff. 5 Totalt fosfor og løst fosfat, V8 12 Totalt nitrogen, Gamleveien (V8) 4 1 µg P/l Totalt fosfor Løst fosfat µg N/l ant./1 ml vann Tarmbakterier i Vittenbergbk.(V8) mg/l 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Suspendert stoff, Gamleveien Figur 14. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Vittenbergbekken ved Gamleveien (V 8) i tidsrommet Bekken er i en generelt dårlig tilstand. Tilstanden varierer mye fra år til år.

28 µg P/l 15 1 Totalt fosfor og løst fosfat, V7 µg N/l Totalt nitrogen og nitrat, V Totalt fosfor Løst fosfat 1987 totalt nitrogen 22 Nitrat 24 ant./1 ml vann 7 Tarmbakterier i Vittenbergbekken mg/l 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 1987 Suspendert stoff, V7 Figur 15. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Vittenbergbekken ved Strømsveien (V 7) i tidsrommet Tilstanden varierer mye fra år til år. Tømming av en dam på et jorde medførte det store innholdet av suspendert stoff i µg P/l Totalt fosfor og løst fosfat 22 Totalt fosfor 24 Løst fosfat µg N/l Totalt nitrogen i Grønnliabekken ant./1 ml vann Tarmbakterier i Grønnliabekken mg/l Suspendert stoff i Grønnliabekken 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Figur 16. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Grønnliabekken i tidsrommet Stoffinnholdet varierer mye fra år til år.

29 24 12 Totalt fosfor og løst fosfat, F1 Totalt nitrogen i Fjellhamarelva, F µg P/l 6 4 µg N/l Totalt fosfor Løst fosfat 1995 totalt nitrogen 22 Nitrat 24 ant./1 ml vann Tarmbakterier i Fjellhamarelva, F , 3, 25, 2, 15, 1, 5,, 1995 Suspendert stoff i Fjellhamarelva, F1 Figur 17. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken (F 1) i tidsrommet Stoffinnholdet varierer mye fra år til år. I var Fjellhamarelva i en dårlig tilstand her ved F1, meget dårlig for bakterieinnholdet. µg P/l Totalt fosfor og løst fosfat, F Totalt fosfor Løst fosfat mg/l µg N/l Totalt nitrogen i Fjellhamarelva, F Tarmbakterier i Fjellhamarelva, F3 16 ant./1 ml vann Suspendert stoff i Fjellhamarelva, F3 16, Figur 18. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Fjellhamarelva/ Sagelva ved Skjetten bro (F 3) i tidsrommet Stoffinnholdet varierer mye fra år til år. I 29 var elva i en meget dårlig tilstand her ved F 3. mg/l 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,,

30 25 Prøver av begroingsalgene (se vedlegg) viste at Fjellhamarelvas tilstand var mindre god ved utløpet av Langvannet, Vittenbergbekken ved Gamleveien var i en mindre god/dårlig tilstand og ved Strømsveien var Vittenbergbekkens tilstand meget dårlig. Grønnliabekken og Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken var begge i en dårlig tilstand i 29. I Fjellhamarelva ved Skjetten bro (F3) viste bunndyrprøven i 29 (Glossiphoniidae sp 1, Erpobdellidae sp 1,Oligochaeta 216, Sphaeriidae indet 16, Chironomidae indet 392, Psychodidae indet 2, Simuliidae indet 5, Baetis rhodani 424, Planorbidae indet 48, Asellus aquaticus 1, Limnephilidae indet 1, Rhyacophila nubila 16, Hydropsyche sp 472, Hydropsyche pellucidula, 92, Hydropsyche siltalai22, Lype sp 1 ) store mengder chironomider, og også høye tettheter av Asellus aquaticus, som er forurensningstolerant. Vårfluer forekom (Hydropsyche sp.), men arttallet var lavt. Bunndyrindeksen viste svært dårlig økologisk tilstand (gjennomsnitt for 2 år). Begroingen var velutviklet og artsrik i Fjellhamarelva ved Skjetten bro (F3). Påviste begroingsalger: Cymbella ventricosa, Diatoma vulgare, Fragilaria ulna, Gomphonema spp., Lemanea sp, Melosira varians, Microspora amoena, Microspora abbreviate, Navicula sp., Oedogonium d, Oedogonium e, Oscillatoria limosa, Phormidium sp. (4,5µ), Phormidium sp. (6 µ), Sphaerotilus natans, Stigeoclonium sp., Surirella ovata, Ulotrix sonata, Vorticella sp. og ubestemte kiselalger. Cyanobakterien Oscillatoria limosa er vanligst i forurensningsbelastet vann med høyt innhold av næringssalter. Kiselalgene Melosira varians og Navicula sp. er forurensningstolerant. Rødalgen Lemanea sp. finnes i de fleste vannkvaliteter. Det ble ikke funnet arter som trives i rene næringsfattige vassdrag. Begroingsindeksen viste moderat økologisk tilstand (gjennomsnitt for 2 år). 5.4 Vannføring i Fjellhamarelva/Sagelva Figur 19 viser vannføringa til Fjellhamarelva/Sagelva i , 1, 8, 6, 4, 2,, Jan Jan Feb Mar Apr Apr Mai Jun Jul Jul Aug Sep Okt Okt Nov Des Figur 19. Figuren viser 2 flomtopper i 29. Ved begge flomtoppene var det en del nedbør samtidig med at snø kan ha smelta. 5.5 Vurderinger. Tilstanden til Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) er mindre god (tilstandsklasse III) for sitt innhold av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen samt for

31 26 partikkelinnholdet; for bakterieinnholdet er tilstanden dårlig (klasse IV). Vannkvaliteten her gir også en god indikasjon på vannkvaliteten i Langvannet. 5 m nedstrøms Langvannet samløper Fjellhamarelva og Losbyelva. Losbyelva inneholder generelt mer fosfor, bakterier og suspendert stoff enn Fjellhamarelva. Nedbørfeltet til Losbyelva er 2-3 ganger så stort som nedbørfeltet til Fjellhamarelva. Dette betyr at vannkvaliteten etter samløpet er betydelig nærmere Losbyelvas kvalitet enn Fjellhamarelvas. Se forøvrig kap. 3. Tilstanden til Grønnlibekken er dårlig (tilstandsklasse IV) for sitt innhold av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen og for partikkelinnholdet. Tilstanden er meget dårlig for bakterieinnholdet (klasse V) Hovelsrudbekkens tilstand er generelt meget dårlig. Bekken inneholder særlig store mengder av næringssaltene fosfor og nitrogen. Det må forventes en bedring framover da den spredte bebyggelsen nå er blitt tilknytta det kommunale avløpsnettet. Vittenbergbekken før Gamleveien og ved Strømsveien er generelt i en dårlig tilstand. For å redusere forurensningstilførslene til Fjellhamarelva har tekniske tjenester igangsatt arbeidet med økt tilknytning av den spredte bebyggelsen til det kommunale avløpsnettet i Vittenbergbekkens nedbørfelt. Hovelsrudbekken utgjør en del av Vittenbergbekken. Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken (F1) er i en generelt dårlig tilstand for sitt stoffinnhold i 29; meget dårlig for bakterieinnholdet. Vannkvaliteten er blitt vesentlig forverra for Fjellhamarelva fra Langvannet og videre gjennom Lørenskog kommune. Losbyelva, overvannsledninger og Vittenbergbekken er årsak til mye av denne forverringa nedover i vassdraget. Tilstanden til Fjellhamarelva ved Skjetten bro (F3) er generelt dårlig (tilstandsklasse IV) i 29; meget dårlig for bakterieinnholdet. Resultatene fra Skjetten bro er sikrere enn fra de øvrige stasjonene i Fjellhamarvassdraget, da det er tatt 5 blandprøver herfra i løpet av hele året. Vannkvalitetsmålsetninga for Fjellhamarelva er mindre enn 18 µg/l totalt fosfor og 3 termotolerante koliforme bakterier i 1 ml vann. For å kunne nå denne målsetninga må det settes inn store ressurser på forurensingsbegrensende tiltak i hele nedbørfeltet til Fjellhamarelva. Renseeffekten for renseparken for overvannet ved Langvannet er ubetydelig for flere av stoffene som er målt. Parken gir en veldig god effekt for rensing av tarmbakteriene bakteriene dør blant annet på grunn av oppholdstida i vannet da bakteriene ikke hører naturlig hjemme i vann. Og parken har en påvist renseeffekt for nitrogen. Samtidig er det observert en del algeflak i parken, sannsynligvis blågrønnalger. Algene kan på sikt gi oksygenfrie forhold i parken etter hvert som algene sedimenteres og nedbrytes. I den videre planen for renseparken er det tatt med et trinn til på østsida av Knatten. Ut fra planen skal overvannet pumpes over til Østsida av Knatten i en ny rensepark sammen med den lokale bekken i området. Ut fra erfaringene med det nåværende rensetrinnet kan det forventes økt rensing av bakteriene og nitrogen. For de øvrige stoffene forventes det liten renseeffekt. Da det vil være lite gjennomstrømning i vannparken kan vannansamlingen på sikt skape parker med oksygenfrie vannmasser med liten renseeffekt og lite attraktivt i friluftslivssammenheng. Det er heller ikke uproblematisk å føre det forurensa overvannet sammen med en naturlig bekk for så å rense denne blandingen. Ut fra dette bør det neste trinnet for renseparken for overvannet gås nøye igjennom en gang til, slik at det på forhånd sikres at det ikke kan skapes problem med oksygenfrie vannmasser i en ny park.

32 27 7 LANGVANNET Det ble ikke påvist algeblomst i Langvannet i 29. Tilstanden til Langvannet ved utløpet til Fjellhamarelva er mindre god (tilstandsklasse III) for sitt innhold av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen samt for partikkelinnholdet; for bakterieinnholdet er tilstanden dårlig (klasse V). Lørenskog kommune arbeider for å øke gjennomstrømminga av vann for Langvannet ved at det kan slippes mer vann fra Elvåga. Det arbeides også for anlegg av en stor rensepark for Ellingsrudelva ved Lørenskog stasjon i samarbeid med Oslo kommune. Disse tiltaka vil bedre vannkvaliteten for Langvannet. 7.1 Prøvepunkter og analyseprogram. Figur 2 viser prøvepunktene i Langvannets to bassenger. Ved La 2 og La 5 tas det prøver for bestemmelse av algemengden, fosforinnholdet, nitrogeninnholdet, partikkelinnholdet og bakterieinnholdet i overflatelaget. Det er ikke tatt prøver fra selve Langvannet i 29 da kanoen for prøvetakinga ble stjålet. Det er derimot gjort observasjoner for eventuell algeblomst/vekst langs vannkanten. Det ble ikke observert noen algeblomst i 29. E 9 LA 2 N LA 5 Figur 2. Prøvetakingsstedene i denne undersøkelsen. 7.2 Stoffinnhold i Langvannet. Tabell 23 og 24 viser stoffinnholdet og algevolumet i Langvannet. Figur 21 viser stoffinnholdet i Langvannet.

33 28 Algesammensetningen og -mengden er bestemt ved å telle algene i et omvendt mikroskop, etter Utermøhl's metode. Tellinga omfatter bare de artene som har volummessig betydning for algenes fordeling på de respektive algegruppene. 1 mm 3 /m 3 tilsvarer 1 mg/l alger. Tabell 23. Analyseresultater for totalt fosfor, totalt reaktivt fosfor, fosfat, tarmbakterier, suspendert stoff og totalt nitrogen i Langvannets nordre basseng, La 2 i tidsrommet -27. Stoff/snitt La Maks. og min. 27 Tot nitrogen, µg/l Nitrat, µg/l Suspendert stoff, mg/l 3,3 3,9 6,5 3,2 4,6 11,9 14 8,8 TTKB, bakt./1 ml Løst fosfat, µg/l 1,4 1 3,7 5,3 8-2 Totalt reaktivt fosf., µg/l 1,4 1,5 4,8 6,4 9,3 24, Totalt fosfor, µg/l 15,5 15,4 22, 22,6 2,6 2,7 54, 12 3 Algevolum, mm 3 /m Tabell 24. Analyseresultater for totalt fosfor, totalt reaktivt fosfor, fosfat, tarmbakterier, suspendert stoff og totalt nitrogen i Langvannets søndre basseng, La 5 i tidsrommet -27. Stoff/snitt La Maks. og min. 27 Tot nitrogen, µg/l Nitrat, µg/l Suspendert stoff, mg/l 3,6 5,5 5,8 3,3 4,2 11,1 12 9,2 TTKB, bakt./1 ml Løst fosfat, µg/l 1,1,8 4, 7, Totalt reaktivt fosf., µg/l 1,4 1, 3,9 5,4 11,3 2, Totalt fosfor, µg/l 16,3 17 2,5 21,8 2 22,7 39, Algevolum, mm 3 /m Langvannet nord, La2. Totalt fosfor, µg/l Langvannet nord, La2. Algevolum mm3/m Langvannet sør, La5. Totalt fosfor, µg/l Langvannet sør, La5. Algevolum mm3/m Figur 21. Fosforinnholdet har økt i Langvannet i de siste åra. Det økte fosforinnholdet har medført en større algevekst enn tidligere. Dette betyr at det tidvis kan være problematisk å benytte Langvannet som friluftsbad i deler av sommeren.

34 29 I Langvannet er det lite eller ingen oksygen i de dypeste delene av bunnvannet om sommeren og ved normale vintre. Om sommeren vil temperaturen stige i overflatevannet. Dette varme vannet er lettere enn det kaldere vannet dypere ned og det kan utvikle seg et temperatursprang (termoklin) mellom overflaten og bunnen i vannet. Temperaturspranget kan bli utviska av kaldere vær og av vind. Fisk og bunndyr vil søke bort fra de oksygenfrie sonene i vannet. Langvannet får på normalt vis tilført oksygen under vår- og høstsirkulasjonen. Ved oksygenfrie tilstander over bunnsedimentene vil fosfor kunne løses ut fra sedimentene og øke fosforinnholdet i vannmassene. Det søndre bassenget har tidligere fått tilført oksygen for blant annet å hindre utløsning av fosfor fra sedimentene. Det nordre bassenget har ikke fått noen oksygentilførsel. Ved sammenligning av vannkvaliteten i figur 21 mellom de to bassengene er det liten eller ingen forskjell mellom bassengene. Det antyder at det er relativt lite fosfor som utløses fra sedimentene. 1.3 Vurderinger. Algevolumene i Langvannet karakteriserer innsjøen som svært næringsrik. Det arbeides for å få algeveksten betydelig redusert i forhold til den veksten som har vært i de siste åra. De problematiske blågrønnalgene blir observert årlig med betydelig volum. Algene danner giftige stammer i 7 % av de tilfellene der de opptrer. For å redusere algeveksten i Langvannet og gjøre vannet tryggere i rekreasjonssammenheng søker Lørenskog kommune å få gjennomslag for mer vann fra Elvåga og til Ellingsrudelva og Langvannet. Dette vil kunne redusere fosforinnholdet og algeveksten og samtidig bedre den bakteriologiske kvaliteten til Langvannet. Sammen med Oslo kommune vil Ellingsrudelva vannpark søkes realisert for ytterligere å bedre vannkvaliteten til Ellingsrudelva og Langvannet.

35 3 VEDLEGG

36 31

37 32 Vannføring (m3/s) i Sagelva ved Skjetten bro i 29 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1 1,23,4,4 1,38 1,4,1,27 1,6 1,,12,5 1,46 2 1,23,4,4 1,55,96,1,27 1,2 1,,8 1,28 1,27 3 1,4,4,4 2,61,77,1,27,83,89,8 1,8 1,4 4,7,4,44 2,96,66,1,27 1,94 2,65,8 1,65,97 5,6,4,73 3,27,66,1,47 1,56 3,8,8 1,32,97 6,51,4,52 4,57,66,1,68 1, 2,19,38,99,99 7,29,4,42 4,81,66,1,64,68 1,63 1,53 1,1 1,28 8,29,4,42 7,95,66,1,26,48 1,41,8 1,15 2,2 9,29,4,42 1,86,66,1,26,48 1,12,47 1,15 2,24 1,29,4,42 9,85,83,1,26,48,91,36,98 1,93 11,39,4,42 9,53,9,1,26,48,8,36,85 1,88 12,8,4,42 7,67,7,1,26,42,69,36,85 1,6 13,55,4,42 7,66,57,1,26,36,49,36,85 1,55 14,74,4,42 8,69,38,1,26,17,49,36,88 1,24 15,64,4,42 6,75,38,1,26,37,49,36 2,25 1,21 16,4,4,42 5,82,38,1,26 1,53,49,47 2,4 1,18 17,4,4,42 4,76,38,1,26 1,,4,66 2,47,94 18,4,4,42 3,85,38,28,26,83,19,38 3,8 1,33 19,4,4,45 2,95,38,3,26,58,19,36 3,9 1,52 2,4,4,72 2,6,38,27,26,67,19,33 3,8 1,26 21,47,4,72 2,38,38,27,26,67,19,2 2,8,73 22,71,4,72 2,17,38,27,26,67,18,2 3,19,6 23,71,4,72 1,92,38,27,26,35,16,2 5,61,5 24,71,4,72 1,87,38,27,26,34,16,2 6,77,5 25,71,4,72 1,69,38,27,26,34,16,2 5,2,5 26,71,4,72 1,56,38,27,26 1,15,16,47 4,55,5 27,5,4,72 1,5,64,27,26 1,39,16,5 2,9,5 28,4,4,72 1,53,5,27,26 1,5,16,5 1,95,5 29,4,59 1,48,4,27,26 1,55,16,5 1,62,5 3,4,7 1,26,4,27,73 1,32,16,5 1,57,5 31,4,85,3 2,64 1,,5,5

38 33 Vannføring i Ellingsrudelva (m3/s), Nye målestasjonen ved Marcus Thranes vei Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1,1,11,9,62,32,18,11,53,48,13,17,33 2,8,11,1,79,29,16,11,31,36,12,51,3 3,8,11,13 1,17,25,13,1,54,34,18,74,27 4,7,11,22 1,2,23,13, 1,27 1,53,17,62,26 5,5,11,21 1,33,34,15,,64 1,29,14,41,27 6,4,11,19 1,74,25,14,,37,64,36,34,32 7,7,18,18 1,66,29,16,,28,41,62,47,46 8,6,19,18 2,99,29,16,23,23,32,28,47,87 9,6,16,21 2,93,33,14,18,21,28,22,37,87 1,5,43,22 2,36,42,13,16,23,25,19,32,71 11,11,1,21 2,18,33,15,25,3,22,22,28,61 12,31,12,2 1,94,27,18,19,28,2,23,26,5 13,27,15,2 2,34,24,15,16,23,19,19,24,4 14,18,16,2 2,37,24,13,63,2,17,18,3,34 15,14,17,2 1,82,22,12,26,41,16,17 1,2,31 16,11,15,23 1,64,2,12,25,79,16,33,93,28 17,1,12,27 1,4,19,12,18,48,15,27 1,3,24 18,9,11,3 1,13,23,3,16,42,14,22 1,47,21 19,1,1,33,92,24,21,45,29,14,2,98,19 2,1,9,32,9,2,19,63,25,15,18 1,28,19 21,17,9,32,85,21,16,35,34,15,18,82,18 22,18,1,36,76,3,14,26,27,18,17 1,21,17 23,16,1,43,69,28,13,23,22,14,16 1,95,16 24,14,1,4,63,22,12,2,19,14,15 1,78,16 25,15,11,34,56,19,12,21,18,13,22 1,24,16 26,14,11,3,47,22,11,19,8,12,3 1,4,18 27,13,1,28,42,52,11,18,68,12,27,53,17 28,12,9,27,69,28,11,19,5,11,22,51,16 29,12,27,46,22,11,16,78,12,19,4,15 3,12,3,37,21,11,42,53,11,18,4,15 31,12,43,2 1,1,45,17,17

39 34 Analyseresultater fra Skjetten bro (F 3) i 29. Suspendert stoff Løst fosfat Total fosfor Totalnitrogen Total Org C Termotol.kol.bakt. Prøvedato mg/l µg P/l µg P/l mg/l mg/l /1ml ,5 1 23, , , ,98 5, , , , , ,8 19 4, , , , , , , , , ,3 5, , , , ,2 4, , ,7 1 24, , ,2 3 33,83 4, , , , ,61 5, , , , ,9 6, , , , ,4 8 36, ,47 6, , , , , ,67 6, , ,1 <2 31, , ,99 5, , ,9

40 , , ,6 <2 16 1, , ,41 4, , , , , , ,33 6, , , , ,87 5,1 44 Snitt 1,6 14,9 45,6 1,1 5, ELLINGSRUDELVA Dato Bl.periode Q-midl. ph Turb. Kond. Tot.N NH4 TotP PO4 STS SGR SFT S TOC mgn/ d l/s FTU ms/m l mgn/l mgp/l mgp/l mg/l mg/l mg/l mgc/l ,51 2,5 21,5,726,16,33,18 9, 6,9 2,1 5, S T 59 7,41 149, 52,9 1,19,14,26,95 12, 89, 31, 23, ,46 27, 23,9,861,29,92,34 31, 25, 6, 8, ,42 4,6 61,5,774,23,27,17 6,7 4,9 1,8 4, ,44 2,9 35,1,655,43,49,37 5,8 4,1 1,7 5, ,44 4,6 26,2,553,45,44,31 7,8 5,9 1,9 5, ,39 2,8 22,5,56,34,42,33 4,3 3,2 1,1 4, ,42 4, 34,8,554,27,31,18 8,5 6,5 2, 4, ,42 3,5 55,2,557 <,5,34,18 6,8 5,6 1,2 4, ,46 11,1 12,,938,56,48,16 17, 13, 4, 6, ,49 5, 18,,784,42,23,16 6,2 4,7 1,5 5, ,55 5,7 14, 1,1,78,27,22 8,3 6,2 2,1 4, ,49 5,19 72,9,956,57,18,14 7, 5,7 1,3 4, ,3 21,5 28,6 1,34,47,244,17 15, 12, 3, 17, ,23 5,93 12,9,66,15,25,6 11, 9,2 1,8 6, ,36 4,92 13,6,79,7,25,7 12, 9,1 2,9 6, ,48 4,94 18,7,844,8,25,7 13, 9,8 3,2 6, ,41 9,64 23,4,866,16,48,12 24, 2, 4, 5, ,65 3,73 23,9,612,8,24,11 7,8 5,9 1,9 5, ,65 6,72 26,9,98,13,49,22 11, 8,8 2,2 5, ,62 8,63 24,2,998,22,72,38 17, 13, 4, 5, ,68 2,48 23,9,786,1,54,34 7,1 5,1 2, 5, ,63 6,54 22,9,717,18,75,47 1, 5,5 4,5 5, ,61 6,45 25,,675,18,64,33 19, 14, 5, 5, ,75 3,43 24,3,671,19,74,37 14, 11, 3, 4, ,59 7,8 22,3,959,14,136,47 29, 22, 7, 6, ,68 15,2 25,8 1,2,24,12,34 51, 43, 8, 5, ,72 11,9 24,6 1,3,29,55,28 1, 7,7 2,3 6, ,56 11,3 2,2 1,5,24,83,21 37, 31, 6, 9, ,54 11,3 16,5,914,23,68,16 27, 22, 5, 9, ,59 16,6 17,2,75,15,61,2 22, 21, 1, 7, ,7 5,24 17,,664,18,38,18 7,7 6,2 1,5 7, ,56 11,4 14,6,744,22,5,19 2, 15, 5, 8, ,52 12,7 13,2,755,17,52,13 23, 18, 5, 9, ,63 4,26 17, 1,1,11,42,7 8,2 6,3 1,9 7, ,72 3,34 17,9 1,19,32,48,36 3,1 2,7 <1 5, ,64 2,66 17,1 1,18,122,98,67 7,1 4,5 2,6 5, ,65 4,49 16,9,731,9,78,46 7,6 4,3 3,3 5, ,6 9,63 18,9,973,21,66,29 19, 15, 4, 6,2

41 ,6 5,96 18,6,743,15,44,17 9,6 7,5 2,1 5, ,67 5,25 17,3,618,11,37,15 9,3 6,9 2,4 5, ,67 4,93 17,4,629,17,36,16 7,4 5,2 2,2 5, ,55 9,48 19,6,837,9,39,13 1, 7,6 2,4 7, ,45 1,3 2,1,812,6,48,12 18, 14, 4, 6, ,44 15,9 16,,779,7,55,8 28, 22, 6, 7, ,41 11, 16,4,797,17,65,1 42, 34, 8, 7, ,62 8,66 36,8,788,16,34,12 13, 1, 3, 6, ,5 6,42 24,5,769,15,24,9 1, 7,6 2,4 6, ,62 3,63 25,4,72,2,31,8 8,7 6,5 2,2 5, ,69 4,24 22,9,647,17,28,9 8,7 6,8 1,9 4,7 ELLINGSRUDELVA TRANPORTERTE MENGDER I 29 Dato Bl.periode Q- midl. Tot.N NH4 TotP PO4 STS SGR SFTS TOC d l/s TonnN TonnN Tonn TonnP Tonn Tonn Tonn TonnC ,43,1,2,1,54,41,13, ST 59,42,5,74,3 4,28 3,18 1,11, ,82,3,88,3 2,96 2,39,57, ,63,2,22,1,54,4,15, ,5,3,3,26,41,29,12, ,4,34,3,23,59,45,14, ,5,35,4,34,45,33,11, ,3,17,2,11,53,4,12, ,3,3,2,11,4,33,7, ,9,54,5,15 1,65 1,26,39, ,9,48,3,18,71,54,17, ,17,131,5,37 1,39 1,4,35, ,17,12,3,25 1,25 1,2,23, ,6,721,375,261 23,25 184,2 46,5 26, ,84,19,32,76 13,96 11,67 2,28 8, ,3,27,9,27 4,55 3,45 1,1 2, ,19,18,6,15 2,87 2,16,71 1, ,15,27,8,21 4,11 3,42,68 1, ,8,11,3,15 1,3,78,25, ,12,17,6,29 1,45 1,16,29, ,14,32,1,55 2,47 1,89,58, ,7,9,5,29,61,43,17, ,6,15,6,39,83,46,38, ,7,17,6,32 1,84 1,35,48, ,5,13,5,25,94,74,2, ,1,14,14,47 2,93 2,22,71, ,15,35,15,5 7,46 6,29 1,17, ,17,47,9,45 1,62 1,25,37 1, ,24,55,19,48 8,53 7,14 1,38 2, ,26,65,19,45 7,67 6,25 1,42 2, ,21,43,17,57 6,25 5,97,28 2, ,13,34,7,34 1,45 1,17,28 1, ,13,39,9,34 3,53 2,65,88 1, ,22,48,15,37 6,55 5,13 1,42 2, ,47,473,18,3 3,53 2,71,82 3, ,18,474,7,53,46,4,15, ,1,16,8,58,61,39,22, ,6,7,6,36,6,34,26, ,7,16,5,22 1,46 1,15,31, ,12,24,7,27 1,54 1,21,34,8

42 ,8,14,5,19 1,18,87,3, ,6,17,4,16,74,52,22, ,1,11,5,15 1,18,9,28, ,23,17,13,33 5,1 3,89 1,11 1, ,18,17,13,19 6,64 5,22 1,42 1, ,51,19,42,64 27, 21,86 5,14 4, ,52,16,23,8 8,62 6,63 1,99 4, ,13,25,4,15 1,69 1,28,4 1, ,24,68,11,27 2,96 2,21,75 2, ,1,26,4,14 1,32 1,3,29,71 VASSDRAG: Lørenskog kommune Begroingsalger Grønlib. Fjellhamarelva Vittenbergb. Før Strømsv. Vittenbergb. Før Gamlev. Røykåsbekken BLÅGRØNNALGER: Phormidium sp. x Oscillatoria limosa x x x Oscillatoria (d< 4um) xx x x x Oscillatoria (d= 4-8 um) x x x x KISELALGER Eunotia x x x Achnanthes minutissima x Fragilaria x x Synedra spp. x x x x x Meridion circulare x x x x x Cocconeis x Cymbella spp. x Cymbella ventricosa x x x Pinnularia x Gomphonema (små) x x x x x x x Gomphonema (store) x x x x Surirella (små, cf. ovata). x x x x x Synedra ulna x x x x x x x x x x x Navicula x x x x x x x x x x x Nitzschia x x x x Gyrosigma x Cymatopleura x x x Stovnerbekken TA. Tangerudbekken Ellingsrudelva Hovelsrudb. Røyrib. Innløp fangdam Røyrib. Utløp fangdam Østbyb. Utløp Finstadbekken Utløp Langvannet Utl. Rensedam Langv. LOS1 Losbyelva

43 38 Rhoicoshenia curvata x ANDRE Microspora x x Spirogyra x Tribonema x Lite alger x Bakterier/trådformet x x Jernbakterier/utfellinger x? KLASSE (1-5) STED/ Parametre/Dato Klarhet Lukt Vannføring Kommentarer TTKB SS TN NO3 TRP LRP TP Ellingsrudelva, Målestasjon, limtomta Klart Ingen V.st.:,2m Klart Ingen V.st.:,125m Klart Ingen V.st.:,12m Klart Ingen V.st.:,11m Klart Ingen V.st.:,75m Klart Ingen V.st.:,45m Klart Ingen V.st.:,35m Klart Ingen V.st.:,2m Klart Ingen V.st.:,8m Klart Ingen V.st:,13m Klart Ingen V.st:,14m Klart Ingen V.st:,3m Klart Ingen V.st:,19m Klart Ingen V.st:,5m Klart Ingen V.st:,5m 1 Snitt 1333 TA Tangerudbekken Klart Ingen Middels <1 3,2, Klart Ingen Middels <1 3,9, Klart Ingen Middels 2 3,2, Klart Ingen Middels 1 1,5, Klart Ingen Liten 6 1,4, Klart Ingen Liten 52 2,6, Noe uklart Ingen Stor 29 22, Klart Ingen Middels 7 2,7, Klart Ingen Stor 15 11, Klart Ingen Liten <1 1,4, Klart Ingen Middels 2 3,6, Snitt 342 5,1,59 3,7 2,1 11,9 ST Stovnerbekken Grått Ingen Middels Gravearbeid <1 18, Klart Ingen Middels 1 8,8, Klart Ingen Middels 3 7,8, Klart Ingen Middels 5 4,4, Klart Ingen Liten 18 27, Klart Ingen Middels 9 5,2, Klart Ingen Middels 9 8,3 1,

44 Klart Ingen Middels 15 5,2, Klart Ingen Stor 47 4,2, Klart Ingen Liten 45 1, Klart Ingen Middels 38 1,4, Snitt 75, 23,,8 32,2 12,9 66,6 Grønnlibekken Klart Ingen Middels 19 9,6 1, Klart Ingen Middels 24 4,6 1, Klart Ingen Middels , Klart Ingen Middels , Klart Ingen Liten 13 3,6 1, Klart Ingen Middels 1 6,6 1, Klart Ingen Middels , Klart Ingen Middels , Klart Ingen Liten 25 7,7, Klart Ingen Stor , Klart Ingen Liten 31 1,8 1, Klart Ingen Middels 7 7,6 1, Snitt ,4 1,36 12, ,5 STED/ Parametre/Dato Klarhet Lukt Vannføring Kommentarer TTKB SS TN NO3 TRP LRP TP F 1 Utløp Langvannet (Oppstrøms utløp kulvert) Klart Ingen Middels 3 3,1,56, Klart Ingen Middels 1 3,4,52, Klart Ingen Middels 3 2,8,51, Klart Ingen Middels 9 1,9,5, Klart Ingen Middels 24 5,3,5, Klart Ingen Middels 32 5,39 <, Klart Ingen Liten 11 3,9,23 <, Klart Ingen Liten 21 6,6,37 <, Klart Ingen Middels 3 2,6,31 <, Klart Ingen Middels 69 4,6,37, Klart Ingen Middels 15 2,1,6, Klart Ingen Liten 2 1,4,67, Klart Ingen Stor 3 1,5,63, Klart Ingen Liten 16 4,4,67, Klart Ingen Middels 46 2,6,71, Snitt 592 3,4,5,18 3,786 1,86 18,3 E 8 Røykåsbekken Klart Ingen Middels 53 2,3 1, Klart Ingen Middels 15 1,2 1, Klart Ingen Middels 62 1,1 1, Klart Ingen Middels 39 1,2 1, Klart Ingen Liten 95 1,4 1, Klart Ingen Liten 22 1,4 1, Klart Ingen Middels , Klart Ingen Middels 1 <1 1, Klart Ingen Stor 18 7,2 2, Klart Ingen Liten 25 1,6 3, Klart Ingen Middels 32 1,8 1, Snitt , 1,6 19,7 11,4 39, FINS 1.Finstadbekken Klart Meg.sv.avvik. Middels Lammehaler!! 22 7,6 1, Klart Meg.sv.avvik. Middels Lammehaler!! 26 8,5 1, Klart Ingen Middels 9 6,6 1, Klart Ingen Middels 18 7,2 1, Klart Ingen Middels 17 5,8 1,

45 Klart Ingen Middels 9 5 1, Klart Ingen Liten , Klart Ingen Liten , Klart Ingen Middels 97 5,2 3, Klart Ingen Middels , Klart Avvikende Liten Lammehaler!! , Klart Avvikende Liten Mye lammehaler!! , Klart Ingen Stor , Klart Ingen Liten 55 3,7 3, Klart Ingen Middels 82 4,2 3, Snitt ,7 2,73 28,36 13,9 61,4 STED/ Parametre/Dato Klarhet Lukt Vannføring Kommentarer TTKB SS TN NO3 TRP LRP TP LOS 1 Losbyelva v/strømsveien Klart Ingen Stor 2 6,7, Klart Ingen Middels <1 7,8, Klart Ingen Middels <1 5,2, Klart Ingen Middels 12 5,4, Klart Ingen Middels 9 7,7, Klart Ingen Middels 3 6,8, Klart Ingen Liten 35 6,4, Klart Ingen Liten 11 8,9, Klart Ingen Middels 1 7,6, Klart Ingen Middels 46 8,5, Klart Ingen Middels 25 4,6, Klart Ingen Liten 12 7, Klart Ingen Stor , Klart Ingen Liten 45 4,2, Klart Ingen Middels 8 4,6, Snitt 897 7,6,85 9,38 4,31 22 Hovelsrudbekken Klart Ingen Middels 19 13, beige/brunt Ingen Middels Tømm.av dam , Klart Ingen Middels 89 5,9 1, Klart Ingen Middels 38 6,6 1, Klart Ingen Middels 15 7,2 2, Klart Ingen Middels 13 4,4 4, Klart Ingen Liten , Klart Ingen Liten 97 5,4 4, Uklart Ingen Middels , Noe uklart Ingen Middels , Klart Ingen Liten 14 3,2 2, Klart Ingen Liten , Klart Ingen Stor , Klart Ingen Liten 45 5,2 3, Klart Ingen Middels 8 9,4 2, Snitt ,16 118,5 48,5 219 F 1 Fjellhamarelva nedstr. Vittenbergbk Klart Ingen Middels 95 5,8, Klart Ingen Middels 3 5,6, Klart Ingen Middels 31 4, Klart Ingen Middels 42 3,9, Klart Ingen Middels 16 5, Klart Ingen Middels 6 5,1, Klart Ingen Liten 1 5,4, Klart Ingen Liten 74 6,3, Klart Ingen Middels 98 6,3,

46 Klart Ingen Middels 46 7,2, Klart Ingen Middels 7 3,2, Klart Ingen Liten 1 3,6, Klart Ingen Stor , Klart Ingen Liten 78 3,5 1, Klart Ingen Middels 1 4,6 1, Snitt ,4 1,3 15, ,1 STED/ Parametre/Dato Klarhet Lukt Vannføring Kommentarer TTKB SS TN NO3 TRP LRP TP V8 Vittenbergbekken Før Gamleveien Klart Ingen Stor 14 4,8, Klart Ingen Middels 11 4,6, Klart Ingen Middels 95 39, Klart Ingen Middels 14 6,1, Klart Ingen Middels <1 11, Klart Ingen Liten 1 8,3, Klart Ingen Middels 36 4,4 1, Klart Ingen Middels 32 5,8, Klart Ingen Middels 15 2,3, Klart Ingen Liten 3, Klart Ingen Stor , Klart Ingen Liten 13 2,6, Klart Ingen Middels 19 4,4, Snitt 683, 8,4,83 5,417 2,58 16 V7 Vittenbergbk. ved Strømsveien Klart Ingen Stor 25 5,2, Klart Ingen Middels 1, Klart Ingen Middels 21 4,8, Klart Ingen Middels 15 4,8, Klart Ingen Middels 12 5,7 1, Klart Ingen Liten 29 5,7, Klart Ingen Middels 11 5,8 1, Klart Ingen Middels 1 4,3, Klart Ingen Middels 11 2,1, Klart Ingen Liten , Klart Ingen Stor , Klart Ingen Liten 12 2,8 1, Klart Ingen Middels , Snitt ,15 5,75 2,83 17,9 ØS Østbybekken, etter fangdammen Klart Ingen Middels 3 11, Klart Ingen Middels 1 11, Klart Ingen Middels 66 6,5, Klart Ingen Middels <1 15 1, Klart Ingen Liten 2 9,2 1, Klart Ingen Middels 5 6,8 1, Klart Ingen Middels , Klart Ingen Liten 3 6,2 1, Klart Ingen Stor , Klart Ingen Liten 21 3,3 2, Klart Ingen Middels 2 3,2 1, Snitt 56 9,6 2,4 15,8 7,1 36,3

47 42 Utløp rensedam Langvannet Klart Ingen Middels , Klart Ingen Middels 1 7,8 1, Klart Ingen Middels 1 2,4 1, Klart Ingen Liten 8 2,1 1, Klart Ingen Liten 45 2,2, Klart Ingen Middels 6 1, Klart Ingen Middels 5 2 1, Klart Ingen Liten 28 5,4 1, Klart Ingen Stor , Klart Ingen Liten , Klart Ingen Middels 32 7,8 1, Snitt ,1 1,36 26,2 12,4 58,3 STED/ Parametre/Dato Klarhet Lukt Vannføring Kommentarer TTKB SS TN NO3 TRP LRP TP Innløp Røiridammen Klart Ingen Middels <1 4,1, Klart Ingen Middels 18 6,6 1, Klart Ingen Middels , Klart Ingen Liten , Uklart Ingen Middels 48 1, Gulbrunt Ingen Middels , Klart Ingen Liten 38 4,2 1, Klart Ingen Stor , Klart Ingen Liten 31 3,6 1, Klart Ingen Middels 24 4,4 1, Snitt 142 2,4 1,72 29, 13,2 62,8 Utløp Røiridammen Klart Ingen Middels 45 7, Klart Ingen Middels 13 5,4 1, Klart Ingen Middels 21 12, Noe gult Avvikende Liten 39 7,8 1, Noe farga Noe avvikende Middels 1 1 3, Gulbrunt Ingen Middels 25 7,8, Klart Ingen Liten , Klart Ingen Stor , Klart Ingen Liten 2 4,1 1, Klart Ingen Middels 17 4,8 1, Snitt , 1,71 18,9 9, 38,7 STED/ Parametre/Dato Klarhet Lukt Vannføring Kommentarer TTKB SS TN NO3 TRP LRP TP Overvann i kulvert, sør for RV 159, til renseparken ved Langvannet- kum , , Snitt , Overvann i kum 98/19679 ved RV159 på Solheim til renseparken ved Langvannet

48 , , , Snitt , ,9 53,8