Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Transkript

1 Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S

2 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse og kart over Bugårdsdammen 3 Forord. Hvorfor valgte vi Bugårdsdammen? 4 Om prosjektet, Fremgangsmåte og utstyr 5 Utstyret som er brukt 6 Bugårdsdammen et fiskevann? 7 Dammens framtid 8 Åsrumvannet 9 Konklusjon. Kilder 10 Analysedata/resultater

3 3 FORORD Like ved Sandefjord videregående skole har vi en dam som heter Bugårdsdammen. Dette er en kunstig parkdam som er 125 år gammel. Før i tiden ble denne dammen brukt som vannverk, i dag blir det mest brukt som et friluftslivsområde. Det er et veldig populært område folk i alle aldersgrupper. Her er det folk som mater endene, går turer og jogger rundt dammen. Denne dammen er også noe truet med gjengroing sannsynelig er dette pga det store antallet ender som blir matet i dammen. Det er her prosjektet vårt startet. Våres hovedproblemstilling er: Hvorfor dør fisken i Bugårdsdammen? For å finne svar på problemstillingene har vi utført kjemiske analyser som kan forteller noe om miljøtilstanden i Bugårdsdammen. Resultatene har vi sammenlignet med tilsvarende analyser av Åsrumvannet som ligger i Larvik kommune. Vi har også funnet opplysninger i litteraturen som angir krav til ferskvann som skal brukes på ulike måter, f. Eks som fiskevann. Hvorfor valgte vi Bugårdsdammen? Vi valgte Bugårdsdammen som vårt prosjekt fordi det er blitt observert død fisk i vannet i løpet av sist vinter. Vi ville prøve å finne årsaken til denne fiskedøden og vi ville prøve å finne tiltak for å kunne forhindre fremtidig fiskedød. Bugårdsdammen er en liten kunstig avlagt dam, men denne er likevel et økosystem med plante og dyreliv. Pga den lille størrelsen på dammen, er det lett å observere forandringer i dammen og det burde derfor vare lett å se forbedringer vis vi setter inn gode tiltak. For oss har det vært lærerikt å jobbe med dette prosjektet.

4 4 OM PROSJEKTET FREMGANGSMÅTE OG UTSTYR For å få svar på problemstillingen har vi tatt mange prøver under isen, og i inn og utløpsrør i Bugårdsdammen. Prøvene har vi selv analysert på laboratoriet. Samtidig som vi tok prøver, tok vi også koordinatene med en GPS for å ha den nøyaktige posisjonen til prøvehullene. Ved hvert prøvehull tok vi med oss en vannprøve. Vi målte temperatur og d-o 2 med et oximeter og vi målte ledningsevne i vannet med et konduktivitetsmeter. Konduktivitesmeteret fortalte oss ingen ting om hva slags næringsstoffer det var i dammen, bare om det er mye eller lite ioner i vannet. Dette gir oss en pekepinn på forurensningsnivået. Vi tok vannprøvene rett under isen men målte d-o 2 og ledningsevne på ca 1 meters dyp. Kart har vært ett viktig hjelpemiddel i arbeidet. Hvert prøvested merket vi av på et kartet så vi lett kunne finne tilbake til prøvestedet senere. Vi noterte alle opplysninger og merknader på et skjema. På laboratoriet tok vi nitrat, ammonium og ph analyser av vannprøvene. Når vi målte nitrat, ammonium og ph brukte vi et ph meter med ph og ammonium elektrode. For å finne årsaken til fiskedøden har vi sammenlignet våre resultater med resultatene vi fikk på analyser av Åserumvannet. Underveis så vi også at lokalbefolkningen var svært interessert i dammen. Det har vært vanskelig å finne ut hvor mye O2 som det må være i vannet for at fisk skal overleve/trives/dø. Det finnes lite tilgjengelig litteratur på dette området. Vi har her benyttet Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04 utgitt av SFT ved vurderingen av våre resultater.

5 5 Utstyret som er brukt GPS: Underveis hadde vi med oss en GPS for å bestemme posisjonen til prøvestedene. Dette var en GPS Magelan 320. ph: Vi målte ph i dammen for å finne ut hvordan den var. Hadde den vært lav, hadde kanskje dette vært noe av årsaken til fiskedøden. For man vet jo at alt liv i miljøet påvirkes av miljøets ph surhetsgrad. ph målte vi med et instrument av typen Orion modell 920 A med en ph elektrode Orion 8165BN. KONDUKTIVITETSMETER: Vi målte også vannets ledningsevne med et apparat av type Thermo Orion modell 105. Dette er et feltinstrument. AMMONIUM: Vi målte ammonium for å finne ut om det var mye eller lite anaerob forråtnelse i vannet. For å finne ammoniumet i dammen brukte vi en ammoniumelektroden Orion 9512BN koblet til instrumentet Orion 920A. NITRAT: Vi målte også nitrat innholde. Dette ble målt med samme utstyret som ammonium, men prøvene blir tilsatt TiCl 3 for å redusere nitrat til ammonium før måling. OKSYGENMÅLER Vi målte oksygen i dammen med et apparat som heter Wtw Oxi 330 Oximeter

6 Bugårdsdammen Et fiskevann? 6 Det meste som lever i ferskvann trenger oksygen, i Bugårdsdammen finnes det fire forskjellige fiskearter; karper, gjedde, ørret og abbor. Når fisk dør, trenges det ikke være fordi det er for lite oksygen i vannet. Dersom vannet har lav ph vil dette føre til at det blir oppløst aluminium fra berggrunnsmaterialene. Dette oppløste aluminiumet, Al 3+ (aq) kan utfelles i fiskenes gjeller og derved forhindre at fiskene opptar oksygen. Våre målinger viser imidlertid at dette neppe er noe problem i Bugårdsdammen Forhold for Parametere 1: Godt egnet 2: Egnet 3: Mindre egnet 4: Ikke Egnet fisk i ferskvann Oksygen > <15 (dypv.),% (tabell tatt ut fra Klassifisering av miljø kvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04 utgitt av SFT) Klasse 1: Godt Egnet Oksygen innholdet skaper ingen Problem for fiskene Klasse 3: Mindre Egnet Fiskene blir slappe og beveger Seg lite. Klasse 2: Egnet Fremdeles ingen problem for fiskene Klasse 4: Ikke Egnet De fleste fisker dør av Oksygen mangel. Noen klarer Å finne oksygen lommer Bugårdsdammen går under Ikke Egnet ettersom gjennomsnittet av oksygen i vannet er på 13%.

7 7 Dammens framtid Vi henvendte oss til Sandefjord kommune for å finne ut om de har noen planer for Bugårdsdammen. I 1999 utarbeidet Sandefjord kommune en damrapport som omfattet alle dammene i Sandefjord. Blant dammene er også Bugårdsdammen med, selv om den ikke er spesielt nevnt i denne rapporten. Det hevdes at dammen ikke er direkte truet, men næringssaltkonsentrasjonen er så høy at det kan forekomme uheldig oppblomstring av alger under uheldige omstendigheter. Det er også blitt planlagt å føre mer vann inn i vestre basseng for å få mer sirkulasjon De tiltakene som er foreslått er av ulike grunner ikke blitt gjennomført Det som nå blir gjort er at dammen er under oppsikt. Etter vår mening er dammen truet. Truet i den forstand at økosystemets balanse har brutt sammen slik at vi får omfattende fiskedød i vannet. Det kan også stilles spørsmål ved om dette kan være et dyrevernspørsmål når man har en parkdam med utsatt ørret som ofte blir utsatt for fiskedød. Våre forslag til tiltak : - Dammen har et stort antall fugler og ender i dammen som lokalbefolkningen mater hver dag. Dette er en av grunnene til den store oppblomstringen av alger. Det vi mener ville hjelpe er enten å fjerne en del av fuglebestanden, eller forby mating av ender. Da vil økosystemet rette seg selv etter hvert.

8 8 - Vårt andre forslag er å få mer luft inn i vannet. Lufting må ikke skje direkte i vannet, da dette vil føre til omrøring av de stabile vannmassene. Omrøring fører til økt varmetap som igjen vil føre til økt fare for bunnfrysing. Lufting av vannet kan gjøres med en kum, en kompressor og ei pumpe. Pumpen tar vann fra en gitt dybde i vannet, leder vannet gjennom kummen hvor en kompressor tilfører luft og sender deretter vannet ut igjen på et annet sted i dammen, men i samme dybde. Om vinteren er det store temperaturforskjeller i dammen. Like under isen vil det alltid være 0 o C. Langs bunnen vil det maksimalt være 4 o C. Det at disse temperaturlagene ligger stabilt, er viktig for å forsinke bunnfrysingen. Om inntak og utløp til luftekummen ikke står i samme dybde vil det kunne bli et problem om vinteren når det er kaldt. Da vil dammen lettere bunnfrys. Dersom dette tiltaket blir gjennomført, vil man kunne fortsette å bruke dammen slik som nå. Åsrumvannet Som et sammenligningsgrunnlag for vannprøvene fra Bugårdsdammen, har vi brukt et vann i Larvik som heter Åsrumvannet. Her har vi også tatt vannprøvene under isen. Ledningsevnen i disse prøvene var mye lavere enn i prøvene fra Bugårdsdammen. Dessuten var oksygennivået høyere og nitrogeninnholdet var lavere.

9 9 Konklusjon Bugårdsdammen har et høyt innhold av nitrogen i form av nitrat og ammonium. Dette er naturlig for et lite vann som blir tilført mye næringssalter via fugleekskrementer. Næringssalter fører til stor algeoppblomstring om sommeren. Når algene brytes ned om vinteren blir oksygennivået så mye redusert at vannmassen blir anaerobe. Nitratet vil da omdannes til ammonium og dette forklarer det høye ammoniumnivået som vi har funnet. Oksygennivået også svært lavt. Bugårdsdammen blir tilført O 2 på 3 måter: fotosyntese, absorpsjon fra luft og ved at innløpsvannet til dammen inneholder O 2. Om vinteren er ikke fotosyntesen aktiv. Om vinteren er isen en effektiv blokkering for absorpsjon av O 2. Det er bare innløpsvannets medbrakte O 2 som bidrar med O 2 til Bugårdsdammen. I mildværsperioder har vi også råker i isen hvor det blir tilført oksygen. Analyser av tilførselsvannet viser at heller ikke dette vannet har særlig høyt innhold av d-o 2. Våre analyser viser at Bugårdsdammen ikke er et egnet sted for fisk om vinteren. Dersom man vil ha en Bugårdsdam i økologisk balanse, må man enten redusere næringstilførsel ved å redusere fuglebestanden, eller så må man tilføre Bugårdsdammen kunstig ånderett ved å bygge en luftkum som kan være i drift om vinteren når det naturlige oksygenivået synker. Kilder Ole Jacob Hansen, Sandefjord kommune, kultur og fritidsetat. Lokalbefolkningen som bryr seg om dammen og viste interesse for arbeidet vårt. under natur og miljø. Heftet Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04 utgitt av Statens forurensningstilsyn.

10 10 Analyse data/resultater reg nummer Dato Prøvetaking prøvested dybde cm d-o 2 mg/l d-o 2 % ledningsevne µs/cm 3 ph Nitrat mg/l Ammonium mg/l V innløpsrør 1 13, ,3 6,2 0,9 0,0 V innløpsrør 1 11, ,1 V innløpsrør 2 10, ,9 6,4 1,2 0,6 V innløpsrør 2 10, V innløpsrør 3 10, ,5 6,7 2,2 0,7 V innløpsrør 4 8, ,6 6,4 1,6 0,6 Gjennomsnitt i innløp 10,7 77,2137,4 6,4 1,5 0,5 V prøvested 8 under isen 160 0, ,8 6,6 0,7 0,7 V prøvested 9 under isen 130 0, ,6 0,8 0,6 V prøvested 10 under isen 122 1, ,6 1,0 0,3 V prøvested 11 under isen 100 2, ,5 1,2 0,1 V prøvested 12 under isen 210 0, ,6 1,0 0,4 V prøvested 13 under isen 200 2, ,7 0,2 1,0 V prøvested 14 under isen 160 4, ,7 0,9 0,5 V prøvested 15 under isen 135 2, ,8 1,2 0,4 Gjennomsnitt under isen 152 1,78 13, ,6 0,9 0,5 prøvested 16 utløp V gjennom brygga 4, Utløp gjennom V brygga 2, ,8 6,5 1,2 0,5 V prøvested 17 utløp bak brygga 7, videre utløp fra V brygga etter fall 7, ,6 6,6 0,9 0,6 prøvested 18 utløpet ved V røret ved veien 10, prøvested 19 det største røret. V Uten synlig vannføring 9, V 248 Utløpet nede ved røret ved hovedveien 11, ,9 6,8 1,1 0,6 Gjennomsnitt i utløpsbekken 7,6 53,6154,6 6,6 1,0 0,6 Åsrumvannet prøvested 1 V under isen 12, ,6 0,8 0,1 V 269 Åsrumvannet prøvested 2 under isen 13, ,5 0,4 0,1 Gjennomsnitt Åsrumvannet 12, ,0 6,5 0,6 0,1