Bakgrunnsmateriale ved utarbeidelse av forskrift om mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.
|
|
- Lena Petersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 Rev Bakgrunnsmateriale ved utarbeidelse av forskrift om mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. 1 VANNFOREKOMSTENE. 1.1 Vannkvalitet. Vannkvaliteten i Mjøsa overvåkes nøye. Denne overvåkingen omfatter også de største tilløpselvene. Næringssalttilførslene til Mjøsa beregnes på grunnlag av overvåkingsresultater. I tillegg gjennomføres det biologiske feltobservasjoner med visse mellomrom. Fra og med 2003 har denne overvåkingen blitt organisert av "Vassdragsforbund for Mjøsa med tilløpselver". NIVA er utførende instans for overvåkingen. I Hamar, Løten og Stange kommuner er det Vikselva, Svartelva og Flakstadelva som omfattes av dette overvåkingsprogrammet. Stange begynte i 2002 med overvåking av sine lokale vannforekomster. Programmet er lagt opp slik at alle vannforekomster av betydning skal undersøkes hvert 4. år. I innsjøer og tjern blir det gjort fysiske og kjemiske undersøkelser, samt undersøkelser av plante- og dyreplankton. I elver og bekker blir tilstanden først og fremst vurdert på bakgrunn av biologiske feltobservasjoner. NIVA er også utførende instans for denne overvåkingen. Hamar og Løten kommuner har ikke overvåkingsprogrammer for sine lokale vannforekomster, men er nå i ferd med å starte opp med dette. En del bekker i Hamar ble undersøkt med hensyn til tarmbakterier, fosfor og forsurende stoffer i Den fysiske og kjemiske vannkvaliteten i Mjøsa omtales ikke her, fordi denne bare i mindre grad påvirkes av Hamar, Løten og Stange. Den mikrobiologiske vannkvaliteten påvirkes i større grad lokalt, og omtales derfor nedenfor. Det ble i 1995 laget en flerbruksplan for Svartelva. Denne omfatter temaene vassdragsnær arealbruk, friluftsliv og kulturminner. I 2002 ble det utarbeidet en forvaltningsplan for Fura, som er ei viktig sideelv til Svartelva. I 1993 ble det utarbeidet en vannbruksplan for Vikselvvassdraget Svartelva. Dette er det største vassdraget i området. Elva munner ut i Mjøsa i Åkersvika. Vassdraget blir påvirket av næringssalter, spesielt fosfor, samt organisk stoff, jordpartikler og utsig av jernforbindelser. Det finnes forurensede lokaliteter med synlig heterotrof begroing og vond lukt i elvas nedre del og i Fura ved Løten. De mest forurensede vannene i nedbørfeltet er Våletjern og Frognertjern. Disse er markert overgjødslet. I 2001 og 2002 ble det i forbindelse med overvåkingen av Mjøsa tatt ca. 30 prøver nederst i Svartelva hvert år, som ble analysert på fosfor og nitrogen. Volumveid SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. Tlf.: , Mobil: Adr: Ankerveien 218, 1359 Eiksmarka Fax: , E-post: steinar@skoglund.no VAR-teknikk, Prosjektadministrasjon. Web-adresse: Org.nr.: MVA. Bankgiro: Dokumentnavn bakgrunnsmatr_forskr_mindre_avlopsanl
2 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS 2 årsmiddelkonsentrasjon er beregnet til 40μg fosfor/l og ca μg nitrogen/l. Dette tilsvarer vannkvalitetsklasse IV (mindre god) for fosfor. En har ikke nyere vannanalyser for Fura. Vannet er relativt humusrikt og øvre del er forsuret. ph var i ca. 4,5 i denne delen av elva. Senere har den blitt kalket og ph-verdien har økt. Gjetholmsjøen er markert humuspåvirket og svakt forsuret. Fosforkonsentrasjonen var i 2003 ca. 11μg/l. Vannkvaliteten er vurdert til klasse II (god), unntatt for fargetall og siktedyp (det vil si humusinnhold) som gir henholdsvis klasse V (meget dårlig) og III (mindre god) Flakstadelva. Flakstadelva munner ut i Åkersvika. I 2001 og 2002 ble det i forbindelse med overvåkingen av Mjøsa tatt ca. 30 prøver nederst i Flagstadelva hvert år, som ble analysert på fosfor og nitrogen. Volumveid årsmiddelkonsentrasjon er beregnet til 38μg fosfor/l og ca μg nitrogen/l. Dette tilsvarer vannkvalitetsklasse IV (mindre god) for fosfor Vikselva. Vikselva munner ut i Mjøsa ved Tangen innerst i Tangenvika. Den har ionefattig, svakt surt vann med stort innhold av humusstoffer. Elva er påvirket av næringssalter og partikler. Dette gjelder også tilløpselva Starelva. Både Vikselva og Starelva ligger i vannkvalitetsklasse II i henhold til NIVAs vannkvalitetskriterier. Tilløpselvene Fosselva og Nykjua har god økologisk status og er i vannkvalitetsklasse I-II. Vannene Melstjern, Linderudsjøen og Viksdammen er markert overgjødslet. Fosforkonsentrasjonen var i 2002 i Linderudsjøen ca. 20μg/l og i Viksdammen ca. 27μg/l. Vannkvaliteten både i Linderudsjøen og Viksdammen var i klasse IV (dårlig). Harasjøen er markert humuspåvirket og svakt forsuret. Fosforkonsentrasjonen var i 2003 ca. 10μg/l. Vannkvaliteten er vurdert til klasse II (god), unntatt for fargetall og siktedyp, som gir klasse III (mindre god) og IV (dårlig) for organiske stoffer. Den reduserte vannkvaliteten for organiske stoffer skyldes høyt humusinnhold i vannet. Kvitsandbekken er en tilløpsbekk til Harasjøen. Denne ble undersøkt for tarmbakterier i Vannkvaliteten var klasse III (mindre god). Sannsynligvis er det beitedyr som er årsaken til denne forurensningen Andre vassdrag med utløp i Mjøsa. Finsalbekken. Det ble i 2002 tatt 1 prøveserie, som ble analysert for tarmbakterier, fosfor og forsurende stoffer. Basert på denne prøven ligger bekken i vannkvalitetsklasse I (meget god) med hensyn til næringssalter og forsurende stoffer, og klasse III-IV (mindre god dårlig) med hensyn til tarmbakterier.
3 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS 3 Lageråa. Det ble i 2002 tatt 1 prøveserie, som ble analysert for tarmbakterier, fosfor og forsurende stoffer. Basert på denne prøven ligger bekken i vannkvalitetsklasse I-III (meget god mindre god) med hensyn til næringssalter, klasse I-II (meget god god) med hensyn til tarmbakterier og klasse I (meget god) med hensyn til forsurende stoffer. Frognerbekken. Det ble i 2002 tatt 1 prøveserie, som ble analysert for tarmbakterier og fosfor. Basert på denne prøven ligger bekken i vannkvalitetsklasse V (meget dårlig) både med hensyn til næringssalter og tarmbakterier. Tomterbekken. Det ble i 2002 tatt 1 prøveserie, som ble analysert for tarmbakterier, fosfor og forsurende stoffer. Basert på denne prøven ligger bekken i vannkvalitetsklasse III (mindre god) med hensyn til næringssalter, klasse II (god) med hensyn til tarmbakterier og klasse I (meget god) med hensyn til forsurende stoffer. Rosenlundbekken. Her er det tatt årlige prøver de siste årene ved utløpet i Mjøsa, som er analysert for tarmbakterier. Bekken har vannkvalitetsklasse V (meget dårlig) med hensyn til tarmbakterier. Hakabekken. Her er det tatt årlige prøver de siste årene ved utløpet i Mjøsa, som er analysert for tarmbakterier. Bekken har vannkvalitetsklasse V (meget dårlig) med hensyn til tarmbakterier. Sålerudbekken. Bekken var i 2002 moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse II (god). Osvoldåa. Elva var i 2002 moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse II (god). På midtre del var det lokaliteter med stor forekomst av jernbakterier og jernoker. Gjøvikabekken. Bekken var i 2002 moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse II (god). Vipperstutjernet var sterkt overgjødslet og hadde ikke akseptabel økologisk status. Refsalbekken. Bekken var i 2002 lite til moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse I-II (meget god - god). Refsaltjernet var sterkt humuspåvirket og markert overgjødslet og hadde ikke akseptabel økologisk status. Fosforkonsentrasjonen var ca. 40μg/l og vannkvaliteten ble vurdert til klasse IV (dårlig). Måsåbekken. Bekken var i 2002 moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse II (god). Neptunbekken. Bekken var i 2003 lite til moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse I-II (meget god - god).
4 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS 4 Labbelva. Elva var i 2002 lite til moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse I-II (meget god - god). Hestnesbekken. Bekken var i 2002 lite til moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse I-II (meget god - god). Morstuabekken. Bekken var i 2002 lite til moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse I-II (meget god - god). Strandlykkjabekken. Bekken var i 2002 lite til moderat påvirket og ble vurdert til vannkvalitetsklasse I-II (meget god - god) Badeplasser. Det tas bakteriologiske analyser i badesesongen på de mest brukte badeplassene ved Mjøsa, samt ved tilrettelagte badeplasser ved Rokosjøen, Harasjøen og Granerudsjøen. Det analyseres på innholdet av E-coli, som er en indikasjon på fersk fekal forurensning. I 2003 ble det tatt ut prøver ved badeplasser i de tre kommunene. Alle bortsett fra to av disse hadde mindre enn 50 E.coli/100 ml. på samtlige prøver Dette tilsvarer klasse II (god). De resterende to badeplassene hadde minst 1 prøve med E.coli/100 ml. Dette tilsvarer klasse III (mindre god). Ingen prøver hadde mer enn 100 E.coli/100 ml. Analysene for 2004 viser omtrent de samme resultatene som for På badeplassene ved Rokosjøen, Harasjøen og Granerudsjøen er siktedypet så lavt at det reduserer badevannskvaliteten. Dette kommer av høyt humusinnhold i vannet. 1.2 Brukerinteresser. De viktigste brukerinteressene til vann og vassdrag er: Bading og rekreasjon. De fleste badeplassene ligger ved Mjøsa, men det er også godt besøkte badeplasser ved Rokosjøen, Harasjøen, Granerudsjøen og andre innsjøer og tjern i skogsområdene. Kommunene legger stor vekt på at strandområdene skal kunne brukes til rekreasjon, friluftsliv og bading, blant annet ved tilrettelegging av områder. Fritidsfiske. Dette er en viktig brukerinteresse i Mjøsa, innsjøer, tjern og elver. Det fiskes også etter mange fiskesorter, spesielt i Mjøsa. Krepsing. Dette var tidligere viktig i mange innsjøer, tjern og elver. Krepsebestanden har vært liten de senere årene, men viser nå tegn på oppgang igjen, blant annet i Svartelva og Rokosjøen. Råvann for drikkevannsforsyning. Hamar og Stange vannverk forsyner de tre kommunene med kommunalt drikkevann. Begge vannverkene tar vann fra Mjøsa. Selv om vannet tas inn på stort dyp og renseanleggene er gode, er det viktig at den mikrobiologiske vannkvaliteten i
5 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS 5 Mjøsa er så god som mulig. I 2003 var det enkelte tilfeller der en hadde betenkelig høyt innhold av E.coli i råvannet ved Hamar vannverk. Enkelte andre overflatevannforekomster benyttes fortsatt som drikkevannskilde for privat vannforsyning. Her benyttes det også grunnvann i stor utstrekning. Jordvanning. Dette er en viktig brukerinteresse, spesielt for Mjøsa. Men også andre innsjøer, tjern og elver benyttes til jordvanning. Det er strenge kvalitetskrav til jordvanningsvann, spesielt for bær, frukt og grønnsaker som spises rå uten å skrelles, som for eksempel jordbær. I noen tilfeller benyttes også vann fra overflatevannkilder i forbindelse med husdyrhold. 1.3 Miljømål. Det er fastsatt nasjonale og interkommunale vannkvalitetsmål for Mjøsa. "Vassdragsforbund for Mjøsa med tilløpselver" revurderer for tida (2005) de interkommunale miljøkvalitetsmålene for Mjøsa og tilrennende elver. I forbindelse med hovedplan avløp har Hamar og Stange vedtatt miljømål for vannforekomstene. De interkommunale målsettingene som i størst grad kan påvirkes ved lokale tiltak, er: Målsetting for badevannskvalitet: <50 E.coli/100 ml. Målsetting for råvann for drikkevannsforsyning: <2 E.coli/100 ml. Hamar har utarbeidet følgende forslag til vannmiljømål: Vannkvaliteten i Mjøsas nærmiljø under normale forhold skal tilfredsstille kravet "godt egnet" badevann, og antall termostabile koliforme bakterier skal være <50 pr. 100 ml. Vannkvaliteten i lokale bekker / elver skal oppfylle kravet "egnet", med antall termostabile koliforme bakterier <200 pr. 100 ml. Stange har vedtatt følgende vannmiljømål i hovedplan avløp : Hovedmål: Vassdrag: Mål for normaltilstand: Mål for tilstand i perioder: Mjøsa God --- Svartelva God Mindre god Nordre Starelv Mindre god God Søndre Starelv God Mindre god Linderudsjøen Mindre god Dårlig Viksdammen Mindre god Dårlig Fosselva God --- Labbelva God --- Bekker God Mindre god (Stange vestbygd) Avløpsmål for spredt bebyggelse: All bebyggelse som ikke er knyttet til kommunalt avløpssystem skal på sikt ha forskriftsmessige renseløsninger. Ikke-forskriftsmessige rensetiltak skal ikke tillates for ny bebyggelse selv om det er en midlertidig løsning. Unntak kan bare gjøres der løsningen inngår i forskning godkjent av forurensningsmyndighet. Renseløsningene skal bygges, kontrolleres og drives etter gjeldende forskrifter. Løten har ikke vedtatt vannmiljømål.
6 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS 6 Det foreligger forslag til nye hovedplaner avløp for Løten og Stange. Her er det satt identiske mål for de to kommunene. De målsettingene som er relevante for mindre avløpsanlegg med egne utslipp, er Hovedmål: Unngå forurensing av grunnvann og vassdrag. Et godt utbygd og velfungerende avløpssystem. Bærekraftige avløpsløsninger i spredt bebyggelse. Delmål til: "Unngå forurensing av grunnvann og vassdrag". Tilførsel av forurensninger fra avløpsnettet skal ikke sette begrensninger for definerte bruksområder av bekker, elver og vann. Mjøsa skal bevares som en god råvannskilde for drikkevann. Uforutsett kloakkutslipp, eksempelvis under driftsstans i pumpestasjoner, skal ikke medføre alvorlige konsekvenser for miljøet. Utslippstillatelsens krav skal overholdes. All henvendelse og informasjon vedrørende forurensningsutslipp skal legges til grunn for tilstandsforbedrende tiltak. Delmål til: "Et godt utbygd og velfungerende avløpssystem". All befolkning og næring i tettbygd strøk skal være tilknyttet kommunalt nett. (I henhold til SSB s definisjon av tettbebyggelse: "Husklynger med minst 200 hjemmehørende personer med avstand mellom husene mindre enn 50 meter"). Delmål til: "Bærekraftige avløpsløsninger i spredt bebyggelse". Private avløpsanlegg skal ha godkjente avløpsløsninger. Tilknytning av ny bebyggelse til kommunalt nett skal vurderes ut fra samfunnsmessig nytte. Tilknytning av eksisterende bebyggelse med utilfredsstillende avløpsløsning skal vurderes tilkoplet kommunalt nett ut fra samfunnsmessig nytte. 2 MINDRE AVLØPSANLEGG MED EGNE UTSLIPP. 2.1 Bestående avløpsanlegg. Kunnskapen om de bestående avløpsanleggene varierer noe fra kommune til kommune. Stange har registrert alle sine anlegg i marka og har god oversikt over anleggene. Løten har også god oversikt over sine anlegg. Hamar vil starte registrering i marka av sine anlegg i I tabellene 1-3 nedenfor er det satt opp oversikter over antall mindre avløpsanlegg med egne utslipp av forskjellig type i de tre kommunene. Noen av de 582 anleggene i Hamar som står oppført som infiltrasjonsanlegg er sannsynligvis anlegg av typene "kun slamavskiller" og "sandfilter". Tabell 1. Mindre avløpsanlegg med egne utslipp, Hamar kommune.
7 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS 7 Renseløsning: Boliger Fritidsbebyggelse Direkte utslipp 0 0 Kun slamavskiller 0 0 Sandfilter 0 0 Infiltrasjon Minirenseanlegg med fosforfjerning 4 0 Separat toalettløsning Tett tank for alt avløp 0 0 SUM: Tabell 2. Mindre avløpsanlegg med egne utslipp, Løten kommune. Renseløsning: Boliger Fritidsbebyggelse Direkte utslipp Kun slamavskiller Sandfilter Infiltrasjon Minirenseanlegg med fosforfjerning 0 0 Separat toalettløsning Tett tank for alt avløp 0 13 SUM: Tabell 3. Mindre avløpsanlegg med egne utslipp, Stange kommune. Renseløsning: Boliger Fritidsbebyggelse Direkte utslipp 0 0 Kun slamavskiller Sandfilter 87 0 Infiltrasjon Minirenseanlegg med fosforfjerning 30 0 Separat toalettløsning Tett tank for alt avløp 0 41 SUM: Nye avløpsanlegg. Det forventes relativt lite ny boligbebyggelse i områder uten kommunal avkloakkering i de tre kommunene. I Løten kan det likevel forventes noe slik bebyggelse. I Stange er det godkjent et utbyggingsområde med ca. 50 boliger der avløpsløsningen vil være mindre private fellesanlegg. Det kan forventes noe ny fritidsbebyggelse med ulik sanitærteknisk standard.
8 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Spesielle avløpsanlegg. I tillegg til anlegg for boliger og hytter finnes det også enkelte spesielle avløpsanlegg. Dette kan være anlegg i driftsbygninger i jordbruket, anlegg i forbindelse med innkvartering av arbeidstakere etc. Det presiseres at forskriften også gjelder for slike avløpsanlegg. 2.4 Utslipp fra bestående og ny bebyggelse. Utslipp til vannforekomster fra bestående bebyggelse som har avløpsanlegg med egne utslipp er beregnet til ca. 230 kg fosfor årlig i Hamar, ca. 920 kg i Løten og ca kg. i Stange. Økning av utslippene på grunn av ny bebyggelse vil bli ca. 1,5 kg fosfor årlig for hver kommune, dersom en forutsetter at det bygges 10 nye boligenheter årlig i hver av kommunene. Dette viser at det er viktigere for vannforekomstene at det foretas en opprydding i gamle avløpsanlegg med dårlig rensegrad enn å unngå bygging av noen nye anlegg
HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:
HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.
DetaljerBildet viser Borgen ved Gålåvatnet.
Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,
Detaljer2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:
Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning
DetaljerMjøsa med små sidevassdrag Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:
med små sidevassdrag Med et overflateareal på 369 km 2 er Norges største innsjø. ligger i kommunene Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten i Oppland fylke, i Ringsaker, Hamar og Stange i Hedmark Fylke og i
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning
DetaljerSIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05
SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 Retningslinjer for sanitærteknisk standard for hyttebebyggelse i Hamar, Løten og Stange kommuner. Sluttrapport. 1. Innledning. Nåværende hyttebebyggelse. I
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune. Vedtatt av Hole kommunestyre (dato) med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), fastsatt
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Marker kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Marker kommune. Fastsatt av Marker kommunestyre 12.06.2018, med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften),
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold
/d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift
DetaljerSAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:
SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid
DetaljerAvløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt
Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse
DetaljerPlanlegger du å etablere eller utbedre ditt private avløpsanlegg?
Planlegger du å etablere eller utbedre ditt private avløpsanlegg? Kommunene er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg etter kapittel 12 i forurensningsforskriften.
DetaljerVed saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.
Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger
DetaljerTiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune
Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune 2004-2007 Anders Yri Teknisk Etat Kommunalteknisk avdeling Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Registreringer...3 3. Vurdering
Detaljer«Prosjekt spredte avløp» Nordre Fosen vannområde
«Prosjekt spredte avløp» Nordre Fosen vannområde - 7 kommuner - Har hatt organisering med prosjektleder siden 2012 - Dette er vår første planperiode - Mange små vassdrag, lite vann går over kommunegrenser
DetaljerInternt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune
Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet
DetaljerPlanlegger du å etablere eller utbedre ditt private avløpsanlegg?
Planlegger du å etablere eller utbedre ditt private avløpsanlegg? I Østre Toten kommune er det ca. 2600 private avløpsanlegg. Svært mange av disse renser ikke avløpsvannet tilstrekkelig på grunn av alder,
DetaljerTURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
DetaljerTrysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20
DetaljerVed saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.
Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Hamar, Stange og Løten kommunestyrer XXX med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, del IV, jf. lov av 13.03.1981
DetaljerOpprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg
Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva
DetaljerRESIPIENTOVERVÅKING 2002;
ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no
DetaljerVEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.
19.11.08 VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der
DetaljerSaksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm
Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster
DetaljerAvløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås
Avløpsløsninger for hytter Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås - Dårlige avløpsløsninger kan være en fare for liv og helse! Ordliste Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kommer fra
DetaljerVannforskriften og forurensningsregnskap
Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene
DetaljerTeknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås
Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning
DetaljerNÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG
NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET
DetaljerVA-dagene Innlandet 2010
VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s
DetaljerKommunale avlaup og vassforskrifta. Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune
Kommunale avlaup og vassforskrifta Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune 5 vassområde i Hordaland Tiltaksanalyse for kvart vassområde skal vere ferdig innan nyttår. I dag vil få døme på tiltak som sektormynde
DetaljerKIRKEVIKA VURDERING AV FREMTIDIGE VA-LØSNINGER. Vurdering av lokale avløpsløsninger i Kirkevika er utført på bakgrunn av følgende:
Oppdragsgiver: Nesodden kommune Oppdrag: 516 495 Del: Kirkevika Vurdering av fremtidige VA-løsninger Dato: 2009.02.18 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Ine Hovi KIRKEVIKA VURDERING AV
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerGode avløpsløsninger. Godt vann. Vann og avløp. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen
Gode avløpsløsninger Godt vann Vann og avløp Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Godt vann i Sande et felles ansvar I Sande kan du bade og hygge deg langs en langstrakt kystlinje eller gå
DetaljerArbeid i vannområde eksempel på tilrettelegging for kommunenes arbeid. Avløpskonferansen 2018, Trine Frisli Fjøsne
Arbeid i vannområde eksempel på tilrettelegging for kommunenes arbeid Avløpskonferansen 2018, Trine Frisli Fjøsne Agenda Introduksjon om vannområdene Hovedutfordringer Status på spredt avløp Hvordan vannområdet
DetaljerNotat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn
Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.
DetaljerHytteproblematikk. Tore Pedersen tpe@fmop.no
Hytteproblematikk Tore Pedersen tpe@fmop.no Presentasjonsoversikt Hedmark og Oppland som hyttefylker Utslipp og type renseanlegg Kort om miljøproblemer Regelverk Kommunen: Planmyndighet, men også forurensningsmyndighet
DetaljerHyttemøte Informasjon vedrørende opprydding private avløp, hytter og fritidsbebyggelse Gro Gaarder
Hyttemøte 18.11.2017 Informasjon vedrørende opprydding private avløp, hytter og fritidsbebyggelse Gro Gaarder Bakgrunn Det har vært jobbet lenge med bedring av vannkvaliteten. Algeoppblomstringen ble et
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,
DetaljerPå de følgende sidene vil du få informasjon om:
Denne presentasjonen inneholder opplysninger om bakgrunnen for kommunens pålegg om å oppgradere alle mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Presentasjonen er også en veileder for hvorledes den enkelte skal
DetaljerDagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
DetaljerUtgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 1 av 5
Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner Side 1 av 5 Hjemmel: Fastsatt av kommunestyre
DetaljerBilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon
Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa
DetaljerNytt vannverk for Hamar
RAPPORT LNR 5308-2006 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2006 Mjøsa sett fra HIAS mot Helgøya og Hovinsholmen, 2. november 2006 Foto: Jarl Eivind Løvik Norsk
DetaljerLokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Lillesand kommune.
Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Lillesand kommune. Side 1 av 1 Hjemmel: Fastsatt av Lillesand bystyre 18.10.2017 med hjemmel i forskrift av 1. juni
DetaljerHANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, bedrifter og andre virksomheter, Gjerstad kommune, Aust-Agder
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, bedrifter og andre virksomheter, Gjerstad kommune, Aust-Agder 1.Formål Forskriftens formål er å beskytte miljø, drikkevann og vassdrag
DetaljerHandlingsplan for kartlegging og opprydding i spredt avløp i Jevnaker kommune
Handlingsplan for kartlegging og opprydding i spredt avløp i Jevnaker kommune 2018-2021 INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn og mål for prosjektet... 3 1.2 EUs rammedirektiv for vann og vannforskriften...
DetaljerFrogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Erfaring hittil Veien fremover
More og Romdal VA-Konferansen 2009 24-25.juni 2009 Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse Erfaring hittil Veien fremover Andrea Zuur Saksbehandler Opprydding i avløp i spredt bebyggelse Oversikt
DetaljerSaneringsplan, avløp i spredt bebyggelse 2006-2013.
Saneringsplan, avløp i spredt bebyggelse 2006-2013. Vedtatt av Sørum kommunestyre 14.06.2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE. Sammendrag.... 3 1 Forord.... 5 2 Bakgrunn for planen.... 5 3 Planens tidshorisont...
DetaljerKOMMUNALTEKNIKK. Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger
KOMMUNALTEKNIKK Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger i spredt bebyggelse (boliger og hytter) og områder med bebyggelse tilknyttet kommunalt ledningsnett KOMMUNALTEKNIKK Siden 1996 har kommunen gjennomført
DetaljerTiltaksorientert. overvåking av vann og vassdrag i Nord-Odal kommune RAPPORT LNR 5153-2006. Årsrapport for 2005
RAPPORT LNR 5153-2006 Tiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Nord-Odal kommune Årsrapport for 2005 Badeliv i Sætersjøen Tegnet av Helene Vibe. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor
DetaljerVEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.
VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det
DetaljerVurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk)
Til: Fra: Anja Krohn Bjørnstad Katrine Bakke Dato 2018-08-22 Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk) Innledning I forbindelse med etablering av ny fylkesvei
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden
28. november 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden Foto: Vegard Næss
DetaljerMjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler
Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler 1 Bakgrunn Fra og med 1950-tallet: stadig forverring av Mjøsas miljøtilstand (eutrofiering, organisk belastning, tarmbakterier, miljøgifter). Økende
DetaljerVeiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe
Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Norsk Vann har laget standardiserte brev som kan benyttes til opprydding i spredt
DetaljerEffekter av endret utslipp fra
RAPPORT LNR 4837-2004 Effekter av endret utslipp fra Brandbu renseanlegg på forurensningssituasjonen i Vigga og Røykenvika i Randsfjorden Viggas utløp i Røykenvika den 23. mars 2004 Effekter av endret
DetaljerLokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune
Ikrafttredelse: xx.xx.2015 Gjelder for Askim kommune, Østfold Kunngjort: xx.xx.2015 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Fastsatt av Askim bystyre xx.xx.2015
DetaljerINFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13
INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget Sandnes rådhus 31.10.13 Deltakere på møtet fra Sandnes kommune: Kjersti Ohr, bymiljøsjef Monica Nedrebø Nesse, overingeniør miljø Kontaktinformasjon:
DetaljerMjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender
Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Anne Lyche Solheim, Jarl Eivind Løvik, Jan-Erik Thrane, Birger Skjelbred, Marit Mjelde, Maia Røst Kile og Tor-Erik Eriksen, NIVA Vassdragsforbundets
DetaljerGlem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad
DetaljerFOR 2008-08-28 nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud
Page 1 of 9 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS FOR 2008-08-28 nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud DATO: FOR-2008-08-28-975
DetaljerMjøsovervåkingen i 2018
Mjøsovervåkingen i 2018, NIVA Vassdragsforbundets Fagdag 25.03.2019 Honne konferansesenter, Biri Bakgrunn og mål med overvåkingen NIVA overvåker Mjøsa og elvene rundt for Vassdragsforbundet Årlig overvåking
DetaljerMILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU
KLÆBU KOMMUNE APRIL 2011 MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU FORURENSNINGSTILSTAND Oppdragsnr.: 6110212 Oppdragsnavn: Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Dokument nr.: K-RAP-001 Filnavn: K-RAP-001 - Rapport
DetaljerLILLESAND KOMMUNE Handlingsplan for sanering avløp ytre områder
LILLESAND KOMMUNE Handlingsplan for sanering avløp ytre områder Aquapartner AS Hamar/Porsgrunn 061108 Oddvar Mythe/Geir Hansen Innhold: 1.0 GRUNNLAG... 3 1.1 Målsetting... 3 1.2 Rammer... 3 1.21 Lokal
DetaljerOpprydding i spredt avløp
Opprydding i spredt avløp Tynset kommune vil gjennom prosjektet «Opprydding i spredt avløp» føre tilsyn med avløpsanleggene i kommunen for å kunne avdekke forurensning. Prosjektet startet opp i februar
DetaljerOverordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg
Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO EU s vanndirektiv - implementering i Norge EUs vanndirektiv trådte i kraft i EU
DetaljerLedningsnettet først nå står renseanlegget for tur
Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen
DetaljerHunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:
Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna
DetaljerHandlingsplan for opprydding i avløp fra spredt bebyggelse i Eidsvoll kommune
Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt bebyggelse i Eidsvoll kommune 2017-2021 Sammendrag Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg etter kapittel
DetaljerForskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune
Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune INNHOLD 1. FORMÅL... 2. DEFINISJONER... 3. VIRKEOMRÅDE FOR LOKAL FORSKRIFT... 4. KRAV TIL AVLØPSANLEGG... 5. KRAV TIL RENSEEFFEKT/UTSLIPPSKRAV...
DetaljerStatus Vannområde Glomma og Grensevassdragene - Mindre avløpsanlegg
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for Samfunnsutvikling 11.06.2019 030/19 Kommunestyret 20.06.2019 092/19 Saksbeh.: Andreas Fuglum Arkiv: 19/816 Arkivsaknr.: Status Vannområde Glomma og Grensevassdragene
DetaljerResultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger
Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40
DetaljerHvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli
Hvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli Disposisjon Vannforskriften, formål kvalitetselementer og parametere
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss
DetaljerFylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse
Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler
DetaljerFORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA BOLIGHUS, HYTTER OG LIGNENDE - HØRINGSFORSLAG
ArkivsakID.: 16/4959 Arkivkode: FA - M41 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 025/16 Miljø- og teknikkomiteen 28.09.2016 149/16 Formannskapet 12.10.2016 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerSØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO
Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:
DetaljerOPPRYDDING I SPREDT BEBYGGELSE - SKI MODELLEN Opprydding i spredt bebyggelse - Ski modellen
OPPRYDDING I SPREDT BEBYGGELSE - SKI MODELLEN 1 HISTORIKK - SPREDT BEBYGGELSE Bygging og drift av avløpsanlegg har i alle år vært et privat ansvar Eiendommene har lokalt drikkevann (brønner) separate avløpsanlegg
DetaljerLokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold.
Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold. Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 7. oktober 2008 med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om
DetaljerForskriften omfatter både eksisterende utslipp og søknad om etablering av nye utslipp, jf. forurensningsforskriften 12-3 og 12-4.
Hjemmel: Fastsatt av Larvik med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
DetaljerLokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune.
Saksnr: 08/110-16 Arkiv: M45 &00 Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Vedtatt av kommunestyret i Gran i sak 140/08 den 21.10.08 med hjemmel
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere
Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere
DetaljerSAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
DetaljerSPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN
DetaljerGod økologisk tilstand i Mjøsa i 2018
1 Tittel: Miljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver 2018 Rapport lnr. 7364-2019 ISSN 1894-7948 ISBN 978-82-577-7099-0 Prosjektnr.: O-180065 Oppdraget er utført av Norsk institutt for vannforskning, NIVA
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. januar 2019 kl. 14.15 PDF-versjon 19. mars 2019 13.12.2018 nr. 2282 Forskrift om
DetaljerA-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter
A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.
DetaljerBioforsk Rapport Vol. 1 Nr
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 140 2006 GIS i avløp for Haldenvassdraget Stein Turtumøygard og Anne-Grete B. Blankenberg Bioforsk Senter for Jord og miljø www.bioforsk.no Tittel/Title: GIS i avløp for Haldenvassdraget
DetaljerFagsamling i Sogn og Fjordane. 8-9 mars Planlegging av renseanlegg
Fagsamling i Sogn og Fjordane 8-9 mars 2010 Planlegging av renseanlegg Knut Robert Robertsen Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse 1981 1986 NLH / GEFO / Jordforsk 1986 1990 Geofuturum /
DetaljerVannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt
DetaljerVA-jus Facebookcom/fylkesmannen/oppland
VA-jus Tema 1. Sammenhengen mellom forurensningsforskriften, naturmangfoldloven, vannforskriften og pbl 2. Spredt avløp i planarbeid 3. Utarbeiding av lokal forskrift Utgangspunktet Forurensningsloven
DetaljerOverordnet planlegging Vann- og avløpsløsninger Hyttefelt og spredt bebyggelse
Overordnet planlegging Vann- og avløpsløsninger Hyttefelt og spredt bebyggelse Knut Robert Robertsen Asplan Viak 15.12.2008 knutr.robertsen@asplanviak.no Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst) 15.12.2008
Detaljer