Utrasing og bekkeerosjon

Transkript

1 Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers kurs, Tønsberg 8. desember 2016 Utrasing og bekkeerosjon Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Foto: EvaS

2 1. Innledning: Arealet langs vassdragene 2. Lover og regler 3. Kanterosjon: betydning og omfang, prosesser 4. Forbygging av elve og bekkekanter fordeler og ulemper 5. Utrasing og skred 6. Se alt i sammenheng Foto: EvaS

3 Arealet langs vassdragene har mange funksjoner Matproduksjon: God matjord! Biodiversitet: Blågrønne korridorer Tap til vann Kanterosjon Flomdemping Foto: EvaS

4 Trær og busker Åker Foto: A GBB Naturlig gras Foto: EvaS

5 Foto: EvaS

6 Mekanisk forsterket Foto: EvaS

7 Biodiversitet E Ulike soner, ulikt habitat Foto: E. Skarbøvik 7

8 Akvatisk biologi Nedfall fra trær gir næring Død ved gir skjulested og næring Illustrasjon Holmer og Sjøgren; Skogbruk og vann 2009 Foto: E. Skarbøvik

9 Trær gir skygge og skjul Og reduserer temperaturen i vannet. (Problemalger liker det hett og lyst!) Foto: E. Skarbøvik Foto: EvaS Foto: E. Skarbøvik

10 Terrestrisk biologi Viltkorridorer Pollinatorer

11 Brukerinteresser Foto: EvaS Foto: EvaS Trær og kratt kjekt for dyra men uveisomt! Og turgåere ser ikke elva for bare skog! Trevelt i elva kan gi utfordringer for båt og kano

12 Matproduksjon: Hva ønsker bonden? A Grasproduksjon utfordrende: Innkjøp av maskiner Gras ofte ikke brukbart til fôr (for mye slam, råte) + salgsordninger Forbygging er bra! Redusert erosjon og rettere strekning! Beiting OK Trær ikke populært: Skygge på åker Økt fare for ugras Økt bruk av plantevernmidler Foto: E. Skarbøvik 12 12

13 1. Innledning: Arealet langs vassdragene 2. Lover og regler 3. Kanterosjon: betydning og omfang, prosesser 4. Flom fordrøying 5. Forbygging av elve og bekkekanter fordeler og ulemper 6. Utrasing og skred 7. Se alt i sammenheng Foto: 13EvaS

14 Lovverket og tilskuddsmuligheter Vannressursloven: Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det «opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr». Jordlova: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.» Men: «Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag». Det gis kun tilskudd til jord det dyrkes på

15 Og tilskuddsordningen gjennom RMP varierer fra fylke til fylke Bredde: >5 > m Gjødsling? Ja! % av norm Nei! Hvert 3. år Hvert 5. år Ikke om høsten JA!?

16 1. Innledning: Arealet langs vassdragene 2. Lover og regler 3. Kanterosjon: betydning og omfang, prosesser 4. Flom fordrøying 5. Forbygging av elve og bekkekanter fordeler og ulemper 6. Utrasing og skred 7. Se alt i sammenheng Foto: 16EvaS

17 Kanterosjon påvirkes av Hydrologi (herunder variasjoner i vannføring, hvor ofte vannstanden stiger,) Hvor fuktig jorda i kantsonene er Temperatur og fryse tineepisoder Vegetasjon Type materiale i kantene (sand, silt, leire) (Hooke 1979, 1980), Fox and Wilson (2010) Midgley et al. (2012) Og alt dette påvirkes av klima! Foto: 17 EvaS

18 Litteratursøk Andel av kanterosjon ulike steder UK (Walling 2005/review artikkel): 4 40 %, men vanligvis mellom 5 15 %. Denmark: (Laubel et al. 1999): 50 75%. Norge (Ravineområde, Bogen og Sandersen 1991): Ca 50% Austraila: Caitcheon et al. (2012) Mer enn 90 %. Brasil: Minella et al. (2008): 2 22 % (andelen (og faktisk mengde) økte etter at det var igangsatt tiltak mot overflateerosjon; kanterosjonen maskerte dermed effektena v tiltakene på åker)

19 NIBIO undersøkte øvre deler av Haldenvassdraget økt kunnskapsgrunnlag om kanterosjon og graskledde buffersoner Foto: Eva Skarbøvik og deres betydning for tilførsler av sediment og fosfor til vannforekomster. Eva Skarbøvik Foto: Eva Skarbøvik

20 Resultater fra Haldenvassdraget Aktiv kanterosjon langs undersøkt elvestrekning. Kantmaterialet rikt på fosfor. Erosjon øker ved fjerning av trær, anleggsarbeid, kjøring med tunge maskiner. Infiltrasjonshastighet i graskledde buffersoner lavere enn forventet (i forhold til på åker) Metodikk for å måle kanterosjon: Utfordrende! Skarbøvik og Blankenberg Eva Skarbøvik

21 Den første vannførings-økningen gir som regel den høyeste sedimentmengden i elva da eroderes det som ligger langs kantene

22

23 Forsøk på å kvantifisere kanterosjonen grovt anslag: Kanterosjonen i den undersøkte strekningen tilfører % av sedimentet 5 15 % av fosforet

24 Trær eller gras mot kanterosjon? Foto: E. Skarbøvik Foto: E. Skarbøvik

25 Trefelling Haldenvassdraget April 2012 Foto:E Skarbøvik

26 Tidlig vår 2013: E-verk hogde ned trærne Foto: E. Skarbøvik

27 Juli 2013, økt erosjon langs kanten Foto: E. Skarbøvik

28 November 2013: Ca. 20 m 3 jord ut i elva = ca. 30 tonn partikler og ca. 20 kg totalfosfor E Målinger med erosjonspinner: Banker uten trær hadde 5 10 ganger høyere jordtap enn banker med trær. Skarbøvik og Blankenberg 2014 Foto: E. Skarbøvik

29 Dessuten: Økt erosjon mot motsatt banke pga økt vannhastighet trangere løp, og mer ustabilt nedstrøms. Foto: Eva Skarbøvik

30

31 Fordeler og ulemper: Trær og kanterosjon Mekanisk forsterking av jorda i kantsonene Trekker opp vann, slik at erosjonen blir mindre Vekten av trærne gir jordsig Tre velt kan gi økt erosjon Økt hastighet på vannet rundt røttene (virvler) øker erosjonen Foto: E. Skarbøvik

32 1. Innledning: Arealet langs vassdragene 2. Lover og regler 3. Kanterosjon: betydning og omfang, prosesser 4. Flom fordrøying 5. Forbygging av elve og bekkekanter fordeler og ulemper 6. Utrasing og skred 7. Se alt i sammenheng Foto: 32EvaS

33 NORGE: Bekk før opprydding Foto: AG B Blankenberg

34 Og etter Hva med nedstrøms forhold? Trær kan bremse flomvannets hastighet. Fordrøying kan bli stadig mer viktig. Foto: AG B Blankenberg Foto: AG B Blankenberg

35 1. Innledning: Arealet langs vassdragene 2. Lover og regler 3. Kanterosjon: betydning og omfang, prosesser 4. Flom fordrøying 5. Forbygging av elve og bekkekanter fordeler og ulemper 6. Utrasing og skred 7. Se alt i sammenheng Foto: 35 EvaS

36 Forsøk med ulike typer erosjonssikring for å redusere erosjonsfosfor tilført fra kanterosjon: Steinlegging, spunting, kokosmatter m.m. i Svinna, Morsavassdraget. Samarbeid bl.a. mellom Vannområdet og NVE Foto: E. Skarbøvik 36

37 Merk at bildet er tatt FØR ny vegetasjon har fått anledning til å etablere seg! Poenget er å illustrere ulemper med åpen bekk uten vegetasjon

38 Lære av andres erfaringer: Danmark: Se Vannportalen, Nikolai Fribergs foredrag på Vannmiljøkonferansen er/gjennomforte arrangementer/nasjonale vannmiljokonferanser/nasjonalvannmiljokonferanse 2016/foredrag/d restaurering/6_friberg_framtidensrestaureringsbehov.pdf

39 Viktige lærdommer fra Danmark: De har remeandrert og lagt på grus Det har tatt tid før vassdraget har kommet i balanse igjen (biologisk og hydromorfologisk) For mye fokus på form og for lite fokus på prosess Elvene har mange levesteder ikke alle disse ble restaurert: Kilde: Nikolai Friberg, NIVA

40 Men så kan det gå leirskred

41 Gråelva i Trøndelag: Har nesten bygget opp elva pånytt med grus, for å hindre erosjon/skred

42 Som regel gjøres dette der det er fare for liv, bygninger, infrastruktur

43 Det finnes ikke enkle svar men oppfordringen er å ha flere tanker i hodet samtidig Matproduksjon: God matjord! Biodiversitet: Blågrønne korridorer Brukerinteresser Leirskred Tap til vann Kanterosjon Flomdemping

44 Matproduksjon Renseeffekt Redusert kanterosjon Flomfordrøyning Biodiversitet Allmenn bruk Gress Skog/ trær Gress og trær Åker Steinlegging MERK: Dette er tentativt og kan diskuteres og endres ettersom mer kunnskap kommer til! Positiv effekt Litt effekt Ingen eller negativ effekt

45 Takk til finansieringskilder, herunder Landbruksdirektoratet, LMD (SIS), Miljødirektoratet, Vannområde Haldenvassdraget og FM i Rogaland. Foto: E. Skarbøvik