Mjøsovervåkingen i 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mjøsovervåkingen i 2015"

Transkript

1 Mjøsovervåkingen i

2 Mjøsovervåkingen i 2015 Elver o Vannkvalitet og fosfortransport o Fosforbudsjett for Mjøsa o Biologiske undersøkelser i Lena og Flagstadelva o Økologisk tilstand i Lena og Flagstadelva Mjøsa o Næringsstoffer o Planteplankton o Siktedyp o Temperatur-utvikling o Økologisk tilstand o Dyreplankton og mysis 2

3 Gudbrandsdalslågen

4 Sammenhengen mellom P-konsentrasjon og vanntransport før og under/etter Mjøsaksjonen eksempel fra Flagstadelva Kilde : Rognerud, S Fosfortransport til Mjøsa i perioden NIVA-rapport s. 4

5 Sammenhenger mellom vannføring og P-konsentrasjon i Mjøselver i

6 Lågen, langtidsutvikling i årlig P-transport og årlig middelverdi (volumveid) for P-konsentrasjon 6

7 Gausa

8 Gausa, langtidsutvikling 8

9 Hunnselva

10 Hunnselva, langtidsutvikling 10

11 Lena

12 Lena, langtidsutvikling 12

13 Flagstadelva

14 Flagstadelva, langtidsutvikling 14

15 Svartelva

16 Svartelva, langtidsutvikling 16

17 Miljøtilstand i elver basert på tot-p, tot-n (medianverdier) og E. coli (90-persentiler) Lågen Gausa Hunnselva Lena Flagstade. Svartelva Tot-P 5,3 7,4 17,0 21,0 16,5 21,5 Tot-N E. coli Tilstandsklasser (Klassifiseringsveileder 02:2013/SFT 1997): Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Grense god/moderat for tot-p i henhold til vannforskriften: Lågen: 17 µg P/l Gausa: 25 µg P/l Hunnselva, Lena, Flagstadelva, Svartelva: 29 µg P/l 17

18 Hvor stor andel av Mjøsas totale nedbørfelt utgjør Lågens nedbørfelt? Alt. A: ca. 60 % Alt. B: ca. 70 % Alt. C: ca. 80 % Svar: Alt. b, 69 % (11459 av km²) 18

19 Lågen og Gausa er de to største tilløpselvene til Mjøsa. Hvilken er den tredje største mht. nedbørfelt? Alt. A: Mesnaelva Alt. B: Hunnselva Alt. C: Svartelva Svar: Alternativ C, Svartelva (4. Hunnselva, 5. Lena) 19

20 Tot-P, tonn % Gudbrandsdalslågen (målt) 54,6 54,3 Sum 5 andre elver* (målt) 28,8 28,6 Andre elver (estimat 7 %) 5,8 5,8 Elver totalt 89,3 88,6 Kommunale renseanlegg 4,06 4,0 Industri 0,01 0,01 Direkte på innsjøoverflaten 7,4 7,3 Totale tilførsler 100,7 100,0 Transport ut, Vorma (målt) 46,4 46,1 Tilbakeholdelse i Mjøsa 54,3 53,9 * Gjelder Lena, Hunnselva, Gausa, Flagstadelva og Svartelva Fosfor-budsjett for Mjøsa 2015 Retensjon i Mjøsa tonn P/år %

21 Tidsutvikling i tilførsler og konsentrasjoner av fosfor 21

22 Biologiske undersøkelser i Lena og Flagstadelva Flagstadelva Lena Ca-klasse 3 3 PIT Antall indikatorarter PIT 17,48 17,35 EQR 0,80 0,80 neqr 0,58 0,58 Økologisk tilstand Moderat Moderat AIP Antall indikatorarter 6 7 AIP 7,07 7,21 EQR 0,99 1,00 neqr 0,84 1,00 Økologisk tilstand Svært god Svært god HBI HBI 0,1 0 EQR 1,00 1 neqr 0,78 1 Økologisk tilstand God Svært god Samlet økologisk tilstand Moderat Moderat Undersøkelser av begroingsorganismer ved Maia Røst Kile, NIVA 22

23 Økologisk tilstand i Flagstadelva og Lena i forhold til eutrofi/organisk belastning Undersøkelser av bunndyr ved Tor Erik Eriksen, NIVA 23

24 Økologisk tilstand i Flagstadelva og Lena samlet vurdering basert på undersøkelser av begroingsorganismer og bunndyr Flagstadelva: nedre del ved Vien/Flagstad Lena: nedre del ved Skreia travbane Begroing Bunndyr Tot-P Tot-N Samlet PIT AIP HBI ASPT Flagstadelva 0,58 0,84 0,78 0,69 0,85 0,36 Moderat Lena 0,58 1,00 1,00 0,64 0,77 0,10 Moderat 24

25 Befaringer med biologiske observasjoner i Flagstadelva 25

26 Befaringer med biologiske observasjoner i Lenavassdraget 26

27 Et par spørsmål om Mjøsa: 1. Hvor høyt over havet ligger Mjøsas overflate? Alt. A: 123 m Alt. B: 132 m Alt. C: 145 m Svar: alt. A, 123 m (HRV = 122,94 m) 27

28 2. Hvor djup er Mjøsa på det djupeste? Alt. A: 345 m Alt. B: 453 m Alt. C: 534 m Svar: alt. B, 453 m 28

29 3. Hvor stor er Mjøsa (areal innsjøoverflate)? Alt. A: 333 km² Alt. B: 345 km² Alt. C: 369 km² Svar: alt. C, 369 km² 29

30 Konsentrasjonen av total-fosfor i Mjøsa 30

31 Total-fosfor, langtidsutvikling og variasjon enkeltår Figurframstilling: Eirik Fjeld 31

32 Basiskonsentrasjonen av tot-p mars-april 32

33 Planteplankton - analyser og vurderinger av økologisk tilstand ved Birger Skjelbred 33

34 Langtidsutvikling i algemengder og algesammensetning ved hovedstasjonen Skreia 34

35 Algemengder, målt som klorofyll-a Figurframstilling: Eirik Fjeld 35

36 Siktedyp Foto: Odd Henning Stuen 36

37 Mjøsas økologiske tilstand i 2015 (normaliserte EQR-verdier) Brøttum Kise Furnesfjorden Skreia Klorofyll-a 0,81 0,78 0,76 0,78 Totalvolum plantepl. 0,73 0,63 0,65 0,65 PTI 0,70 0,60 0,57 0,63 Cyano max 1,00 0,99 0,99 1,00 Planteplankton totalt 0,74 0,65 0,63 0,67 Tot-P 0,64 0,68 0,66 0,68 Tot-N 0,64 0,58 0,47 0,50 Siktedyp (0,56) 0,79 1,00 1,00 Fysisk-kjemisk totalt 0,64 0,74 0,66 0,84 Samlet vurdering 0,64 0,65 0,63 0,67 God God God God 37

38 Nitrogenforbindelser (tot-n) 38

39 Silisium (silikat) mg Si/l x 2,139 = mg Si O 2 /l 39

40 Krepsdyrplankton og mysis («ferskvannsreke») 40

41 Resultatet av quiz: Hvor mange fikk 5 riktige, 4 riktige? 41

42 Takk for oppmerksomheten! 42

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Anne Lyche Solheim, Jarl Eivind Løvik, Jan-Erik Thrane, Birger Skjelbred, Marit Mjelde, Maia Røst Kile og Tor-Erik Eriksen, NIVA Vassdragsforbundets

Detaljer

Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler

Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler 1 Bakgrunn Fra og med 1950-tallet: stadig forverring av Mjøsas miljøtilstand (eutrofiering, organisk belastning, tarmbakterier, miljøgifter). Økende

Detaljer

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering

Detaljer

Miljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver 2016

Miljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver 2016 RAPPORT L.NR. 7132-2017 Miljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver 2016 Mjøsa sett fra Gillundstranda i Stange mot Skreifjella i sør. Foto: J.E. Løvik/NIVA 1 Forord Tittel: Miljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa.

Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. RAPPORT L.NR. 7373-2019 Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport for 2018 Foto:NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region

Detaljer

Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver

Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver RAPPORT LNR 4816-24 Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver Samlerapport for 21 og 22 Overgjødsling av Mjøsa i perioden 19 22. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2007

Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2007 Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2007 Løpenr. 5559-2008 ISBN 978-82-577-5294-1 Mjøsa sett fra Kise mot Helgøya 6. juni 2007 VASSDRAGSFORBUNDET for Mjøsa med tilløpselver Forord Tittel:

Detaljer

Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2015

Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2015 RAPPORT L.NR. 7009-2016 Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2015 Utsikt mot Helgøya fra Hammerstadelvas utløp (på Toten). Foto: Foto: Odd Henning Stuen 1 Tittel: Forurensningssituasjonen

Detaljer

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Dybingen, Foto: Nina Værøy 1 PETTER TORGERSEN 9 JUNI 2017 PRESENTASJON AV OVERVÅKINGEN 2016 I VANNOMRÅDE JÆREN Vannforvaltningsplan 3 26/06/2017

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver

Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver . RAPPORT LNR 4985-25 Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver Årsrapport/datarapport for 24 Steinfluen Diura bicaudata er en reintvannsindikator som har fått økt forekomst langs Mjøsas strender.

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Overvåking av innsjøen Næra i Ringsaker kommune i 2016

Overvåking av innsjøen Næra i Ringsaker kommune i 2016 RAPPORT L.NR. 7155-2017 Overvåking av innsjøen Næra i Ringsaker kommune i 2016 Næra 20.10.2016 Foto: J.E. Løvik/NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak

Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak Odd Henning Stuen Elverum, 18. september 2014 Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Miljøtilstanden i Mjøsa Vann-Nett «God økologisk tilstand»

Detaljer

Mjøsa med små sidevassdrag Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:

Mjøsa med små sidevassdrag Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger: med små sidevassdrag Med et overflateareal på 369 km 2 er Norges største innsjø. ligger i kommunene Lillehammer, Gjøvik og Østre Toten i Oppland fylke, i Ringsaker, Hamar og Stange i Hedmark Fylke og i

Detaljer

Årsrapport PURA 2014 1

Årsrapport PURA 2014 1 Årsrapport PURA 2014 1 INNHOLD FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 1. TILSTANDSVURDERING FOR HVERT TILTAKSOMRÅDE... 14 1.1 Gjersjøvassdraget... 14 1.2 Årungenvassdraget... 53 1.3 Bunnefjorden... 74 2. RESULTATER

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 1 PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy 2 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3 Hva er hensikten? 4 Hensikten Endringer i avstand

Detaljer

Av: Jarl Eivind Løvik og Atle Hindar Utarbeidet i desember 2009

Av: Jarl Eivind Løvik og Atle Hindar Utarbeidet i desember 2009 Flagstadelva Av: Jarl Eivind Løvik og Atle Hindar Utarbeidet i desember 29 Flagstadelva ved Tørbustilen, august 29. Foto: Jarl Eivind Løvik Beskrivelsen bygger i hovedsak på tidligere utgitte rapporter

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Verktøy Vannforvaltningens VVV Viten Vilje Vannkvalitet: Klassifisering før og nå SFT s klassifiseringssystem Basert på forskjellige påvirkningstypers

Detaljer

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,

Detaljer

Overvåking av vassdrag i Hedmark i 2015

Overvåking av vassdrag i Hedmark i 2015 RAPPORT L.NR. 7019-2016 Overvåking av vassdrag i Hedmark i 2015 Stangnessjøen i Eidskog 18. august 2015 Foto: J.E. Løvik Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6783-2015. Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2014

RAPPORT L.NR. 6783-2015. Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2014 RAPPORT L.NR. 6783-15 Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 14 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns

Detaljer

Overvåking av vannforekomster i Ringsaker kommune i 2015

Overvåking av vannforekomster i Ringsaker kommune i 2015 RAPPORT L.NR. 7036-2016 Overvåking av vannforekomster i Ringsaker kommune i 2015 Innsjøen Sør-Mesna 26.8.2015 Foto: J.E. Løvik/NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør

Detaljer

Tiltaksanalyse VO Mjøsa

Tiltaksanalyse VO Mjøsa Tiltaksanalyse VO Mjøsa Presentasjon av tiltaksanalysen - Årsmøte i Vassdragsforbundet Honne, 31. mars 2014 Leif Simonsen, 92452255, [email protected] Presentasjon og innhold Leif Simonsen,

Detaljer

Overvåking av vassdrag i Ringsaker Undersøkelser av innsjøer og bekker i 2012

Overvåking av vassdrag i Ringsaker Undersøkelser av innsjøer og bekker i 2012 RAPPORT L.NR. 6522-2013 Overvåking av vassdrag i Ringsaker Undersøkelser av innsjøer og bekker i 2012 Sjusjøen 25.7.2007 Foto: J.E. Løvik/NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Tilstandsrapport for Birkelandsvatnet og Grimseidvatnet sommeren 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2580

Tilstandsrapport for Birkelandsvatnet og Grimseidvatnet sommeren 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2580 Tilstandsrapport for Birkelandsvatnet og Grimseidvatnet sommeren 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2580 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilstandsrapport for Birkelandsvatnet og Grimseidvatnet

Detaljer

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i

Detaljer

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING

Detaljer

Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2008

Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2008 RAPPORT L.NR. 5757-2009 Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2008 Soloppgang over Hamar sett fra Hunnselvas utløp i Mjøsa, Gjøvik oktober 2008. 1 Tittel: Forurensningssituasjonen i Mjøsa med

Detaljer

Planteplankton i innsjøer

Planteplankton i innsjøer Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)

Detaljer

Økologisk tilstand i PURA

Økologisk tilstand i PURA Økologisk tilstand i PURA Tilstandsklassifisering og vurdering av økologisk tilstand i vannforekomstene i PURA i 2013 baserer seg på biologiske og vannkjemiske parametere. I innsjøene er det tatt prøver

Detaljer

Mjøsa. Av: Jarl Eivind Løvik, Sigurd Rognerud, Eirik Fjeld (NIVA) og Gösta Kjellberg (tidligere NIVA)

Mjøsa. Av: Jarl Eivind Løvik, Sigurd Rognerud, Eirik Fjeld (NIVA) og Gösta Kjellberg (tidligere NIVA) Mjøsa Av: Jarl Eivind Løvik, Sigurd Rognerud, Eirik Fjeld (NIVA) og Gösta Kjellberg (tidligere NIVA) Utarbeidet i september 2009 Mjøsa sett fra Gjøvik-sida mot Ringsaker i oktober 2008. Navnet Mjøsa kommer

Detaljer

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers

Detaljer

Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2006

Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2006 Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2006 Mjøsa sett fra Gaupen Foto: J.E.Løvik Løpenr. 5368-2007 ISBN 978-82-577-5103-6 VASSDRAGSFORBUNDET for Mjøsa med tilløpselver HOVEDKONKLUSJON Det var

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet

RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet RAPPORT L.NR. 6166-2011 Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden

Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Tiltaksområde nr. 18. Nasjonalt vannforekomstnummer: 5-5-R FIGUR 1. KART OVER TILTAKSOMRÅDE NR. 18 FROGN/NESODDEN TIL BUNNEFJORDEN. RØDE PUNKT VISER STEDER DET

Detaljer

Tilstandsrapport for Birkelandsvatnet og Grimseidvatnet sommeren 2015 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2194

Tilstandsrapport for Birkelandsvatnet og Grimseidvatnet sommeren 2015 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2194 R Tilstandsrapport for Birkelandsvatnet og Grimseidvatnet sommeren 2015 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2194 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Tilstandsrapport for Birkelandsvatnet og Grimseidvatnet

Detaljer

Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap

Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap Hvorfor frarådes utfiske Østensjøvannet? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Fordragets formål er ikke

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

Nytt vannverk for Hamar

Nytt vannverk for Hamar RAPPORT LNR 5308-2006 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2006 Mjøsa sett fra HIAS mot Helgøya og Hovinsholmen, 2. november 2006 Foto: Jarl Eivind Løvik Norsk

Detaljer

Overvåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006

Overvåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006 RAPPORT LNR 5438-2007 Overvåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006 Finsalbekken Finsalbekken ved Åker 4.5.2006 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

RAPPORT L.NR Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2014

RAPPORT L.NR Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2014 RAPPORT L.NR. 6783-15 Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 14 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns

Detaljer

Generell klassifiseringsprosedyre for økologisk tilstand. Inkl. beregning av EQR, samlet vurdering og usikkerhet

Generell klassifiseringsprosedyre for økologisk tilstand. Inkl. beregning av EQR, samlet vurdering og usikkerhet Generell klassifiseringsprosedyre for økologisk tilstand Inkl. beregning av EQR, samlet vurdering og usikkerhet Anne Lyche Solheim og Jannicke Moe, NIVA 1 Innhold a) Trinnene i klassifiseringen og krav

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015

ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 Oppdragsgiver Krødsherad kommune, Fylkesmannen i Buskerud Dokument type Årsrapport Dato 01.02.2016 ÅRSRAPPORT RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG 2015 RESIPIENT OVERVÅKING, NORESUND RENSEANLEGG

Detaljer

Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing

Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing?? FM landbruksavdeling i Trøndelag Vannforskriften i jordbruket, 6-7. mars 2013 Eva Skarbøvik Bioforsk? Overvåking i landbruksbekker Hvilke bekker

Detaljer

Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet

Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet 1 PURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet 2 Dr. phil Øivind Løvstad LIMNO-CONSULT

Detaljer