Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016

Transkript

1 Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Dybingen, Foto: Nina Værøy 1 PETTER TORGERSEN 9 JUNI 2017 PRESENTASJON AV OVERVÅKINGEN 2016 I VANNOMRÅDE JÆREN

2

3 Vannforvaltningsplan 3 26/06/2017

4 Miljømålene 4 26/06/2017 Kilde: Vannportalen.no

5 Brukermål i forvaltningsplan VR Rogaland Brukermål i elvevannforekomster som er SMVF i landbruksområder er det satt brukermål om: Vannet skal trygt kunne drikkes av husdyr Der bekken renner åpen i landskapet, skal bekken oppfattes som et positivt landskapselement 5 26/06/2017

6 Innsjølokalitetene Vann-nett ID Innsjøvannforek omst (Vannnett) L L Frøylandsvatnet Klepp/Time Overvåkes hvert år. Tillegg: Dyreplankton. Hålandsvatnet Stavanger/Randab -- erg Dybingen Sandnes Tidligere overvåket: 2004, 2007, 2011 Lutsivatnet Sandnes Tidligere overvåket: 2004, 2005, 2007, 2009, 2011, 2013 Kyllesvatnet Sandnes Tidligere overvåket: 2004, 2007, 2011, 2014 Taksdalsvatnet Time Tidligere overvåket: 2004, 2005, 2009, L L L L Kommune Merknad

7 Innsjøovervåkingen Mai-November Fytoplankton,Vannkjemi, vertikalprofil og siktedyp Zooplankton i Frøylandsvatnet og Hålandsvatnet Fybikon.no

8

9 Foto: Nina Værøy Woronichinia, produksjon av både anatoxins og microcystins. Bildene fra innsjøer på Jæren. Her har kalver omkommet etter å ha drukket vann rett fra innsjøen

10 Foto: Nina Værøy Planktothrix t.h, anabaena til venstre, begge produserer microsystin. Bildene er fra innsjøer på Jæren

11 Klassifisering av fytoplankton Klorofyll a Totalt biovolum av planteplankton Fytoplankton trofisk indeks (PTI) Biomasse av cyanobakterier (blågrønnalger) Metoden er interkalibrert

12 Resultater

13 Resultater; klassifisering av fytoplankton Fytoplankton Vannforekomst Vanntype Klorofyll a Biovolum PTI Cyano-max Totalt Status neqr Status neqr Status neqr Status neqr Status neqr Dybingen L-N8a 4 D 0,35 D 0,29 D 0,39 M 0,41 D 0,36 Frøylandsvatnet L-N1 8 M 0,41 D 0,40 D 0,23 D 0,39 M 0,48 Hålandsvatnet L-N1 8 SG 0,82 M 0,42 M 0,37 D 0,23 M 0,41 Kyllesvatnet L-N1 8 G 0,80 M 0,60 G 0,62 G 0,78 G 0,66 Lutsivatnet L-N1 8 SG 0,90 G 0,71 SD 0,00 G 0,69 M 0,50 Taksdalsvatnet L-N2a 5 M 0,51 M 0,57 M 0,56 G 0,99 M 0,55

14 Samlet klassifisering for alle innsjøene beregnet ut fra fytoplankton og fysisk/kjemiske parametere Vannforekomst Vanntype Fytoplankton Fysisk/kjemisk Tilstandsklasse totalt Status neqr Status neqr Dybingen L-N8a 4 D 0,36 0,53 M Dårlig Frøylandsvatnet L-N1 8 M 0,48 0,33 D Moderat Hålandsvatnet L-N1 8 M 0,41 0,35 D Moderat Kyllesvatnet L-N1 8 G 0,66 0,44 M Moderat Lutsivatnet L-N1 8 M 0,50 0,42 M Moderat Taksdalsvatnet L-N2a 5 M 0,55 0,24 D Moderat

15 Utvikling i innsjøene Tilstanden i innsjøene klassifiseres i Vannmiljø med gjennomsnitt fra siste tre malinger når slike data finnes (Direktoratsgruppa 2013) Innsjø Snitt siste tre målinger Dybingen D 0,36 M 0,51 M 0,51 M 0,46 Frøylandsvatnet M 0,48 D 0,37 D 0,39 M 0,41 Hålandsvatnet M 0,41 SD 0,13 SD 0,09 SD 0,12 Kyllesvatnet G 0,66 G 0,63 G 0,63 G 0,64 Lutsivatnet M 0,50 M 0,59 M 0,59 M 0,56 Taksdalsvatnet M 0,55 G 0,62 G 0,62 M/G 0,60

16

17 Vertikal profil ved senkbar sonde Kilde: HIAS.NO 17 26/06/2017

18 Vertikal profil, Dybingen

19 Vertikal profil, Frøylandsvatn

20 Vertikal profil, Hålandsvatn 20 26/06/2017

21 Vertikal profil, Kyllesvatnet 21 26/06/2017

22 Vertikal profil, Lutsivatnet 22 26/06/2017

23 Vertikal profil, Taksdalsvatnet 23 26/06/2017

24 Zooplankton Det finnes ikke et etablert klassifiseringssystem (hjuldyrene er en lite kartlagt gruppe) I Hålandsvatn er det sørv I Frøylandsvatn er det krøkle, sik og lagesild? Har pågått tynningsfiske COWI valgte en annen løsning enn tidligere undersøkelser Døgnmigrasjon (hoppekreps og Cladocera) Forageringsstrategier (Hjuldyr)

25 Zooplankton Hålandsvatn Hjuldyrene dominerte. Tettheten var mye lavere enn tidligere år. Tettheten av vannlopper og hoppekreps var veldig lav Frøylandsvatn Mindre dominans av hjuldyr enn tidligere år Relativt høy tetthet av mindre arten Daphnier (Daphnia cristata) I juni Relativt høy tetthet av hoppekrepsen Eudiaptomus graciiis I perioden

26 Hovedfunn innsjøer Dybingen Moderat økologisk tilstand dårlig økologisk tilstand Frøylansvatn Dårlig økologisk tilstand moderat økologisk tilstand Hålandsvatn Svært dårlig økologisk tilstand moderat økologisk tilstand. Mindre cyanobakterier enn tidligere år. Kyllesvatnet stabil god tilstand Lutsivatnet stabil god tilstand Taksdalsvatnet God økologisk tilstand moderat økologisk tilstand Resultatene er sammenlignet med tidligere gjennomsnitt da rådata ikke har vært tilgjengelige.

27 Elveovervåking, næringsstoffer (fysiskkjemiske kvalitetselement) COWI har stått for analyser og vurderinger av vannkjemiske parametere fra 7 elver og bekker i Hå, Sandnes og Time kommuner Presentasjon og samlet vurdering av resultatene fra overvåking fra 5 elvevannforekomster i statlige måleprogrammer. Presentasjon av resultatene i rapporten fra overvåking av 18 bekker i Sola og Hå kommuner. JOVA-Programmet (NIBIO), Elvetilførselsprogrammet (RID) (Miljødirektoratet og NIVA) og Fylkesmannen I Rogaland.

28 Kommunal elveovervåkning

29 Statlig elveovervåkning

30 Separate kommunale overvåkingsprosjektet Sola kommune Hå kommune

31

32 Beregnede neqr verdier for fosfor og nitrogen med tilhørende miljøklassifisering for samtlige elver i 2016

33 Totalfosfor og totalnitrogen I elvene Kun Figgjoelva ved Bore bru hadde god tilstand Fuglestadåna og Kvassheimsåna er forverret fra hhv svært god- og god tilstand til moderat tilstand. Tilstanden I Orreåna er forverret fra dårlig til svært dårlig. For de øvrige elvene er tilstanden uforandret

34 34 26/06/2017

35 35 26/06/2017

36 Hovedfunn elveovervåkning Selv om vi ikke kan si noe sikkert tyder dette på at kilden er gjødselavrenning fra jordene som ligger tett opp mot elvene. De aller fleste elver som inngår i de forskjellige overvåkningsprogrammene mangler buffersoner mot jordene. Dette er noe sesongvariasjonene trolig bærer preg av da kraftig regn i etterkant av gjødsling vil kunne føre til førhøyet nivå av næringsstoffer i elvene. Det eneste tydelige unntaket er Storåna som renner gjennom tettstedet Sandnes. Her er ikke samvariasjonen mellom de begge parameterne like tydelig, noe som tyder på at kildene kan være flere.

37 37 Overvåking av bunndyr og begroingsalger i utvalgte Jærvassdrag 2016

38 Hva er begroingsalger Alger om vokser på elvebunn, substrat av stein og/eller annen vegetasjon Følsomme for eutrofiering og forsuring Bundet til voksested Vil reagere på korte forurensningsperioder som ellers kan bli overset ved kjemiske malinger Påvirkes også av andre faktorer som lystilgang, sedimenttransport/vannhastighet, flom/tørke m.m NOVEMBER 2015 COWI POWERPOINT PRESENTATION

39 Hva er bunndyr Samlebetegnelse for vannlevende små dyr som er mer eller mindre knyttet til bunnen i vann og vassdrag. Enkle å samle inn Lett tilgjengelige NOVEMBER 2015 COWI POWERPOINT PRESENTATION

40 Metode sparkeprøver Innsamlet sept 2016 hov 250 µm 3 *1 min ASPT indeks (organisk belastning og eutrofiering) Beregnet for strykstrekninger I elver med substrat av grus og stein Baseres på bunndyrenes ulike tolerance for organisk foruresning/eutrofiering Taksonomiske kravet ligger på familienivå 40 26/06/2017

41 Metode begroingsalger Innsamlet sept 2016 Begroingsalgene ble prøvetatt langs en elvestrekning på ca 10 meter, ved bruk av vannkikkert. Prøver ble samlet inn av synlige fastsittende alger Mikroskopiske alger samles inn ved vasking av 10 steiner Prøvene analyseres og tettheten estimerest som hyppig, vanlig og sjelden I tråd med den europeiske normen for prøvetaking og analyse av begroingsalger (NS-EN 15708:2009) 41 26/06/2017

42 Begroingsalger Økologisk tilstand settes vha PIT indeksen Det kreves minst to indikatorarter for sikker vurdering 42 26/06/2017

43 Heterotrof begroing sopp og bakterier, bruker let nedbrytbart organisk material som energikilde, som avrenning fra gjødselkjellere og kloakkavrenning. Ved gunstige næringssituasjoner vil de kunne vokse svært raskt og oppnå høy dekningsgrad. Heterotrof begroingsindeks (HBI) indikerer graden av organisk belastning HBI baserer seg på dekningsgraden til den heterotrofe begroingen og vil overstyre PIT indeksen I de tilfeller hvor den heterotrofe begroingen fører til dårligere tilstandsklasse enn PIT ("Verste styrer prinsippet") 43 26/06/2017

44 44 10 NOVEMBER 2015 COWI POWERPOINT PRESENTATION

45 Oppsummeringstabell begroingsalger Stasjon PIT EQR neqr Tilstandsklasse Ant taksa Ant indikatorart er Laveste indikatorverdi Høyeste indikatorverdi Standardavvik for indikatorverdier ,59 0,43 Moderat ,53 49,42 14, ,67 0,48 Moderat ,87 49,42 15, ,78 0,57 Moderat ,05 49,42 11, ,64 0,46 Moderat ,73 49,42 16, ,42 0,31 Dårlig ,28 49,42 13, ,66 0,48 Moderat ,53 21,25 6, ,40 0,29 Dårlig ,25 49,42 10, ,64 0,47 Moderat ,53 49,42 16, ,70 0,51 Moderat , , ,59 0,43 Moderat , , ,74 0,53 Moderat ,14 39,1 10, ,53 0,38 Dårlig ,68 49,42 16, ,71 0,51 Moderat ,58 22,28 4, Ikke satt ,28 22, ,82 0,59 Moderat ,47 37,63 10, ,50 0,37 Dårlig ,58 49,42 13, ,51 0,37 Dårlig ,58 42,15 13, ,55 0,40 Moderat ,87 68,91 21, ,46 0,34 Dårlig ,76 49,42 15, ,77 0,55 Moderat 7 2 7,68 22,28 7, ,91 0,73 God ,05 9,09 1, ,10 0,00 Svært dårlig ,28 22,97 0, ,70 0,51 Moderat 9 7 9,09 42,15 10, ,69 0,44 Moderat ,58 42,15 12, ,63 0,46 Moderat 8 3 4,76 42,15 15, ,58 0,42 Moderat ,09 49,42 14, ,78 0,56 Moderat ,87 42,15 11, NOVEMBER 2015 COWI POWERPOINT PRESENTATION

46 Oppsummeringstabell bunndyr Stasjon ASPT EQR neqr Tilstandsklasse Ant taksa Ant EPT Ant taksa u/indikatorverdi Laveste indikatorverdi Høyeste indikatorverdi Standardavvik for indikatorverdier 1 5,27 0,76 0,42 Moderat ,71 2 Ikke vurdert ,58 0,81 0,5 Moderat ,2 4 5,08 0,74 0,38 Dårlig ,14 5 3,5 0,51 0,16 Svært dårlig ,87 6 5,29 0,77 0,43 Moderat , ,87 0,6 Moderat/God , ,72 0,35 Dårlig , ,19 0,75 0,4 Dårlig/Moderat , ,15 0,6 0,19 Svært dårlig , ,6 0,52 0,16 Svært dårlig , ,58 0,18 Svært dårlig ,33 0,77 0,44 Moderat , ,85 0,85 0,56 Moderat NOVEMBER 2015 COWI POWERPOINT PRESENTATION

47 Oppsummering bunndyr og begroing I den samlede tilstandsvurderingen oppnådde kun 1 stasjon god økologisk tilstand For begroingsalgene synes resultatene være på omtrent samme nivå som tidligere år Bunndyr på stajonene i Figgjovassdraget og Storånavassdraget viste en forverring i tilstand sammenlignet med tidligere For å nå miljømålene må tilførslene av næringssalter og organisk stoff reduseres ytterligere. Dersom bekkene kunne tilbakeføres til mer naturlige løp med reetablering av funksjonell kantsone ville bekkene bli noe mer robuste NOVEMBER 2015 COWI POWERPOINT PRESENTATION

48 Takk for meg Spørsmål? 48 COWI POWERPOINT PRESENTATION