Årsrapport Jæren vannområde

Transkript

1 Årsrapport 2011 Jæren vannområde

2 BAKGRUNN: Fra Aksjon Jærvassdrag til Jæren vannområde Det ble foretatt navnebytte fra Aksjon Jærvassdrag til Jæren vannområde i fjor, formelt vedtatt fra og med 1. januar Navnebyttet ble markert offisielt i møte den 27. januar i Time rådhus. Årsaken til navnebytte er implementeringen av EUs vanndirektiv gjennom norsk lovverk i 2007 ved Forskrift om rammer for vannforvaltningen, kalt; Vannforskriften. Hovedmålet med Vannforskriften er å sikre god miljøtilstand i både vassdrag, grunnvann og kystvann. Arbeidet som ble startet i Aksjon Jærvassdrag, med formål om forbedring av vannkvaliteten av Jærvassdragene, fortsetter altså i ny form, og med grunnlag i en nasjonal forskrift. Vannregion og Forvaltningsplan Rogaland fylkeskommune er Vannregionmyndighet i Vannregion Rogaland, og har det overordnete ansvaret for planprosessen med å utarbeide en forvaltningsplan for alt vann innenfor vannregionen. Jæren vannområde er et av fire vannområder i Vannregion Rogaland. Grensene til vannregionen og vannområdene følger nedbørsfeltgrensene. Se figur 2. Fylkesmannen i Rogaland er fagmyndighet for arbeidet i vannområdet. Jæren vannområdeutvalg (Styringsgruppe) Prosjektgruppe (Arbeidsgruppe) m/sekretariat Avløpsgruppe m/avløpssekretær ( ) Frivillige tiltak i landbruket m/to prosjektledere ( ) Figur 1: Organisering av Jæren vannområde i Figur 2: Kart som viser administrative grenser for Jæren vannområde.

3 AKTIVITETER Planprosess ( ) - Forvaltningsplan for vann Planprogram: Vannregionmyndigheten sendte Forslag til Planprogram for Vannregion Rogaland ut på høring i 6 måneder, med høringsfrist 22. juni Flere av Jærkommunene gav skriftlig innspill til planprogrammet. Svært mange av deltakerne i gruppene i Jæren vannområde deltok på høringsmøte for planprogrammet den 11. mai. Vannområdeutvalget gav sin tilslutning til endringer foretatt i revidert Forslag til Planprogram, i møte den 25. november. Planprogrammet ble vedtatt av Fylkestinget den 6. mars Karakterisering: Fylkesmannen i Rogaland v/miljøvernavdelingen var på besøk til hver enkelt kommune i løpet av våren, i forbindelse med karakterisering av vannforekomstene på Jæren. Alle eksisterende overvåkingsdata er lagt inn på den nasjonale kartdatabasen, Vann-nett - ( I Vann-Nett kan en til enhver tid se det som er vurdert i forhold til miljøtilstand og påvirkningsfaktorer i vannforekomstene. Arbeidet skal være fullført innen 1. juli Resultatene fra karakteriseringen vil danne det faglige beslutningsgrunnlaget for forvaltningsplanen. Foreløpig registrerte negative påvirkninger på vannmiljøet i vannområdet (Kilde: Vann-nett); Forurensning fra diffuse kilder og punktutslipp, fysiske inngrep (hydromorfologiske og morfologiske endringer), fremmede arter, grøfting av landområder og sur nedbør. Møtevirksomhet og oppgaver Gruppe: Ant. møter: Styringsgruppa (Vannområdeutvalg)* 2 Prosjektgruppa (Arbeidsgruppa)* 2 Fellesmøter for prosjekt- og styringsgruppa* 2 Avløpsgruppa 7 Styringsgruppa for Frivillige tiltak i 2 landbruket *Møteinnkallinger og møtereferater finnes på Vannportalen: Begge gruppene skiftet navn i løpet av året. Styringsgruppa og prosjektgruppa har særlig jobbet med; Behov for justeringer i organisasjonen, inkludert å opprette ei referansegruppe for å få inn andre aktører. Status for finansiering av drift nå og fremover. Regionalt planarbeid planprogram på høring (inkl deltakelse på høringsmøte i mai) Fordeling av miljøtiltaksmidler til ulike tiltak Endring av retningslinjene for tildeling av miljøtiltaksmidler (Endringer godkjent og vedtatt av Regional- og kulturutvalget)

4 Frivillige tiltak i landbruket har særlig jobbet med; Informasjon til bønder om hvordan de kan bidra til å minske næringsavrenninga fra jordbruksområdene (møte, befaringer og besøk) Aktuelle tiltak og tilskuddsordninger som prosjektlederne har fokus på er; o Ugjødsla randsoner o Miljøavtaler i Skas-Heigre o Pilotprosjektet miljøvennlig gjødselspredning Informasjon og råd om vedlikehold av renseparker Innspill til høringen av en ny gjødselvareforskrift som er på vei Oppfølging av Seldalsvatn, Hålandsvatnet og Limavatnet, som alle har hatt problemer med algevekst de siste årene. For alle innsjøene var det mindre algevekst enn tidligere, eller det ble ikke registrert. Følge opp punktutslipp fra landbruket (ca. 20 stk) Arrangert samlinger med om lag 30 av de eksisterende 44 bekkelagene. Tema på samlingen; pilotprosjekt, vannforskrifta og gjødselvareforskrifta. Kontakt og erfaringsutveksling med Aksjon Vatsvassdrag som er under etablering i Vindafjord kommune. Landavatnet og Vatsvatnet er svært forurensa fra avrenning av næringsstoffer fra landbruket, og en er nå gått i gang med å få på plass miljøavtaler med bøndene på tilsvarende måte som i Skas-Heigre. Turveiprosjekter Prosjektlederne ble i 2010 leid inn av Sola kommune til et turveiprosjekt. Oppgaven i forprosjektet var å inngå leieavtaler med grunneierne på strekningen Hellestø og Sele, for å få til en turveg på 2,2 km. Prosjektlederne avslutta dette turveiprosjektet høsten Klepp kommune er også interessert i å få etablert en tilsvarende turveg langs Figgjoelva fra Orstad til Bore bru. Styringsgruppa godkjente at prosjektlederne skulle prøva å få til ei avklaring om trase og leieavtaler med grunneierne. Dette arbeidet ble starta opp i september 2011, og arbeidet skal etter planen avsluttes i slutten av Avløpsgruppa har særlig jobbet med; - Prioriterte områder i hver kommune for avløpssanering; oversikt over status og tiltak. - Arrangert seminar om overvannshåndtering (for hele Vannregionen). - Tilrettelagt og trykket brosjyrer med informasjon til eiere av boliger og hytter med private avløpsrenseanlegg. - Samarbeid om tema som: felles retningslinjer, finansiering av tilskudd og tilsyn avløpsanlegg.

5 PROSJEKTER: Overvåking Vannområdet har et felles overvåkingsprogram for Jærvassdragene som per 2011 inkluderer 19 innsjøer og 29 elver/bekker, og som overvåkes med ulik frekvens (årlig hvert 6. år) Innhold i overvåkingen for 2011: De fleste av vassdragene som ble undersøkt på Jæren i 2011 har fortrinnsvis eutrofiering og endringer i hydromorfologi som de største menneskeskapte påvirkningsfaktorene, noe som gir seg utslag i en degradert økologisk tilstand. Innsjøer: Hålandsvatnet (Stavanger, Randaberg), Mosvatnet (Stavanger), Frøylandsvatnet (Time, Klepp), Dybingen, Kyllesvatnet, Lutsivatnet og Seldalsvatnet (Sandnes). Innsjøovervåkningen omfatter: næringsstoffer (Tot-N og Tot-P), støtteparametre (kalsium, farge), planteplankton, dyreplankton, ph, temperatur, oksygen, siktedyp. Innsjøene i Lutsivassdraget ble i tillegg undersøkt for parameteren - vannvegetasjon. Figur 3: Planteplanktonprøve i Hålandsvatnet Elver: Storåna (1), Figgjovassdraget (7) og Orrevassdraget (5) ble undersøkt for næringsstoffer. Oltedalsvatnet oppstrøms Ragtjern (1), Håelva (6), Småelvene (6), og Ognaelva ble undersøkt for næringsstoffer, begroingsalger, bunndyr og fisk. Overvåkingen gjennomføres av IRIS (International Research Institute of Stavanger ) i samarbeid med NIVA (Norsk institutt for vannforskning). Generelt om resultatene fra overvåkingen: Totalt sett har det ikke vært klare tegn til endringer i innsjøene de siste årene, med unntak av utviklingen av Planktothrix i Hålandsvatnet, der det i 2011 ikke var massoppblomstring av blågrønnalgen. I elvene har det heller ikke vært klare endringer siden målingen startet opp i 2004, og mye av svingningene en observerer fra år til år kan være uttrykk for underliggende naturgitte variasjoner (værforhold/nedbørsmønster og avrenning). Les alt om resultatene i rapporten Overvåking av Jærvassdrag 201. Rapport IRIS 2012/023. Marin overvåking ble satt i gang i juni, og er et samarbeidsprosjekt mellom Jæren vannområde, IVAR IKS og kommunene Stavanger og Sandnes. Den marine overvåkingen dekker mange vannforekomster fra Ogna i sør til Høgsfjorden i øst (62 ulike prøvepunkter). Overvåkingen skal gå over ett år, og rapport vil foreligge på seinsommeren Overvåkingen gjennomføres av IRIS (International Research Institute of Stavanger ) i samarbeid med NIVA (Norsk institutt for vannforskning). Overvåkingen er statlig finansiert (Klif). Økologiske kvalitetselementer; Bunnfauna, makroalger, planteplankton, næringssalter, oksygen, klorofyll, siktedyp, temperatur og salinitet. Figur 4: IRIS på tokt. Foto: IRIS Kjemiske kvalitetselementer: Prioriterte stoffer i sediment, biota og vann.

6 Skas-Heigre og miljøavtaler Det ble i 2010 starta opp en ny tilskuddsordning i Regionalt miljøprogram, med formål om å hindre fosforavrenning fra jordbruket. Skas-Heigre ble tatt ut som prøveordning, der det ble inngått 3-årige miljøavtaler med bøndene i nedbørsfeltet. Bøndene har inngått avtale med landbruksforvaltninga om balansegjødsling, opprettelse av ugjødsla randsoner og gjødselprøvetaking. Ordningen er et av tiltakene i forvaltningsplan for Figgjo. I 2011 søkte 71 bønder om tilskudd for til sammen daa fulldyrka og daa beite. I nedbørsfeltet til Skas Heigre er det totalt ca daa jordbruksareal. Resultata til nå er svært lovende, med betydelig reduksjon av fosfor og innsparinger for bøndene. Prøver av vannkvaliteten for 2011 viser nedgang i innholdet av fosfor. Gjennomsnittet for 2011 er det laveste som er målt. Prosjektlederne i Frivillige tiltak i landbruket har ansvar for oppfølging av den enkelte bonde og hjelper kommunene i sin innsamling og behandling av miljøbøndene sine søknader om RMP tilskudd. Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning Vann fra grøfter i jordbruksområder som renner ut i vassdrag bidrar trolig med betydelige mengder næringsstoffer, og det er ønske om å få tallfeste disse verdiene. Hensikten med å ta systematiske vannprøver fra ulike grøfter, er å få et bedre kunnskapsgrunnlag for iverksettelse av avbøtende tiltak ved grøfteavrenning. Grøftevannsovervåking startet opp i med 2009, med prøvetaking frem t.o.m februar Bioforsk har utarbeidet rapport for prosjektet. Resultatet viste at grøftene kan være en betydelig kilde for fosfor i vassdraget, men prøvematerialet viste ingen tydelig sammenheng mellom analyser av P-AL i toppjorda og middel konsentrasjon av tot-p og løst fosfor i grøftevannet. Resultatene Figur 6: Utløp på grøfterør viste samtidig at det var stor variasjon i partikkel- og fosfor konsentrasjon både mellom grøfter og mellom prøvetakingstidspunkter. Jæren vannområde så behov for lengre prøvetakingsserie for å gi et bedre vurderingsgrunnlag, og prosjektet ble videreført i august, med planlagt rapportering i juni Prosjektet er statlig finansiert (Klif). Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag Figur 5: Skas-Heigre kanalen med ugjødsla randsoner Jæren vannområde har fått utarbeidet en egen håndbok for byggeog anleggsarbeid langs vassdrag. Hensikten med håndboka er gi aktuelle aktører en oversikt over regelverk, og å gi praktiske råd om hvordan hensynet til vassdrag kan ivaretas helt fra planfase til utførelse. Målgruppen for håndboka er kommunale saksbehandlere innen kommunalteknikk, plan- og byggesaksbehandlere, miljøforvaltning og landbruksforvaltning, grunneiere, utbyggere og bygge- og anleggsbransjen. Prosjektet er statlig finansiert (Klif). Figur 7: Forside på håndboka

7 Oppsummering av miljøtiltak i 2011: Tabell 1: Gjennomførte vannforbedrende tiltak med støtte fra Jæren vannområde gjennom årlige tiltakspakker fra Rogaland fylkeskommune. Nedbørsfelt Antall prosjekter /tiltak Type prosjekter Støtte fra JV (kr) Total kostnad (kr) Storåna 1 Rensepark Håelva delfelt H2 1 Rensepark Håelva delfelt H3 3 Rensepark Håelva delfelt H4 1 Rensepark Hålandsvatnet 1 Anlegging av åpen kanal og utbedring av rensepark Sum Tabell 2: Gjennomførte vannforbedrende avløpstiltak i kommunene. Nedbørsfelt Antall prosjekter Type prosjekter Total kostnad Hafrsfjord 3 Tilkobling til off. avløp Nordsjøen Sola kommune 1 Legging av off. avløpsledning Stangelandsåna 6 Avløpssanering Storåna 2 Avløpssanering Figgjovassdraget midtre del (F3) 1 Avløpssanering Figgjovassdraget v/stangeland (F4) 1 Avløpssanering Orrevassdraget Orrevatnet (O4) 1 Avløpssanering Orrevassdraget - Frøylandsvatnet (O2) 1 Rehabilitering av VA-ledninger Hålandsvatnet 1 Avløpssanering i Randaberg Hålandsvatnet 1 Avløpssanering i Stavanger Vistevika 1 Separering av avløp Sum Inkluderer kun kostnadene til to av prosjektene. Forklaring til tabellene: Noen nedbørsfelt er gitt koder (eks F4). Dette henspeiler på analyseenheter som er brukt i Handlingsplanen for Aksjon Jærvassdrag ( ). Tabellene inkluderer ikke miljøtiltak som gjennomføres av bøndene med støtte gjennom Regionalt miljøprogram, eller avløpssaneringer til den enkelte grunneier.

8 Oversikt over rapporter, brosjyrer og veiledninger, utgitt i løpet av Overvåking av Jærvassdragene 2010, Datarapport, Rapport IRIS 2011/ Overvåking av kyst- og fjordsone, Jæren vannområde, Rapport IRIS 2011/ Sammenstilling av tiltak og undersøkelser i Frøylandsvatnet, Rapport, Ambio Miljørådgivning, mars Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning i Figgjoelvas nedbørfelt, Bioforsk rapport, Vol. 6 Nr Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag, Veileder, Asplan Viak Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren, Bioforsk rapport. Vol. 6 nr Vedlikehald av reinseparkar. Brosjyre. Utgitt av Fylkesmannen i Rogaland. 8. Hva bør du vite om ditt avløpsanlegg? Informasjonsmateriell til eiere av boliger og hytter med private avløpsrenseanlegg. Utgitt av Avløpsgruppa, Jæren vannområde. Alle rapporter ligger tilgjengelig for nedlastning på Vannportalen. Styrende dokumenter for gjennomføring av miljøtiltak i Jæren vannområde frem mot 2015: JÆREN VANNOMRÅDE Miljøprosjekt: Hovedformål er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Samarbeid og spleiselag mellom 8 kommuner (Gjesdal, Hå, Sola, Time, Klepp, Stavanger, Randaberg, Sandnes) Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Mer info: Kontakt sekretariatet, Rogaland fylkeskommune, Pb 130, 4001 Stavanger. Kontaktperson: Elin Valand, tlf: , e-post: [email protected] Nettside: