Jæren Utvikling av vannkvalitet i intensive jordbruksområder Åge Molversmyr, IRIS, Stavanger

Transkript

1 Jæren Utvikling av vannkvalitet i intensive jordbruksområder Åge Molversmyr, IRIS, Stavanger Foto: Fredrik Refvem / Stavanger Aftenblad

2 Lange tidsserier. Overvåking og undersøkelser startet gjerne da problemer viste seg Sjelden data fra mer enn noen få tiår tilbake Lite data fra tidligere perioder

3 Et tilbakeblikk. Frøylandsvatnet og enkelte andre Jær-innsjøer var inkludert i undersøkelsene

4 Huitfeldt-Kaas 1906 Beskrev området som myrlandskap, men også delvis kultivert Jær-innsjøene var relativt rike med tanke på planteplanktonet Grønnalger vanlige, spesielt desmidier (som ble antatt å være knyttet til omkringliggende myrområder) Beskrev innsjøene også generelt som chizophyta-innsjøer (cyanobakterier, spesielt Anabaena), men aldri cyanobakterier i større mengder

5 Jæren 1908 Foto: Anders B. Wilse / Norsk Folkemuseum

6 Jæren 1912 Foto: Anders B. Wilse / Norsk Folkemuseum

7 Jæren 1913 Foto: Anders B. Wilse / Norsk Folkemuseum

8 Jæren 1934 Foto: Anders B. Wilse / Norsk Folkemuseum

9 Eutrofiutvikling Foto: Anders B. Wilse / Norsk Folkemuseum

10 Eutrofiutvikling Foto: Anders B. Wilse / Norsk Folkemuseum

11 Eutrofiutvikling Foto: Anders B. Wilse / Norsk Folkemuseum

12 Eutrofiutvikling Foto: Anders B. Wilse / Norsk Folkemuseum

13 Eutrofieringseffekter får oppmerksomhet Foto: Anders B. Wilse / Norsk Folkemuseum

14 Aksjoner og tiltak Aksjon Frøylandsvatn (1984) Time og Klepp kommuner Koordinerte tiltak i Orrevassdraget Overvåking og undersøkelser i Frøylandsvatnet Aksjon Jærvassdrag (1993) Rogaland fylkeskommune, og kommunalt samarbeid Koordinerte tiltak for hele Jæren Tiltaksovervåking (samt ulike utredninger) Jæren vannområde (2011) En videreføring av Aksjon Jærvassdrag, tilpasset dagens forvaltningsregime under Vannforskriften Tiltaksovervåking og problemkartlegging fokus på biologiske kvalitetselement

15 Tiltaksgjennomføring Tiltak pålagt gjennom lov og forskrifter Eksempel: avløpstiltak, tiltak mot punktkilder i landbruket, spredning av husdyrgjødsel i vekstsesongen Frivillige tiltak «gulrotprinsippet» Frivillige tiltak i landbruket, eksempel: renseparker Pålagte tiltak i hovedsak gjennomført i «tidlig periode»

16 Eksempel: antatte tilførsler til Frøylandsvatnet Omarbeidet fra: Aksjon Frøylandsvatn - Informasjonsfolder, Klepp og Time kommuner, Foto: Anders B. Wilse / Norsk Folkemuseum

17 Utvikling i Frøylandsvatnet

18 Utvikling i Lutsivatnet

19 Utvikling i Lutsivatnet

20 Utvikling i Skas-Heigre

21 Utvikling i Skas-Heigre

22 Utviklingen på Jæren De største endringene/forbedringene av vannkvalitet skjedde før 1990 Relativt lite endring/forbedring de fleste steder etter 1990, til tross for betydelig tiltaksgjennomføring i perioden

23 Hvorfor så lite respons? Jorda har svært høyt P-innhold etter år med gjødsling Plantetilgjengelig fosfor (P-AL) på dyrka mark i snitt høyere enn 15 in 90 % av nedbørfeltene Flere områder har P-AL høyere enn 20 (anbefalt P-AL: 7-10) Høy risiko for P-avrenning

24 Hvorfor så lite respons? Innsjøsedimenter tilsvarende fosforrike I hovedsak potensielt tilgjengelig fosfor Betydelig risiko for intern gjødsling

25 Utfordringer De fleste vannforekomster på Jæren er fortsatt eutrofe Betydelige tilførselsreduksjoner er nødvendig, i tillegg til det en har oppnådd så langt Det meste må oppnås i landbruket -> redusert gjødsling -> lavere P i jorda Med dagens husdyrtetthet -> betydelig gjødseloverskudd Frivillige tiltak krever støtteordninger Vil en kunne oppnå «god status» for innsjøene på Jæren? Tja, for mange vil det neppe skje innen tidsperspektivet for Vanndirektivet Det må forventes å kunne ta meget lang tid før nødvendige forbedringer oppnås

26 Takk for oppmerksomheten! Foto: Åge Molversmyr