Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015.

Transkript

1 Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: Steinar Tronhus 1

2 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 3 Metode... 3 Resultater/vurderinger:... 6 Barlaugevja... 6 Eiebekken... 7 Gunheimsbekken... 8 Hørteåa... 9 Lårdalsåi Megardsbekken Melumbekken Sauar åa Skoeelva Skårdalsbekken, Nukebekken? Svorte Søvebekken Åseåa Bolkesjø Damtjønn Oftevann Referanser Vedlegg:

3 Sammendrag Tabell 1: Tabell med foreløpig økologisk tilstand og fysisk kjemisk tilstand for elver/bekker. Elv/Bekk Økologisk Tilstand Fysisk kjemisk tilstand Barlaugevja Dårlig (vannkjemi) Dårlig Eiebekken Moderat Moderat Gunheimsbekken Dårlig Dårlig Hørteåa Moderat God Lårdalsåi God God Megardsbekken Moderat Svært dårlig Melumbekken God/Moderat God/Moderat Sauar-åe Moderat Moderat Skoeelva God God Skårdalsbekken, Nukebekken? Moderat God Svorte Svært god/god Svært god/god Søvebekken Dårlig Dårlig Åseåa Moderat Dårlig Tabell 2: Tabell med foreløpig økologisk tilstand og fysisk kjemisk tilstand for innsjøer. Innsjø/tjern Økologisk Tilstand Fysisk kjemisk tilstand Bolkesjø God God Damtjønn Svært god/god Svært god/god Oftevann Svært god Svært god Innledning Bunndyr (makroinvertebrater) er forskjellige smådyr som lever hele eller deler av livet på bunnen av elver og innsjøer. Bunndyrene er først og fremst insektlarver/nymfer, men det er også mark, snegler, muslinger, små krepsdyr og vannmidd. Bunndyr er derfor en svært mangeartet gruppe av organismer med ulike krav til miljøet. Det finnes ekstremt følsomme rentvannsarter og det er arter som er svært tolerante overfor forskjellige typer forurensninger. Dette er en forutsetning for å kunne bruke dem i effektvurdering av forurensninger/ økologisk tilstand, og en viktig grunn til at de er mye brukt. Ved belastning med organisk stoff vil oksygenforholdene i elvebunnen reduseres, og dette påvirker bunnfaunaen, men da de forskjellige artene har forskjellige krav til oksygen, vil artssammensetningen endres langs belastningsgradienten. Dette er basis for bruk av bunnfauna til klassifisering av belastning med organisk stoff (Veileder 01:2009 og 02:2013). Klorofyll A er et mål på algemengde, og er godt korrelert til biovolum av planteplankton i de fleste norske innsjøer (Veileder 01:2009 og 02:2013). Metode Innsamling av bunndyr i elv. Metoden som anbefales for innsamling av bunndyrmaterialet er en såkalt sparkemetode (NS-ISO 7828). Det anvendes en håndholdt håv. Håven holdes på bunnen av elva med åpningen mot strømmen. Bunnsubstratet sparkes/rotes opp med foten slik at oppvirvlet materiale føres inn i 3

4 håven. På hvert prøvested sparkes en elvestrekning som tilsvarer ca. 9 m lengde (sparketid: 3 min, ca 1 m per 20 sek). For hvert minutt med sparking tømmes håven for å hindre tetting av maskene og tilbakespyling i håven. Prøvene tas i strykpartier av elver. Substratet på prøvestedet bør fortrinnsvis være grovkornet (grus, stein). Større stein bør inspiseres visuelt og eventuelle bunndyr må plukkes for hånd. Klassegrensene er ikke tilpasset sakteflytende elver. Prøvene konserveres med 96 % sprit eller fryses ned umiddelbart etter prøvetaking (Veileder 01:2009 og 02:2013). Prøvetakingstidspunkt Klassegrensene refererer til prøver tatt sent om høsten, etter at vintergenerasjonene er godt etablert i bunndyrsamfunnet. Alternativt eller i tillegg kan det tas prøver frem til tidlig vår, før arter fra vintergenerasjonen klekker til voksne individer. Klassegrensene er ikke tilpasset sommerprøver. Disse vil oftest ha lavere referanseverdier (Veileder 01:2009 og 02:2013). Prøvetakingspunkter finnes på vannmiljø ( Det som er nytt av året i vannmiljø er at indekser blir generert automatisk ved innleggelse av artsdata. Dette er fortsatt under utprøving, men vil etter hvert bli svært nyttig og lettvint. Analysering ASPT indeks (Average Score per Taxon) anvendes til vurdering av den økologiske tilstanden i bunndyrsamfunnet. Indeksen baserer seg på en rangering av et utvalg av familiene som kan påtreffes i bunndyrsamfunnet i elver, etter deres toleranse ovenfor organisk belastning/næringssaltanrikning. Toleranseverdiene varierer fra 1 til 10, der 1 angir høyest toleranse. ASPT indeksen gir en gjennomsnittlig toleranseverdi for bunndyrfamiliene i prøven (Veileder 01:2009 og 02:2013). Forsuringsindeks 1 (Raddum 1) og Forsuringsindeks 2 (modifisert Raddum 2): Ved forsuring avtar antall arter og den relative mengden av forsuringsfølsomme bunndyr avtar til fordel for mer forsuringstolerante bunndyr. Mange arter er godt kjent når det gjelder følsomhet for forsuring og derfor er de fleste bunndyrindekser basert på forekomst og mengder av slike forsuringsindikatorer. Den totale mengden av bunndyr endres i liten grad ved forsuring. Beregning av Indeks 1 er basert på forekomst/fravær av forsuringsfølsomme arter, beregnes en forsuringsindeks for hver stasjon. De ulike artene som registreres på en lokalitet kan inndeles i fire ulike grupper med hensyn på forsuringsfølsomhet: (i) arter som dør ut ved ph-reduksjon ned til 5,5 (ii) arter som dør ut ved ph-reduksjon ned til 5,0 (iii arter som dør ut ved ph-reduksjon ned til 4,7 (iv) arter som kan leve ved ph < 4,7 Artslisten som ligger til grunn for beregning av Indeks 2 er de samme som ligger til grunn for Indeks 1. I overvåkingsprosjektene etter 1995 har det vært standard å oppgi begge indeksverdiene. Indeks 2 kan kun benyttes for rennende vann, da det vanligvis er mangelfullt med steinfluer i innsjøens strandsone. Indeks 1 og Indeks 2 baserer seg på de samme artene med de samme indikatorverdiene. I tillegg baserer Indeks 2 seg på forholdstallet mellom antallet av den mest følsomme slekten av døgnfluer (D) og de tolerante steinfluene (S), (Veileder 01:2009 og 02:2013). EPT-indeks/taksa: Viser antall taksa av døgnfluer, steinfluer og vårfluer. Disse tre ordenene bør finnes i hver prøve. 4

5 Vannprøver i innsjøer. Det ble tatt blandprøver fra 1 4 meter med en vannhenter. Vannprøvene ble lagret i en kjøleboks til de ble levert til Alcontrol for analysering (NS-ISO A). En sikteskive ble brukt for å finne siktedypet. 5

6 Resultater/vurderinger: Barlaugevja Vann-nett id R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) Ikke egnet for bunndyr, sakteflytende og gjørmete bunn. Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse Det ble bare tatt vannprøve på stasjonen ettersom det ikke var egnet for bunndyrtaking. Et alternativ senere er å sjekke om det er muligheter for bunndyrprøve helt oppe ved Helgetveitveien. Resultatet fra vannprøven viste at det var noen høye Tot P og Tot N verdier. Det ble målt noe E.coli, men ikke høye verdier. Foreløpig økologisk tilstand gir dårlig pga. total Nitrogen. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til moderat kalkrik jfr. vannprøven (sjekkes opp). 6

7 Eiebekken Vann-nett id R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 50 l/s Grått vann. Variert størrelse på substrat. Bra forhold. Utslipp fra annen punktkilde, Avløp fra spredt bebyggelse Noe høye verdier av E.coli, Tot-P og Tot N ble målt. Mye partikler i vannet. ASPT-indeksen viser god. Målt høy artsdiversitet og grei EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Foreløpig økologisk tilstand blir moderat ettersom de fysisk-kjemiske parameterne trekker ned biologien ett hakk. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til moderat kalkrik jfr. vannprøven, som ligger på grensen (sjekkes opp). 7

8 Gunheimsbekken Vann-nett id R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Ja, Ørekyt Øst Nord Vannføring (omtrent) 10 l/s Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse 8 Noe høye verdier av Tot N ble målt. ASPT-indeksen viser på grensen dårlig/moderat. Bunndyrprøven domineres døgnfluen B. rhodani og knott. Litt lav artsdiversitet og EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Kan se ut som jernutfelling i bekken. Foreløpig økologisk tilstand gir dårlig pga ASPTindeksen. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til moderat kalkrik jfr. vannprøven.

9 Hørteåa Vann-nett id R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 500 l/s Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Avløp fra spredt bebyggelse Fin vannkjemi ble målt, litt lav ph, men verdien viser god innenfor denne typen elv. ASPT-indeksen viser god. Bunndyrprøven domineres av små steinfluer. Grei artsdiversitet, men ingen EPT-indeks pga. ingen funn av døgnfluer. Kun funn av moderat forsuringsfølsomme arter. Foreløpig økologisk tilstand gir moderat pga. moderat Forsuringsindeks. I Vann-nett er elva karakterisert som klar, mulig det bør endres til humøs jfr. vannprøven. Vannforekomsten står ikke i risiko, bør mulig revurdere pga. sur nedbør. 9

10 Lårdalsåi Vann-nett id R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 300 l/s Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Avløp fra spredt bebyggelse Fin vannkjemi ble målt. ASPT-indeksen viser svært god. Litt få individer i bunndyrprøven, men god artsdiversitet og EPTindeks. Funn av flere forsuringsfølsomme arter tyder på at det ikke er forsuringsproblemer. Foreløpig økologisk tilstand blir god ettersom de fysisk-kjemiske parameterne trekker ned biologien ett hakk. I Vann-nett er elva karakterisert som klar, mulig det bør endres til humøs jfr. vannprøven. Vannforekomsten kan muligens settes til ingen risiko. 10

11 Megardsbekken Vann-nett id R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 10 l/s Variert bunnsubstrat, litt lite vannføring Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse Prøvestasjonen ble flyttet et stykke oppstrøms pga. uegnet forhold ved utløpet. Det ble målt svært høye verdier av Tot N. ASPT-indeksen viser moderat. Bunndyrprøven domineres av døgnflueslekten Baetis og fjærmygg. Litt lav artsdiversitet og lav EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Foreløpig økologisk tilstand gir moderat pga. ASPTindeksen. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til moderat kalkrik jfr. vannprøven. 11

12 Melumbekken Vann-nett id R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 30 l/s Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse. 12 Prøvestasjonen ble flyttet et stykke oppstrøms pga. uegnet forhold ved utløpet. Det ble tatt en vannprøve ved utløpet som viste ganske like verdier som oppstrøms-prøven. Det ble målt litt høye verdier av Tot N og Tot P, ligger på grensen god/moderat for en slik elvetype. ASPT-indeksen viser god. Bunndyrprøven domineres døgnflueslekten Baetis og steinfluer. God artsdiversitet og grei EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Foreløpig økologisk tilstand blir god/moderat. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til moderat kalkrik jfr. vannprøven.

13 Sauar åa Vann-nett id R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 50 l/s Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse Litt høye verdier av Tot N ble målt, samt noe E.coli. Ganske høyt fargetall ble også målt. ASPT-indeksen viser moderat. Bunndyrprøven domineres av fjærmygg og knott (som tåler mye eutrofiering). Lav artsdiversitet og ingen EPTindeks, pga. ingen funn av døgnfluer. Forsuringsindeksen viser moderat forsuring. Elva hadde rødlig farge med en del alger. Foreløpig økologisk tilstand gir moderat pga. ASPT-indeksen og Forsuringsindeksen. Elva var overaskende ``død til å ha så fine bunnforhold. 13

14 Skoeelva Vann-nett id R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 500 l/s Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse God vannkjemi ble målt. ASPT-indeksen viser god. Bra med individer i bunndyrprøven, svært god artsdiversitet og bra EPT-indeks. Funn av flere forsuringsfølsomme arter tyder på at det ikke er forsuringsproblemer. Foreløpig økologisk tilstand gir god. Det ble også funnet indikatorarter som elvemusling og edelkreps. Vannforekomsten kan muligens settes til ingen risiko. 14

15 Skårdalsbekken, Nukebekken? Vann-nett id R Dato/er Vannmiljøkode Ikke opprettet UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 20 l/s Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat, litt kort strekning Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse. Prøvestasjonen ble flyttet et stykke oppstrøms pga. uegnet forhold ved utløpet. Det ble målt noe E.coli, samt høyt fargetall. ASPT-indeksen viser moderat. Bunndyrprøven domineres døgnflueslekten Baetis. Svært god artsdiversitet og god EPT-indeks. Ingen tegn til forsuring. Foreløpig økologisk tilstand gir moderat pga. ASPT-indeksen. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til moderat kalkrik jfr. vannprøven. På kart står det at bekken heter Nukebekken. Skårdalsbekken finner vi lenger vest, der inngår bekken i Nomevann bekkefelt. Må oppklares hva som er riktig. 15

16 Svorte Vann-nett id R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 50 l/s Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur, Avløp fra spredt bebyggelse, Avløp fra hytter Fin vannkjemi ble målt. ASPT-indeksen viser svært god. God artsdiversitet og EPT-indeks. Funn av flere forsuringsfølsomme arter tyder på at det ikke er forsuringsproblemer. Foreløpig økologisk tilstand gir svært god/god. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til moderat kalkrik jfr. vannprøven. Det kan også diskuteres om elva er humøs eller klar (bør vente til etter neste prøvetaking). Vannforekomsten kan muligens settes til ingen risiko. 16

17 Søvebekken Vann-nett id R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (omtrent) 30 l/s Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Avrenning fra fulldyrket mark, Avløp fra spredt bebyggelse Det ble målt høye verdier av E.coli, Tot P og Tot N, samt svært høye verdier av kalsium. ASPT-indeksen viser dårlig. Bunndyrprøven domineres av døgnflueslekten Baetis, samt fjærmygg og knott. Lav artsdiversitet og EPTindeks. Ingen tegn til forsuring. Foreløpig økologisk tilstand gir dårlig pga. ASPTindeksen. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til kalkrik jfr. vannprøven (sjekkes opp). 17

18 Åseåa Vann-nett id R Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Ja, trolig ørret Øst Nord Vannføring (omtrent) 200 l/s Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat Avløp fra spredt bebyggelse (vann-nett) Ser mer ut som det er kun sur nedbør som er påvirkningen her. Det ble målt høye verdier av Tot N og litt lav ph, men verdien viser god innenfor denne typen elv. ASPT-indeksen viser god. Bunndyrprøven domineres av små steinfluer. Lav artsdiversitet og EPT-indeks. Kun få funn av forsuringsfølsomme arter. Foreløpig økologisk tilstand gir moderat pga. moderat Forsuringsindeks 2. I Vann-nett er elva karakterisert som kalkfattig, mulig det bør endres til svært kalkfattig jfr. vannprøven. Det kan også diskuteres om elva heller burde stå som humøs (bør vente til etter neste prøvetaking). 18

19 Bolkesjø Vann-nett id L Dato/er / Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Ja, vaking Øst Nord Siktedyp (forsommer, 1,2 m (begge høst) Temp: Forsommer 1 m: - 2 m: - 3 m: - 4 m: - prøvetakingene) Temp: Høst 1 m: 14,5 C 2 m: 13,5 C 3 m: 13,0 C 4 m: 12,8 C Renseanlegg (liten grad) og sur nedbør (liten grad) Samlet vurdering: Vannkjemien viser fine verdier, noe lav ph både forsommer og høst, men det er naturlig i denne typen innsjø. Klorofyll A på høsten viser svært gode verdier. Samlet tilstand blir god tilstand. Vannforekomsten står ikke i risiko. 19

20 Damtjønn Vann-nett id L Dato/er / Vannmiljøkode UTM sone 32 Siktedyp (forsommer, 4,2 m og 2,3 m (gul farge) høst) Temp: Forsommer 1 m: - 2 m: - 3 m: - 4 m: - Temp: Høst 1 m: 14,0 C 2 m: 14,0 C 3 m: 14,0 C 4 m: 13,0 C Avløp fra spredt bebyggelse, Avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel, Avrenning fra fulldyrket mark Samlet vurdering: Vannkjemien viser fine verdier på både forsurings- og eutrofieringsparametere. Ettersom Tot P verdien ble veldig unøyaktig på sommeren, får vi bare brukt høst-verdien. Klorofyll A på høsten og forsommer viser svært gode verdier. Samlet tilstand blir Svært god/god tilstand. Mulig flere undersøkelser må til her. 20

21 Oftevann Vann-nett id L Dato/er Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Nei, men vanskelige Øst Nord forhold Siktedyp (høst) 3,3 m Temp: Høst Samlet vurdering: 1 m: 9,0 C 2 m: 9,0 C Vannkjemien viser fine verdier på både forsurings- og eutrofieringsparametere. 3 m: 9,0 C 4 m: 9,0 C Gjengroing i nordvestre del av vannet. Avløp fra spredt bebyggelse (vann nett) Klorofyll A på høsten og forsommer viser svært gode verdier. Samlet tilstand blir svært god tilstand. Vannforekomsten står i ingen risiko. 21

22 Referanser Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver (Veileder 02:2013 og Veileder 01:2009). Vedlegg: Vannkjemi-filer og bunndyrdata sendes separat. 22