Rapport NÆRØY KOMMUNE. Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017
|
|
- Helle Holt
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport NÆRØY KOMMUNE Undersøkelser i Horvereidvatnet
2 Rapport nr.: Prosjektnr.: Dato: Kunde: Nærøy kommune Undersøkelser i Horvereidvatnet 2017 Sammendrag: EUs vanndirektiv (VD) er innført som en del av norsk lov ved innføring av vannforskriften. Målet med vannforvaltningen er å etablere og sikre god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster. I Horvereidvatnet i Nærøy kommune er planteplankton undersøkt ved å ta prøver av klorofyll a månedlig i vekstsesongen. I tilløpselvene Åneselva og Vollabekken er det fisket med elektronisk fiskeapparat, og det er tatt bunndyrprøver. I tillegg er de fysisk-kjemiske kvalitetselementene total fosfor og total nitrogen undersøkt ved månedlige vannprøver, fra Horvereidvatnet, Åneselva og Vollabekken. Gjeldende klassifiseringsveileder er brukt for å vurdere resultatene. For å vurdere tilstand etter fisket er «Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet» brukt. Resultatene viste litt forhøyede verdier for planteplankton i Horvereidvatnet, noe som fører til moderat tilstand i vannet. I Åneselva ble det funnet dårlig tilstand for ASPT-indeks og fisk. I Vollabekken ble det funnet moderat tilstand for fisk. I alle lokalitetene ble det funnet litt forhøyede verdier av fosfor. Resultatene er summert opp i tabellen under. Lokalitet ASPTindeks /Fisk fosfor nitrogen Planteplankton Total Total Tilstandsvurdering Horvereidvatnet - Moderat Moderat God Moderat Åneselva Dårlig Dårlig Moderat God Dårlig Vollabekken God Moderat Moderat God Moderat Utarbeidet av: Sign.: Torstein Rød Klausen Kontrollert av: Sign.: Lars Erik Andersen Oppdragsansvarlig / avd.: Wolf Marchand / Energi Trondheim Oppdragsleder / avd.: Torstein Rød Klausen / Energi Trondheim Sweco Norge Professor Brochs gate 2, 7030 Trondheim Telefon Telefaks Torstein Klausen Telefon Mobil torstein.klausen@sweco.no Sweco Norge AS Org.nr NO MVA Et selskap i Sweco konsernet 2
3 Innhold 1 Innledning Beskrivelse av lokalitetene Metode Vannprøver Bunndyr Fisk Resultater og vurdering Vannprøver Bunndyr Fisk Oppsummering og samlet vurdering Litteratur
4 1 Innledning EUs vanndirektiv (VD) er innført som en del av norsk lov ved innføring av vannforskriften. Dette har medført organisering av vannforvaltningen i ni regioner på tvers av fylkesinndelingen. Vanndirektivet krever en økosystembasert tilnærming, og forvaltningen skal gjennomføres med utgangspunkt i vassdragenes nedbørfelt. Det gjennomføres kontinuerlig og systematisk overvåkning og metodeutvikling som del av implementeringen av vanndirektivet. Målet med vannforvaltningen er å etablere og sikre god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster. Biologiske kvalitetselementer skal benyttes for å klassifisere vannforekomstenes tilstand, mens fysisk/kjemiske vannkvalitetsparametere kun kan benyttes som støtteparametere. Dagens tilstand i en vannforekomst sammenholdes med den forventede naturtilstanden, og avviket bestemmer graden av påvirkning fra tekniske inngrep eller utslipp. Nærøy kommune har gitt Sweco i oppdrag å gjennomføre undersøkelser med tilstandsvurdering i Horvereidvatnet. Tilstanden skal klassifiseres etter en femdelt skala (figur 1). Dersom undersøkelsene viser at tilstanden er moderat eller dårligere er tiltak nødvendig for å nå miljømålet om god økologisk tilstand eller bedre. Figur 1 Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand (fra Veileder 02:2013 revidert 2015). Undersøkelsene gjennomføres med utgangspunkt i Veileder 2:2013 revidert 2015, Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa vanndirektivet, 2015). Resultatene og konklusjonene presenteres i denne rapporten. Alle data legges i tillegg til rette for innlegging i databasen Vannmiljø i form av et excelark i standard rapporteringsformat. 2
5 2 Beskrivelse av lokalitetene Figur 2, figur 3 og figur 5 viser hhv. oversiktskart, kart over Åneselva med nedbørfelt og kart over Vollabekken med nedbørfelt. Figur 2 Oversiktskart over Horvereidvatnet. Åneselva har utløp i nordøstre ende av vatnet, Vollabekken i sørvestre. Horvereidvatnet (også kalt Mulstadvatnet) ligger like vest for Kolvereid sentrum. Vannet ligger like over havnivå, noe som medfører saltinntrengning. Det er mye landbruk rundt vannet, noe som betyr at det er ventet betydelig avrenning av næringsstoffer, blant annet fra tilløpselvene Åneselva og Vollabekken. Bebyggelse i nærheten vil også kunne bidra med tilførsel av næringsstoffer. Disse påvirkningene er registrert i vann-nett/vannmiljø, hvor det ligger resultater fra overvåking gjort i 1996 (Åneselva og Vollabekken) og i 2012 (Horvereidvatnet og Vollabekken). Det ligger også en skytebane i nedbørfeltet til Åneselva. Mulige effekter av denne er ikke undersøkt i dette prosjektet, og det er heller ikke undersøkt tidligere. Åneselva har utløp i nordøstre ende av Horvereidvatnet, nær vannets utløp til sjøen. Vollabekken har utløp i sørvestre ende av vannet. 3
6 Figur 3 Kart over Åneselva og en stor del av nedbørfeltet. Figur 4 Bilder fra Åneselva. Bildet til venstre viser nedre del, litt ovenfor utløpet. Bildet til høyre viser området mellom fv. 530 og grusveien nærmere Kolvereid sentrum. 4
7 Figur 5 Kart over Vollabekken og en stor del av nedbørfeltet. Figur 6 Bilder fra Vollabekken. Bildet til venstre viser nedre del, like ovenfor utløpet. Bildet til høyre er fra strekningen ovenfor fv
8 3 Metode Metodene benyttet i denne undersøkelsen er beskrevet i gjeldende klassifiseringsveileder: Veileder 2:2013 revidert 2015, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver (Direktoratsgruppa for vanndirektivet 2015). I Horvereidvatnet er det ventet å finne ørret, og muligens stingsild, ål og skrubbe. Rapporten «Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet» (Bergan m.fl. 2011) brukt for å vurdere fisk. Feltarbeid ble utført i uke 43 i Planteplankton, bunndyr og fisk regnes som biologiske kvalitetselementer i vanndirektivets klassifiseringsmateriell. Total fosfor og total nitrogen er fysisk-kjemiske kvalitetselementer. Det er i hovedsak biologiske kvalitetselementer som avgjør tilstanden til vannforekomster, med prinsippet «det verste styrer». Tilstanden vil tilsvare det biologiske kvalitetselementet med det verste resultatet. Dersom sluttresultatet på bakgrunn av de biologiske kvalitetselementene blir god eller svært god, kan moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand av et fysisk-kjemisk kvalitetselement sette ned tilstanden ett steg. 3.1 Vannprøver Det ble samlet inn én vannprøve hver måned fra Horvereidvatnet, Åneselva og Vollabekken. Vannprøvene ble samlet månedlig fra mai til oktober, og analysert av ALS Skandinavia for parameterne total fosfor, total nitrogen og klorofyll a. I juli ble det i tillegg analysert for kalsium og fargetall for å vurdere vanntype. Alle prøvene ble tatt i slutten av den aktuelle måneden, enkelte er tatt i neste måned. Dette gjelder prøve for juni (tatt i starten av juli) og august (tatt i starten av september). For enkelthetens skyld er disse referert til som prøver fra hhv. juni og august. For klassegrenser vises det til Veileder 2:2013 revidert Bunndyr Bunndyrprøver ble samlet inn med sparkemetoden (Frost m.fl. 1971). Metoden går ut på at en firkantet håv (25*25 cm 2 ) med maskevidde på 250 µm holdes ned mot elvebunnen. Substratet ovenfor håven sparkes opp, slik at bunndyrene blir ført med vannstrømmen inn i håven (NS- 7828, Veileder 1:2009). Det ble tatt tre prøver på strykpartier med ulik karakter på ca. ett minutt for å få med et så bredt spekter av arter som mulig. For hvert minutts sparking ble håven tømt for å hindre tetting av nettmaskene. Større stein ble inspisert visuelt og eventuelle bunndyr ble plukket for hånd. Dyrene ble skilt fra annet organisk materiale i felt og fiksert med etanol for videre bearbeidelse og artsbestemmelse i laboratoriet. Prøvene er artsbestemt av Dan Evander ved Sweco Sverige AB. ASPT-indeks (Average Score Per Taxon, Armitage m.fl. 1983) ble anvendt for å vurdere den taksonomiske sammensetningen i bunndyrsamfunnet. Indeksen baserer seg på at bunndyrarter og -familier har ulik toleranse for organisk belastning og næringssaltinnhold, og at fravær av familier eller arter indikerer organisk belastning i lokaliteten. Toleranseverdiene varierer fra 1 10, der 1 angir høyeste toleranse. Indeksen gir en midlere toleranseverdi for bunndyrfamiliene i prøven. Målt indeksverdi sammenholdes deretter med referanseverdien for hver vanntype. Referanseverdien er satt til 7 for alle vanntyper. Klassegrensene er vist i tabell 1. 6
9 Tabell 1 Grenseverdier mellom tilstandsklassene ved bruk av ASPT-indeks. Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Meget dårlig 6,9 >6,8 6,8-6,0 6,0-5,2 5,2-4,4 <4,4 Metoden er i utgangspunktet mest egnet i større elver med eutrofiering som belastningstype, og er i mindre grad tilpasset små bekker og sakteflytende elver med finsubstrat. Det er knyttet usikkerhet til innsamling ved kun ett tidspunkt. I de tilfeller det er registrert veldig få arter, kunne prøveuttak om våren og høsten ha medført annerledes tilstand enn det som fremkommer i denne undersøkelsen. Det er i utgangspunktet nødvendig å ta prøver minst to ganger i året for å få sikre resultater. I en undersøkelse som denne er det vurdert som tilstrekkelig å gjennomføre én innsamling, som en avveining mellom kostnader og nytte av undersøkelsene. Senhøsten er et bra tidspunkt dersom det kun skal tas én prøve, da mange av artene er tilbake i elva som larver etter å ha vært i flyge- og eggstadiet i løpet av sommeren. 3.3 Fisk Elektrofiske er gjennomført etter standardisert metode (jf. NS-EN 14011), det vil si tre gjentatte overfiskinger med minimum 20 minutter mellom hver påbegynt fiskeomgang (Bohlin m.fl., 1989). Tettheten av fisk beregnes ut fra nedgangen i fangst mellom hver fiskeomgang, og det totale antallet fangede fisk etter Zippin (1958). På grunn av få fisk i fangsten ble det kun fisket med engangs overfiske. Følgende formel er da benyttet for å estimere tetthet: N s = T s (1 [1 0,5] k ) -1 (1) hvor N s er tetthetsestimatet på stasjon s, T s er totalfangsten på stasjonen, og k er antall fiskerunder. Samtlige fiskearter ble registrert og fisk fra hver omgang ble oppbevart levende i bøtte til fisket på stasjonen var avsluttet. Forholdene under elfisket var bra, med lav til middels vannføring. For å vurdere kvalitetselementet fisk i forhold til økologisk tilstand i forekomsten er det brukt rapporten «Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet» (Bergan m.fl. 2011). Metoden bygger på arts- og alderssammensetning av laksefisk og tetthet av årsyngel og ungfisk av laksefisk. Det blir også gjort en funksjonsvurdering av lokaliteten i vassdraget, dvs. gyte- og rekrutteringsmuligheter, og hvordan oppvekst- og oppholdsarealene er i nærheten av lokaliteten. Den antatte naturtilstanden ved lokalitetene er naturligvis avgjørende for tilstanden. En oppsummering av metoden for poengsetting er vist i figur 7. Det er også benyttet DN håndbok , for å vurdere kulvertene gjennom fv Figur 7 Tabell som viser metodikk for poengsetting. Figuren er et utsnitt fra «Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet» (Bergan m.fl. 2011). 7
10 4 Resultater og vurdering 4.1 Vannprøver I tabell 2 er det gitt oversikt over kalsium og humus som ble undersøkt i juli. Å basere vanntype på prøve fra ett tidspunkt medfører en viss usikkerhet. Horvereidvatnet er en middels stor innsjø som ligger i lavlandet. Tabell 2 Vanntype basert på kalsium og humus. Lokalitet Ca (mg/l) Humus (mg Pt/l) Vanntype Type nr. Horvereidvatnet 14,1 69 Middels, moderat kalkrik, humøs 9 (L-N8) Åneselva 19,4 160 Små, moderat kalkrik, humøs 8 Vollabekken 7,5 230 Små, moderat kalkrik, humøs 8 Forrige gang det ble tatt prøver for typifisering ble det funnet kalsium-verdier på 86,5 og 140 og fargetall på 44 og 51 i Horvereidvatnet (2012). I Vollabekken ble det funnet kalsium-verdier på mellom 7 og 8 og fargetall på 26 og 159 i Vollabekken (2012). Det eneste avviket mellom typifiseringen fra 2012 og årets undersøkelser er kalsiuminnholdet i Horvereidvatnet. For kalkog humusinnhold er det anbefalt å velge den laveste kategorien dersom verdien ligger på grensen mellom to kategorier (Veileder 2:2013), ettersom parameterne er følsomme ovenfor menneskelig aktivitet i nedbørfeltet. Vi antar derfor at påvirkninger i nedbørfeltet førte til økt tilførsel av kalsium i 2012, og bruker årets resultat til typifisering. Resultatene for analysene av de fysisk-kjemiske støtteparameterne total fosfor og total nitrogen, og det biologiske kvalitetselementet klorofyll a, er vist i tabell 3. Det ble også tatt en klorofyllprøve seint i oktober i Horvereidvatnet som viser 1,7 μg/l. I og med at denne prøven ble tatt så seint, etter vekstsesongen, representerer resultatet den reelle situasjonen i vatnet bedre dersom en ikke tar med denne prøven. Tabell 3 Resultater for total fosfor, total nitrogen og klorofyll a, samt fargeillustrasjon av klassifiseringen på bakgrunn av parameteren. Blå = svært god tilstand, grønn = god tilstand, gul = moderat tilstand, oransje = dårlig tilstand, rød = svært dårlig tilstand. Merk at klassegrensene for fosfor er ulike for innsjø og elv. Total fosfor (μg/l) Mai Juni Juli August September Oktober Gjennomsnitt Horvereidvatnet ,2 Åneselva ,2 Vollabekken ,5 Total nitrogen (μg/l) Mai Juni Juli August September Oktober Gjennomsnitt Horvereidvatnet ,7 Åneselva ,0 Vollabekken ,7 Klorofyll a (μg/l) Mai Juli 1 Juli 2 August September Oktober Gjennomsnitt Horvereidvatnet 7,6 5,3 11 8, ,9 8
11 Resultatene viser at det er forhøyede verdier av fosfor i området fra juli og ut over høsten. I august er det også litt forhøyede verdier av nitrogen i Åneselva og Vollabekken, i sistnevnte også i september. For Klorofyll a er det også forhøyede verdier i enkelte måneder, dvs. juli og september. Resultatene tyder på at Horvereidvatnet mottar en del næringsstoffer fra nærliggende områder, som igjen fører til eutrofiering. 4.2 Bunndyr Bunndyrprøvene er vurdert etter ASPT-indeksen (tabell 4). Resultatene viser dårlig tilstand i Åneselva og god tilstand i Vollabekken. Det ble funnet 5 EPT-arter i Åneselva, og 9 EPT-arter i Vollabekken. Antallet er spesielt lavt for Åneselva, men også prøven fra Vollabekken hadde lavt antall EPT-arter. EPT-arter er antall arter/taxa av døgnfluer, steinfluer og vårfluer som blir registrert. Antallet EPT-arter vil variere fra lokalitet til lokalitet, og er avhengig av hvordan elva ser ut og hvor den ligger. Om en sammenligner med verdiene for fosfor og nitrogen ser en at forskjellen ikke er reflektert i den registrerte belastningen av næringsstoffer. Det kan være en annen grunn til forskjellen i resultatet, nemlig substrat og elvemorfologi. Åneselva er sakteflytende, og har et svært monotont substrat på størstedelen av strekningen. Vollabekken har derimot forskjellig type substrat og mer varierende hastighet på vannet. Tabell 4 ASPT-indeksverdier for lokalitetene i undersøkelsen, samt fargeillustrasjon av klassifiseringen på bakgrunn av parameteren. Blå = svært god tilstand, grønn = god tilstand, gul = moderat tilstand, oransje = dårlig tilstand, rød = svært dårlig tilstand. Lokalitet ASPT-indeks Åneselva 5,1 Vollabekken 6,3 Baetis rhodani ble funnet i Vollabekken. Døgnflua er svært følsom for forsuring, noe som indikerer at forsuring ikke er et problem i bekken. ASPT-indeksen er i utgangspunktet utviklet for bruk i Storbritannia, og resultatene må benyttes med varsomhet. Forekomst eller fravær av enkeltgrupper eller -familier kan slå kraftig ut for enkeltprøver sin del, spesielt i tilfeller der det er få familier til stede i materialet. Dette kan også være noe av grunnen til forskjellen i resultatet mellom Åneselva og Vollabekken. 4.3 Fisk Det er tatt kontakt med Roy Arve Halsen (grunneier i området) og Steingrim Holm (leder i grunneierlaget), som forteller at det ikke fiskes mye Horvereidvatnet. Det fiskes likevel noe, og det tas sjøørret av fin størrelse. Av stasjonær ørret er det mye småfisk, men enkelte større opp mot ett kilo. Det ble elfisket i Åneselva og Vollabekken. I Åneselva ble det fisket på en strekning like ovenfor fv. 530, og en strekning lenger oppe i elva. I Vollabekken ble det fisket fra kulverten under fv. 530 og 65 m oppover. I begge bekkene var det mulig for ørret å passere kulvertene under fv Begge kulvertene var ca. 10 m, med ganske sakteflytende vann. 9
12 For å karakterisere lokaliteter etter Bergan m.fl. (2011) vurderer en først lokalitetens hovedfunksjon. I både Åneselva og Vollabekken er det forventet at gyting og rekruttering er hovedfunksjonen til bekkene. Bekkene kan brukes av både stasjonær ørret og sjøørret, men denne undersøkelsen avdekker ikke i hvilken grad sjøørret og stasjonær ørret bruker bekkene. Generelt er Åneselva sakteflytende med mye fint substrat. Vollabekken har mer varierende substrat raskere hastighet på vannet, noe som gir grunnlag for leveområder for flere ungfisk av ørret. I Åneselva ble det funnet lite fisk, totalt fire ørreter og to små skrubber. To av ørretene var årsyngel på 62 og 74 mm, mens to var litt eldre ungfisk på 107 og 117 mm. Dette resulterer i svært lav tetthet for årsyngel, og svært lav tetthet for eldre ungfisk. Dette gir 4 poeng ved vurdering av laksefisk i vannforekomster med gyting-/rekruttering som hovedfunksjon, og dårlig tilstand. Frode Setran i Nærøy kommune forteller at det er observert gytefisk lenger oppe i Åneselva. Det skal være gode forhold for ørret i den øvre delen av elva, som ikke ble befart under feltarbeidet for denne undersøkelsen. Dette indikerer at Åneselva kan være en brukbar rekrutteringsbekk for ørret og sjøørret som vandrer opp fra Horvereidvatnet. Den nedre delen, hvor undersøkelsen er utført, viser likevel dårlig tilstand for fisk. I Vollabekken ble det funnet kun årsyngel med lengde på mellom 60 og 74 mm. Det ble fisket over et areal på ca. 65 m 2, noe som gir en tetthet på 30,8 individer per 100 m 2, noe som kan kalles middels tetthet. Totalt får bekken 7 poeng ved vurdering av laksefisk i vannforekomster med gyting-/rekruttering som hovedfunksjon, og moderat tilstand. Mangel på funn av eldre ungfisk som gjør at tilstanden ikke blir god. Tabell 5 viser tilstand ved lokalitetene. Tabell 5 Sammendrag av tilstanden for kvalitetselementet fisk. Lokalitet Forventet funksjon ved Samlet undersøkelseslokalitet poengsum Tilstandsklasse Åneselva Gyte-/rekrutteringshabitat 4 Dårlig Vollabekken Gyte-/rekrutteringshabitat 7 Moderat 10
13 5 Oppsummering og samlet vurdering Vanntypen ved lokalitetene ble innsjøtype 9 for Horvereidvatnet (moderat kalkrik, humøs), og elvetype 8 for Åneselva og Vollabekken (moderat kalkrik, humøs). Generelt viste vannprøvene forhøyede verdier av fosfor spesielt i juli og august, men også utover høsten i Vollabekken og Horvereidvatnet. Resultatet viser uansett at det foregår avrenning av næringsstoffer til Horvereidvatnet fra nærliggende jordbruksområder, og muligens spredte avløp. Bunndyrprøvene ga litt ulikt resultat for Åneselva og Vollabekken. Åneselva fikk dårlig tilstand etter ASPT-indeksen, og svært få EPT-arter. Dette er ikke et uventet resultat, men det kan være at det monotone substratet og den sakteflytende elva er noe av grunnen til den dårlige tilstanden etter indeksen. Vollabekken fikk god tilstand etter ASPT-indeksen, men har også mer varierende substrat og vannhastighet. Elektrofisket viste svært lav tetthet av fisk i Åneselva. Elva får dårlig tilstand. I Vollabekken ble det funnet middels tetthet av årsyngel, men ingen eldre ungfisk. Bekken får moderat tilstand. Tabell 6 Oppsummering av resultater fra undersøkelsene i Horvereidvatnet, Åneselva og Vollabekken. Total fosfor og total nitrogen viser gjennomsnittsverdier. Lokalitet ASPTindeks /Fisk fosfor nitrogen Planteplankton Total Total Tilstandsvurdering Horvereidvatnet - Moderat Moderat God Moderat Åneselva Dårlig Dårlig Moderat God Dårlig Vollabekken God Moderat Moderat God Moderat Resultatet fra kvalitetselementene er satt opp i tabell 6. Planteplankton er styrende for Horvereidvatnet, som får moderat tilstand etter denne undersøkelsen. Både fisk og bunndyr gjør at Åneselva får dårlig tilstand. Fisk er styrende for Vollabekken, som får moderat tilstand. Resultatene viser eutrofiering har ført til nedsatt tilstandsvurdering i Horvereidvatnet. Lokalkjente forteller at det er en del gytefisk i de øvre delene av Åneselva. Elva kan dermed fungere som rekrutteringsområde for ørret. Den nedre delen viser likevel tydelige tegn til nedsatt tilstand. De mest aktuelle tiltakene som kan gjøres for å redusere andelen næringsstoffer i avrenningen fra landbruk er vanligvis knyttet til arbeid på jordet. Dette innebefatter gjødseltiltak og miljøtilpasset jordarbeiding. Et annet tiltak som kan motvirke avrenning av næringsstoffer er kantsoner. Kantsoner har mange økologiske funksjoner, men hovedoppgaven vil i dette tilfellet være å ta opp jordpartikler fra avrenning. På denne måten vil også mengden næringsstoffer reduseres. For at kantsonene skal være effektive, kreves en viss bredde. Kantsonene bør være minst 5 meter brede, med både et tresjikt av løvtrær og et bunnsjikt (Søvik m.fl. 2008). 11
14 6 Litteratur Armitage, P. D., Moss, D., Wright, J. F. and Furse, M. T The performance of a new biological water quality score system based on macroinvertebrates over a wide range of unpolluted running water sites. Water Research 17: Bergan, M, Nøst, T. og H. M. Berger Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet. NIVArapport Bohlin T., Hamrin S., Heggberget T.G., Rasmussen G. & Saltveit S.J Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173. Direktoratet for naturforvaltning Slipp fisken fram! Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner. DN Håndbok Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W. E Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool Iversen, A. (leder) Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet. Veileder 02:2013 revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. NS-ISO Vannundersøkelse. Metoder for biologisk prøvetaking med håv av akvatiske bunndyr. NS-EN Vannundersøkelse. Innsamling av fisk ved bruk av elektrisk fiskeapparat. Søvik, A.K., Syversen, N. & Mæhlum, T Vegetasjonssoner som rensefilter for overflateavrenning effekt av ulik vegetasjon og variasjon i renseeffekt over tid. Bioforsk FOKUS, vol. 3, nr. 6. Zippin C The Removal Method of population estimation. J. Wildl. Manage
Plankontoret. Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu
Plankontoret Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu RAPPORT Miljøundersøkelse av tre bekker i Meldal og Rennebu Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 585211 02.12.2013 Kunde: Plankontoret Miljøundersøkelse
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerDokka-Etna (Nordre Land)
Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerOPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV
OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 6.5.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerRAPPORT BJUGN KOMMUNE. Undersøkelser i Eidsvatnet
BJUGN KOMMUNE Undersøkelser i Eidsvatnet 26.11.2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Metode 1 2.1 Beskrivelse av lokaliteten 1 2.2 Feltarbeid og veiledningsmateriell 2 3 Resultater 4 3.1 Vanntype
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...
DetaljerBUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013
BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften
DetaljerHadelandsvassdragene. Område og metoder
Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerBunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken
Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER
DetaljerPRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN
Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vannøkologiske undersøkelser i Sør-Trøndelag 2011 RAPPORT Kjemiske og økologiske undersøkelser i vassdrag i Sør-Trøndelag 2011 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 581341 Endelig
DetaljerTrondheim Omland Fiskeadministrasjon. Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger
Trondheim Omland Fiskeadministrasjon Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva 2018 Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger Tittel Forord Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at Fylkesmannen er interessert
DetaljerBunndyrundersøkelse i Skjørdalsbekken, oktober 2018
2019 Bunndyrundersøkelse i Skjørdalsbekken, oktober 2018 Verdal kommune 339-12-18 SKJØRDALSBEKKEN Aqua Kompetanse AS Storlavika 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett:
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 29.2.2016 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerVANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018
Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2018 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 6.4.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerNotat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn
Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra
DetaljerResultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger
Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerFysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp
DetaljerKlassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vannøkologiske undersøkelser i Møre og Romsdal 2012 RAPPORT Miljøundersøkelser i ferskvann, Møre og Romsdal 2012 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 583241 06.05.2013 Kunde:
DetaljerBekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017
Bekkeundersøkelser Inderøy kommune 2017 2018. Status 2017 Innhold Innledning... 3 Metoder... 4 Ungfisktellinger... 4 Bunndyrundersøkelser... 4 Habitat- og problemkartlegging... 4 Undersøkte vassdrag...
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerVåla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016
MILJØVERNAVDELINGEN Våla på minstevannstrekningen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Våla Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
DetaljerNaturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,
Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning
DetaljerNOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA
NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for
DetaljerLenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie
MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Lenavassdraget Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...
DetaljerTiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 1 PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy 2 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3 Hva er hensikten? 4 Hensikten Endringer i avstand
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerOvervåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
DetaljerDokka-Etna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Dokka-Etna Overvåking 2017 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2
DetaljerHunnselva (Vestre Toten)
Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2016.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2016. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 24.3.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerJo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige
DetaljerBiologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA
Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,
DetaljerRAPPORT. Surna naturreservat Kartlegging av delområdene Sæterøya og Grimsmo FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL TRD MILJØ OPPDRAGSNUMMER
FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Surna naturreservat Kartlegging av delområdene Sæterøya og Grimsmo OPPDRAGSNUMMER 585971 TRD MILJØ TORSTEIN RØD KLAUSEN ] repo001.docx 2012-03-2914 Sammendrag Surna naturreservat
DetaljerDette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.
Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)
DetaljerUngfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerKlassifisering av planteplankton,
Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre
DetaljerTURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
DetaljerForslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF
Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres
DetaljerRapport El-fiske
Rapport El-fiske 5.11.1 1 El-fiske Grennebekken 5.11.1 Foretatt av Jørgen Korstad Elfisker: Jørgen Korstad Vær: Overskyet, 5-7*C, oppholdsvær Innsektsliv: Lite innsekt å se pga. årstid. Observerte parrende
DetaljerFiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
DetaljerVANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016
Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER
DetaljerHvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?
Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs
DetaljerVannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerElvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2018 kl. 15.20 PDF-versjon 4. juli 2018 28.06.2018 nr. 1082 Forskrift om endring
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerBestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014
Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne
DetaljerBruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit
Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerOvervåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354
Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2354 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerFig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerRAPPORT L.NR. 6650-2014. Vannøkologiske undersøkelser i vannområde Nea i 2012
RAPPORT L.NR. 6650-2014 Vannøkologiske undersøkelser i vannområde Nea i 2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge
DetaljerKarakterisering Rennesøy
Karakterisering Rennesøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerNye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann
Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,
DetaljerTiltaksrettet overvåking
Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske
DetaljerEuropas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår
Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Sommeren 2018 offentliggjorde det europeiske miljøbyrået (EEA) sin rapport om tilstanden i Europas vann. Det er oppnådd forbedringer i vannmiljøet
DetaljerPROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
DetaljerNOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune
NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,
DetaljerMiddagselva kraftverk i Sørreisa kommune
Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerPlanteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
DetaljerFISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.
2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske
DetaljerPrinsipper for klassifisering av økologisk tilstand
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?
DetaljerLaboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.
DetaljerTil NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker
7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget
DetaljerUTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA
UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerI N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet
DetaljerBestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil i 2016 og 2017
Rapport nr. 68 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr. 978-82-797-89- 218 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil i 216 og 217 Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit og Henning Pavels Denne rapportserien utgis
DetaljerNotat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016
Notat nr. 2 2017 Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og Henning Pavels Notat utgitt av: Naturhistorisk museum Postboks
DetaljerNorges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
DetaljerKarakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder
Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand
DetaljerRammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
DetaljerStatus for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune
Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i
DetaljerVannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma
MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:
Detaljer