Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2018.

Transkript

1 Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato Steinar B. Tronhus

2 Innhold Sammendrag...3 Innledning...3 Metode...3 Resultater/vurderinger:...5 Bjørvassåe v/fosso...5 Frøystaulåe nedstrøms dam...6 Gjuvåe...7 Grivla...8 Lure (etter samløp Ordøla)...9 Mogbekken før samløp Bjørvassåe Kvitåvatn Sandvatn Referanser Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4:

3 Sammendrag Tabell 1: Tabell med økologisk og fysisk - kjemisk tilstand for elver/bekker Elv/Bekk Økologisk Tilstand Fysisk kjemisk tilstand Bjørvassåe v/fosso God (ASPT) Svært god (Tot P) Frøystaulåe nedstrøm dam God* God (Tot P) Gjuvåe Svært god* Svært god (Tot P) Grivla Svært god* Svært god (Tot P) Lure (etter samløp Ordøla) Svært god (ASPT) Svært god (Tot P) Mogbekken (før samløp Bjørvassåe) Svært god* Svært god (Tot P) *Kun fysisk/kjemiske parametere bestemmer den økologiske tilstanden Tabell 2: Tabell med økologisk tilstand og fysisk kjemisk tilstand for innsjøer Innsjø/tjern Økologisk Tilstand Fysisk kjemisk tilstand Kvitåvatn God (klfa)** God (Tot P) Sandvatn Svært god (klfa) Svært god (Tot P) *Kun fysisk/kjemiske parametere bestemmer den økologiske tilstanden ** Økologisk tilstand blir trukket ned ett hakk pga. fysisk kjemisk parameter Total Nitrogen (Tot N) slår ut på moderat tilstand på noen av prøvene. Nitrogen brukes i klassifiseringen kun dersom man kan anta nitrogenbegrensning, noe som primært forekommer i svært eutrofierte vannforekomster (Veileder 02:2018). Det er ingen eutrofe vannforekomster i Øst Telemark VO i overvåkingen for 2018, derfor har jeg ikke lagt stor vekt på Tot N parameteren. Vannforekomstene i overvåkingen 2018 er klassifisert etter veileder 02:2018. Det er, som tidligere nevnt, i vann nett den endelige tilstandsklassifiseringen skjer. Innledning Bunndyr (makroinvertebrater) er forskjellige smådyr som lever hele eller deler av livet på bunnen av elver og innsjøer. Bunndyrene er først og fremst insektlarver/nymfer, men det er også mark, snegler, muslinger, små krepsdyr og vannmidd. Bunndyr er derfor en svært mangeartet gruppe av organismer med ulike krav til miljøet. Det finnes ekstremt følsomme rentvannsarter og det er arter som er svært tolerante overfor forskjellige typer forurensninger. Dette er en forutsetning for å kunne bruke dem i effektvurdering av forurensninger/ økologisk tilstand, og en viktig grunn til at de er mye brukt (Veileder 02:2018). Metode Innsamling av bunndyr i elv. Metoden som anbefales for innsamling av bunndyrmaterialet er en såkalt sparkemetode (NS-EN ISO 10870). Det anvendes en håndholdt håv. Håven holdes på bunnen av elva med åpningen mot strømmen. Bunnsubstratet sparkes/rotes opp med foten slik at oppvirvlet materiale føres inn i håven. På hvert prøvested sparkes en elvestrekning som tilsvarer ca. 9 m lengde (sparketid: 3 min, ca. 1 m per 20 sek). For hvert minutt med sparking tømmes håven for å hindre tetting av maskene og tilbakespyling i håven. Prøvene tas i strykpartier av elver. Substratet på prøvestedet bør fortrinnsvis være grovkornet (grus, stein). Større stein bør inspiseres visuelt og eventuelle bunndyr må plukkes 3

4 for hånd. Klassegrensene er ikke tilpasset sakteflytende elver. Prøvene konserveres med 96 % sprit eller fryses ned umiddelbart etter prøvetaking (Veileder 01:2009, 02:2013 og 02:2018). Prøvetakingstidspunkt: Klassegrensene refererer til prøver tatt sent om høsten, etter at vintergenerasjonene er godt etablert i bunndyrsamfunnet. Alternativt eller i tillegg kan det tas prøver frem til tidlig vår, før arter fra vintergenerasjonen klekker til voksne individer. Klassegrensene er ikke tilpasset sommerprøver. Disse vil oftest ha lavere referanseverdier (Veileder 01:2009 og 02:2013). Prøvetakingspunkter finnes på vannmiljø ( Analysering ASPT indeks (Average Score per Taxon) anvendes til vurdering av den økologiske tilstanden i bunndyrsamfunnet. Indeksen baserer seg på en rangering av et utvalg av familiene som kan påtreffes i bunndyrsamfunnet i elver, etter deres toleranse ovenfor organisk belastning/næringssaltanrikning. Toleranseverdiene varierer fra 1 til 10, der 1 angir høyest toleranse. ASPT indeksen gir en gjennomsnittlig toleranseverdi for bunndyrfamiliene i prøven (Veileder 02:2018). RAMI: Bunndyrindeksen RAMI (River Acidification Macroinvertebrate Index) er en indeks som er basert på tilstedeværelse og relative mengder av bunndyrtaksa gitt ulik verdi avhengig av toleranse for forsuring. Forsuringsindeks-1 og -2 Forsuringsindeks-1 er basert på tilstedeværelse av indikatortaksa. Surhetstoleransen, inndelt i fire klasser (med verdiene 0, 0,25, 0,5 og 1), er angitt for noe i underkant av 150 taksa. Forsuringsindeks-2 (modifisert versjon av Raddum indeks II) bygger på Forsuringsindeks-1, men tar i tillegg hensyn til relative mengder av forsuringsfølsomme og tolerante arter. Vi anbefaler ikke bruk av denne indeksen til klassifisering og foreslår at den først og fremst bør brukes for sammenligning med tidligere data (tidsserier). Forsuringsindeks-1 og Forsuringsindeks-2 (versjon inkludert i denne veileder) er det ikke mulig å sette en referanseverdi. Disse indeksene inkluderer heller ikke alle parametere som vanndirektivet stiller krav om. RAMI er derimot fullt ut kompatible med vanndirektivets krav. RAMI er mer følsom for endringer i bunndyrsamfunnet enn Forsuringsindeks-2. Krav til data årsverdien for hver parameter beregnes som vanlig middelverdi av alle prøvene som tilfredsstiller kravene til kvalitet, fra den aktuelle tidsperioden og den aktuelle vannforekomsten. Prøver fra flere år kan også benyttes, men tidsperioden bør normalt ikke overskride 6 år. Referansetilstand og klassegrenser For RAMI er det satt forskjellig klassegrenser for hhv. svært kalkfattige, klare og kalkfattige, klare elver. For Forsuringsindeks-1 og Forsuringsindeks-2 er klassegrensene identisk for alle klare vanntyper (Veileder 02:2018). Ingen av forsuringsindeksene er egnet for å skille mellom forsuring og naturlig surhet (blant annet forårsaket av humussyrer). Indeksene bør derfor ikke brukes i tilstandsvurdering av humøse vannforekomster. EPT-indeks (døgnfluer, steinfluer og vårfluer)/taksa: Viser antall taksa av døgnfluer, steinfluer og vårfluer. Disse tre ordenene bør finnes i hver prøve. 4

5 Resultater/vurderinger: Bjørvassåe v/fosso Vann-nett id/ R Dato/er 3.10 Norsk Vanntypenr.: R206 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring Prøvetakingsforhold - Vurdering 2018: påvirkninger (middels grad) Tot P verdien havner i svært god tilstand etter 1 vannprøve høsten Tot N er svært god/god. Registrert bare litt E. coli bakterier. Diffus avrenning fra fulldyrket mark, husdyrhold/ gjødsel, beite og eng ASPT indeksen viser god tilstand (samme som i 2014). Lavt antall individer, litt lav taksa og EPT indeks. Prøven har derfor litt lav pålitelighet, først og fremst pga. litt lav artsdiversitet, men jeg mener den er innenfor kravene. Ingen tegn til forsuring, men forsuringsindeksene teller heller ikke i humøse vannforekomster. Økologisk tilstand blir god etter ASPT-indeksen. 5

6 Frøystaulåe nedstrøms dam Vann-nett id/ R Dato/er 18.6/2.7/30.7/3.9 Norsk Vanntypenr.: R305 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring Prøvetakingsforhold Kun vannprøver Vurdering 2018: påvirkninger (middels grad) Tot P verdien havner i god etter 4 målinger i Tot N er svært god. Omtrent ikke påvist noe E. coli bakterier. Hydrologiske endringer med minstevannføring (stor grad). Diffus avrenning fra hytter. Ut ifra de fysisk kjemiske parameterne havner elva i god tilstand pga. Tot P målingene. Møsvatn ble overvåket gjennom basisovervåkingen i

7 Gjuvåe Vann-nett id/ R Dato/er 3.10 Norsk Vanntypenr.: R203d Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring Prøvetakingsforhold - Vurdering 2018: påvirkninger (middels grad) Diffus avrenning fra skogbruk og hytter Det ble tatt en vannprøve høsten 2018 den viste svært god tilstand for ph, Tot P og Tot N for denne vanntypen. Det ble ikke registrert E. coli bakterier. Det ble tatt en bunndyrprøve, men den forkastes pga. kvaliteten på prøven (vedlegg 2). Trolig er kvaliteten dårlig pga. at Gjuvåe omtrent var tørrlagt sommeren Elva blir vurdert til svært god tilstand (tynt grunnlag) etter de fysisk kjemiske parameterne. Det anbefales å ta bunndyrprøver (eller andre biologiske prøver) i

8 Grivla Vann-nett id/ R Dato/er 18.6/30.7 Norsk Vanntypenr.: R206/R205 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring Prøvetakingsforhold - Vurdering 2018: påvirkninger (middels grad) Gjelder hele bekkefeltet: Avrenning fra skogbruk Økologisk tilstand gir svært god etter Tot P parameteren. Tot N verdien viser svært god/ god (kommer an på vanntype). I Vann nett er elvestrengen karakterisert som vanntype R206, stemmer trolig, men prøvene viser at bekken ligger på grensen mellom R206 og R205. Økologisk tilstand gir svært god med vekt på Tot - P verdiene. Lite E. coli registrert. 8

9 Lure (etter samløp Ordøla) Vann-nett id/ R Dato/er 3.10 Norsk Vanntypenr.: R205 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring (estimert) Prøvetakingsforhold - Vurdering 2018: påvirkninger (middels grad) Diffus avrenning fra hytter. Det ble kun tatt en vannprøve og bunndyrprøve høsten Vannkjemien viser svært god tilstand på både Tot P og Tot N parameteren. E. coli ble ikke påvist. ASPT indeksen viser svært god tilstand. Lavt antall individer, litt lav taksa, men grei EPT indeks. Prøven har derfor litt lav pålitelighet, først og fremst pga. litt lav artsdiversitet, men jeg mener den er innenfor kravene. I denne vanntypen kan forsuringsindeksene brukes, de viser ingen foreløpige tegn til forsuring. Foreløpig økologisk tilstand blir svært god. En vannprøve og bunndyrprøve (med litt lav pålitelighet) er for lite til å gi sikker klassifisering. Anbefaler prøvetaking også i Karakteriseringen i vann nett ser ut til å stemme. 9

10 Mogbekken før samløp Bjørvassåe Vann-nett id/ R Dato/er 3.10 Norsk Vanntypenr.: R206 Vannmiljøkode UTM sone 32 Vannføring Prøvetakingsforhold - Vurdering 2018: påvirkninger (middels grad) Tot P verdien havner i svært god tilstand etter 1 vannprøve høsten Tot N havner i moderat. Det ble registrert noe E. coli bakterier. Diffus avrenning fra fulldyrket mark, husdyrhold/ gjødsel, beite og eng. Økologisk tilstand blir svært god etter Tot P verdien. Litt E. coli registrert og litt høyt Tot N verdi (nesten dobbelt så høyt som Bjørvassåe på samme tid). Det bør tas flere prøver for å klassifisere mer sikkert. Typifiseringen i vann nett ser ut til å stemme. 10

11 Kvitåvatn Vann-nett id/ L Dato/er 25.6/16.8/13.9 Norsk Vanntypenr.: L306/L305 Vannmiljøkode UTM sone 32 Siktedyp (meter) 4,5/-/2,5* Temp ( C): 1 meter: 2 meter: 3 meter: 4 meter: 5 meter: 6 meter: juni ,5 11, august sept. 8,5 8, Vurdering 2018: Ut ifra de fysisk kjemiske parameterne havner innsjøen i god eller moderat tilstand pga. Tot P målingene (det kommer an på vanntype). De to klorofyll a målingene som ble målt havner i svært god. påvirkninger (middels grad) Punktutslipp av kommunalt avløpsvann uten rensing. Samlet tilstand blir god, pga. Tot P parameteren trekker ned tilstanden ett hakk. Resultatet for 2018 virker å stemme bedre med virkeligheten enn prøveresultatene fra *etter dato I vann nett er vannforekomsten karakterisert som humøs, den ligger på grensen klar/humøs. 11

12 Sandvatn Vann-nett id/ L Dato/er 25.6/16.8/13.9 Norsk Vanntypenr.: L206 Vannmiljøkode UTM sone 32 Siktedyp (meter) 6,5/3,5/2,5* Temp ( C): 1 meter: 2 meter: 3 meter: 4 meter: 5 meter: 6 meter: juni 15,5 15,5 15, august ,5 15,5 15,5 sept ,5 11, Vurdering 2018: Ut ifra de fysisk kjemiske parameterne havner innsjøen i svært god/ god tilstand pga. Tot P- målingene. Noe E. coli ble registrert på høsten. Klorofyll a målingene havner i svært god tilstand. påvirkninger (middels grad) Diffus avrenning fra fulldyrket mark, husdyrhold/ gjødsel, beite og eng. Samlet tilstand blir svært god, pga. klorofyll a. *etter dato 12

13 Referanser Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver (Veileder 02:2018, 02:2013 og 01:2009). Vedlegg Vedlegg 1: Bunndyrprøve Bjørvassåe, høst 2018: Orden Familie Slekt Art Ant. ASPT Fors.1 Fors.2 Oligochatea 6 1 Antall arter/taxa 1 Diptera Chironomidae 1 2 Diptera Pediciidae 5 Diptera Tipulidae 13 5 Antall arter/taxa 3 Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani Ephemeroptera Baetidae Nigrobaetis niger 2 1 Ephemeroptera Heptageniidae Heptagenia dalecarlica Antall arter/taxa 3 Trichoptera Polycentropodidae Polycentropus flavomaculatus Trichoptera Polycentropodidae Plectrocnemia conspersa 1 0 Trichoptera Sericostomatidae Sericostoma personatum ,5 Trichoptera Rhyacophilidae Rhyacophila sp Antall arter/taxa 4 Plecoptera Taeniopterygidae Taeniopteryx nebulosa Plecoptera Perlodidae Isoperla sp ,5 Plecoptera Perlodidae Diura nanseni 41 0,5 Antall arter/taxa 3 Coleoptera Elmidae 3 5 Coleoptera Hydraenidae Hydraena sp. 1 Antall arter/taxa 2 Megaloptera Sialidae Sialis sp. 1 4 Antall arter/taxa 1 Sum 122 6,25 1,0 1,00 Antall taxa 17 EPT-indeks (Ephemeoptera, Plecoptera og Thricoptera index) 10 13

14 Vedlegg 2: Bunndyrprøve Gjuvåe, høst 2018 (forkastes) Orden Familie Slekt Art Ant. ASPT Fors.1 Fors.2 Oligochatea 3 1 Antall arter/taxa 1 Diptera Muscidae 5 Diptera Tipulidae 1 5 Antall arter/taxa 2 Trichoptera Polycentropodidae Polycentropus flavomaculatus Trichoptera Polycentropodidae Neureclipsis bimaculata 12 0 Antall arter/taxa 2 Sum 85 4,33 0,0 0,00 Antall taxa 5 EPT-indeks (Ephemeoptera, Plecoptera og Thricoptera index) - Vedlegg 3: Bunndyrprøve Lure etter samløp Ordøla, høst 2018: Orden Familie Slekt Art Ant. ASPT Fors.1 Fors.2 Diptera Chironomidae 2 2 Diptera Simuliidae 2 5 Antall arter/taxa 2 Ephemeroptera Baetidae Baetis rhodani Ephemeroptera Baetidae Nigrobaetis niger 2 1 Ephemeroptera Baetidae Baetis sp Ephemeroptera Ephemerellidae Ephemerella aurivilli Ephemeroptera Heptageniidae Heptagenia sp Ephemeroptera Heptageniidae Heptagenia dalecarlica 3 1 Ephemeroptera Heptageniidae Heptagenia sulphurea 9 0,5 Antall arter/taxa 7 Trichoptera Polycentropodidae Polycentropus flavomaculatus Trichoptera Hydropsychidae Hydropsyche siltalai 1 5 0,5 Trichoptera Rhyacophilidae Rhyacophila nubila Trichoptera Philopotamidae Philopotamus montanus 1 8 0,5 Antall arter/taxa 4 Plecoptera Taeniopterygidae Taeniopteryx nebulosa Plecoptera Perlodidae Diura nanseni ,5 Plecoptera Perlodidae Isoperla sp. 6 0,5 Antall arter/taxa 3 Sum 139 7,09 1,0 1,00 Antall taxa 16 EPT-indeks (Ephemeoptera, Plecoptera og Thricoptera index) 14 14

15 Vedlegg 4: Vannkjemi, elver/ bekker: ID Vassforekomst Dato L Møsvatn E-coli/ 100 ml ph Alk mmol/l Kond. ms/m Farge mg Pt/L Turb FNU Tot- P μg P/L PO4- P μg P/L *Tot- N mg N/l *NO3 mg N/L *NH4 mg N/L Ca mg Ca/l TOC mg C/L ikkje påvist 6,6 0,054 1,2 3 0,4 5,2 3,7 0,12 0,065 <0,050 1,8 1, ikkje påvist 6,7 0,070 1,3 3 0,4 4,5 <2,0 0,13 0,048 <0,050 1,7 1, ,6 0,052 1,2 6 0,4 4,6 3,8 0,11 0,062 <0,050 1,7 1, ikkje påvist 6,8 0,062 1,2 2 0,4 5,3 <2,0 0,11 0,026 <0,050 1,6 1, R Reisjå - Holkåe - Holmvatn bekkefelt ,3 0,044 1,4 35 0,6 7,3 3,6 0,30 0,065 <0,050 1,6 5, R R R R Sandvatn/ Mogbekken/ Damtjønn bekkefelt ,3 0,060 1,6 27 0,6 6,5 3,7 0,38 0,19 <0,050 1,9 4, ,8 0,16 4,4 45 0,7 7,5 2,5 0,44 0,14 <0,050 4,4 9,6 Bjørvassåe ,6 0,085 2,2 45 0,4 5,6 2,5 0,25 0,038 <0,050 2,4 8,2 Gjuvåe ,9 0,029 1,1 40 0,5 6,2 2,6 0,22 <0,020 <0,050 0,88 6,6 Lure (etter samløp med Ordøla) ikkje påvist 6,7 0,067 1,3 27 0,4 4,7 <2,0 0,14 <0,020 <0,050 1,4 4,4 Vannkjemi, innsjø: E-coli/ Farge Tot- PO4- *Tot- *NO3 *NH4 Ca TOC ID 100 Alk Kond. mg Turb P μg P μg N μg μg μg mg mg kl-a Vassforekomst Dato ml ph mmol/l ms/m Pt/L FNU P/L P/L N/l N/L N/L Ca/l C/L μg/l 016- Kvitåvatn L <1 6,6 0,032 0, ,27 4,4 1, ,95 3,0 0, ,5 0,055 0, ,38 7,4 2, ,99 3,8 utgår L Sandvatn ,3 0,056 1, ,5 11 4, ,24 5,2 <1, <1 6,4 0,035 0, ,38 6,0 1, ,00 4,5 1, ,5 0,054 1, ,47 5,9 1, ,6 1,14 4,8 3, ,3 0,043 1, ,2 15 2, ,36 7,8 1,5 * Merknad: Fjellab måler Tot-N, NO₃ og NH₄ i mg N/l, Synlab AS i μg N/L 15